Jeg får ikke religionsfrihet!

[DarrenShan]

Hei, jeg er en gutt på snart 16 år som har litt problemer hjemme. Blant annet med religion.

 

Familien min kan være det vi kaller en minoritet i samfunnet, de er buddhister. Helt siden jeg har vært liten, har jeg alltid mislikt disse "møtene". For det første foregår de på et helt annet språk enn det jeg er vant til, det er en messing som foregår i omtrent to ganger to timer av gangen, og jeg må sitte stille. Tatt i betrakning at jeg er en person som ikke greier å sitte stille lenge av gangen, blir dette nærmest tortur annenhver uke på søndag.

 

Poenget er ikke hvor kjedelig dette er eller hva, det er at jeg ikke får lov til å droppe ut av "menigheten". Jeg har flere ganger i det siste gitt tegn på at jeg ikke vil fortsette, jeg har skulket mange av møtene ved å gjemme meg ute og lese bøker eller gjøre lekser og annet "nyttig". Dette resulterer de fleste ganger i en halv times kjefting og preken når vi kommer hjem igjen. Jeg sier rett ut at jeg ikke vil fortsette, men da får jeg enda en preken. Når foreldrene mine var små, forsto de heller ingenting av tekstene eller hvorfor de gjorde det. Men siden de fikk beskjed om å være med på slike møter, har de fortsatt med det til de er blitt voksne. De gjør det samme med meg, tvinger meg på hvert møte og håper at jeg blir en troende buddhist om ti år. JEG VIL IKKE!

 

De vil ikke forstå at det er religionsfrihet i Norge og at jeg har fylt 15. De vet at jeg ikke har noen tro, men de mener jeg får gjøre noe mer fornuftig enn å være hjemme mens de er med på møtene. De har til og med gitt meg et ultimatium: Melder jeg meg ut av "menigheten", melder jeg meg samtidig ut av familien.

 

Kan noen gi meg en endelig bekreftelse, jeg har rett til å tenke selv og selv bestemme min religion?!

Endret 30. januar 2011 av DarrenShan

[BlueEAGLE]

Mitt beste råd til deg er å gjøre deg kjent med innholdet i de største religionene og så argumentere med dine foreldre.

 

Det er mye enklere å godta en gjennomtenkt og informert grunn enn at du bare ikke vil.

[Horrorbyte]

Du har selvfølgelig rett til å velge din egen religion. Jeg har liten til ingen respekt for foreldre som påtvinger barna en religion mot deres eget ønske, men du bør jo trå litt varsomt. Jeg meldte meg ut av statskirken da jeg fylte 18 og gir egentlig blaffen i hva andre synes om det - og det inkluderer mine egne foreldre - men jeg vet også at religionen ikke er det som binder familien min sammen. Du bør tenke godt gjennom om du vil ødelegge husfreden, men du skal vite at du har min respekt om du går mot foreldrene dine til tross for trusler om at du da melder deg ut av familien.

[Abigor]

Problemet er at familien din velger religiøse tradisjoner som ekskluderer deg fordi du ikke har samme overbevisning. Hele poenget med buddhisme må jo være at det skal skje en forandring når man dør. Det er ingen fordel med å være buddhisme så lenge man lever, det må jo familien din forstå bedre enn noen andre når de lever i Norge. Hva som skjer etter døden er det mange meninger om, veldig mange tror på mye rart. Jeg synes foreldrene dine burde la deg bestemme selv.

[soulless]

Du har rettigheter selv om du ikke er myndig. Hadde jeg vært deg ville jeg kontaktet barneombudet: http://www.barneombudet.no/kontakt/

 

Kanskje vil det hjelpe å inkludere en voksen som tar din side i saken, mulig det ikke skal så mye til for dem å innse at det å påtvinge barn sin egen ideologi, om det er religion, politikk eller seksuelle preferanser, faktisk strider mot barnets egne rettigheter.

 

Les siste punkt under rettigheter fom 12 år samt midt i rettigheter fom 15 år på denne siden: http://www.barneombudet.no/rettighetsplakaten

 

Lykke til videre, har god tro på at dette ordner seg for både deg og familien - foreldre kan være litt skrudde av og til, men til syvende og sist vil de som regel det beste for deg.

[phydeaux]

Melder jeg meg ut av "menigheten", melder jeg meg samtidig ut av familien.

Religious practicioners... gotta love 'em!

[DarrenShan]

Mitt beste råd til deg er å gjøre deg kjent med innholdet i de største religionene og så argumentere med dine foreldre.

 

Det er mye enklere å godta en gjennomtenkt og informert grunn enn at du bare ikke vil.

 

Jeg vil ikke ha noen religion fordi jeg selv føler jeg ikke trenger det. Men takk for rådet.

 

Du har selvfølgelig rett til å velge din egen religion. Jeg har liten til ingen respekt for foreldre som påtvinger barna en religion mot deres eget ønske, men du bør jo trå litt varsomt. Jeg meldte meg ut av statskirken da jeg fylte 18 og gir egentlig blaffen i hva andre synes om det - og det inkluderer mine egne foreldre - men jeg vet også at religionen ikke er det som binder familien min sammen. Du bør tenke godt gjennom om du vil ødelegge husfreden, men du skal vite at du har min respekt om du går mot foreldrene dine til tross for trusler om at du da melder deg ut av familien.

 

Foreldrene mine er av typen som tror de kan bestemme alt over mine beslutninger og tanker. De vet utmerket godt at jeg ikke vil klare meg uten penger, jobb eller ferdig utdanning, så de truer meg slik. Jeg vet at jeg skaper en urolig krig i hjemmet ved dette, men jeg synes det er galt at jeg må gjøre noe jeg egentlig ikke trenger å gjøre.

 

Du har rettigheter selv om du ikke er myndig. Hadde jeg vært deg ville jeg kontaktet barneombudet: http://www.barneombudet.no/kontakt/

 

Kanskje vil det hjelpe å inkludere en voksen som tar din side i saken, mulig det ikke skal så mye til for dem å innse at det å påtvinge barn sin egen ideologi, om det er religion, politikk eller seksuelle preferanser, faktisk strider mot barnets egne rettigheter.

 

Les siste punkt under rettigheter fom 12 år samt midt i rettigheter fom 15 år på denne siden: http://www.barneombu...tighetsplakaten

 

Lykke til videre, har god tro på at dette ordner seg for både deg og familien - foreldre kan være litt skrudde av og til, men til syvende og sist vil de som regel det beste for deg.

 

Jeg vet utmerket godt hvilke rettigheter jeg har, det var litt av grunnen til at jeg startet tråden. Problemet er at jeg er en feiging som aldri greier å forestille meg foreldrene mine med barneombudet på sida. Jeg vil aldri greie å se dem i øynene igjen hvis jeg kontakter barneombudet. De vil kanskje alt for mitt beste, men de tror at mitt beste er å tro på Buddhas lære.

 

Tusen takk alle som har svart, jeg kan nå fortsette å skulke buddhisme-møter med god samvittighet, for jeg skal faen med ikke tvinges til noe jeg ikke vil, spesielt når det står med klare bokstaver over alt. Jeg er kanskje en ulydig drittunge for dem, men jeg har da en god grunn!

[Horrorbyte]

Foreldrene dine er etter norsk lov pliktig til å forsørge deg til du er ferdig med videregående skole, så det er begrenset hva de kan true med. Og hvis de i det hele tatt tenker på å nekte deg utdanning, så vil jeg påstå at de er sjokkerende dårlige foreldre etter norsk standard.

[Abigor]

Foreldrene dine er etter norsk lov pliktig til å forsørge deg til du er ferdig med videregående skole, så det er begrenset hva de kan true med. Og hvis de i det hele tatt tenker på å nekte deg utdanning, så vil jeg påstå at de er sjokkerende dårlige foreldre etter norsk standard.

Nei det er ikke det, for mange ungdommer er avhengige av den støtten de får fra foreldre til langt opp i tjueårene. Å være på bar bakke etter fyldte 18 setter alvorlige begrensninger hva levestandard og utdanning gjelder.

[Horrorbyte]

Som sagt, så er foreldre pliktige til å forsørge barna til de er ferdig med videregående. Etter det så kan man studere med støtte fra Lånekassen - som holder til å kunne leve et normalt studentliv, selv om man ikke får støtte fra foreldre. Vil man ha mer penger, så kan man jobbe ved siden av. Hvis man går rett ut i jobb etter videregående, så bør man klare å forsørge seg selv uten støtte.

[Abigor]

Som sagt, så er foreldre pliktige til å forsørge barna til de er ferdig med videregående. Etter det så kan man studere med støtte fra Lånekassen - som holder til å kunne leve et normalt studentliv, selv om man ikke får støtte fra foreldre. Vil man ha mer penger, så kan man jobbe ved siden av. Hvis man går rett ut i jobb etter videregående, så bør man klare å forsørge seg selv uten støtte.

Praktisk mulig ja. Men jeg hadde vært i seriøs tvil om det var verdt kostnadene med å miste den økonomiske og sosiale støtten. Foreldre er kjempeviktig, langt viktigere enn minstekravet som loven gir.

[Rescue me]

Problemet er at familien din velger religiøse tradisjoner som ekskluderer deg fordi du ikke har samme overbevisning. Hele poenget med buddhisme må jo være at det skal skje en forandring når man dør. Det er ingen fordel med å være buddhisme så lenge man lever, det må jo familien din forstå bedre enn noen andre når de lever i Norge. Hva som skjer etter døden er det mange meninger om, veldig mange tror på mye rart. Jeg synes foreldrene dine burde la deg bestemme selv.

Poenget med buddhisme er å finne nirvana som er en sinnstilstand, noe man gjør i det livet man lever. Av de større religionene må det være buddhisme jeg har mest sansen for da det ikke er så veldig overtroisk og dømmende. Fortsatt feil å presse religion på andre, religion er en privat sak og det bør være opp til den enkelte å ha den troen man vil.

[Baranladion]

slett

Endret 31. januar 2011 av McHalvorsen