Argumenter for abortforbud?

[Notelitten]

Kva er skilnaden mellom eit foster og ein slik pasient?

 

Pasienten er ikke en del av et annet menneske.

Nei, men nå er pasienten en del av en surrogat kropp som holder personen i livet; per din definisjon blir da surrogat kroppen OG pasientens kropp ETT individ?

 

Er siamesiske tvillinger ett eller to individer?

 

To.

 

Hvordan kan du si dette, på hvilket grunnlag?

 

Dersom en mor, koblet til sitt barn via en navlestreng blir ett individ, blir per din definisjon siamesiske tvillinger ETT individ.

[ape i båt]

Det er to individer. Nå kverulerer du, NL.

[Notelitten]

@ape i båt

 

Er ein person kopla til eit respirasjonsapparat eit sjølvstendig individ?

 

Det er et menneske.

 

Det er da en baby også, ufattelig få vil benekte at et barn som har forlatt kvinnens kropp (Selv tilkoblet med navlestrengen) er et menneske. Selv ser jeg (og mange andre) på et foster som et menneske.

 

Nå hvorfor er din definisjon mer korrekt enn min?

 

Dersom livet startar ved kutting av navlestrengen, er det greit å avlive barnet rett etter fødsel før så skjer?

 

Jeg tror det.

Er du villig til å myrde på det grunnlag av at du "tror" det er akseptabelt? Er ikke dette hva mange psykopater gjør?

 

Det er to individer. Nå kverulerer du, NL.

Hva er forskjellen på siamesiske tvillinger, en mann holdt i live med en respirator og en mor koblet til ungen sin per navlestreng?

[ape i båt]

Fosteret er en del av en annen sin kropp. Det er ikke et individ.

 

Fostre er ikke mennesker og har ikke rettigheter.

[bonkytonk]

Et individ blir man først ved fødselen. Next.

Din personlige mening. Har du noen vitenskapelige/rasjonelle argumenter for at det er slik?

 

Ett individ

 

 

To individer

 

 

Babyer har egentlig ikke rights. Men de har grights.

 

Hva mener du med at babyer ikke har rights? Og hva er grights?

 

Fosteret er en del av en annen sin kropp. Det er ikke et individ.

 

Igjen, bare din høyst personlige mening/definisjon. Hverken fostre eller parastitter er en del av en annens kropp, den andre kroppen er simpelthen miljøet fosteret eller parasitten lever i.

[soulless]

Din påstand var at mennesket ikkje er "byggemessig" identisk med den første cella. Dette er feil fordi informasjonen til å danne alle dei andre cellene er lokalisert i kjernen frå først av.

Faktisk var påstanden min at kroppen hadde byttet ut alle celler (noe som stemmer), men poenget var å illustrere at et embryo ikke er det samme som en voksen person med et helt liv bak seg, eller et barn med et eget følelsesliv og kapasitet for lidelse.

 

1. Vil det si at gjær + mel + vann ikke tilsammen utgjør et brød dersom man tilbereder det?

Hvordan vil du rettferdiggjør en påstand om at en sædcelle og en eggcelle som kunne blitt til et kjærlig og oppegående barn er mindre verdt før sædcellen og eggcellen møtes?

 

Tingen er nettopp at du ikkje vil få noko brød dersom du ikkje tilbereder ingrediensane. Dersom du in vitro har ein koloni spermatozoa og ein koloni oocytar, er det komplett umogleg for nokon av cellene å overleve utan interferens med kvarandre. Eit embryo er på den andre sida ei ansamling celler under utvikling. Dersom embryoet får utvikle seg i fred, vil desse cellene bli eit fullvakse menneske, det er utelukkande eit spørsmål om tid. (Du kan sjølvsagt argumentere med at fosteret er avhengig av den maternale placenta, men like fullt må du gjere eit aktivt inngrep for å avbryte den biologiske prosessen).

 

Vel, en spermcelle er da vel også levende? Et svangerskap er vel også å "tilberede ingrediensene"? Hvorfor går grensen for et liv man skal ta vare på akkurat ved sammensmeltningen for deg? Hvorfor ikke før, eller etter på det tidspunktet dette livet er i stand til en reell lidelse?

 

Kjenner du til ei abortmetode som er 100% fri for all form for fysisk og psykisk liding?

Enn så lenge et embryo ikke kan oppleve lidelse er alle former for aborter uten lidelse. Har du noen måte å kvantifisere embryolidelse kan du godt dele det med meg, men ser helst at det kommer fra litt seriøse kilder om du forstår..

 

Hvis en befruktet kjønncelle har en spesiell verdi, hvorfor har ikke komponentene som utgør denne en tilsvarende verdi?

Er det riktig å påstå at eit samansett system er lik summen av einskildkomponentane?

Eit vassmolekyl er til dømes bygd opp av grunnstoffa hydrogen og oksygen. Det er imidlertid ikkje grunnstoffa i seg sjølv som gir vatnet sine spesielle eigenskapar, men polariseringa av kvart vassmolekyl som gir opphav til dei sterke hydrogenbindingane som er essensielle for liv. Sjå på Manchester City, spelar for spelar har dei kanskje det beste laget i ligaen, men United er framleis i leiinga fordi dei har eit betre samspel som lag. Å tolke det komplekse som summen av dets subelement vil uungåeleg føre til at vi mistar informasjon, informasjon som er viktig for å tolke systemet som heilskap.

 

Eit reduksjonistisk syn på mennesket er imidlertid ikkje berre ufullstendig, det er også direkte farleg. Ved å fråta livet sin eigenverdi stikk vi på same tid ein kniv i brystet på dei svakaste medlemane av vårt samfunn; på 80-åringen som ønskjer eutanasi for å ikkje vere til bry for familien, på den psykisk utviklingshemma som samfunnet må betale for å brødfø, på den angrande dødsdømde som har påført andre liding, men kanskje aller mest på det ufullbore foster, som ikkje har gjort seg skuldig i anna brotsverk enn å ikkje vere ønska. Dette er ikkje eit spørsmål om nokon rett vi menneske har til bestemme over vårt eige liv, men om vi ønskjer eit stadig meir materialistisk og sjølvsentrert samfunn, der våre eigne behov er viktigare enn omsynet til menneskeverd.

Er til dels enig i at et samfunn hvor man tar vare på de svakeste er et godt samfunn å leve i, men all den tid man har medfølelse ovenfor disse så betyr det allikevel ikke at man skal strekke denne medfølelsen til embryoer, som beklager å si det, ikke er det samme som en narkoman eller en gammel mann.

 

Dette er i aller høyeste grad ikke snakk om en dødsdom ovenfor et uskyldig foster som du sier, men en avbrytelse på et potensielt liv. Vi kan sikkert debattere hvor grensen for liv går til det evinnelige, men jeg syns det er best å ta utgangspunkt i når embryoet blir i stand til å lide i slik forstand et spedbarn lider om det f.eks faller og slår seg, eller skremmes av en hund som bjeffer.

 

Akkurat hvor denne abortgrensen bør gå, syns jeg vi bør ha en maksgrense på som er godt innenfor rammene for lidelse, og eller la et faglig utvalg bestemme dersom grensen er oversteget og ved andre spesielle hensyn. Med bakgrunn i dette syns jeg faktisk reglene vi har i Norge er nokså gode, og tar både hensyn til fosteret og moren.

 

Btw: syns du angrepillen er mord?

[soulless]

Fosteret er en del av en annen sin kropp. Det er ikke et individ.

 

Fostre er ikke mennesker og har ikke rettigheter.

^

En slags omvendt IHS.

 

Hvorfor er det så vanskelig å komme med utdypninger og begrunnelser for enkelte?

 

Vel vel, kan kanskje ikke forvente altfor mye av randere, hvor "fordi det er logisk" er et slags mantra man forteller seg igjen og igjen helt til det høres riktig ut.