Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

[Løst] tror jeg blir lurt av dama angående graviditetstesten,,HJELP


fredd5050

Anbefalte innlegg

Fordi jeg er 17 år og vil derfor være 18 når et evt barn kommer. Jeg går på Norges Toppidrettsgymnas, spiller håndball på høyeste nivå og er i en periode hvor jeg snart skal flytte ut, muligens til et annet sted i landet (utlandet?) osv. Jeg skal også studere og prøve å finne med en jobb om en to års tid.

 

Selv om jeg er en person som jeg tror det hadde gått ekstra hardt ut over, gjelder dette for de fleste andre på min alder (ihvertfall 16-25) også:

 

 

  1. Du skal være på universitetet på dagen
  2. Du må ha en jobb for å finansiere bolig, husholdningsvarer, bøker, innbo, og diverse annet man trenger i hverdagen, på ettermiddagen.
  3. Du må studere skole på kvelden
  4. (Om du driver en aktiv idrett som meg så kan du legge inn to treningsøkter om dagen i tilegg)
  5. Fritid? Kompiser?

 

Hmm.. Ser ut som om jeg kommer til å få et ganske tight tidskjema allerede, men hva med en liten utfordring? Vi kjører på med et barn eller to, eller hva!?

 

Da må jeg i tilegg:

 

  • Tjene penger nok til å forsørge et barn eller to (og mulignes en mor)
  • Om ikke moren er hjemmeværende (da må jeg antakeligvis fø på henne og) så må jeg være hjemme og passe på barnet, mate det, skifte bleie osv.. Eller så kan jeg jo ta det med på universitetet eller trening? Sikkert gøy for et spedbarn og leke seg med baller som går i 90+ km/t?

 

Du kan VIRKELIG ikke mene at et barn ikke ville gi konsekvenser for min hverdag? For i mine øyne må jeg da enten:

  • Drite i håndabllkarrieren som min mor og far har invistert flere hundre tusen og jeg har trent flere ganger om dagen i mange år for
  • Drite i utdanningen min som medfører at jeg må leve av trygd og/eller sitte i kassa på Rimi resten av livet, eller evt til barnet kan passe på segselv og utdanne meg i 30-35 årene OM jeg har økonomi til det da.
  • Evt kan jeg drite i jobben jeg har for å forsørge familien og bare sitte hjemme og være en belastning for samfunnet.

 

Og hvorfor ble livet mitt plutselig helt skakkjørt? ?Hvor ble det av kompisene mine? Hva skjedde med håndballkarrieren? Hva skjedde med mastergraden jeg skulle ta? Jo, sånn var det, en kjerring "forvirret av hormoner" fant ut at "de derre spedbarna er jo så søte så jeg vil ha en sånn jeg, jeg kan sikkert bare gi den til mamma til den slutter å tisse på seg, eller noe. Samma om Vetle ikke vil bli pappa, han bare vet ikke selv hvor superbra det hadde vært med et barn nå".

 

DETTE, er hvordan jeg VET at jeg ikke er klar for et barn, verken økonomisk eller sosialt, håper du/dere klarer å forstå at det faktisk ikke hadde vært jeg som hadde vært uansvarlig eller "slem" i denne situasjonen, men den "morsomme" jenta!

(Venter i spenning på svar fra dere damene om hva slags uansvarlig, barnslig, mannsperson jeg er som kan snakke slik om stakkers jenter som har en tøff hverdag med mensen og hormonforstyrrelser.)

Endret av vetle666
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Og forresten, barnetrygden glemte jeg!

 

Haha, med en slik fin ordning trenger jeg ingen karriere innenfor iderett eller arbeid! Jeg kan jo leve fett av en den fine summen av 970 kroner i måndten! :w00t:

 

(Bare BLEIER overstiger denne summen). Og en annen ting jeg glemte å nevne er at jenta neppe klarer å forsørge meg og barnet heller, hun har jo heller ikke hatt eller har muligheten til å utdanne seg og få en karriere. Kan se for meg at det kan være noe vanskeligere å entre arbeismarkedet i en alder av 35 år uten tidligere arbeiderfaring

 

(Ikke ta disse to inleggene personlig, jeg blir bare litt irritert merker jeg når enkelt her fremstiller mannen som en skurk, når han faktisk er offeret sammen med barnet, og moren fremstilles som en helt, når hun ganske åpenbart for de fleste er skurken. :hrm: )

 

EDIT: Leif

Endret av vetle666
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Får jeg svare selv om jeg er mann?...

 

Jeg er 25 år, jeg har 2 barn, jeg er masterstudent og jeg jobber. Ikke bare det, dette semesteret trener jeg 9 ganger i uken (så fremt det passer med jobben så mellom 5 og 9), jeg har 1 jobb som husvert og 1 jobb som vikarlærer (1-2 ganger i uken). Husvertjobbingen gjør jeg for å spe på inntekten generelt sett mens lærervikarjobben er for å fylle mellomrommet mens jeg venter på at NAV skal ferdigbehandle at jeg er aleneforelder etter skilsmissen min (se punkt 2 på levekostnad).

 

Så oppfyller jeg "kravene" dine? Jeg forsøker i tillegg å ta 70 studiepoeng istedenfor 30 og ja, jeg tror faktisk jeg klarer det tålelig bra...

Du er på skolen, men du har ikke full dag på universitetet vanligvis, du bruker selv universitetet i argumentasjonen din, mye verre på videregående hvor du har kontinuerlige timer. Du har med andre ord masse lesetid på universitetet, faktisk gjør barn deg mer strukturert siden du har mindre mulighet til å lese på kvelden. Arbeid, hvis du faktisk må (se levekostdelen under) så kan det gjøres om kvelden når samboern din passer ungene eller hvis ikke du er sammen med dama når du ikke har barnet. Når det gjelder kveldslesning, så klarer du deg uten, faktisk, men hvis ikke så kan du lese når ungen sover, det går fint. Trening får du tid til fra 8-9 og 15-16, faktisk, med mindre du har lange økter og da må du kutte, kanskje gjennom å oftere lese på kvelden, men ettersom du sikkert ikke er sammen med dama (forutsetningen i denne tråden) så har du mer tid på ettermiddagen enn tidspunktene jeg bruker.

 

Nå er det jo kanskje slik at du som (aspirerende) (semi-)profesjonell håndballspiller har treningstider du må følge, så må det avtales med mor til barnet, uavhengig av om dere er sammen eller ikke, men det kan antagelig bli enighet om det, det er ikke så vanskelig bare man prater sammen, selv om hun var litt tussete av hormoner for 9mnd siden.

 

Når det gjelder levekostnad, så er det to forskjellige scenarier her:

1. du er sammen med dama og flytter sammen, begge registrerer seg som studenter og mottar rundt 21000 i måneden i bostøtte, barnetrygd og fra lånekassen.

2. du er ikke sammen med damen, hun blir registrert som aleneforelder og mottar stønad for dette, litt variabelt beløp, men 17000+. Og ettersom hun tjener da antagelig mye mer enn din inntekt på da 7000 fra lånekassen så trenger du ikke betale bidrag...

Oversatt, du trenger ikke jobbe med mindre du har dyre uvaner som feks bil, som er unødvendig hvis du bor i en universitetsby, tro meg, jeg har ikke bil, i fjor hadde jeg, men solgte når jeg flyttet til Tromsø.

 

Når det gjelder dette med tidsbruk så er det slik at etter det første året, hvor en av dere kan være hjemme til enhver tid og ettersom du driver så aktivt med idrett og studenter uansett har pappapermisjon så kan mor ta hele permisjonen og du slipper å la ungen krabbe på håndballbanen. Etter ett år er det barnehager, ja de koster penger, men det får du råd til med det budsjettet, hvis du attpåtil har valgt å studere i Trondheim så har du som lavinntektsgruppe gratis barnehage (2007 i hvert fall).

 

Det er med andre ord ingen grunn til at du ikke skulle ta utdannelsen din, trene som du ønsker og få barn.

Lenke til kommentar

Jeg bør vel kanskje legge til at jeg var hjemme med begge barna mens de under barnehagealder sammen med barnas mor. Jeg tok full studieprogresjon på første barn, 50% på andre. Hun tok redusert, men fortsatt poeng. Våre sov heldigvis mye den første tiden, slikt sett.

 

Utover det så er jeg deltagende med barna og er mye med dem. Bortsett fra den ene kvelden i uken jeg jobber fast, i husvertjobben som er primært sett en jobb som jeg kan gjøre når det passer meg.

 

Når det kommer til kompiser så er dette mye enklere hvis ikke du er sammen med moren til barna ettersom hun da ikke vil kreve egentid av deg til seg, det er nok det som krever mest tid. Jeg har mer tid til slikt etter at jeg ble skilt enn før...

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...