Hvorfor kan man besvime av høy smerte?

[Antatra]

Det er jo også noen som blir født uten mulighet til å føle smerte, så det må jo sånn sett være mulig å "slå av" smerte.

 

For oss andre er det vel, som sagt over, adrenalin som hindrer oss i å oppleve smerten fult ut.

[M98kF1]

[...]Snakte med proffesoren min i dag, og han mente at grunnen til at vi besvimer ved høy smerte er en forsvarsmekanisme for å hindre eplepsianfall (ukontrolert sperdning av nervesignaler i hjernen).

Men hvor vanlig er det egentlig å besvime av selve smerten? De tilfellenejeg har vært borte i virker det mer som at folk har spent muskler og på den måten ikke fått pustet skikkelig/i det hele tatt. Og uten pusting så er det jo raskt mørkt.

[Zeph]

Kroppen har evnen til langt meir enn me kan kontrollere. At den i teorien kan tenke seg vekk frå smerte er ikkje umogeleg. Mange eksempler på skader som ikkje merkes og personen kjenner ikkje smerte før vedkomande ser skaden.

[eldavid]

Men det er vel ikke alle som besvimer av høy smerte? Eller, hvor mye smerte betegnes som høy? Er det nok at man har fått revet av ene leggen?

 

Pr definisjon er smerte antall impulser pr tidsenhet, antall nervetråder påvirket må selvfølgelig også taes med i betraktningen! Stikker du en nål i huden på hånden, vil du med all sansynlighet oppleve høyere smerte enn hvis du gjør det samme på rumpa;)

 

 

Det er jo også noen som blir født uten mulighet til å føle smerte, så det må jo sånn sett være mulig å "slå av" smerte.

 

For oss andre er det vel, som sagt over, adrenalin som hindrer oss i å oppleve smerten fult ut.

Har hørt om det samme men vet ikke grunnen. Kanskje det er pga underutviklet, eller ikke-eksisterende smertesenter i hjernen? Eller så fungerer ikke sensory-nerves (i tilfelle litt rart, da motory/sensory nerves er veldig like), skal prøve å søke litt rundt å se om jeg finner ut av noe=)

Men hvor vanlig er det egentlig å besvime av selve smerten? De tilfellenejeg har vært borte i virker det mer som at folk har spent muskler og på den måten ikke fått pustet skikkelig/i det hele tatt. Og uten pusting så er det jo raskt mørkt.

Godt poeng! Gir mening

 

[EDIT]

http://en.wikipedia.org/wiki/Congenital_insensitivity_to_pain

To typer:

- De som ikke føler smerte -> Mutasjon i en spesiel type Na+ port gjør at signalene ikke kommer frem til hjernen

- De som føler [k]smerte[/k], men ikke reagerer på den

Endret 6. februar 2011 av eldavid

[ATWindsor]

Men det er vel ikke alle som besvimer av høy smerte? Eller, hvor mye smerte betegnes som høy? Er det nok at man har fått revet av ene leggen?

 

Pr definisjon er smerte antall impulser pr tidsenhet, antall nervetråder påvirket må selvfølgelig også taes med i betraktningen! Stikker du en nål i huden på hånden, vil du med all sansynlighet oppleve høyere smerte enn hvis du gjør det samme på rumpa;)

 

Javel? Det er jo en veldig underlig definisjon, smerte er avhengig av langt mer enn antallet impulser.

 

AtW

[Kakofoni]

Javel? Det er jo en veldig underlig definisjon, smerte er avhengig av langt mer enn antallet impulser.

 

AtW

Såvidt jeg forstår det, så er det en helt grei definisjon på somatogen smerte (?), altså "normal", målbar smerte. Det finnes mange underkategorier men de er underlagt samme prinsipp.

 

Ettersom den vide definisjonen på smerte også omfatter høyst subjektive opplevelser, må den vitenskapelige og psykologiske definisjonen skilles fra hverandre. Sammensetningen av de forskjellige smertekategoriene er kompleks og jeg forsøker meg bare på et veldig generelt svar. Noe annet enn wiki-trivialiteter har jeg ikke kompetanse for.

 

Jeg forstår det slik at man kan anse somatogen smerte og psykogen smerte som to hovedstørrelser, der somatogen smerte er noe vi har peiling på, mens psykogen smerte er noe vi ikke har peiling på fordi vi kan ikke så mye om hjernen at vi kan objektivt måle subjektive opplevelser.

[ATWindsor]

Javel? Det er jo en veldig underlig definisjon, smerte er avhengig av langt mer enn antallet impulser.

 

AtW

Såvidt jeg forstår det, så er det en helt grei definisjon på somatogen smerte (?), altså "normal", målbar smerte. Det finnes mange underkategorier men de er underlagt samme prinsipp.

 

Ettersom den vide definisjonen på smerte også omfatter høyst subjektive opplevelser, må den vitenskapelige og psykologiske definisjonen skilles fra hverandre. Sammensetningen av de forskjellige smertekategoriene er kompleks og jeg forsøker meg bare på et veldig generelt svar. Noe annet enn wiki-trivialiteter har jeg ikke kompetanse for.

 

Jeg forstår det slik at man kan anse somatogen smerte og psykogen smerte som to hovedstørrelser, der somatogen smerte er noe vi har peiling på, mens psykogen smerte er noe vi ikke har peiling på fordi vi kan ikke så mye om hjernen at vi kan objektivt måle subjektive opplevelser.

 

Smerte er et psykolgisk fenomen, uansett om det er somatogen smerte eller ikke så er det stor forskjell på hvor smertefullt en viss mengde impulser er. At det er vanskelig å kvantifiser er jo så sin sak, men det er nå allikevel slik smerte er.

 

AtW

[Rata101]

Men hvor vanlig er det egentlig å besvime av selve smerten? De tilfellenejeg har vært borte i virker det mer som at folk har spent muskler og på den måten ikke fått pustet skikkelig/i det hele tatt. Og uten pusting så er det jo raskt mørkt.

 

Dette kan sikkert skje. Men, jeg har opplevd flere ganger at når jeg får en trøkk på et sted med mange nerver, så har det svartnet for meg. Det tror jeg har mer med et raskt tap av blodtrykk å gjøre.

 

Om det nødvendigvis er relatert til smerte, vet jeg ikke, men, hvis man f.eks. ser på bruken av såkalte pressure points i selvforsvarsteknikker, så er det hvertfall tydelig at det å klemme eller slå mot nervesentre kan sette folk fullstendig ut av spill.