bli bedre i nynorsk!

[edlivv]

Hei, jeg ligger på 3 i nynorsk, har gått ned en karakter siden ungdomsskolen, og ligger på 5/6 i muntlig og skriftlig hovedmål, men vil gjerne få ihvertfall en 4 til sommeren! Får ikke så mye tilbakemeldinger fra læreren, annet enn karakter, og har heller ikke hatt spesielt mye prøvelser i det, grunnet sykdom. Men denne skrev jeg, kun for å gi et inntrykk av hvordan grammatikken min ogsånt er i nynorsk, og jeg vet at den ikke er perfekt, derfor lurte jeg på om noen kunne fortelle meg hva jeg kan forbedre meg på? Teksten er gaske kort(en halv side) og det skulle den også være, innholdet var heller ikke særlig relevant for karakteren sa hun.

 

"Om livet

 

Etter å ha lese boka «Ingenting», fekk eg mange nye tankar om livet, og kva eg sjølv finn meiningsfullt og prioriterer. Eg har jo sjølvsagt hatt slike tankar tidlegare, men nå i det siste, spesielt etter å ha byrja på ny skule, to gonger, har eg vore meir oppteken av det å passe inn, og kva andre synest om meg, og kanskje fått meir overflatiske tankar, enn tidlegare, derfor trur eg at det å lese «Ingenting», som for øvrig er skrevet av Janne Teller, vekte ein ny refleksjonsprosess i hovudet mitt.

Ingenting handlar kort og godt om ein ung guts tankar om at ingenting betyr noko, og at alt vi gjer, gjer vi for oss sjølv, og for merksemd, som uansett vil bli borte når me døyr, og vil dermed ikkje bety noko. Klassekameratane blir sjølvsagt litt forstyrra av dette, og bestemmer seg for å motbevise han, noko som viste seg å vere vanskeleg, i og med at alt blir rakka ned på, fordi det er såkalla materialske betydingar dei kjem med. Når eg nå ser tilbake på boka, og kva eg tenkte imens eg las den, ser eg jo at eg fall for kva Pierre sa, og at han faktisk har et poeng, i det at alt vi menneske gjer, og fokuserer på, spesielt i ungdomsåra , er merksemd, og når denne merksemden blir borte, så sit vi igjen att med ingenting. Om vi plutseleg mistar den merksemden, og statusen vi hadde, vil den ikkje lenger bety noko for nokon. På slutten av boken blir klassekameratane veldig lei av at Pierre rakkar ned på alt det personlege dei har ofra,, for sjølv om det ikkje har noko betyding for han,så vil ikkje det si at det ikkje har noko betyding for nokon andre. Det har ein ganske stor betyding for dei, og det at han da gjer narr av, til dømes jenta sin skyldløyse, fornærmar dei, og det går opp for dykk at dei ikkje treng å bry seg om kva Pierre meiner om det, det er jo deires betydingar, ikkje hans.

Det er et ordtak som heite «Ingen bryr seg om du er sur, så kvifor ikkje bare vere lykkelig?», noe som eg synast er veldig sann, ein smule overflatisk, og litt oppmuntrande, og som eg også prøver å minnast på. Eg syns Pierre gir oss ein tankevekkjar, han minner meg på at dei tinga vi trur betyr noko, da spesielt de materielle, ikkje er så viktig likevel, men det er dei reelle som vi må hugse å sette meir pris på. Eg blei også veldig glad da disse barna i boka hugset å minne meg på at det faktisk finst noko som betyr noko, men at det ikkje alltid er nødvendig å sjå alt i det store bildet. Det er faktisk enklare å se betydinga i ting, om man ser bort frå seg sjølv, synest eg i alle fall."

setter veldig pris på all hjelp:)

[Mariofrans]

synes teksten var dritbra skrevet jeg! Vg 1, 2, 3? Får selv 4 i nynorsk og er MYYYE dårligere enn deg

[srbz]

Etter å ha lese boka «Ingenting» fekk eg mange nye tankar om livet og kva eg sjølv finn meiningsfullt og prioriterer. Eg har jo sjølvsagt hatt slike tankar tidlegare, men no i det siste, spesielt etter å ha byrja på ny skule to gonger, har eg vore meir oppteken av det å passe inn og kva andre synest om meg, og kanskje fått meir overflatiske tankar enn tidlegare. Derfor trur eg at det å lese «Ingenting», som for øvrig er skriven av Janne Teller, vekte ein ny refleksjonsprosess i hovudet mitt.

«Ingenting» handlar kort og godt om ein ung gut sine tankar om at ingenting betyr noko, og at alt vi gjer, gjer vi for oss sjølve og for merksemd, som uansett vil bli borte når vi døyr, og vil dermed ikkje bety noko. Klassekameratane blir sjølvsagt litt forstyrra av dette og bestemmer seg for å motbevise han, noko som viser seg å vere vanskeleg, i og med at alt blir rakka ned på, fordi det er såkalla materialske (?) betydingar dei kjem med. Når eg no ser tilbake på boka, og kva eg tenkte imens eg las ho, ser eg jo at eg fall for kva Pierre sa, og at han faktisk har et poeng i det at alt vi menneske gjer og fokuserer på, spesielt i ungdomsåra, er merksemd, og når denne merksemden blir borte så sit vi att med ingenting. Om vi plutseleg misser den merksemda og statusen vi hadde, vil dei ikkje lenger bety noko for nokon. På slutten av boken blir klassekameratane veldig leie av at Pierre rakkar ned på alt det personlege dei har ofra, for sjølv om det ikkje har noka betyding for han, så vil ikkje det seie at det ikkje har noka betyding for nokon andre. Det har ei ganske stor betyding for dei, og det at han da gjer narr av, til dømes jenta sin skyldløyse, fornærmar dei, og det går opp for dei at dei ikkje treng å bry seg om kva Pierre meiner om det, det er jo deira betydingar, ikkje hans.

Det er et ordtak som heiter «ingen bryr seg om du er sur, så kvifor ikkje berre vere lykkelig?», noko som eg synest er veldig sann, ein smule overflatisk, og litt oppmuntrande, og som eg også prøver å minnast på. Eg synest Pierre gir oss ein tankevekkjar, han minner meg på at dei tinga vi trur betyr noko, da spesielt dei materielle, ikkje er så viktig likevel, men det er dei reelle som vi må hugse å sette meir pris på. Eg blei også veldig glad da desse barna i boka hugsa å minne meg på at det faktisk fins noko som betyr noko, men at det ikkje alltid er nødvendig å sjå alt i det store biletet. Det er faktisk enklare å se betydinga i ting om man ser bort frå seg sjølv, synest eg i alle fall."

• no - usikker på om "nå" er korrekt nynorsk, med "no" er du ihvertfall safe
  
• å skrive - skriv - skreiv - har skrive, imidlertid mener jeg det hører med en n-ending her, siden det ikke er et verb, men et adjektiv. Se rammen til venstre her.
  
• genitivs-s skal i størst mulig grad unngås på nynorsk
  
• sjølve - dette er faktisk fleirtal på nynorsk
  
• vi - skriver du først "vi", så skriver du ikke "me" senere. Forklaring lenger ned.
  
• viser - her var du ikke konsekvent med presens/preteritum, resten av teksten står i presens
  
• materialske - mener du "materielle" eller "materialistiske"?
  
• att - "igjen" og "att" betyr nøyaktig det samme, så "igjen att" høres litt merkelig ut
  
• misser - ikke "mistar", mulig "mister" går an
  
• merksemda - hokjønn
  
• dei - gjenspeiler "merksemda og statusen"
  
• leie - fleirtal
  
• noka - ikke "noko". Hokjønn.
  
• seie - ikke "si"
  
• ei - igjen, "betydning" er hokjønn. Slutter forøvrig på -ar, -ane i fleirtal.
  
• delsetning - skjønte ikke hva du mente her
  
• dei (tredjeperson) - "dykk" (førsteperson) betyr "dere"
  
• deira - ikke "deires"
  
• heiter - ikke "heite"
  
• berre - ikke "bare"
  
• noko - ikke "noe"
  
• synest - ikke "synast"
  
• synes - du skriver "synes" lenger opp, og "syns" et par setninger senere. "Syns" er nok uansett feil, du må velge "synest" eller "synast", og du må være konsekvent i dette valget.
  
• dei - ikke "de"
  
• desse - ikke "disse"
  
• hugsa - ikke "hugset"
  
• biletet - ikke "bildet" ("bildet" er visstnok iflg. nynorskordboka tillatt, men...)
  

 

Jeg har foreløpig fokusert på skrivefeil, men kan evt. se litt på språket senere. Nynorsk er sidemål for meg, så ta det jeg skriver med en liten klype salt, og med forbehold om at jeg retter ting som i utgangspunktet ikke er feil. Har unnlatt å rette ord som jeg vet ikke er feil men som jeg selv ville ha skrevet på en annen måte på nynorsk, men jeg kan godt liste alternative ord der jeg finner dem. Har også fjernet endel komma, du overdoser kort og greit på komma enkelte plasser.

 

Listen med rettinger samsvarer forøvrig med kronologi i teksten, med unntak av hvis feilen har forekommet tidligere

 

edit: Har nå tatt for meg resten av teksten, men stort sett fokusert på rene skrivefeil. Teksten er nå langt mer "ordbokrett", men jeg har unnlatt å endre endel ord til "bedre" nynorskord der begge former er godtatt (eksempelvis "naudsynt" istedenfor "nødvendig" eller "tyder" istedenfor "betyr"). Læreren vil imidlertid fokusere på mer enn bare skrivefeil når h*n retter, da særlig på hvor konsekvent du er på valg av ord der flere former er tillatt. Ord som kan skrives enten med a eller e, eksempelvis finnest/finnast og synest/synast, må du være konsekvent i valget på. Skriver du "synest" bør du ikke i samme tekst skrive "finnast". Et annet eksempel kan være "å bli - blei - blir - har blitt" og "å verte - vart - vert - har vorte". Mange som har nynorsk som hovedmål gjør feil her og skriver/sier eksempelvis "å bli - vert - vart - har blitt". Du har imidlertid ingen feil her, jeg bare trekker det frem som et eksempel. Selv om verken "vart" eller "blei" er feil, kan det bli feil dersom du veksler mellom de ulike formene i samme tekst, eller dersom du først skriver "vart" og senere "har blitt".

 

Hvis du virkelig ønsker å gjøre inntrykk så bør du lære deg endel særnynorske ord, og begynne å bruke dem. "Naudsynt" er et enkelt eksempel på dette, selv om også "nødvendig" er tillatt på nynorsk (dersom Dokpro nynorskordbok er en pålitelig kilde). Min far skrev et veldig artig referat i nynorsk (sidemål) da han gikk på gymnaset, spekket med slike ord. Faktisk veldig morsom å lese av den grunn, selv om jeg selv var nødt til å bruke ordbok for å forstå mesteparten av innholdet. Skal se om jeg får tak i den teksten en dag jeg er hjemme, og poste den her i tråden.

Endret 21. januar 2011 av srbz

[diskus123]

Nynorsk facebook

[mosleth]

Hvis du virkelig ønsker å gjøre inntrykk så bør du lære deg endel særnynorske ord, og begynne å bruke dem. "Naudsynt" er et enkelt eksempel på dette, selv om også "nødvendig" er tillatt på nynorsk (dersom Dokpro nynorskordbok er en pålitelig kilde).

«Nødvendig» er for fjols, «naudsynt» er greitt, «naudsynleg» er best.

 

Eg stør nynorsk facebook, men kvifor stansa der? Legg om heile datamaskina til nynorsk! Eg veit ikkje om du bruker vista eller xp eller windows 7, men eit lite google-søk gjev deg all informasjonen du treng.

[kozeklumpen]

Ikke bry deg så mye om nynorsk. Forhåpentligvis så dør dette skriftmålet ut snart. Hvis vi er heldige forsvinner SV i samme slengen.

[mosleth]

Ikke bry deg så mye om nynorsk. Forhåpentligvis så dør dette skriftmålet ut snart. Hvis vi er heldige forsvinner SV i samme slengen.

Så mykje god hjelp i eitt og same innlegg...

[edlivv]

synes teksten var dritbra skrevet jeg! Vg 1, 2, 3? Får selv 4 i nynorsk og er MYYYE dårligere enn deg

 

Tusen takk:) Min lærer var ikke helt enig, akkurat Vg 1

[Mariofrans]

finnes jo oversetningsprogrammer