Gutter og følelser .. ?

[Bandidos-Pelle]

In short; gutter som ikke kan prate om følelser er dessverre ikke nok sosialt kalibrerte.

 

tja, ganske enig, men det er forskjell på å ikke kunne snakke om følelser, og å velge å ikke snakke om følelser. Det kommer jo også ann på situasjonen såklart, og hva slags følelser det er snakk om.

Jeg snakker om de som ikke "KAN" snakke om følelser. Folk som KAN snakke om følelser har selvsagt valget om å IKKE gjøre det, på lik linje som at alle valg har forskjellige utveier.

[luxuslexus]

Jenter hater jo også gutter som viser følelser. Griner en gutt er han svak, og IKKE noe en jente vil ha noe mer enn vennskap med. Er ihvertfall slik jeg har skjønt det.

[Bandidos-Pelle]

luxuslexus; dette handler også om sosial kalibrering fra jenters side. De jenter som er av samme oppfatning som guttene som tror det er "feil" å gråte, har egentlig ikke skjønt hvordan det sosiale spillet mellom individer fungerer. I utgangspunktet er mennesker følelsesstyrte vesener, det er helt normalt å vise følelser.

 

Å seriøst mene at det å vise følelser eller å kunne prate om dem er "svakt" skjønner faktisk ikke helt åssen mennesker fungerer. Sånn sett er det lett å skille ut klinten fra hveten på den måten.

[luxuslexus]

luxuslexus; dette handler også om sosial kalibrering fra jenters side. De jenter som er av samme oppfatning som guttene som tror det er "feil" å gråte, har egentlig ikke skjønt hvordan det sosiale spillet mellom individer fungerer. I utgangspunktet er mennesker følelsesstyrte vesener, det er helt normalt å vise følelser.

 

Å seriøst mene at det å vise følelser eller å kunne prate om dem er "svakt" skjønner faktisk ikke helt åssen mennesker fungerer. Sånn sett er det lett å skille ut klinten fra hveten på den måten.

 

Ja, det du skriver er helt rett. Ble bare provosert av det første innlegget, og svarte på en like lite gjennomtenkt måte

[Cho-san]

Dei fleste guttar har vel ikkje noko problem med å snakke om følelsane sine? Er nok heller berre det at dei ser at det kanskje ikkje er so lurt å spre alt dei måtte føle og tenke til alle. Då det kan medføre ein del "drama".

 

Virker eigentleg meir som TS er ei jente som føler seg snytt fordi karen ho dumpa ikkje var "lei seg nok". Om det er tilfelle er det sjølvsagt ekstremt barnsleg.

 

Og kvifor skal ein absolutt bruke fleire dagar/veke på å gråte om det blir slutt? Ein vinner jo absolutt ingenting på det?

Om ein var verkeleg glad i personen blir ein jo sjølvsagt lei seg. Men ein tjene ingenting på å vise dette til alle. Ein tjene heller ingenting på å gå å vere lei seg.

Kanskje det er fleire gutter enn jenter som klare å sjå dette? Som klare å sjå at ein tjene ingenting på å sitte å synes synd på seg sjølv om ein blir dumpa. Men skjønner at det beste ein kan gjere, er faktisk å bli "care" og move on.

[Sitronsaft]

Jeg er 98% sikker på at gutter flest er både psykisk og fysisk mer robust enn jenter, så det er jo garantert én av grunnene til at gutter angivelig viser mindre følelser enn jenter.

 

Ellers, enten gutten faktisk har følelser han vil uttrykke eller ikke, vil nok gutten prøve å holde det for seg selv, og ikke la noen se at han f.eks. har det vondt. Basert på hva jeg selv tenker, har dette å gjøre med at gutten ikke vil være en byrde for andre og han vil ikke vise svakhet.

 

I tillegg er det mange jenter som uttrykker at de liker "macho-menn" som aldri skal grine, og som helst skal ha det greit hele tiden. Men de skal så klart også så ofte som mulig vise sin hengivenhet og kjærlighet for kjæresten sin, både muntlig, kroppslig og gjennom gaver. Dette gjør nok i mange tilfeller at selv den mest selvstendige og robuste gutten til en viss grad prøver å unngå å vise for mye følelser.

 

Gutter prøver jo også konstant å heve seg over alle andre gutter, så det sier seg selv at man ikke kan "oppføre seg som en jente".

 

Edit: Ellers har jeg ingen problemer med å si hva jeg føler, om det har en funksjon utover det å bare fortelle om følelsene sine (som jenter har en tendens til å gjøre).

Endret 19. januar 2011 av Sitronsaft

[N|troXx]

Har ikke problemer med å forstå gutter/menn som ikke er så flinke til å vise eller prate om følelser. Jeg kan godt prate om alle følelser men er ikke flink til å vise at jeg er trist, blir bare litt innesluttet mens det bearbeides.

 

Selv har jeg vel grått 2 ganger på mange år (fysisk, har vært trist inni meg noen flere ganger) Den ene gangen etter å ha blitt dumpa uten "forvarsel", den andre gangen etter at hu jeg "dater" nå hadde vært på besøk, da hu dro. Bodde langt fra hverandre, så fikk til 1 treff mellom sommer og jul, skal dog sies at dette var en blanding glede/trist. Følte meg ikke heeelt høy i hatten akkurat da

 

Menn bearbeider følelser innvendig, kvinner utvendig..

[kaffebryggare]

Men jeg kan ikke en gang huske at jeg har sett en av guttene begynne å gråte, av noe som helst.. Jeg skjønner bare ikke hvorfor, for de må da ha det vondt noen ganger de også?

Skal ikke snakke på vegne av resten av gutta her, men jeg liker ikke å vise mine svake følelsesmessige sider (som gråting, f.eks) til noen som helst. Hvorfor? Aner ikke, har ikke peiling, men nå er det slik hvertfall.

 

Når jeg er alene dog, da kan jeg love deg jeg at jeg kan gråte som det synger etter, om det så er av film, en håpløs forelskelse eller noe dumt jeg angrer på at jeg har gjort.

Endret 19. januar 2011 av Benny

[€uropa]

Jeg kan bli trist, men jeg liker best å takle ting alene, på min egen måte, slik jeg alltid har gjort. Jeg gråter ikke, det tror jeg ikke jeg har gjort siden jeg var liten. Jeg tror at det har noe å gjøre med instinktet at menn flest ikke viser vonde følelser. Enkelt fortalt: for å formere oss må vi få kvinner, kvinner vil ha sterke ledere, og å vise sorg er et tegn på svakhet.

 

Jeg tror også at det har litt å gjøre med barndommen min. Jeg har hatt en oppvekst der det ikke har vært vanlig å være intim eller snakke om følelser. Jeg husker at da jeg var liten og gråt, kjeftet faren min og sa at jeg ikke skulle gråte, så jeg tok til meg det ganske tidlig. Halvbroren min derimot, som er 8 år yngre, gråter og viser masse følelser. Det tror jeg skyldes oppdragelsen stemora mi gir ham og at han kun har hatt jentevenner siden han begynte på skolen.

 

Hvis en god venn spør hvordan jeg har det, har jeg ingen problemer med å snakke om det. Derimot, hvis jeg vet at en person spør for sin egen del, bare for å være hyggelig, så vil jeg ikke svare. I utgangspunktet viser jeg ikke følelser, de er private. Hvis jeg ikke kjenner en person godt, er det heller ikke hans sak, mener jeg. Jeg forteller ingenting til faren min, for på bakgrunn av barndommen min tror jeg vel ikke han er interessert, og han har heller aldri spurt. Mora mi spør mye, men jeg liker ikke å fortelle henne ting, for hun blander seg i mine saker, hun maser, preker, og prøver å fortelle meg hva jeg har lov og ikke lov til. Hun har hatt en stor interesse av det sosiale livet mitt siden begynnelsen av tenårene, og spesielt etter at jeg flyttet ut fra huset hennes.

 

Nå ser det ut som jeg henger ut faren min, men jeg har klart meg helt fint. Jeg synes ikke at det er negativt at jeg takler følelser som jeg gjør.

[Sapere_aude]

Jeg personlig, elsker når gutter tør å vise følelser, og snakke om ting, i stedet for å stenge det inne i seg. De kan snakke om det, når de er lei seg, i stedet for å late som om de ikke bryr seg. Et eksempel er hvis en jente har gjort det slutt med gutten, og noen venniner av denne jenta spør hvordan det går med han. Da skal de alltid leke så care, i stedet for å si hvordan de egentlig har det..

 

Alle har godt av å prate litt ut. Hvorfor skal det være så flaut blant gutter, når det er helt naturlig for jenter? Dette er en ting jeg har lurt på lenge!

 

Earn our trust, get your insight.

 

Som flere har skrevet her, så er det genetiske faktorer og sosiale forventninger som tilsier at gutter skal være robuste og ikke vise svakhet. Tror alle som har vært trist eller spesielt emosjonell føler seg sårbar mens de er det, og det er denne svakheten som "ikke skal vises" utad.

 

Dersom du derimot beviser for gutten(e) at du er til å stole på og fortjener deres tillit kan det godt være de åpner seg for deg og snakker om sine følelser med deg, men sannsynligvis ikke offentlig.

Det er i hvert fall slik det fungerer for meg, jeg snakker helt åpent med 4-5 mennesker jeg kjenner, mens til vanlig er det et moderert og redigert ytre. Det handler vel litt om kontroll over seg selv og, jeg har aldri likt at "alle" kan se meg i kortene, for å bruke den metaforen.

[Martin HaTh]

Hvis jeg skulle komme i den situasjonen at jeg har det hardt eller er sur/lei over en lengre periode ville jeg nok ikke plaget andre med det. Jeg klarer meg.

 

Det er mitt mindset.

 

 

[Hugo_Hardnuts]

Det handler i stor grad om det en implisitt oppfatter som sosiale forventninger ja.

 

Personlig mener jeg at begge kjønn (når vi nå er på det generelle, stereotypiske plan) kan lære noe av hverandre. En del gutter/menn kunne helt sikkert hatt nytte av å snakke mer om følelser, mens en del jenter/kvinner med fordel kunne blitt flinkere til å bite ting i seg. For dette kan gå begge veier, det kan nok alle som har vært vitne til intriger og drama-queens skrive under på ,)

 

Det viktige er at man evner å være åpen i det omfang som en selv opplever som hensiktsmessig både ift. en selv og relasjoner til andre.

[Knife]

Du er svak om du viser følelser, altså øker sjansen for at du dør

 

Sånn.. Der har vi pakket inn 250 tusen år med mannlig historie i en liten setning

[Ballus]

Tss. Grunnen til at vi ikke viser følelser er at dere skal bli helt fortapt i oss når vi først viser dem.

Endret 26. januar 2011 av Ballus

[Paisley]

Det som gjør at mange gutter ikke viser følelser er at de får så mange forskjellige svar fra jenter. Noen jenter liker gutter som viser følelser, andre ønsker igjen at gutten skal være den steinharde typer som aldri viser følelser. Alt dette går rett i hodet på gutten, og gjør gutten både usikker, og enda mer skeptisk til å skulle vise følelser.

 

Jeg har selv gått i den fella hvor jeg viste for mye følelser for ei jente jeg trodde var resten av livet mitt. Det endte opp med at hun ikke lenger ville ha noe med meg å gjøre, og fant seg få dager etterpå en ny, og selvsagt eldre, gutt. Dette gjorde iallefall at jeg ble så usikker på å vise følelser ovenfor jenter at jeg ble mer tilbaketrukken. I dag skal det temmelig mye til før jeg begynner å gråte i situasjoner hvor det er en eller fler tilstede, og istedenfor å bli lei meg, deppet og gråtenes, blir jeg heller sur og irritert. Hadde den samme jenta gjort som hun gjorde mot meg i dag, hadde jeg opptredd helt annerledes enn det jeg gjorde da. Istedenfor å være deppet, lei meg, og gråte, ville jeg satt på noe ordentlig musikk, og trent til blodet rant ut av benene mine. Poenget mitt er at jenter kommer med så mange forskjellige hint og tips, og for hver gang man blir "dumpet" av ei jente, holder man igjen mer og mer følelser. Resultatet er at man ikke blir så sårbar, lei seg, eller viser følelser.

 

Jeg føler ikke at gutter føler at de må leve opp til en stor og tøff mann, som ikke blunker når selv det verste inntreffer. Jeg tror bare at så mange er usikre på hvordan de skal oppføre seg, og i hvor stor grad de skal vise følelser. Resultatet er at de er tilbakeholden i begynnelsen, og først viser følelser når de er ordentlige sikre på personer. De lar seg ikke i like stor grad som tidligere være sårbar. Når en gutt først er langt nede, er det ekstremt vanskelig å komme seg ut graven som bare blir dypere og dypere, etter et eventuelt forhold.

 

Ikke sikkert det er andre som deler disse erfaringene, men det er ialelfall slik jeg har hatt det, og jeg oppfatter at mine jevnaldrende gutter tenker.

[nnys]

Takk Gud for at jeg har en funnet meg en fantastisk fyr som er verdens beste på å vise følelser gjennom romantiske/koselige handlinger og ord.

 

Noe av det verste og tåpeligste jeg vet er når gutter/menn lever opp til andres forventinger og som liksom skal være tøff og skikkelig alphamale. Usj.

Endret 26. januar 2011 av Frk. Snasen

[InToRv]

Dette med at gutter ikke viser følelser er egentlig en del av det sosiale spillet som gutter vokser opp i. Gutter som er sterkt sosialt kalibrerte har ingen problemer med å prate om følelser, fordi er man ikke kalibrert nok så sier man bare "care" fordi man tror det er slik gutter/menn skal "besvare" en slik forespørsel.

In short; gutter som ikke kan prate om følelser er dessverre ikke nok sosialt kalibrerte.

Tenker du før du skriver? Eller skriver du det TS vil høre? Makan til vås.

 

Det å ikke ville vise følelser til alt å alle, handler vel om at de fleste(gutter) ikke trenger dramaet, eller medfølelsen fra andre, for å kunne føle seg bra. Det er slik vi er "wired"

[Martin HaTh]

Dette med at gutter ikke viser følelser er egentlig en del av det sosiale spillet som gutter vokser opp i. Gutter som er sterkt sosialt kalibrerte har ingen problemer med å prate om følelser, fordi er man ikke kalibrert nok så sier man bare "care" fordi man tror det er slik gutter/menn skal "besvare" en slik forespørsel.

In short; gutter som ikke kan prate om følelser er dessverre ikke nok sosialt kalibrerte.

Tenker du før du skriver? Eller skriver du det TS vil høre? Makan til vås.

 

Det å ikke ville vise følelser til alt å alle, handler vel om at de fleste(gutter) ikke trenger dramaet, eller medfølelsen fra andre, for å kunne føle seg bra. Det er slik vi er "wired"

 

Det er en "liten" forskjell på å "kunne" og "ville". Dette har han forresten også sagt før i tråden.

[InToRv]

Dette med at gutter ikke viser følelser er egentlig en del av det sosiale spillet som gutter vokser opp i. Gutter som er sterkt sosialt kalibrerte har ingen problemer med å prate om følelser, fordi er man ikke kalibrert nok så sier man bare "care" fordi man tror det er slik gutter/menn skal "besvare" en slik forespørsel.

In short; gutter som ikke kan prate om følelser er dessverre ikke nok sosialt kalibrerte.

Tenker du før du skriver? Eller skriver du det TS vil høre? Makan til vås.

 

Det å ikke ville vise følelser til alt å alle, handler vel om at de fleste(gutter) ikke trenger dramaet, eller medfølelsen fra andre, for å kunne føle seg bra. Det er slik vi er "wired"

 

Det er en "liten" forskjell på å "kunne" og "ville". Dette har han forresten også sagt før i tråden.

 

Har du lest første posten i denne tråden? I så fall, les den igjen.

[Martin HaTh]

Dette med at gutter ikke viser følelser er egentlig en del av det sosiale spillet som gutter vokser opp i. Gutter som er sterkt sosialt kalibrerte har ingen problemer med å prate om følelser, fordi er man ikke kalibrert nok så sier man bare "care" fordi man tror det er slik gutter/menn skal "besvare" en slik forespørsel.

In short; gutter som ikke kan prate om følelser er dessverre ikke nok sosialt kalibrerte.

Tenker du før du skriver? Eller skriver du det TS vil høre? Makan til vås.

 

Det å ikke ville vise følelser til alt å alle, handler vel om at de fleste(gutter) ikke trenger dramaet, eller medfølelsen fra andre, for å kunne føle seg bra. Det er slik vi er "wired"

 

Det er en "liten" forskjell på å "kunne" og "ville". Dette har han forresten også sagt før i tråden.

 

Har du lest første posten i denne tråden? I så fall, les den igjen.

Jeg ser ikke sammenhengen. TS irriterer seg over gutter som ikke vill vile følelser, du missforstår Pelles innlegg, og tror han sier at de som ikke vil vide følelser ikke er riktig skrudd sammen, noe du reagerer på, men det han egentlig sier er at de som ikke KAN er skrudd feil sammen, noe jeg forsovet kan si meg enig i.

Endret 26. januar 2011 av Martin HaTh