Nattlig lyrikk

[KingWeirdo]

Dette diktet er nok først og fremst et produkt av for mye kaffedrikking som gir sitt utslag i overdreven nattlig kreativitet. Nivået er nok ikke så høyt, men viss noen gidder kommentere, blir jeg meget takknemlig.

 

VAGABOND

 

Å leve er blott å løpe

mot sin skjebne i sjelens svøp

mot et sikte som sakte svinner

som en speiling i håpets støp.

 

Å leve er blott å suse

som et løvblad i flukt med vind

en gang hit, en gang dit, for det samme

som et gjenskinn av tankenes spinn

 

Å leve er blott å drømme

om det noe man aldri vil bli

Vik i fra meg Gud, djevler, demoner:

La meg løpe i fred på min sti!

Endret 15. januar 2011 av KingWeirdo

[Balthier]

aldeles nydelig. men noen ganger lurer jeg på om det er blitt tatt i bruk ambiguøsitet kun for å få ordene til å rime?

[KingWeirdo]

Takk skal du ha. Tvetydighet har slik jeg ser det en viktig funksjon i lyrikken, i det den gir leseren muligheten til å tolke diktet på sin subjektive måte. Hvilke rim mente du gav feil assosiasjoner?

 

Selv var jeg mest kritisk til trykkforskjellen mellom strofene, men det ble kanskje ikke så ravgale som jeg fryktet.

[Balthier]

Nai, det var ikke sånn ment. Kun en kommentar, liksom.

 

Det var vel mest støpt/svøpt kombinasjonen jeg streber med å begripe.

[KingWeirdo]

støp = drikkekar, beger; sammenligner livets mål med refleksjoner som sakte forsvinner fra væsken.

"sjelens svøp" = menneskets ytre fasade