Aksel114 Skrevet 14. januar 2011 Del Skrevet 14. januar 2011 ## rett meg om jeg poster i feil seksjon ## (er 15 år) Det hele startet den 7. Februar 2010. Jeg hadde vert forelsket i en jente i klassen i ca 1 år. Endelig lykkes jeg. Endelig fikk jeg henne, den 7. Feb. 2010. vi var med hverandre HVER ledige helg, både fredag og lørdag. Den 23. August, hadde vi sex for første gang. Til idag har jeg brukt minst 4 pakker kondomer, og vi har hatt sex nesten hver helg etter første gang. jeg utelukket venner, alle venne jeg hadde stengte jeg ute. alt var bare kjæresten min. folk sluttet og spør meg om jeg ville vær med dem i helgene osv. for ca en uke siden ble det slutt mellom alle onklene og tantene mine. og nå er det slutt mellom meg og kjæresten min. mamma og pappa krangler også litt. jeg har en bror på 11 år som bare står iveien for dem, og det er mye skriking hjemme. hva sitter jeg igjen meg? ingenting sitter jeg igjen med. hva skal jeg gjøre? har et halv semester igjen av 10. klasse. kommer aldri til og klare og konsentrere meg mens jeg er under samme tak som "eksen min" alt er bare rot. hele livet mitt er rot. dette er kanskje en unødvendig tråd, men velger og poste den like vell. har aldri hatt noen god karakter i norsk, så grammatikken er sikkert på bunn Lenke til kommentar
Flux1 Skrevet 14. januar 2011 Del Skrevet 14. januar 2011 Finn noen, hvem som helst og prat om det. Bare det hjelper noe enormt. Og grav deg ned i skolearbeidet hvis du klarer, skader ikke å få tankene over på noe annet. Lenke til kommentar
Baranladion Skrevet 14. januar 2011 Del Skrevet 14. januar 2011 Kjærlighetssorg er alltid ett helvete, men du kan trøste deg med at det går over etterhvert. Finn noe morsomt å fylle dagene med og prøv å heng så mye du kan med kompiser. Lenke til kommentar
untouch4ble Skrevet 14. januar 2011 Del Skrevet 14. januar 2011 (endret) Husk, bros before hoes. Aldri glem kompisene når du går inn i et forhold, takler ikke dama det så er det hennes tap. Uansett, prøv å ta kontakt igjen med noen av de gamle kompisene dine. Endret 14. januar 2011 av untouch4ble 5 Lenke til kommentar
Aksel114 Skrevet 14. januar 2011 Forfatter Del Skrevet 14. januar 2011 Finn noen, hvem som helst og prat om det. Bare det hjelper noe enormt. Og grav deg ned i skolearbeidet hvis du klarer, skader ikke å få tankene over på noe annet. tusen takk for svar. i den tilstanden jeg er i nå, blir det ikke noe skolearbeid vertfall. men det blir nok bedre, får jeg håpe. takk igjen for gode tips Lenke til kommentar
Aksel114 Skrevet 14. januar 2011 Forfatter Del Skrevet 14. januar 2011 Kjærlighetssorg er alltid ett helvete, men du kan trøste deg med at det går over etterhvert. Finn noe morsomt å fylle dagene med og prøv å heng så mye du kan med kompiser. tusen takk for svar skal prøve så godt jeg kan på å få tilbake de gamle kompisene mine! trenger dem virkelig nå. Husk, bros before hoes. Aldri glem kompisene når du går inn i et forhold, takler ikke dama det så er det hennes tap. Uansett, prøv å ta kontakt igjen med noen av de gamle kompisene dine. skulle ønske jeg hadde hatt den "regla" i hode mens jeg var i sammen med henne. tusen hjertelig for tips! Lenke til kommentar
Aksel114 Skrevet 14. januar 2011 Forfatter Del Skrevet 14. januar 2011 det som også er et problem, er at jeg bor i en kommune med 1100 innbyggere. tror det er rundt 180 personer på hele skolen totalt (ungdomsskole og barneskolen er i samme bygg) alle de kompisene jeg hadde før, har begynt og ruse seg. Først var det røyk, så snus og nå alkohol. Eneste rusen jeg har kjent, er en god orgasme. har egentlig aldri vert noe særlig hypp på rusen, jeg. føler egentlig jeg har et enormt drikkepress på meg vis jeg skal være med dem. Lenke til kommentar
DNA Skrevet 15. januar 2011 Del Skrevet 15. januar 2011 Forklar deg ovenfor kompisene dine og håp at de tilgir deg etter litt tapt tid, noe de sikkert gjør Lenke til kommentar
Neppe Skrevet 15. januar 2011 Del Skrevet 15. januar 2011 Vil gjerne legge til (siden du nevner det) at alle voksne i forhold krangler. Det er helt normalt at to personer som lever sammen ikke er enige om alt. At de krangler er ikke nødvendigvis en negativ ting, selv om det kanskje er litt vanskelig å forstå når man er så ung . Jeg vil annta at det hadde vært mer unormalt om de ikke krangler. Uten at jeg er noen ekteskapsrådgiver (Kommer sikkert en å påpeker det). Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå