Hvorfor er markedets laveste lånerenter ikke høyere enn markedets høyeste sparerenter?

[tobixen]

Hvordan kan det ha seg at markedets beste lånerenter (later til å være mulig å få lån på effektivt 3.15% - 3.25%) ikke er høyere enn markedets beste sparerenter (banknorwegian.no tilbyr 3.25%)? Jeg trodde bankene tjente penger på rentedifferansen.

Endret 18. januar 2011 av Simon Aldra
Emnetittel endret av moderator.

[Mythos]

Beste sparerente er ikke 3,25%. Jeg har to kontoer med 3,3%. KLP bank og Yabank.

[blackbrrd]

Hvordan kan det ha seg at markedets beste lånerenter (later til å være mulig å få lån på nominelt 3.15% - 3.25%) ikke er høyere enn markedets beste sparerenter (banknorwegian.no tilbyr 3.25%)? Jeg trodde bankene tjente penger på differansen.

F.eks Yabank som har 3,3% rente låner ut penger til 7-10% rente (billån, forbrukslån, osv). Mao, disse pengene går ikke ut til

[tobixen]

F.eks Yabank som har 3,3% rente låner ut penger til 7-10% rente (billån, forbrukslån, osv).

 

Men det er jo et fritt marked - det er jo litt som om butikk A selger en (liten og lett) vare for 50 kroner, og butikk B (som ligger i nærheten) kjøper samme vare for 60 kroner (og selger for 70 kroner). Dersom butikk B er bedre kjent, har bedre lokalisering etc er det nok fullt mulig å selge enheter for 70 kroner til lettlurte kunder, men i det øyeblikket en smarting finner ut at han kan kjøpe varer i A og selge i B så må noe ryke - enten vil A gå tom for varer eller B vil gå tom for penger. Situasjonen er således ustabil, A og B vil bli nødt til å justere prisene slik at det ikke lengre lønner seg å pendle mellom butikkene. I beste fall ville sjefen i B finne ut at A selger til underpris, og kjøpe opp hele varebeholdningen der. Man skulle tro at situasjonen var likedan med bankene - dersom jeg kan låne penger for 3.2%, så burde vel Ya også kunne låne penger for denne satsen, og ikke være avhengig av at kunder skyter inn penger med garantert rente 3.3%?

 

Den markedsrenten man får for lån er jo avhengig av risikoen; billån og forbrukslån har normalt høyere risiko enn huslån - og huslån har høyere risiko enn bankinnskudd - eller er det her jeg tar feil? Kan det være slik at små banker som Ya og Bank Norwegian har en adskillig høyere risiko for å gå konkurs enn de store bankene, uten at dette reflekteres i innskudd/medlemsavgift i bankenes sikringsfond? Således virker bankenes sikringsfond som en subsidieløsning for små, risikovillige banker?

[tobixen]

Kan det være slik at små banker som Ya og Bank Norwegian har en adskillig høyere risiko for å gå konkurs enn de store bankene, uten at dette reflekteres i innskudd/medlemsavgift i bankenes sikringsfond? Således virker bankenes sikringsfond som en subsidieløsning for små, risikovillige banker?

 

Hm, ikke helt umulig at dette er den bakenforliggende årsaken. Fant en artikkel på Norges Bank ... http://www.norges-bank.no/templates/article____70854.aspx ... den antyder både at medlemsavgiften er for lav, at det er attraktivt å være medlem for banker som "opplever en forverret økonomisk situasjon", samt også at beløpet i fondet ikke er stort nok til å dekke garanterte beløp dersom noen av de større bankene skulle gå konkurs.

 

Vel, jeg har akkurat solgt noen aksjer (småbeløp sammenlignet med tomillionersgrensa), det virker mer gunstig å stappe pengene inn i en sparekonto i Ya (takk for tipset) enn å betale ned på boliglånet. Renteprofitten (etter skatt) er vel ikke noe å snakke om, men man oppnår jo langt større fleksibilitet ved å ha penger på bok enn ved å ha et lettere nedbetalt huslån.

[PerB]

Trådstarter nevner nominell rente. Dette er ikke det samme som effektiv rente. Det er heller ikke sagt om renten gjelder annuitetslån eller vanlig lån, elelr om det forskuddsrente eller etterskuddsrente. Her kan det være snakk om å sammenligne epler og bananer.

[blackbrrd]

Som nevnt, pga høyrisikokundene til f.eks Yabank hadde de ikke fått lånt til 3,3% rente.

 

Det er kanskje verdt å tenke over at f.eks Portugal måtte låne penger til over 6% rente, mens Ola Nordmann får låne til 3,15% rente...

[tobixen]

Trådstarter nevner nominell rente. Dette er ikke det samme som effektiv rente. Det er heller ikke sagt om renten gjelder annuitetslån eller vanlig lån, elelr om det forskuddsrente eller etterskuddsrente. Her kan det være snakk om å sammenligne epler og bananer.

 

Uffda, jeg mente effektiv rente, bare fingrene som ikke helt fulgte med her.

[MinFinansGuide]

Hei - bankene tjente penger på rentedifferansen i gamledager. Slik burde det muligens fortsatt ha vært?

 

I dag tjener de penger på gebyrer på alle mulige tjenester og egenhandling i valutamarkedet og andre finansmarkeder. Og de tjener grovt med penger, se bare herDnBNOR i 2010.

 

Det meste av de pengene bankene låner ut har de lånt inn fra Norges bank eller fra andre banker (Interbank markedet). Bare en bitte liten del kommer fra innskuddskonti fra kunder.

 

Derfor kan de låne ut så billig.

[tobixen]

I dag tjener de penger på gebyrer på alle mulige tjenester og egenhandling i valutamarkedet og andre finansmarkeder. Og de tjener grovt med penger, se bare herDnBNOR i 2010.

 

DnB NOR stiller jo i en klasse for seg selv, jeg skjønner ikke at folk gidder være kunde der. Fokus bank introduserte (for kunden) gebyrfritt kortbruk i butikk rundt 1996, de trakk tilbudet tilbake noen år senere, men da kom jo Skandiabanken på banen. Nå da Skandiabanken er blitt relativt stor har de latt innskuddsrenten dale, men de har fortsatt veldig få gebyrer. Jeg tror Skandiabanken er trendsettere slikt sett, gebyrene (for brukerene) kommer gradvis til å forsvinne fra samtlige banker. (gebyrene for brukerstedene tror jeg faktisk reelt sett vil vokse, da Visa/Mastercard-duopolet dessverre er i ferd med å danke ut vårt lokale BankAxept-alternativ).

 

Vi fikk lån hos Nordea, gebyrsatsene bare for å betale tilbake lånet er hinsides all fornuft, men fortsatt er den effektive renten relativt lav. En av forutsetningene for at vi kunne få lån var at vi måtte bli "totalkunder", kanskje de håper på å håve inn gebyrer på kortbruk og slikt. Nåja, de kan gi oss bankkonti, kredittkort etc men de kan ikke tvinge oss til å bruke tjenestene. ;-)

Endret 18. januar 2011 av tobixen

[svante]

Min bank tilbyr meg en rente på lånet som er lavere enn innskudsrenten på høyrentekontoen.

 

I utgangspunktet skulle en jo da tro at det bare var et tidsspørsmål før banken gikk konkurs, men som det allerede har blitt nevnt så er det flere ting som styrer inntjeningen til banken.

[Cobos]

Nå er det vel også et poeng at de lånerentene du får og de innskuddsrentene er avhengige av at du er en privatperson. Mange banker senker renten når pengebeløpet stiger på innskuddskonti, og tilsvarende får ikke du et lån til 100 millioner. Dermed kan en som har en ryddig økonomi kanskje hente inn en rentedifferanse på rundt 1%. Har du 1 million blir det 10 000NOK i året, som jo er "gratis" penger men ikke akkurat noe du kan leve av.

 

Cobos

[tobixen]

Nei, det er klart at det begrenser seg både hvor mye en normal privatperson kan låne og hvor mye han kan sette inn på høyrentekonto (bl.a. tar man jo en risiko når man kommer over beløpet garantert av bankgarantifondet - skal man først ta risiko, er det mer gunstig å satse på aksjer) ... og de tusenlappene man kan ta ut pr år må man jo skatte for også. Personlig er motivasjonen min (for å plassere penger på høyrentekonto i stedet for å betale ned på lån) at jeg har litt mer fleksibilitet og råderett over penger på høyrentekonto enn på nedbetalt huslån.

 

Allikevel, undringen min var ... hvorfor i all verden gir bankene vekk penger gratis? Min første hypotese over om at små banker på sett og vis er subsidiert av bankgarantifondet kan ikke forklare observasjonen fra "MinFinansGuide" over om at en og samme bank kan tilby lavere utlånsrente enn innskuddsrente.

 

Her er en alternativ forklaring - bankene får lån fra Norges Bank til styringsrenta, som for tiden er 2% (slik tjener de på å låne ut penger til 3%). Norges Bank setter imidlertid et tak på hvor mye banken kan låne, og dette taket avhenger av hvor mye innskudd banken har. Altså, jo mer innskudd banken har, jo mer penger kan de låne fra Norges Bank, og jo mer penger kan de låne ut til en rentedifferanse på 1% - dermed lønner det seg faktisk å betale kundene for å sette inn penger i banken.

[hean]

Nei, det er klart at det begrenser seg både hvor mye en normal privatperson kan låne og hvor mye han kan sette inn på høyrentekonto (bl.a. tar man jo en risiko når man kommer over beløpet garantert av bankgarantifondet - skal man først ta risiko, er det mer gunstig å satse på aksjer) ... og de tusenlappene man kan ta ut pr år må man jo skatte for også. Personlig er motivasjonen min (for å plassere penger på høyrentekonto i stedet for å betale ned på lån) at jeg har litt mer fleksibilitet og råderett over penger på høyrentekonto enn på nedbetalt huslån.

 

Allikevel, undringen min var ... hvorfor i all verden gir bankene vekk penger gratis? Min første hypotese over om at små banker på sett og vis er subsidiert av bankgarantifondet kan ikke forklare observasjonen fra "MinFinansGuide" over om at en og samme bank kan tilby lavere utlånsrente enn innskuddsrente.

 

Her er en alternativ forklaring - bankene får lån fra Norges Bank til styringsrenta, som for tiden er 2% (slik tjener de på å låne ut penger til 3%). Norges Bank setter imidlertid et tak på hvor mye banken kan låne, og dette taket avhenger av hvor mye innskudd banken har. Altså, jo mer innskudd banken har, jo mer penger kan de låne fra Norges Bank, og jo mer penger kan de låne ut til en rentedifferanse på 1% - dermed lønner det seg faktisk å betale kundene for å sette inn penger i banken.

De gjør ikke det...

 

Beste rentene på både lån og innskudd KREVER at du er totalkunde....

 

I tillegg krever god innskuddsrente veldig høye beløp noe som kanskje bare 1/100 har mens siste 99 har lån.

 

Man må se litt på totalen og ikke rentene helt isolert.

[blackbrrd]

Nei, det er klart at det begrenser seg både hvor mye en normal privatperson kan låne og hvor mye han kan sette inn på høyrentekonto (bl.a. tar man jo en risiko når man kommer over beløpet garantert av bankgarantifondet - skal man først ta risiko, er det mer gunstig å satse på aksjer) ... og de tusenlappene man kan ta ut pr år må man jo skatte for også. Personlig er motivasjonen min (for å plassere penger på høyrentekonto i stedet for å betale ned på lån) at jeg har litt mer fleksibilitet og råderett over penger på høyrentekonto enn på nedbetalt huslån.

 

Allikevel, undringen min var ... hvorfor i all verden gir bankene vekk penger gratis? Min første hypotese over om at små banker på sett og vis er subsidiert av bankgarantifondet kan ikke forklare observasjonen fra "MinFinansGuide" over om at en og samme bank kan tilby lavere utlånsrente enn innskuddsrente.

 

Her er en alternativ forklaring - bankene får lån fra Norges Bank til styringsrenta, som for tiden er 2% (slik tjener de på å låne ut penger til 3%). Norges Bank setter imidlertid et tak på hvor mye banken kan låne, og dette taket avhenger av hvor mye innskudd banken har. Altså, jo mer innskudd banken har, jo mer penger kan de låne fra Norges Bank, og jo mer penger kan de låne ut til en rentedifferanse på 1% - dermed lønner det seg faktisk å betale kundene for å sette inn penger i banken.

De gjør ikke det...

 

Beste rentene på både lån og innskudd KREVER at du er totalkunde....

 

I tillegg krever god innskuddsrente veldig høye beløp noe som kanskje bare 1/100 har mens siste 99 har lån.

 

Man må se litt på totalen og ikke rentene helt isolert.

 

Beste rente for lån får du hvis du er innenfor 60% ELLER er totalkunde. (dinbank.no med 3,15% effektiv rente)

 

Beste rente på innskudd krever definitivt ikke at du er totalkunde eller har spesielt store beløp. (sparesmart.no 3,3% rente)

 

Endte forresten selv med å bytte bank nå. 4,2% rente på BSU, 3,24% effektiv rente på lånet og sparekonto i annen bank med 3,3% rente. Kostet meg totalt 1500kr* å bytte bank og sparer 600kr måneden.

 

*1000kr gebyr, 215kr tinglysning for refinansiering og 250kr i visakortgebyr.

Endret 31. januar 2011 av blackbrrd