Gå til innhold

Årets nordmann arrestert!


Anbefalte innlegg

Men hvis vi skal unngå at de som kommer inn i landet blir sittende på uføretrygd og andre støtteordninger, og samtidig ikke har behov for å lære seg norsk, er vi nødt til å stramme inn de reglene.

 

Slik det er i dag, er det veldig lite som faktisk oppmuntrer til integrering. Hvis man ikke kan sitte på ræva og få penger, vil man bli tvunget til å jobbe - og dermed integrere seg. Det er jo akkurat det denne saken er et eksempel på.

 

Uten å ha lest hele tråden, så vil jeg også ytre min mening om at utsendelsen var helt riktig. Reglene er like for alle - uavhengig av hvor godt utdannet eller hvor søt du er. Vi kan ikke bedrive asylpolitikk på dét nivået. Da ender vi opp med at de som skal bestemme blir en blanding av opptakskomiteen i Mensa og jury i en missekonkurranse.

 

Dersom hun nå får tillatelse til arbeidsinnvandring, er hun i mine øyne hjertelig velkommen. Da er det faktisk lovlig - selv om jeg ikke liker fremgangsmåten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du skal få lov til å tro det, men vi vet begge to at du bare prøver å ro deg i land nå.

Nei, jeg vet det ikke. Men hvis du legger argumenter på bordet og ikke bare påstander så kan vi diskutere det.

 

Du kan starte med å begrunne hvorfor oppholdstillatelse i seg selv er en faktor i kunnskapsutvekslingen, og at en norsk student taper mer eller mindre på å miste plassen sin avhengig av om konkurrenten har lovlig opphold.

 

Geir :)

 

Du sa

 

Den åpenbare svakheten med logikkken din er at det er nordmenn som studerer utenlands akkurat som det motsatte. Skulle de bli nektet stipend eller støtte der, fordi de "tar opp plassen som en [sett inn nasjonalitet] student ellers ville fått? Utveksling av kunnskap er et gode for alle land, spesielt for lille Norge som har så små fagmiljøer selv.

 

Jeg sa

 

De jeg kjenner som har vært utenlands har ikke vært i det landet ulovlig. Så det argumentet ditt er åpenbart ugyldig.

 

 

Hvis en person hadde tatt min skoleplass hadde jeg godtatt dette uten å tenke noe særlig mer over dette, men dersom denne personen faktisk var her ulovlig og gikk på skole under falskt navn, ja da hadde saken fort blitt en annen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Greit nok at du ville føle det sånn. Det går på følelsen av at det er ufortjent at vedkommende får den plassen du kunne fått. Men du sier fortsatt ikke noe om hvorfor oppholdstillatelse i seg selv er en faktor i kunnskapsutvekslingen, og at en norsk student taper mer eller mindre på å miste plassen sin avhengig av om konkurrenten har lovlig opphold.

 

Et argument kan være at man ikke må være mer liberale enn de andre landene omkring oss, fordi da gir vi mer enn vi får. Men det blir et race om å være minst liberal, og på sikt tjener ikke Norge på det, fordi vi har nytte av kunnskapsutvekslingen.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Snip...

Men hvorfor må reglene være like, hvis vi kan unngå problemstillingene rundt integrering og trygdemisbruk ved å gjøre dem differensierte?

 

Dette er en argumentasjon fra enkelte her i tråden som oser av catch-22:

 

Påstand 1: Dersom vi behandler alle likt kommer syndefloden.

Påstand 2: Vi må behandle alle likt.

Påstand 3: Ergo kommer syndefloden.

 

Les: Lar vi Amelie slippe inn så må alle og enhver som vil inn i landet også få slippe inn, siden vi ikke kan gjøre forskjell. Det ønsker vi ikke, derfor kan vi ikke slippe sånne som Amelie slippe inn.

 

Jeg kjøper fortsatt ikke den. Hvis vi ikke kan belønne de som vil og kan bidra, så sikrer vi nettopp at ingen gidder. Det gjør problemet større, fordi slike som Amelie ikke vil ha noe incentiv til å studere og jobbe. Vi vinner på det om vi kan fange opp de som faktisk vil noe og si "Hei, hvis du virkelig vil bidra og kan dokumentere det ved utdannelse og jobbtilbud, så skal vi flytte deg til arbeidsinnvandrerkøen, og så frigjør vi din plass i asylkøen til noen som trenger det mer." Uten å hive dem ut først.

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Jeg er i grunnen litt forbuset over at ikke flere gjør som meg og er åpne om sine motiver: Jeg ønsker å endre loven. Men noen har jo sine grunner, når Høyre snakker om å løse saken under dagens regelverk så er det selvsagt fordi det var de som innførte de skjerpede reglene, men ikke vil vedkjenne seg konsekvensene.
Lovendringer som gjør at hun ikke kan komme tilbake på minimum ett år ble gjennomført i desember 2010. Jeg kan ikke sehvordan du kan si det er Høyre som har innført disse reglene.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Men det blir et race om å være minst liberal, og på sikt tjener ikke Norge på det, fordi vi har nytte av kunnskapsutvekslingen.

 

Geir :)

 

Hva er kunnskaputveksling? Et ganske ullent begrep.

 

Maria Amelie er ikke en anerkjent forsker i realfag. Hadde hun vært det så kunne vi snakket om utveksling av kunnskap. Men mye slik utveksling skjer i fagmiljøene hele tiden via konferanser og publikasjoner.

 

Synes du er ute på vårisen allerede i januar, TWA.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Hva er kunnskaputveksling? Et ganske ullent begrep.

Kunnskapsutveksling er akkurat det ordet sier. Det er utveksling av kunnskap, i dette tilfellet på tvers av landegrenser

 

Maria Amelie er ikke en anerkjent forsker i realfag. Hadde hun vært det så kunne vi snakket om utveksling av kunnskap. Men mye slik utveksling skjer i fagmiljøene hele tiden via konferanser og publikasjoner.

Man behøver da ikke være "anerkjent forsker" for å bedrive kunnskapsutveksling. De siste 15 årene har jeg holdt foredrag om objektorientering på konferanser i England, Nederland, Tyskland, Australia, Canada og USA. (Pluss Sverige og Danmark og sikkert et par jeg har glemt.) Jeg har jobbet for kunder i noen land til. De har dratt nytte av min kunnskap. Jeg er ikke forsker, jeg har (som tidligere nevnt) ikke engang fullført hovedfag, allikevel er det altså folk på andre siden av jorda som synes det er verd pengene å hente meg fra lille Norge for å dele av mine kunnskaper.

 

Utveksling av kunnskap skjer både i det store og det små. Det skjer når en nordmann reiser til USA for å studere, men det skjer også når en afrikaner går landbruksskole i Norge og reiser hjem for å jobbe med landbruk. Det krever hverken titler eller anerkjennelse. Utvekslingen skjer hele tiden, på alle nivåer, alt det krever er at ingen stenger for det. Ikke vi, ikke andre land.

 

Og ja, det er en utstrakt utveksling i fagmiljøene, via internett og tidsskrifter. Amelie kan som journalist i TU være med å bringe slik kunnskap til Norge.

 

Om Amelies eksisterende kunnskap isolert sett er noe stort tap er ikke poenget her. Det er ikke den kunnskapen man har, men evnen til å skaffe og dele kunnskap som betyr noe. Når jeg var på Amelies alder spilte jeg i band og kjørte motorsykkel. Mine kunnskaper den gangen var ikke rare greiene, og det hadde neppe vært noe tap om jeg forlot landet. Men noe har jeg da bidratt med siden. Ikke minst til den norske statskassen som ga meg min utdanning, istedetfor at jeg skulle flytte og skatte til et annet land.

 

Poenget er at vi har regler som hindrer utveksling av kunnskap og arbeidskraft, og disse reglene rammer ikke bare i denne saken, de er generelle. Jeg synes de bør endres.

 

Synes du er ute på vårisen allerede i januar, TWA.

Jeg gleder meg til våren. Om det blir mye is på vannet vet jeg dog ikke, det pleier å smelte fort her i Bergen. Men hva du synes er ikke så viktig. Om du mener jeg er på tynn is bør det være enkelt å slå hull på den (les: mine argumenter). Gjør heller det enn å stå på land og synse om istykkelsen... ;)

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Men du sier fortsatt ikke noe om hvorfor oppholdstillatelse i seg selv er en faktor i kunnskapsutvekslingen, og at en norsk student taper mer eller mindre på å miste plassen sin avhengig av om konkurrenten har lovlig opphold.

 

Hun er her ulovlig. (Nå kan vi vel endelig si at hun var her ulovlig). Hadde hun fulgt loven hadde hun ikke følgelig ikke vært i landet. Hadde hun ikke vært i landet hadde hun ikke tatt en studieplass.

 

Det blir bare hypotetisk å snakke om hvordan situasjonen hadde vært om hun var her lovlig, og egentlig ganske irrelevant.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er åpenbart at jo strengere vi er, jo færre "utenfra" (lovlig eller ikke) tar plassene fra oss. Så ja, jeg følger ditt resonnement. Men vi må anta at den plassen gikk til Amelie fordi hun var kvalifisert for den. Altså at hun skjøv en mindre kvalifisert søker ut. Dersom vi antar at samfunnet tjener på at våre akademikere er så kvalifisert som mulig, er ikke det i seg selv negativt.

 

Men hadde hun ikke vært i landet, hadde hun heller ikke kunnet bidra til den norske økonomien. Om vi lot henne bli og jobbe her i landet, ville hun bidra med skatt og forbruk i mange år. Der er inntekten som gjør det mulig for nestemann på listen å få studere i neste omgang. (Selv når hun var her ulovlig, bodde og brukte hun sine penger her i landet, selv om hun ikke betalte inntekstskatt. Norsk næringsliv tjente på å ha henne her, hun betalte moms på ting hun kjøpte og så videre.)

 

Antallet studieplasser her i landet er ikke statisk. Det følger behovet og folketallet. Blir vi flere mennesker, så får vi flere studieplasser. Blir det færre av oss, så blir det også færre som får studere. Kaken blir mindre, og det er ikke opplagt at alle som vil får et kakestykke uansett hvor få vi inviterer til festen. Det eneste vi sikrer er at de som får studere er norske nordmenn.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Se på disse tilfellene fra tv2.no. Her gir man folk fulle rettigheter i Norge for all framtid basert på at de deltar i opprør. Hvordan kan UDI og UNE klare å sjekke disse historiene? Det er jo bare tull.

 

Det er helt uansvalig å slippe inn så mange nåe man allerede har Oslo som ser ut som det gjør i dag. Andre byer begynner også å se ut som alt annet enn norsk og norsk kultur.

 

Dette er et folkemord på nordmenn og vår kultur.

 

 

 

 

Januar 2010: En enslig mindreårig asylsøker fra Tsjetsjenia som har forklart at han oppholdt seg med opprørere sommeren han var 15 år gammel fikk en såkalt begrenset tillatelse, til tross for at han ikke hadde fremlagt dokumentasjon på sin identitet. UNE mente det forelå sterke menneskelige hensyn for at han måtte få bli i Norge. Januar 2010: En familie der mannen hadde ytt bistand til opprørsbevegelsen, først og fremst i form av husly og transport, fikk asyl. Mannen skal ha blitt pågrepet av FSB (Russlands sikkerhetsmyndighet, journ. anm.) og utsatt for mishandling og tortur, og trusler skal i tillegg ha blitt fremsatt overfor hans familie. April 2010: En asylsøker som ankom Norge i august 2008 fryktet for å bli drept ved en eventuell retur tilbake til Tsjetsjenia. Mannen skal ha bistått geriljaen i landet, ved å skaffe til veie mat, våpen og ammunisjon i perioden 2005 til 2008. Mannen fikk asyl. Mai 2010: En asylsøker som har forklart at han var politisk aktiv og deltok i den første krigen i Tsjetsjenia, og bisto opprørerne i den andre krigen. På grunn av denne bistanden hadde han blitt pågrepet av myndighetene tre ganger, har han opplyst til norske utlendingsmyndigheter. Mannen fikk asyl. Mai 2010: En mann med et mindreårig barn fryktet for sitt eget og sønnens liv på grunn av at han har deltatt i gerilja-virksomhet fra han var 16 år. Han fryktet også blodhevn som følge av drap på soldater. Ifølge UNE var hans tilknytning til geriljaen «av et slikt omfang og en slik art som tilsa at han kan være spesielt utsatt og risikere reaksjoner i form av forfølgelse». Mannen fikk asyl. Mai 2010: En mann som søkte asyl i 2008 fortalte Utlendingsnemnda at broren hans fikk asyl i Norge i 2009. Broren hadde vært offisielt ettersøkt i hjemlandet, og i den forbindelse ble også han anholdt og torturert. Nemnda la til grunn at det var reell risiko for forfølgelse av klageren ved retur til Tsjetsjenia. Mannen fikk asyl. Juni 2010: En mann kom sammen med sin yngre bror til Norge og har forklart at de begge fryktet for sine liv etter at en slektning som var en kjent geriljasoldat ble anklaget for drap på to politimenn. Den eldste broren fryktet også forfølgelse fordi han er dømt for bistand til geriljaen. Begge fikk asyl. Juli 2010: En asylsøker som har opplyst at han ble såret i angrepet på Groznyj i 1999, pågrepet og anklaget for angrep på føderale soldater i 2001 og etterlyst i 2003, fikk asyl etter at UNE fant det sannsynlig at mannen er etterlyst også i øvrige deler av den russiske føderasjonen. Mannen er dømt for geriljavirksomhet i hjemlandet. Juli 2010: En mann som bisto geriljaen fra 1999 med mat, våpen og ammunisjon fikk asyl sammen med sin mindreårige sønn. August 2010: En mann som oppga at han fryktet å bli drept på grunn av bistand til opprørsbevegelsen og sin bror, en kjent opprører, fikk asyl sammen kona. Selv om et flertall i nemnda fant at det var alvorlig grunn til å anta at klageren hadde gjort seg skyldig i straffbar medvirkning til væpnet opprør mot landets myndigheter, ble han ansett vernet mot retur til hjemlandet.

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Vil gi Maria Amelie snarvei til Norge

 

To islandske politikere har fremmet forslag om å gi Maria Amelie islandsk statsborgerskap. Får hun det, kan hun lovlig reise tilbake til Norge.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4009342.ece

 

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7482585

 

http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/vil-gi-maria-amelie-islandsk-statsborgerskap-3400515.html

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10037954

 

Blir interessangt å se reaksjonene hvis hun kommer tilbake til Norge på den måten...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...