Saksøke sin "far"

[RM3]

Hei,

 

jeg vurderer å saksøke min "far". Grunnen til at jeg skriver "far" er at jeg fikk vite av han når jeg var 18 år at han ikke var min biologiske far.

 

Det er en lang og komplisert historie, men kort fortalt, så har jeg vokst opp med en psykolog til far. Han har terrorisert meg, mine søstre og min mor i alle år, både fysisk og psykisk. Min ene søster og jeg har nå kommet oss ut av det. Min mor var på krisesenter for litt siden, men hun valgte dessverre å gå tilbake til han.

 

Han er sykelig sjalu, og jeg tror det er grunnen til at jeg ikke har fått vite at jeg har en annen far, da det hadde betydd at min mor måtte ha hatt kontakt med han.

 

Grunnen til at jeg ønsker å saksøke han er fordi han har hindret meg i å ha kontakt med min biologiske far og hans familie. Både han og familien har i all tid hatt velidig lyst til bli kjent med meg, men dette har "far" satt en stopper for. I tillegg så ønsker jeg også at han skal få en straff for å ha ødelagt min barndom. Ang. barndommen, så har man jo ikke så mange bevis, bortsett fra sine egne opplevelser, så hvordan blir det med det i en rettsak?

 

Hvordan går man fram i en slik sak, og hvor stor sjanse har man for å vinne en slik sak? Det er en såpass stor påkjenning, så jeg syntest ikke det er verdt å ta opp saken hvis det er liten sjanse for å vinne. Selvsagt er det vanskelig å si eksakt, men hvis noen har erfaringer eller kunnskap om emnet, så del det gjerne med dere!

 

Mvh

RM3

[Thorbjørn_lien]

Kjæresten min vokste også opp med en annen far enn sin biologiske. Heldigvis fikk hun vite dette ca i 7 klasse. Men ikke før hun ble 16 kunne hun komme i ordentlig kontakt med ham. Det er vist lite en biologisk far kan gjøre om det står noe annerledes på papirene. Det hele er opp til mor, og hun må ta steget. Grunnen til at mor skrev feil far på papiret var at "far" skulle ta utdannelse og måtte være vekke. Så hun giftet seg heller med en annen flamme og siden alt var så tett, så tenkte hun at det ville være best å ha barnet innenfor ekteskapet. Helt absurd spør du meg. Det var aldri tvil om hvem som var far.

 

I en evt. rettsak må du ha din mor på din side. Hun må være vitnet ditt, din støtte. Dette må være helt 100% sikkert. Da har du en sjanse

 

Om du har en biologisk far som vil ha deg i sin familie er du heldig. Slik var det for min kjæreste også og det har gjort saken så lite dramatisk at det hele vil ende lykkelig. Prosessen helt til mål er lang og vanskelig, men stå på!

 

Av erfaring så passet min kjæresten helt inn med sin ordentlige far og kommer godt overens. Håper det samme er tilfellet for deg!

 

Lykke til!

[Hugo_Hardnuts]

Jeg er på ingen måte noen juridisk ekspert, men har vært borti noen barnevernssaker i jobben:

 

Ettersom du nå er over 18 har hverken din mor eller stefar noen juridisk myndighet til å hindre deg kontakt med din biologiske far. Det tror jeg også vil gjøre det vanskelig å vinne igjennom med noen rettsak, da ansvaret for at du ikke har hatt denne kontakten faktisk ligger på din mor. Eneste må være hvis han faktisk aktivt truet din mor til å holde tett om farskapet og forhindre samværet, men det var det med å få din mor til å bevitne dette da...

 

Det du kanskje kan vinne igjennom på er det du skriver om at: "Han har terrorisert meg, mine søstre og min mor i alle år, både fysisk og psykisk." Dog må du da ha noen mén å vise til, altså en skade, fysisk eller psykisk, som han har påført deg som du krever erstatning for. Og denne må du kunne dokumentere. Det høres "desverre" ut som du har kommet for godt ut av det til at du kvalifiserer for noe slikt.

 

Som du ser har jeg mine store tvil til at dette er en sak du kan vinne frem med, og mitt råd vil nok være at du legger det bak deg og fokuserer på å etablere et godt forhold med din biologiske far.

 

Edit: Men ellers er det vel også slik at en del advokater tilbyr første konsultasjon gratis og at man da kan få vurdert om man har en sak eller ikke, evt. hva man må gjøre for å få stablet en sak på bena. Igjen tror jeg dog dette koster mer enn det smaker.

 

Og forresten, du skriver at: "...kort fortalt, så har jeg vokst opp med en psykolog til far." Ingen stor ting, men er det psykopat det egentlig skulle stå...?

Endret 11. januar 2011 av Hugo_Hardnuts