Hva skal jeg gjøre får å komme meg tilbake til livet igjen? Er ikke motivert lengre til noenting.

[AnonymDiskusjon]

Hei! Har de 2 siste årene sklidd litt veldig ut. Etter at jeg sluttet på ungdomskolen så kom jeg inn på en skole et stykke herfra. Altså det ble for stor forandring for meg rett og slett. Kan også nevne at jeg har asperger syndrom så jeg sliter veldig sosialt og aspergere er heller ikke så glad i forandring. Liker å ha faste rutiner.

 

Jeg kom inn på noe jeg egentlig ikke intereserer meg for i det hele tatt. Så etterhvert så mistet jeg all motivasjonen. Jeg var så dritt lei og klarte ikke mere så jeg droppa ut å bestemte meg får å søke noe nytt neste skole semester. Noe som heller ikke gikk så bra.

Kom ikke inn på en skole på grunn av dårlig oppfølging.

 

Så nå har jeg kastet bort 2 skole år til ingenting. Rytmen min er helt fiel nå. Jeg sitter oppe til 5 hver dag og står opp 2 tia. Sånn har det vært i 1,5 år nå. Slik er dagene mine ca :

 

14:00 Står opp

PC

Trening

PC

05:00 Legge meg

 

Se hvor ensformig og kjedelig det er. Er jo helt på tryne. Men samtidig når det har gått så lang tid så har man jo mistet fullstending motivasjonen for alt og er ikke så lett å endre på ting da. Har veldig venne problemer også så tenker mye det. Har mistet kontakten med de gamle vennene mine og har ingen nye gentlig. Ikke noen jeg trives å være sammen med. Vi har helt forkjellige interesert og er helt forkjellig personeligheter. Ikke noe til felles.

 

Har egentlig masse ting jeg vil gjøre men føler meg bare så misslykket når jeg ikke har noe å gjøre det sammen med. Har ingen gode venner lengre og klarer ikke skaffe meg nye fordi aspergeren begrenser det sosiale livet mitt veldig. og dette har jeg slitt med veldig.

 

Hva burde jeg gjøre nå? Har prøvd å kommet inn på skole men nei. Har også prøvd å skaffe meg jobb men har ikke fått noe. Tusen takk.

[leonthine]

Hvorfor gikk det ikke å komme deg inn på skole?

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor gikk det ikke å komme deg inn på skole?

 

At jeg droppa ut forrige året uten noen karakterer og da kom jeg ikke inn på noen linje. Føler nesten bare at jeg trenger et slag i trynet.

Dritt lei av å bare gå rundt å ha dårlig selvtillit. Kommer meg absolutt ingen vei lenger. Hva skal jeg gjøre? Føler at jeg blir undermålt av andre hele tiden. Å det gjør man kansje også når man kun har seg selv. Ingen andre venner. Jeg har venner men jeg er så dritt lei dem. De snakker bare dritt om meg hele tiden. Å jeg har heller IKKE NOE motivasjon til skole eller noenting.

 

Føler mest av alt at jeg hadde bare trengt en real ferie og kommet meg bort fra hverdagen og fått en pause! Men det nytter ikke det heller. Jeg eier ikke 5 flate øret og vi har veldig dårlig råd.

[AnonymDiskusjon]

Føler meg også bare så tom. Føler at jeg har mistet personeligheten min. Å jeg bare er der liksom. Er bare tom innvendig men jeg prøver!

Når jeg snakker i gjeng så er det aldri meg noen snakker til. Selvom jeg prøver å kommunisere så godt som mulig. Spesielt når det er noe seriøst dem snakker om. Uansett så føler jeg at jeg blir undermålt og at jeg er bare meg liksom.

[-Léon-]

Kanskje noe form for medisiner/psykolog vil få deg ut av den depresive tilstanden du er i nå, som igjen vil føre til økt motivasjon til å fullføre skolen?

[leonthine]

Vet nesten hvordan det føles. Har ikke hatt det like ille. Det høres sikkert latterlig ut for deg som har det mye værre, men jeg var syk et par måneder og havnet veldig bakpå skolen. Det jeg studerer nå er det jeg har drømt om og det som driver meg. Men etter 2 små måneder der jeg ble passifisert av å bare ligge å se på tv og spille data så jeg ikke poeng i noe. Etter at jeg ble frisk var det knallhardt å komme seg inn i rutinene så jeg skjønner hva du mener men kan alikevell ikke se for meg hvor hardt det kan være for deg.

 

Lett for meg å sitte her å si det, men du er bare nødt til å komme deg ut i det. Snakk med nav eller noe hvis du ikke har gjort det, om alternativer til skole som du kan ta.. Du lever bare en gang, ikke sløs vekk ungdomen og de gode årene dine på noe du vil se tilbake på med anger.