Hvorfor er det galt med selvmord?

[Gjest Slettet+127836]

Ja, statistikk over problemer er relevant dokumentasjon. For en som regner med at alle selvmord skyldes forbigående plager virker dette selvfølgelig meningsløst.

 

Håpet mitt er at når du likevel leter etter denne dokumentasjonen vil et lys gå opp for deg: Mange som tar selvmord har faktisk større problemer enn at hunden døde og kjæresten ble sammen med din beste venn.

 

(F.eks. viser studier at 18 til 85 prosent av de som begår selvmord lider av en fysisk sykdom.)

Hva mener du egentlig at jeg har sagt? Jeg spurte hvilken type kilde du ville ha. Hva svarer du med? Hvorfor er du anonym forresten, fordi du kan?

 

For det første: man kan ikke sidestille depresjon som skyldes forbigående plager og depresjon som skyldes plager som objektivt sett ikke er forbigående.

 

For det andre: Den dokumentasjonen er ubrukelig. Legg merke til metoden: "Biographical reconstructive interviews were conducted for consecutive suicides from each of the three ethnic groups"

 

Altså har de vurdert om personen led av depresjon etter at selvmordet ble begått. Det sier seg selv at i en slik situasjon vil konklusjonen bli påvirket av selvmordet ("han må jo ha vært deprimert siden han tok selvmord, vi skjønner det nå...").

 

Ifølge mine kilder (som riktignok ikke er helt ferske, og dessuten fra USA) er tallene litt annerledes når man ser på hvor mange som hadde en depresjonsdiagnose før de tok selvmord. Den høyeste undersøkelsen fant kun 22%. Men blant undersøkelser som din, der vurderingen ble gjort i etterkant, var plutselig 90% deprimerte.

 

Jeg tviler likevel ikke på at langt flere enn 22% som tar selvmord er deprimerte. Det jeg sier er at selvmordet og depresjonen muligens kan ha samme årsak, snarere enn at depresjonen fører til selvmordet uten videre. Korrelasjon er ikke det samme som kausalitet, som det så fint heter.

 

Jeg vet det selvfølgelig ikke sikkert, like lite sikkert som at andre kan vite at flesteparten av de som tar selvmord faktisk har forbigående plager. Men nettopp fordi vi ikke vet sikkert bør vi være forsiktige med å dømme.

 

Link meg gjerne til dine kilder, siden de tydeligvis er så gode?

Jeg er vel ikke ute etter å dømme noen, hvorfor tror du det?

Endret 12. januar 2011 av Slettet+127836

[H3N]

Reagerer litt på at så mange mener selvmord i seg selv er en egoistisk handling, og sier at vi har det så godt her i Norge og har ingen rett til å klage.

 

Mange av de psykiske lidelsene vi ser i dagens samfunn kan være et slags biprodukt av nettop alt dette.

Dagens samfunn er radikalt forskjellig fra miljøet vi som art ble utviklet til å leve i, og dette tror jeg er på både godt å vondt, men det blir en annen diskusjon..

 

Noen nevner det er egoistisk å kaste seg foran et tog, eller på andre måter involvere tilfeldige ufrivillige tredjepersoner, det kan jeg være enig i..

kan også være enig at det det er egoistisk å begå selvmord etter man frivillig har fått barn som er avhengig av en.

 

Men mange mennesker har psykiske lidelser, som de enten er født med, og/eller har pådratt seg.

 

Og forvente at disse skal lide seg gjennom sin eksistents kun for å glede deg eller andre mener jeg er mer egoistisk.. en ekistents hvis man tenker over det, aldri hadde noe valg om man ville ta del i.

 

 

Når det er sagt oppfordrer jeg ikke på noen måte suicidale til å begå selvmord.

De fleste liv kan forbedres, og det finnes måter å få hjelp på!

[TMB]

Hvorfor det er galt?

Fordi det er jævlig egoistisk.

[Bruker87]

Folk som sier det er egoistisk å ta selvmord er bare ignorante.

 

Få folk tenker over hva selvmord er. Få folk skjønner hva som må til for å overkomme våres største instinkt, overlevelse.

 

For at et menneske skal klare å ta sitt eget liv, kan man ikke være i en sunn psykisk tilstand. Depresjon mennesker har i tilfeller der man dreper seg selv er så overhvelmende at det er ikke et valg lenger, ingen VELGER selvmord. Ordet "selvmord" skaper mye forvirring.

 

For å si det på en annen måte, 21% av Norge i dag har depresjon, 0,000114% av Norge er deprimert nok til å ta selvmord. De fleste som har opplevd depresjon har opplevd det i en så mild form de kan ikke overhodet se for seg hvordan sterk depresjon er.

Endret 12. januar 2011 av Bruker87

[lillepy]

psykiske problemer kan være ganske ille, og mange tenker ikke over at familie og venner sitter igjen, og det at de faktisk har et godt liv.

Her i Norge er vi ganske bortskjemte, og det skal mye til for at vi skal sette pris på maten vi får på bordet, eller at vi har klær å bruke, eller at vi har en bestevenn. Sånt er ikke nok, og folk higer etter mer.

 

Fks anoreksi kommer gjerne av at folk begynner å slanke seg fordi de vil bli penere, eller av at de skal bli gode i idrett. Så utvikler det seg bare i feil retning, og de får helt forvridde tanker om seg selv. At de er feite selv om de veier 40 kilo. Så får de tvangstanker.. mat er farlig, å sitte stille i 5 minutter er farlig...

så går det enda mer i nedoverbakke og alt virker håpløst.

Da har du et ganske forvridd bilde av både deg selv og det rundt deg, og du har utvikla såpass forstyrrende tanker at du ikke orker det mer. Det tar bare rett og slett over. Og da føler mange at den beste løsningen er å bare avslutte alt. De føler ikke at det er noe hjelp å få. Psykologene er teite, dårlige, de bryr seg ikke om meg, hvorfor er jeg innlagt? De tvangsforer meg bare, jeg liker det ikke. Kan jeg ikke få bestemme selv hva jeg vil spise?

 

Så det er nok ikke alle som er egoistiske. De forstår bare ikke lenger.

[AnonymDiskusjon]

Velger å skrive som anonym for diverse grunner

 

Jeg har vel vært deprimert i 6 år eller noe slikt og føler ikke livet er så veldig mye å rope hurra for. Sier ikke med det at jeg har lyst å ta selvmord men det å ta selvmord vil ikke jeg si er en egoistisk ting. Føler heller det er mer egoistisk å leve bare for å gjøre andre glad. Om du forstår hva jeg mener.

 

Har gått på medisiner for deprisjonen men vet vel selv at jeg burde gått til en psykolog samtidig, men siden jeg egentlig ikke kan se for meg et liv som 'normal' så har jeg ikke gjort det.

Har vel tenkt på selvmord flere ganger, og har prøvd én gang. Var en tid jeg var veldig langt nede.

 

Om noen nær meg hadde tatt selvmord så ville jeg ha prøvd å godta det selv om det hadde vært vanskelig. Det skal ha seg sagt at de burde hatt en veldig god grunn til det, hvilke grunner jeg setter høyest orker jeg ikke å gå inn i.

 

Men uansett, jeg ser ikke noe gale å ta selvmord.

Har full forståelse for de nærmeste tar seg nært av noen de kjenner ta selvmord men de må da prøve å sette seg inn i deres situasjon også.

[Nihilist1]

Da har det vel strengt talt ikke vært ett eget valg hvis det er hets og mobb fra forumet som har dyttet siste biten?

Nei, men jeg tror ikke "egne" valg eksisterer. Alt er et resultat av sommerfuglen som slår litt med vingene utenfor kysten av california, vet du. Kaosteori og sånn. Ingen valg tas isolerte, nervecellene i hjernen bombarderes med impulser fra overalt.

 

Jeg syns det hadde vært gøy om vi kunne fått drevet noen til å ta selvmord, derfor vil jeg at diskusjon.no skal tillate sånne tråder.

[Runar]

Jeg syns det hadde vært gøy om vi kunne fått drevet noen til å ta selvmord, derfor vil jeg at diskusjon.no skal tillate sånne tråder.

For din egen skyld håper jeg dette var ment som en dårlig spøk.

[Gjest Slettet+127836]

Jeg syns det hadde vært gøy om vi kunne fått drevet noen til å ta selvmord, derfor vil jeg at diskusjon.no skal tillate sånne tråder.

For din egen skyld håper jeg dette var ment som en dårlig spøk.

Jeg og håper det, men jeg tror han tidligere i tråden også har ytret dette. Vet ikke om han troller eller om han er oppriktig enda men.

[-Léon-]

Jeg syns det hadde vært gøy om vi kunne fått drevet noen til å ta selvmord, derfor vil jeg at diskusjon.no skal tillate sånne tråder.

 

Det var rimlig drøyt sagt!

[Sitronsaft]

Oppfordring til selvmord kan vel nesten regnes som straffbart, medvirkning til mord eller i alle fall aktiv dødshjelp. Synes ikke dette bør tillates på forumet.

[Nihilist1]

Oppfordring til selvmord kan vel nesten regnes som straffbart, medvirkning til mord eller i alle fall aktiv dødshjelp. Synes ikke dette bør tillates på forumet.

Når ble respekt for lovverk et kvalitetsstempel på en nettside? Tvert imot, de fineste stedene å oppholde seg, er de sidene som driter i og på makt x mengde sitt fascistiske forhold til ytringsfrihet.

 

Ettersom det å ta selvmord ikke nødvendigvis er noe galt, eller leit, men kanskje tvert imot en lettelse, hvorfor skal man da ikke ta hensyn til hva man selv kan få noe moro ut av? Filosofisk sett, så savner jeg motargumenter.

 

Hvorfor er det så bra at oppførsel må være noe som dikteres av et sentralistisk regime? Kan ikke folk bare få snakke fritt? Ved at de folka som da ikke tålte å lytte til andre mennesker døde, så ville vi kanskje sittet igjen med folk som tåler ytringsfrihet til slutt.

 

Sånn a propos: buddhistene hevder at livet er en lidelse. .

[Kammizez]

Sånn a propos: buddhistene hevder at livet er en lidelse. .

 

Det er igrunn slik alle religioner ser på livet. Livet er bare en en liten fase, der du lærer deg å leve på riktig måte, for å ende opp med evig lykke når du er død. Religion genrelt er for de som ikke liker livet sitt og som bare er lei alt, og som håper så inderlig å få det bedre når de er døde. Det er hele grunnen til at religion oppsto. De likte ikke livet sitt, og de overbevise seg selv om at det fantes noe bedre når man døde.

[Sitronsaft]

Tja, ikke helt enig kammizez. Man kan da sette pris på hovedretten selv om man gleder seg til desserten. Man trenger ikke å hate/være lei av livet for å tro på/se frem til et etterliv.

[Kammizez]

Greit, jeg overdrev en smule. Men jeg er overbevisst om at opphavet til religionen kommer fra personer som var lei av livet, og trengte å tro at noe ville skje når de var døde.

 

Dagens religiøse, mener jeg fortsatt er redd for døden, og at de vil så sterkt tro på at noe skjer etter døden, at de faktisk begynner å tro på det, uavhengig om livet deres er dårlig eller ikke. Da snakker jeg om de som FAKTISK tror på en gud.

[Sitronsaft]

Tilbøyelig til å være enig med deg, religiøse har nok en viss frykt for døden, eller snarere livet etter døden, om de ikke er troende.

 

Angående religionens oppstandelse tror jeg dette har mer med politisk makt og økonomisk svindel å gjøre, enn frykt for døden og misnøye for livet. Men det er sikkert frykt for døden og misnøye for livet som får mennesker til å tro på løgnene, som gis av menneskene som har noe å vinne på det. Så misnøye og frykt er kanskje en indirekte årsak.

 

Ellers sporer vi litt av fra selvmordsdiskusjonen her..

[Gavekort]

Er man alene så er ikke selvmord egoistisk. Men når man tar livet sitt, så ødelegger man også livet til de nærmeste. Tenk deg at den personen DU var aller mest glad i; tok livet sitt.

 

Man drar med andre i sin psykiske lidelse, og ødelegger livet til mange personer. Kun fordi man ikke vil søke hjelp.

[Nihilist1]

Kun fordi man ikke vil søke hjelp.

Hva mener du med "kun?" Er ikke det å ikke ville søke hjelp, bra nok, kanskje?

[Gavekort]

Kun fordi man ikke vil søke hjelp.

Hva mener du med "kun?" Er ikke det å ikke ville søke hjelp, bra nok, kanskje?

 

Logikken din er helt på trynet her.

Man ønsker å være i en bedre tilstand, så man har tre valg: Søke hjelp, ta livet sitt eller leve i sorg. Tar man livet sitt så er man egoistisk, fordi man sårer venner og bekjente istedet for å ty til andre metoder.

 

Vil man ikke søke hjelp men heller tar livet sitt, så er man egoistisk.

[N. Tveranger]

Vet ikke akkurat om egoistisk er det rette ordet, syntes nå jeg. Men det å avslutte livet her og da, ovenfor sine nærmeste, familie, venner etc. er jo "feil".

 

Det at man søker fred ved å ta sitt eget liv, er jo selvfølgelig et tegn på at man har det vondt og vanskelig. Man føler seg ofte hjelpesløs med sånne tanker, det tror jeg er en årsak til at mange går med disse tankene, uten å måtte oppsøke hjelp.

 

 

Tror det er flere som går rundt med dette i tankene, ikke sånn at man ønsker å ta livet sitt med engang det er nedgang, men at enkelte markerer seg mer om dette, når det er vanskelige tider.