Sykeste jeg har opplevd

[Red Frostraven]

Tanken på en gud, er en tanke på at alt går bra til slutt fordi en farsfigur passer på at rettferdighet skjer, og at ingenting egentlig er farlig når alt kommer til alt, fordi guden passer på oss.

 

De fleste av oss har også lært sanger om nettopp hvordan gud beskytter oss, i barndommen vår, og generelt sett blitt opplært til at det finnes en beskyttende gud bak alt.

 

Selv om jeg ikke er troende, sitter fremdeles indoktrineringen litt igjen helt bakerst i underbevisstheten.

[NavStar22]

Fikk en følelse av redsel og frykt når jeg tenkte at det ikke fantes en gud, det har jeg aldri opplevd før. Er ikke noen spesielle tanker som følger med, jeg bare tenker mange ganger at det finnes en gud for at de ekle følelsene skal forsvinne. Jeg har ingen anelse eller formening om hvordan den guden er, jeg føler meg bare følelsesmessig knyttet til den. Sykt uvanlig, jeg vil egentlig bare bli kvitt det og leve et ateistisk liv som før.

Men hvorfor vil du ikke tro på Gud? Hvorfor ikke gi Gud en sjanse?

[K2D]

Mitt forslag; se denne videoen og bli "frelst" av Vitenskap.

 

http://www.youtube.com/watch?v=zSgiXGELjbc

[phydeaux]

Fikk en følelse av redsel og frykt når jeg tenkte at det ikke fantes en gud, det har jeg aldri opplevd før. Er ikke noen spesielle tanker som følger med, jeg bare tenker mange ganger at det finnes en gud for at de ekle følelsene skal forsvinne. Jeg har ingen anelse eller formening om hvordan den guden er, jeg føler meg bare følelsesmessig knyttet til den. Sykt uvanlig, jeg vil egentlig bare bli kvitt det og leve et ateistisk liv som før.

 

Ja, når en stakkars ateist har hatt en sjelsettende opplevelse, tyter rekrutteringsoffiserene ut av treverket:

 

 

Det er nok av folk på dette formet som vil få deg bort fra denne tanken fortest mulig. Både fordi de har tatt et valg om ikke å tro og jobber for å bekrefte sitt valg. Du kan velge å høre på dem, avvise det hele, og late som ingenting.

Det er vel meg, det da...

 

Eller du kan ta det du opplevde på alvor, og gjerne høre med folk som vet hva det går i og kan hjelpe deg videre.

Som vet hva det går i?

Er det noen av oss som VET? Jeg, som agnostiker, VET ikke mer enn deg eller andre som har valgt å tro på Den Allmektige Skaper i skylaget. Men jeg nøler ikke med å utfordre vedtatte religiøse sannheter.

 

 

To have command is to have all the power you will ever need. To have all the power you will ever need, is to have the world in the palm of you hand.

Tiberius

 

So much wrong could religion induce.

Lucretius c.94 - 55 BC

[Myagos]

Fikk en følelse av redsel og frykt når jeg tenkte at det ikke fantes en gud, det har jeg aldri opplevd før. Er ikke noen spesielle tanker som følger med, jeg bare tenker mange ganger at det finnes en gud for at de ekle følelsene skal forsvinne. Jeg har ingen anelse eller formening om hvordan den guden er, jeg føler meg bare følelsesmessig knyttet til den. Sykt uvanlig, jeg vil egentlig bare bli kvitt det og leve et ateistisk liv som før.

Men hvorfor vil du ikke tro på Gud? Hvorfor ikke gi Gud en sjanse?

 

Hvilken gud? Din gud eller hvilken som helst gud? Går det greit hvis han begynner å tro på Odin eller Ganesh?

[phydeaux]

Hei!

 

Jeg har hele mitt liv vært ateist og ikke trodd på noen gud. I går kveld så lå jeg og grublet over dette og jeg fikk en forferdlig ekkel og skummel følelse i kroppen når jeg tenkte at det ikke fantes noe, dette gjentok seg hver gang jeg tenkte dette. Når jeg derimot tenkte at det fantes en gud ble jeg slått til ro.

 

Det var på en måte som om jeg ble følelsesmessig tvunget til å tro på en gud jeg egentlig ikke har lyst til å tro på, men nå tørr jeg ikke annet i og med at jeg opplevde det samme i dag. Flere som har opplevd noe slikt eller er det bare inbilling? Jeg har prøvd å overbevise meg om det siste.

Min oppdatning er at eksistensielle tanker som den du nettopp har hatt, er frøet som kan gro til å tro på en Skaper; at noen, eller noe intelligent, står bak.

Det er allikevel et skille mellom dette, og det å akseptere en religion. (jeg har posted om dette på en annen av mine tråder).

 

Hvis du ender opp med å velge religion, er jeg spent på hvilken av dem du velger.

Tross alt; la oss si at det finnes mellom 5 og 10 store verdensreligioner. Bare én kan være den riktige. En eller ingen.

Hva føler du for? Abrahamisk eller skal vi østover mot Ganesh og Buddha?

 

Keep us posted.

[Abigor]

Følelseslivet ditt krever kjærlighet, du kan ikke leve uten kjærlighet.

Gud er kjærlighet, du kan ikke leve uten Gud, da dør du sakte ut.

Kilde på at man ikke kan leve uten kjærlighet?

Kilde på at man ikke kan leve uten gud?

 

Hvis ikke kaster vi påstandene dine i søppla, verdiløse som de er.

Men hvorfor vil du ikke tro på Gud? Hvorfor ikke gi Gud en sjanse?

Mener du din gud? Hvorfor ingen andre guder? Finnes mange bedre alternativer enn din gud, så jeg skjønner ikke hvorfor du er så ivrig på at alle skal velge den samme guden som deg. Hvorfor ikke en gudinne?

Endret 13. januar 2011 av Abigor

[RWS]

Men hvorfor vil du ikke tro på Gud? Hvorfor ikke gi Gud en sjanse?

Som om det bare er en, 1, gud der ute....

 

Det beste er jo at den guden MySaviourDied4u2 tror på ikke har noen bedre eller flere bevis for seg eenn alle de andre gudene der ute...

 

Men hvem av de 35 000 kristne guder er det du tror på da MySaviourDied4u2? Guden til den norske kirke? Jehovas vitner sin gud? Pinsevennenes gud? Alle de andre rare sektenes gud? Du anser deg jo som en "ekte" kristen og må jo derfor tro på den riktige kristne guden, men hvem er det du vil ha TS til å tro på?

[NavStar22]

Men hvorfor vil du ikke tro på Gud? Hvorfor ikke gi Gud en sjanse?

Som om det bare er en, 1, gud der ute....

 

Det beste er jo at den guden MySaviourDied4u2 tror på ikke har noen bedre eller flere bevis for seg eenn alle de andre gudene der ute...

 

Men hvem av de 35 000 kristne guder er det du tror på da MySaviourDied4u2? Guden til den norske kirke? Jehovas vitner sin gud? Pinsevennenes gud? Alle de andre rare sektenes gud? Du anser deg jo som en "ekte" kristen og må jo derfor tro på den riktige kristne guden, men hvem er det du vil ha TS til å tro på?

Jeg mener enkelt å greit den ene sanne Gud. Bibelens Gud aka Jesus Kristus. Trenger ikke gjøre det vanskeligere enn det.

Endret 13. januar 2011 av MySaviourDied4u2

[dr.dr.]

Jeg mener enkelt å greit den ene sanne Gud. Bibelens Gud aka Jesus Kristus. Trenger ikke gjøre det vanskeligere enn det.

Men hvordan vet du at Gud er den sanne gud? Kan ikke den kristne Gud være kun én av mange ulike definisjoner på den samme guden/kraften/universalloven/bevisstheten?

[Zaftig]

Jeg har selv opplevd det når jeg sluttet å tro på gud og religionen min(ca 1-2 år siden), men en dag bestemte jeg meg faktisk for å ikke bry med om Gud eller død og det verste(eller beste) var at etter en stund med å gå rundt å prøve å ikke bry meg har jeg faktisk greid å slutte og bry meg og det.

Hvis noen spørr meg hva jeg tror mening med livet er er sannheten "Jeg bryr meg ikke" så det beste er å bare slutte å bry seg, hvis det lar seg gjøre selvsagt.

[Inaktiv_bruker1123]

Hei!

 

Jeg har hele mitt liv vært ateist og ikke trodd på noen gud. I går kveld så lå jeg og grublet over dette og jeg fikk en forferdlig ekkel og skummel følelse i kroppen når jeg tenkte at det ikke fantes noe, dette gjentok seg hver gang jeg tenkte dette. Når jeg derimot tenkte at det fantes en gud ble jeg slått til ro.

 

Det var på en måte som om jeg ble følelsesmessig tvunget til å tro på en gud jeg egentlig ikke har lyst til å tro på, men nå tørr jeg ikke annet i og med at jeg opplevde det samme i dag. Flere som har opplevd noe slikt eller er det bare inbilling? Jeg har prøvd å overbevise meg om det siste.

 

Jeg har sukkersyke. Jeg hadde ikke engang blitt religiøs om jeg hadde våknet og funnet følgende lapp på nattbordet:

Hei!
Jeg har helbredet sukkersyken din.
Good luck, have fun.
Hilsen Jesus

 

Jeg lever et liv helt uten bekymringer, jeg er 100 % sikker på at livet - som sådan - ikke har noen "mening". Vi er på ingen måte plassert på jorden for å gjøre noe som helst - og det er ikke sånn at den som får flest barnebarn eller har minst grisekjøtt på samvittigheten "vinner". I døden er vi alle lik.

 

Du har nok vært hos tannlegen et par ganger. Og du har nok måttet sitte en stund på venterommet - der du venter på det du virkelig skal - nemlig en tur til tannlegen. Livet på jorden er ikke et "venterom" for "the real deal", et liv etter dette. Livet er disse dagene som går forbi.

 

Anbefaler deg å slå deg til ro med at livet på jorden er alt som er, lev livet ditt til det fulle, og dø med et smil om munnen om 50-80 år.

[Gjest medlem-140898]

Hei!

 

Jeg har hele mitt liv vært ateist og ikke trodd på noen gud. I går kveld så lå jeg og grublet over dette og jeg fikk en forferdlig ekkel og skummel følelse i kroppen når jeg tenkte at det ikke fantes noe, dette gjentok seg hver gang jeg tenkte dette. Når jeg derimot tenkte at det fantes en gud ble jeg slått til ro.

 

Det var på en måte som om jeg ble følelsesmessig tvunget til å tro på en gud jeg egentlig ikke har lyst til å tro på, men nå tørr jeg ikke annet i og med at jeg opplevde det samme i dag. Flere som har opplevd noe slikt eller er det bare inbilling? Jeg har prøvd å overbevise meg om det siste.

 

For en del år siden, da jeg ikke var særlig religiøs, så tenkte jeg akkurat på samme måte som deg. Hver gang jeg tenkte at det ikke finnes en herre, så ble jeg liveredd. Jeg spurte meg selv gjentatte, hvordan folk kan tro at jeg ikke skjer noe etter døden ganger.

 

Jeg var en av de som ikkke tenke på Gud\åndelig. Men en dag så tenke jeg på det, så ble jeg plutselig troende.

[KarlRoger]

For en del år siden, da jeg ikke var særlig religiøs, så tenkte jeg akkurat på samme måte som deg. Hver gang jeg tenkte at det ikke finnes en herre, så ble jeg liveredd. Jeg spurte meg selv gjentatte, hvordan folk kan tro at jeg ikke skjer noe etter døden ganger.

 

Jeg var en av de som ikkke tenke på Gud\åndelig. Men en dag så tenke jeg på det, så ble jeg plutselig troende.

Hvordan vi kan tro at det ikke skjer noe etter døden? Hjernen slutter å fungere. Vi slutter å være. Det er ikke noe igjen som det kan skje noe med.

[Gjest medlem-140898]

For en del år siden, da jeg ikke var særlig religiøs, så tenkte jeg akkurat på samme måte som deg. Hver gang jeg tenkte at det ikke finnes en herre, så ble jeg liveredd. Jeg spurte meg selv gjentatte, hvordan folk kan tro at jeg ikke skjer noe etter døden ganger.

 

Jeg var en av de som ikkke tenke på Gud\åndelig. Men en dag så tenke jeg på det, så ble jeg plutselig troende.

Hvordan vi kan tro at det ikke skjer noe etter døden? Hjernen slutter å fungere. Vi slutter å være. Det er ikke noe igjen som det kan skje noe med.

 

For meg høres det ikke logisk ut. Frykten og redselen for at det ikke skjer NOE etter døden, gjorde at jeg tror på en Gud. Jeg føler nå at livet mitt har en mening. Det å dyrke Gud er en del av livet mitt nå.

[Inaktiv_bruker1123]

Hva var det Ibsen sa? "Tar du livsløgnen fra et mennesker, tar du også livsgleden"!?

 

Lester Freemon - jeg vil heller si det på denne måten: "det er først når du klarer å leve uten livsløgnen, at du virkelig kan oppnå livsgleden".

 

La meg fortelle om en, ja, nær-døden-opplevelse, som hendte meg for noen år siden. Jeg ble ikke religiøs av den.

 

Jeg er en bergenser som studerer i Trondheim, og på den tiden bodde jeg sammen med to andre bergensere - hvorav en hadde bil. Bileieren hadde hatt årets siste eksamen før jul, og han skulle hjem med fly. Jeg hadde en eksamen igjen for året, så jeg skulle kjøre bilen hans tilbake til Trondheim.

 

Så jeg kjører alene tilbake mot Trondheim fra flyplassen på Værnes. Det er vinter, og isete, men kommunen har gjort jobben sin, og strødd med salt. På den aktuelle veistrekningen er fartsgrensen 90 km/t, og som bergenser (i Hordaland fylke er det meg bekjent ingen 90-soner) følte jeg at det var forsvarlig å kjøre i oppunder 90 km/t. Jeg kommer bak en bil som trekker campingvogn, og jeg passerer den elegant i forbikjøringsfeltet. MEN! Jeg er av den late typen sjåfører - om det er mulig å unngå å bruke blinklyset, så lar jeg være å bruke det (og sånn er jeg fremdeles). Så i stedenfor å forlate forbikjøringsfeltet umiddelbart etter at campingvognen var forbikjørt, fulgte jeg forbikjøringsfeltet helt til det ble sammenflettet med hovedfeltet (og jeg mener at man ikke trenger å blinke når det er sammenfletting). Men akkurat der, helt på slutten av forbikjøringsfeltet, var det tydeligvis ikke tilstrekkelig saltet. I det jeg svinger inn i hovedfeltet, så mister bilen grepet - og bilen roterer ca 330 grader - min kamerat sin bil med meg inni roterer nesten 360 grader uten å berøre verken midtdelermuren, autovernet, eller andre biler. [Alle 4 dekkene berørte veien til enhver tid - ingen "salto".] Det som reddet det hele var at det var et akselerasjonsfelt der fra en bensinstasjon eller noe, så det var relativt god plass.

 

Jeg antar at bilene bak må ha trodd at jeg kjørte i ecstacyrus, men det var ikke tilfellet. Jeg satte bilen i 1. gir, kjørte videre i 60-70 km/t, og gikk på skolen.

[Tobben70]

For en del år siden, da jeg ikke var særlig religiøs, så tenkte jeg akkurat på samme måte som deg. Hver gang jeg tenkte at det ikke finnes en herre, så ble jeg liveredd. Jeg spurte meg selv gjentatte, hvordan folk kan tro at jeg ikke skjer noe etter døden ganger.

 

Jeg var en av de som ikkke tenke på Gud\åndelig. Men en dag så tenke jeg på det, så ble jeg plutselig troende.

Hvordan vi kan tro at det ikke skjer noe etter døden? Hjernen slutter å fungere. Vi slutter å være. Det er ikke noe igjen som det kan skje noe med.

 

For meg høres det ikke logisk ut. Frykten og redselen for at det ikke skjer NOE etter døden, gjorde at jeg tror på en Gud. Jeg føler nå at livet mitt har en mening. Det å dyrke Gud er en del av livet mitt nå.

Og det er jo nettopp det som er grunnen til all religion!

Vi ønsker at det korte livet vi har på jorden ikke skal være alt.

 

Men det er nå bare slik det er. Det er heller ikke noe å frykte. Når vi dør er det slutt, det bli akkurat som før vi ble født, ingenting.

 

Når vi klarer å innse det, og skjønner at det ikke er noe å frykte, er det lett å se at religioner ikke har noe for seg.

[KarlRoger]

For meg høres det ikke logisk ut. Frykten og redselen for at det ikke skjer NOE etter døden, gjorde at jeg tror på en Gud. Jeg føler nå at livet mitt har en mening. Det å dyrke Gud er en del av livet mitt nå.

Samme hvordan det høres ut, for de som faktisk jobber med å finne svar, så har de påvist at hjernen styrer så godt som hele kroppen. Hvis hjernen blir skadet så blir vårt oss skadet.

 

For meg er det å dyrke Gud det å dyrke fantasien til bronsealdermennesker, og bortkastet tid. Livet i seg selv har mening nok.

[soulless]

For meg høres det ikke logisk ut. Frykten og redselen for at det ikke skjer NOE etter døden, gjorde at jeg tror på en Gud. Jeg føler nå at livet mitt har en mening. Det å dyrke Gud er en del av livet mitt nå.

 

Ikke bland inn logikk i dette. Du må gjerne forfekte at noe ikke høres intuitivt ut, men vær så snill, ikke bland inn logikk.

[Narsissisten]

En gang når jeg satt på settekanten min og skulle kle av meg gikk det en voldsom gysning gjennom hele kroppen min, samtidig som hele rommet ble iskaldt. Det var som om noen hadde slått meg i ansiktet og ristet meg i filler, og samtidig endret atmosfæren i hele rommet. Jeg var overbevist om at det var et spøkelse, men fant senere ut at skuldra mi hadde hoppa ut av ledd som resultat av overtreninga rett før. Jeg derimot trodde noen grep tak i skuldra mi fra "den andre siden" med en helt syk styrke

Endret 2. februar 2011 av Narsissisten