Særemne - Filmens evne til å vekke følelser

[Anti LFC]

Hei folkens!

 

Skal nå sette i gang et intensivt arbeid opp mot særemne i februar. Jeg og min kompanjong har valgt å fordype oss i hvordan teknikker og virkemidler som brukes for å vekke følelser i film. Glade, triste, sinte, omsorgsfølelser og så videre.

 

Hadde vært supert med innspill til hvordan filmer vi bør se og kanskje bruke som eksempler, kanskje også hvordan regissører som er veldig flinke til dette? Et ekstra pluss hvis filmen bygger på en bok slik at vi kan sammenligne ved hjelp av adaptasjon. Men absolutt ikke en forutsetning.

 

Filmer vi har sett så langt som vi finner relevant:

 

- The Road

- Toy Story 3

- Schindler`s list

- Saving Private Ryan

- Mulholland Drive

- The Pursuit of Happyness

- Titanic

 

Idag tenkte jeg å ta fatt på Se7en.

 

Setter pris på alle innspill!

[LuringenOo]

åpningscenen i Irreversible må man være ganske kald for ikke å kjenne noe iallefall.

[blob saget]

Gaspar Noé bak Irreversible er definitivt en mann man bør nevne, ja.

Han går inn for å manipulere følelsene hos publikum i Irreversible ved å skape kvalme, gjort ved å ha lange, nesten uutholdelige takninger, samt bruken av lavfrekvent lyd kalt Infrasound i starten av filmen, som er vitenskapelig bevist til å ha denne effekten. Han endrer også vårt forhold og vår oppfatning av karakterene ved å klippe sammen filmens scener i omvendt kronologisk rekkefølge.

[Anti LFC]

Meget spennende, den hadde jeg ikke hørt om før. Vi skal definitivt sjekke ut både Irreversible og Gaspar Noé!

[Crinderman]

Kanskje du kan lete frem noen Noah Baumback eller John Cassavetes filmer. De viser mer eller mindre det virkelige livet, selv om den førstnevnte spiller en del på komedien i det tragiske/verdagslige - sort komedie deluxe.

 

Anbefaler:

 

A Woman Under the Influence og Opening Night fra Cassavetes

 

og

 

The Squid and the Whale og Margot at the Wedding fra Baumbach.

 

 

 

Og hva med litt Bergman?

 

Høstsonaten er en av de sterkeste filmene jeg har sett, også kan du kanskje se Scener fra et ekteskap i tillegg. Anbefaler begge varmt, selv om den sistnevnte egentlig er en mini-serie.

 

 

 

 

For å gå i en helt annen retning er kanksje Peter Watkins interessant. Han lagde samfunnskritiske sci-fi filmer. Les opp litt rundt Punishment Park, kanskje den passer godt inn.

Endret 12. januar 2011 av Crinderman

[Hyperio]

Sjekk ut Dancer in the Dark og A Clockwork Orange.

[Anti LFC]

Her var det mye å ta tak i ser jeg! Bergman har jeg alltid hatt lyst til å utforske, så er vel like greit å starte nå. A clockwork orange har jeg stående usett i hylla så er vel bare å hive seg rundt!

 

Så flags of our fathers og letters from iwo jima idag, og selv om de absolutt satte følelsene i sving tror jeg ikke krigsfilmer er veien å gå...

[Anti LFC]

Vi ønsker også litt tips til hvordan vi på best måte kan ta tak på dette, hvordan tror dere det er best å vinkle problemstillingen/fokuset vårt? Å dele det inn i forskjellige følelser som gode/onde, triste/glade, har vært en tanke. En annen er å dele det inn i forskjellige teknikker.

 

Hvilke filmatiske virkemiddel syns du har størst følelsesmessig effekt på deg?

Endret 12. januar 2011 av Anti LFC

[Glutar]

Kan anbefale 'Lilja 4-Ever' og 'Dancer in the Dark'. De burde vekke litt følelser

[blob saget]

Jeg tror det kanskje er viktig å skille mellom to forskjellige typer påvirkningskrefter ved film også.

På én side kan film gjøre at vi ler, gråter, blir egasjerte og/eller interesserte, altså den typen følelser.

Men det kan gå mye dypere enn som så. For eksempel kan politkisk motiverte filmer påvirke vårt politiske tankesett. Andre filmer kan gi oss helt nye perspektiver på ting, gjøre oss mer tolerante osv.

[Jan]

Oppbygging av karakterer -> gjøre de menneskelig = skaper empati.

 

En film uten mennesker, er ikke en film. En film uten mennesker man tror på, er ikke en film.

 

Hvor mye Gaspar dasset rundt med lave hertz er kanskje verdt et lite notat (synd det ikke funker på annet enn entusiast-utstyr og ulovlig i Norge), men cluet er mennesker.

Endret 13. januar 2011 av Jan

[Anti LFC]

Jeg tror det kanskje er viktig å skille mellom to forskjellige typer påvirkningskrefter ved film også.

På én side kan film gjøre at vi ler, gråter, blir egasjerte og/eller interesserte, altså den typen følelser.

Men det kan gå mye dypere enn som så. For eksempel kan politkisk motiverte filmer påvirke vårt politiske tankesett. Andre filmer kan gi oss helt nye perspektiver på ting, gjøre oss mer tolerante osv.

Her er du inne på noe interessant! Når du snakker om politisk motiverte filmer, så må vel f.eks. An Inconvenient Truth være et godt eksempel? Scenen med isbjørnen vekker jo f.eks. mye sympati og følelser som kan være med på å gi oss et annet syn på saken?

 

Vi har fått tak i Lilja 4 Ever og skal se den straks. Irreversible var det verre med. Ingen som hadde den inne her i byen hvertfall.

[Anti LFC]

Hei igjen.

 

Vi har nå bestemt oss for å bruke The Road, Toy Story 3 og Requiem For a Dream som primærlitteratur. Mange stusser kanskje på Toy Story 3, men den er et ypperlig eksempel på hvordan nostalgi kan påvirke oss.

Utover det har vi en rekke filmer som vi kommer til å bruke som sekundærlitteratur, ikke nødvendigvis hele filmer men spesielle scener o.l.

Filmer vi har plukket ut:

 

• Frihetens regn

• 12 Angry Men

• An Inconvenient Truth

• The Dark Knight

• American History X

• Wall-E

• Black swan

• Mary and Max

• La Stranda

• Pi

• Gladiator

• Inception

• Dancer in the dark

• Moon

• The Lion King

• Up

 

Vi hadde satt stor pris på forslag til hva vi kan dra ut å benytte oss spesielt av i disse filmene. Noen av disse som har påvirket deg spesielt, og hvordan?

 

Vi er også nødt til å lese oss opp på filmatiske virkemidler, så hadde vært fint med linker til gode sider om dette. Alt fra kamera, lys, lyd til symbolikk.

 

Vi kommer nok mest sannsynlig til å benytte oss mye av Aronofski`s måte å få frem forskjellige følelser på. Mye på grunn av at vi har sett tre av hans filmer. Eller, vi har sett The Wrestler også men den skal vi ikke bruke.

 

Tusen takk for alle svar.

[-Léon-]

Million Dollar Baby; er en film som virkelig satt spor i sjelen min. Levde meg veldig godt inn i filmen og synes det er vel verd en film å se.

Samme går for filmen Monster. To knallbrae filmer som jeg virkelig synes dere som har særemne i film bør se.

[Anti LFC]

Million Dollar Baby har jeg sett, riktignok for et par år siden. Den gjorde ikke noe spesielt inntrykk på meg da, men kanskje det kan endre seg ved et gjensyn.

 

Kunne ha vært interessant å se Monster da. Hvilke følelser satt du igjen med der egentlig?

 

Følelsen sorg dekker vi fint med The Road føler jeg. Feel Good og inspirasjon skal vi bruke The Pursuit of Happyness til. Scenen der Will Smith forteller sønnen at man skal følge og beskytte drømmene sine er utrolig sterk.

[dr.dr.]

Kjipt at Irreversible ikke var å få tak i. Den er muligens en av de mest følelseprovoserende filmene som eksisterer i dag. En annen mulighet er Enter the Void av samme regissør, som er, etter min mening, den ekstreme motpolen til all annen film. Eneste jeg kan tenke meg er et problem må være at det er særdeles vanskelig å sette ord på hva man føler etter å ha sett den, men det kan jo òg være fordelaktig.

 

Vi hadde satt stor pris på forslag til hva vi kan dra ut å benytte oss spesielt av i disse filmene.

Dancer in the Dark, som har en veldig realistisk stil inspirert av von Triers dogme 95, inneholder flere sangnummere med samme funksjon som Bertolt Brechts verfremdungseffekt. Både dogme 95 og verfremdungseffekt påvirker publikums følelser og deltagelse i en film i stor grad.

[-Léon-]

En god film i min mening, er en film som har troverdighet, humor og følelser.

Monster faller under en film med de kriteriene.

Levde meg inn i hvor jævlig de hadde det i filmen og hvor vanskelig og innviklet ting kan bli.

[Anti LFC]

Herlig, Tusen takk for disse linkene Dr. Van Nostrand! Slikt kan nok definitivt være med på å imponere en sensor. Relevant er det jo også

 

Vi skal forresten legge frem muntlig, så muligheten for lyd og bilde under foredraget er tilstedet, selv om vi er anbefalt å bruke et absolutt minimum av videosnutter o.l. Har ca 30 minutter til rådighet.

Endret 17. februar 2011 av Anti LFC

[tjalla]

Dere har valgt svært forskjellige typer filmer, med svært ulike følelsesregistre. Jeg ville nok heller ha satset på max 5 filmer, selv om jeg skjønner at det er morsomt å ha med så mange bra filmer. Selv ville jeg nok først ha valgt filmene etter svært konkrete følelsesgrupper - altså at hver film representerer hver sin følelsesgruppe. Dere kan selvfølgelig spe på med flere filmer i hver gruppe, men la én film stå for tyngden i hver følelse. Dere må også vurdere om dere har nok plass til å skrive om alle følelesregistre. Skulle jeg skrevet om følelser så ville jeg fokusert på én følelse: hvordan filmen kan skape sympati for karakterer til tross for onde handlinger/tanker. Denne ambivalensen er selvfølgelig ikke universell, men hvordan jeg selv opplever protagonisten i filmen. Lærern din kan kanskje hate Alex de Large fra A Clockwork Orange, men såfremt dere argumenterer for påstanden deres, så har dere uansett rett.

 

 

F.eks:

 

Taxi Driver

A Clockwork Orange

American History X

Shawshank Redemption

Man Bites Dog

Easy Rider

Endret 21. februar 2011 av tjalla

[Anti LFC]

Takk for et veldig interessant synspunkt tjalla. Vi kommer ikke på nært til å bruke alle filmene som er under sekundærlitteraturen. Der er det heller slik at vi kan ta en enkeltscene og bruke som eksempel, men ikke filmen som helhet.

 

Vi skal bruke 4 filmer som primærlitteratur, og her må vi kunne filmene veldig godt.

 

Akkurat nå holder vi på å jobbe med The Pursuit of Happyness. En film som jeg, og de andre elsker. Den berører hjertet, motiverer og får meg rett og slett til å elske livet.

 

Å bruke èn film, som eksempel på èn følelse kan være litt skummelt rett og slett fordi folk reagerer forskjellig på filmer. Det er jo ikke slik at alle føler frykt der noen andre gjør det f.eks.

 

Eksempelet ditt om A Clockwork Orange er vel den fremgangsmåten vi bør forholde oss til. Gjøre rede for hvordan en handling/tanke påvirker oss seere og så argumentere godt for hvorfor.