Farafar som har gitt "arv" til et av tre barnebarn

[Ekko]

Kan begynne med spørsmålet og følge opp med nærmere opplysninger.

I hvilken grad kan man dele ut penger til familie uten at andre i familien får tilsvarende?

 

Historien og beløpet under er reelt, men navnene er byttet ut. Videre så har jeg informasjonen fra utsiden og kjenner slik ikke alle sider av saken.

 

Det er en en farfar på 90 som har en sønn på 60 som er enebarn.

Denne sønnen har igjen tre sønner som er ca 30 alle tre. Sønnene heter Arne, Bjørn og Christian.

 

Arne traff en jente, de fikk barn, men det skar seg og han måtte kjøpe seg et nytt sted å bo. Med dyre boligpriser, kun en inntekt og begrenset egenkapital trengte Arne hjelp om han skulle kunne kjøpe seg en leilighet til seg og barnet. Arne har alltid vært farfarens favoritt og farfaren gav Arne 900 000 for at han skulle kjøpe leilighet. Brødrene fikk ingenting.

 

I denne sammenheng:

-Bjørn og Christian vet at Arne har fått støtte, men ikke summen han fikk. Jeg tror de regner med den er lavere.

-Jeg regner med at pengene har gått som arv direkte fra farfaren til Arne og at alle regler er fulgt, arveavgift er betalt osv.

-Jeg vet ikke hvor mye penger farfaren har. Jeg tror han er bemidlet, men tror ikke han har samme sum til hver av de andre barnebarna.

-Jeg vet ikke i hvilken grad den 60 år gamle sønnen har vært involvert og hva han vet. Jeg vil tro han kjenner alle detaljer.

 

 

Nå er det slik etter noen år at Arne plutselig har fått romslig økonomi, sparer penger hver mnd og såvidt jeg vet tilogmed har litt formue. Samtidig sliter Christian. Han har jobb, kone (med jobb) og barn, men har havnet i luksusfellen og har store problemer med å få hjulene til å gå rundt. Han har innsett problemet og tatt grep, men er såpass dypt nedi problemene at han sitter ganske fast. Han får hjelp av foreldrene, men ikke i nærheten av hjelpen Arne fikk av farfaren (som ville løst alle problemene han har nå). (Ønsker ingen kommentarer om at å gi penger til Christian vil være bensin på bålet, det er OT).

 

På tredje kanten sitter Bjørn og har lagt opp en fornuftig økonomi og får hjulene til å gå greit nok rundt til tross for at han ikke har mer jobbinntekt enn noen av de andre brødrene. Han har ingen økonomiske problemer, lever fornuftig, men sitter samtidig og ser at brødrene får penger fra generasjonene over uten at han får tilsvarende. (Om noen skulle synes at Bjørn er grisk fordi han vil ha penger han og, så er det OT).

 

Personlig tar jeg ingens side i denne saken, men synes stort sett slike ting bør løses rettferdig, mer enn etter behov. I verstefall er foreldrene i ferd med å så frø som vil skape splid mellom brødrene senere i livet.

 

Men hva sier regler og lover om dette? Kan man forskjellsbehandle barn/barnebarn som man vil? Og hvilke "krav" har man i tilfelle til innsyn?

[Flimzes]

Uten å ha noen juss-utdannelse så må jeg likevel påstå at man har lov til å gi penger til de man vil. Om bestefaren så ønsker kan han skrive et testamente der arne får alt, så vidt jeg vet.

[Inge Rognmo]

Men hva sier regler og lover om dette? Kan man forskjellsbehandle barn/barnebarn som man vil?

Ja, så lenge man gjør det mens man lever og ikke er utilregnelig/umyndiggjort. Når det gjelder forskjellsbehandling etter sin død har testamentsreglene en bestemmelse om pliktdelsarv til livsarvinger (dvs. egne barn ) før man kan disponere resten fritt. Denne pliktdelen er på 2/3 av den samlede arven som må fordeles likt mellom arvingene, men oppad begrenset til en million pr arving.

[Ekko]

Om farfaren dør nå og arven skal fordeles vil jo i utgangspunktet hele arven gå til sønnen. (gitt ingen føringer fra farfaren i testamente eller lignende).

 

Men dersom sønnen ønsker å la arven gå videre direkte til barnebarn, eller om sønnen skulle dø før farfaren, vil da Arne stille bakerst i køen siden det (mest sannsynlig) ligger i papirene at han allerede har fått nesten 1 mill i forskuddsarv?

[Heidi]

Jeg regner med at det er gitt som gave og ikke forskudd på arv, siden pengene ikke har vært innom faren. Og så lenge man lever og er oppegående i hodet disponerer man pengene sine fritt i Norge idag.

 

Urettferdig, ja, men det er det alltid når det er forskjellsbehandling av barn.

 

De tre brødrene vil uansett ikke arve alt fra bestefar, siden pliktdelsarven (1/3 eller begrenset oppad til 1 mill) må gå til livsarvinger, dvs faren. Det overskytende kan bestefaren testamentere fritt, da spørs det om han tar med gaven han har gitt til ene barnebarnet eller ikke i utregningen.

[Ekko]

Forresten, takk for svar til alle.

 

Skiller man i denne sammenheng mellom arv og gaver? I arveavgiftssammenheng er det ingen forskjell på arv og gaver, men er det slik at dersom dette innrapporteres som en gave vil det ikke akkumuleres i arvingens (Arnes) mottatte arv?

 

Og går det ikke an å gi forskudd på arv og samtidig gå utenom faren?

 

Og de tre vil kunne arve alt dersom faren dør før farfaren. Det blir mye hvis, hvis, men teoretisk.

 

 

Uansett, hovedpoenget, som jeg føler jeg har fått svar på er at en arvelater kan skjevfordele nesten som han vil (med unntak av 1/3 til livsarving), både levende og død (da gjennom testamentet).

[leonthine]

Rett som de over skriver.. Så lenge arven er gitt som en del av friarven kan testator gjøre som han vil, loven legger opp til at testators ønsker skal følges, uansett reelle forhold og hva som måtte virke rettferdig.

 

Forskjellen på arv og gave er at hvis gaven er gitt før døden eller før dødsleie (objektivt og subjektivt) unngår man arverettslige regler. I levende live kan man disponere som man vil. Mens som nevnt over kan man på dødsleie og i testamente ikke gi vekk noe som vil gå ut over pliktdelsarven til livsarving (sønnen), men er usikker på om dette egentlig besvarer spørsmålet ditt.

 

Man har ingen umiddelbar rett til innsyn, men om som sagt pliktdelen rammes må det jo utredes nærmere.

Endret 10. januar 2011 av leonthine

[Inge Rognmo]

Men siden du nevner arveavgift vil jeg gå ut i fra at dette skulle anses som et forskudd på arv.

Også gaver fra foreldre/besteforeldre er arveavgiftsbelagt.

[leonthine]

Åja. Heh. Det visste jeg faktisk ikke

Endret 10. januar 2011 av leonthine

[nahojp]

Uansett, hovedpoenget, som jeg føler jeg har fått svar på er at en arvelater kan skjevfordele nesten som han vil (med unntak av 1/3 til livsarving), både levende og død (da gjennom testamentet).

 

Jeg synes den oppsumeringen er litt misvisende. Saken er: Så lenge man er i live er man ikke arvelater. Alt snakk om Arvelov, pliktdelsarv og testamente er meningsløst. Når man er i live (og ved sine fulle fem) kan man disponere formuen sin helt som man vil.

 

Det er riktignok en betingelse at det er en livsdisposisjon. Dersom giver nærmest ligger på dødsleiet, eller f.eks legger inn en klausul om å beholde livsvarig borett i et hus, så kan en domstol definere det som en dødsdisposisjon og si at det skal behandles i henhold til arveloven. Men akkurat det høres ikke ut som en problemstilling i ditt eksempel.

 

(Pliktdelen er forøvrig 2/3, ikke 1/3. Men den er også begrenset til 1 million pr. barn (eller barns linje, om barn dør først og barnebarn blir livsarving) - og med dagens eiendomspriser kan det fort være en mer relevant grense enn brøken. Særlig i ditt tilfelle med bare ett barn.)

 

 

Det som derimot kan komplisere situasjonen er om Farfar sitter i uskiftet bo - du sier ikke noe om det, men sjansen er stor for at han er enkemann og at boet ikke er skiftet ved Farmors død. Og da sier Arveloven §19 at "Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet. " Videre kan Farfar ikke disponere fritt over hele boet ved testamente.

[krikkert]

Arveloven § 38 er relevant her.

 

Det følger av bestemmelsen at hvis det var meningen at dette skulle være et forskudd så skal det trekkes fra senere. Motsetningsvis skal det ikke trekkes fra hvis dette ikke var meningen.

[Ekko]

Takk for alle svar, er veldig lærerikt å få nyansene og detaljene i dette også.

 

Et litt sidespm ang pliktdelen på 2/3 oppad begrenset til 1 million. Dersom farfaren sitter i uskiftet bo og farfaren har 2 sønner. Er pliktarven oppad begrenset til 1 million per forelder eller 1 million totalt?

 

 

EDIT:

Ser ut som om jeg fant svaret mitt her:

http://www.abcnyheter.no/node/80570

Endret 11. januar 2011 av Ekko