slutte på fotball?

[kunstneren12]

Hei, jeg er en 17år gammel gutt som har spilt fotball så lenge jeg husker. Det har alltid vært veldig kjekt, men det siste året synes jeg det har blitt veldig seriøst. Trener ca. 9-10 ganger i uken. Så har lite tid til andre ting. Som venner og skole. Jeg er ett fotball talent, men jeg vet ikke om det er verdt å satse skolegang og venner. jeg vet ikke engang om jeg kommer til å lykkes som fotballspiller.

 

Har plutselig gått opp for meg at skole og utdanning egentligt er viktigere en fotball.Jeg synes faktisk det ikke er kjekt når det er så seriøst, men jeg tør ikke slutte med tanke på at fotball kanskje er det eneste jeg kan lykkes i her i verden. Jeg har også lite lyst til å fortelle far min og alle andre som har støttet meg med fotballen at jeg vil slutte!

 

Sliter veldig med å ta en avgjørelse her, fint om noen kunne komme med innspill!!

[Kris]

Hvis du ikke synes det er gøy lenger er det vel ikke noe vits å spille det? Eller er det noen andre grunner til at du spiller?

[Winydancer]

Har en kompis som var ganske ambisøs. Fikk tilbud fra Haugesund blandt annet, treningstilbud hos Blackburn.

Han takket nei, og satset på skole og fordi han ville at fotballen skulle forsatt være gøy og ikke stress.

 

Dette er 6 år siden ca. Tror ikke fyren har gjort noe annet enn å angre på dette de siste 4 årene.

 

Du må ta sjangsen når du har den. Vist du virkelig er et stort talent, og ønsker å bli noe innen fotball så er det nå du har sjangsen.

[Goldshoten]

Du er gammel nok til å ta dine egne valg. Vi alle må, før eller siden, ofre noen av drømmene våres her i verden. Samtidig så er det en klisjé at det er best å satse på noe og se hvordan det går framfor å gi seg og kanskje aldri finne ut hvordan det kunne ha endt. Men dette stemmer faktisk. Men nok snikksnakk. Det er din egen lykke som teller mest. Så hvis din far, med all respekt, er en god far, så vil han støtte deg uansett hvilket valg du tar her i livet.

 

Det er også viktig at du har tro på deg selv. Hvis du satser på skole og utdanning så kan du like så godt lykkes med det som med fotballen. Jeg angrer på at jeg sluttet med fotball, men det jeg savner er moroa og samholdet i laget. Trives du ikke i det du holder på med, så råder jeg deg til å slutte med det. Det viktigste i et så viktig valg er din egen lykke og vilje. Kun du vet hva det er.

Endret 9. januar 2011 av Goldshoten

[Blåbær]

Du elsker fotball, men vil ikke bruke så mye tid på det men heller ikke gi slipp på det?

 

Hva med å bytte lag, fra første til andrelaget ev bytte til en annen klubb?

[Isbilen]

Samfunnet lider for tiden av en vrangforestilling om at det å "følge drømmen" og bli "noe spesielt" er så vanvittig mye bedre enn å leve et vanlig liv, men sannheten er at skal man drive med sport eller kunst eller noe annet "stas" på fulltid krever dette for de aller, aller fleste i tillegg til talentet et vanvittig fokus og store ofre. Du må rett og slett kjenne etter - uten viljen kommer det ikke til å gå, og da er det ingen skam å skifte retning. Det virker som om du har kommet til et punkt hvor du kjenner på disse tingene. Før du kan trives med noen av alternativene tror jeg du bør tenke på at du faktisk har et valg.

[Reprieval]

Veldig enkelt: Har du ikke lyst mer, slutter du.

[Naiits]

Det du beskriver der er akkurat samme situasjonen som jeg var i for et par år siden. Jeg hadde spilt fotball fra jeg kunne gå og var ganske god. Problemet var at det hadde begynt å bli så seriøst at jeg ikke hadde tid til annet. De jeg pleier å være med hadde sluttet på fotball for en god stund siden og det hadde blitt veldig vanlig med "skal vi finne på noe i dag?" - "kan ikke. Skal på trening." Jeg klarte til en viss grad og holde på med fotballen uten at det gikk noe særlig ut over skolen, men det drepte mitt sosiale liv. Da vi til slutt også hadde treninger før skolen noen dager og treninger på søndagene begynte jeg rett og slett og bli lei av hele laget. Den verste delen med å slutte var dette du nevner med å fortelle det til familien. Jeg hadde liksom alltid vært fotballgutten og det gjorde nesten litt vondt å fortelle min far det. Jeg fikk også ofte høre fra mange andre hvor dumt det var at jeg sluttet.

 

Det var en utrolig stor forandring på hvor mye mer jeg hadde tid til etter at jeg sluttet, og det var jo utrolig deilig. Men etter en liten stund ble jeg rett og slett deprimert over hvor mye jeg savnet fotballen. Nå man har holdt på med noe så lenge man kan huske og har likt det så godt og plutselig slutter helt med det, så måtte det nesten ende slik. Dette varte ganske lenge, men etter hvert begynte jeg å få dratt med meg noen venner og spille fotball iblant på fritiden, og det var mye gøyere å spille fotball igjen da, etter noen måneder pause. Nå får jeg jo spilt litt fotball på fritiden, men fortsatt, 2 år etter at jeg sluttet så savner jeg fortsatt det å spille skikkelige kamper ganske mye. Men jeg er fortsatt glad for at jeg gjorde det. Karakterene mine de siste årene er veldig gode og jeg har til og med fått tid til å få meg en jobb. Uansett hvor viktig fotballen egentlig har vært for meg, så var den ikke verdt og bruke opp all tiden min på.

 

Så må du ta i betraktning at sjansen for å lykkes skikkelig i fotball er svært liten og det hjelper ikke bare å være god, du må ha en god porsjon flaks også.

 

Det at du slutter på fotball nå betyr jo ikke at du aldri kan spille fotball igjen. Selv om den lille sjansen du har for å lykkes skikkelig i fotball forsvinner, så får du vel spilt en del på fritiden. Når jeg er ferdig med utdannelsen og slikt satser jeg på å få laget eller blitt med på et "vennelag" hvor man får sammen noen folk og lager et lag som man melder på en liga også trener et par ganger i uken og spiller skikkelige kamper igjen. Jeg vet om en del folk som spiller slik, og det virker utrolig gøy! Det er slik fotball jeg har lyst til å spille

 

Så det er fortsatt muligheter selv om du måtte velge og prioritere andre ting nå i studietiden.

 

Håper denne veggen av tekst hjalp litt

Endret 10. januar 2011 av Naiits

[Ingeniørstudent]

Når det ikke er gøy lenger, er det på tide å slutte. Tok selv samme valget. Når jeg mener å slutte, så mener jeg å slutte å satse. Fotball spiller jeg fortsatt. Men det kom til et punkt hvor det ble altfor seriøst. Gikk ut over skole. Tok et valg. Og har ikke angret siden

[Tears.of.the.sun]

Du trenger ikke å være redd for å fortelle foreldrene dine at du vil slutte. Enten reagerer de positivt på det og syns at det er bra, ellers så reagerer de negativt og da er de idioter. Det er mye bedre at du har større fokus på skolearbeid og lekser som du faktisk gjør veldig stor nytte av i fremtiden. Du kan jo trene med venner et par ganger i uka uansett. Om du hadde prøvd deg som fotballspiller er det godt å ha en utdannelse i bakgrunn. Fotballspiller må du uansett slutte med som 30-40 åring, og hva skal bedrive tiden med etter det?

 

Dette er fult og helt ditt valg. Ikke tenk over hvordan dine nærmeste kommer til å reagere. Jeg syns at du har en veldig moden og riktig tankegang, og det håper jeg du fører videre.

[FrankTheTank]

Jeg er i en lignende situasjon akkurat nå. Jeg er 14 år gammel og spiller på et ganske seriøst lag. Vi trener 5 ganger i uka + kamp, og jeg har vært med på treningsleir med juniorlaget. I fjor høst etter at jeg kom tilbake fra en skade, begynte jeg å tvile på om jeg skulle fortsette med fotballen. Da bestemte jeg meg for å fortsette til jul og det gjorde jeg. Når jula kom fortsatte jeg da også. Men nå orker jeg ikke mer, og vet ikke hvordan jeg skal si det til treneren min og laget. Jeg har nevnt at jeg tenker på å slutte til mamma og pappa og jeg får ikke støtte fra noen av dem.Jeg føler meg litt alene her. Håper noen kan komme med noen råd til meg.

[Xabi.A]

Jeg er i en lignende situasjon akkurat nå. Jeg er 14 år gammel og spiller på et ganske seriøst lag. Vi trener 5 ganger i uka + kamp, og jeg har vært med på treningsleir med juniorlaget. I fjor høst etter at jeg kom tilbake fra en skade, begynte jeg å tvile på om jeg skulle fortsette med fotballen. Da bestemte jeg meg for å fortsette til jul og det gjorde jeg. Når jula kom fortsatte jeg da også. Men nå orker jeg ikke mer, og vet ikke hvordan jeg skal si det til treneren min og laget. Jeg har nevnt at jeg tenker på å slutte til mamma og pappa og jeg får ikke støtte fra noen av dem.Jeg føler meg litt alene her. Håper noen kan komme med noen råd til meg.

Var i akkurat samme situasjon som deg, bare at foreldrene mine støttet meg 100%. Spør om du kan ta en måneds pause for å finne ut av hva du virkelig vil. Jeg gjorde det, og fant ut at fotballen fortsatt var viktig for meg.

Det er ditt liv, dine valg. Foreldrene dine kan ikke presse deg til å gjøre noe du ikke selv vil, selv om de helst vil se deg på fotballbanen!