Ateist/agnostiker

[empetre]

Du sier du er ateist, og sier at du vet det ikke finnes en Gud. (Def: Gudsbenekter), eller at du da er 99,9 % sikker på det ikke finnes en gud.

 

MEN; Om Gud hadde åpenbart seg for deg, du viste du var helt frisk mentalt osv, så hadde du snudd til den religionen som Guden sa at var den rette, i stedet for å avfeie det. (Fordi man tror på beviser, eller?)

 

Har diskutert med noen nå, og de påstår da altså at du ikke er ateist i første omgang, og at du må tenke på deg selv som en agnostiker.

 

Hva er tankene deres rundt dette?

 

Jeg ser på dette som et motstykke:

Om Allah hadde åpenbart seg for en Kristen person, og sagt at han måtte følge Koranen, og han da hadde gjort det, så ville han da altså aldri vært Kristen?

 

Synes denne kommentaren var helt latterlig, og vil ha andres meninger rundt dette!

[Zeph]

Me har ein meining om religion og overjordiske krefter basert på dagens informasjon. Hadde ein ateist blitt vitne til noko som umistenkeleg måtte være overjordiske krefter ser eg ikkje problemet med at vedkomande endra si tru.

 

Agnostiker og ateist går mykje ut på det same enn så lenge ingenting kan bevisast.

[geebs]

Jeg tror ikke ateist eller agnostiker har noe å si på disse spørsmålene. Jeg tror hvis du bruker ordet skeptiker kommer vi mye lenger. Jeg kan ikke kommentere så mye på kristne med åpenbaringer av Allah - det finnes like mange variasjoner av kristendom som det finnes kristne. Skeptisisme derimot er en ganske mye mer spesifikk metodologi for å anse virkeligheten og det er bare en håndfull framgangsmåter man kan følge. Skeptikere kan godt bli overbevist av personlige opplevelser, men hvis man blir det går man vekk i fra den skeptiske metodologien, og man er ikke lenger skeptiker. Man kan godt ha vært det tidligere, men det er jo tydeligvis noen huller i tankegangen din om du kan pålegge andre mennesker kriterier som du selv ikke kan følge (altså at personlige opplevelser som ikke kan verifiseres eller dokumenteres telles som gode bevis for eksistensen av et fenomen).

[empetre]

Men man kan ikke mene at det ikke GÅR ann å være ateist om man skifter tro seinere i livet. Det er det som er cluet her. De mener at du da aldri har vært ateist, fordi du I FREMTIDEN tror på noe som viser seg rett foran trynet på deg. Du er bare trangsynt om du ikke tror på beviser

 

"Du har konvertert til Islam, så du har aldri vært kristen."

Skjønner ikke hvorfor de ikke selv hører hvor teit det høres ut

[empetre]

Jeg tror ikke ateist eller agnostiker har noe å si på disse spørsmålene. Jeg tror hvis du bruker ordet skeptiker kommer vi mye lenger. Jeg kan ikke kommentere så mye på kristne med åpenbaringer av Allah - det finnes like mange variasjoner av kristendom som det finnes kristne. Skeptisisme derimot er en ganske mye mer spesifikk metodologi for å anse virkeligheten og det er bare en håndfull framgangsmåter man kan følge. Skeptikere kan godt bli overbevist av personlige opplevelser, men hvis man blir det går man vekk i fra den skeptiske metodologien, og man er ikke lenger skeptiker. Man kan godt ha vært det tidligere, men det er jo tydeligvis noen huller i tankegangen din om du kan pålegge andre mennesker kriterier som du selv ikke kan følge (altså at personlige opplevelser som ikke kan verifiseres eller dokumenteres telles som gode bevis for eksistensen av et fenomen).

 

Dette var hypotetisk, om det kunne bevises.

 

Det de mener er at om du ombestemmer deg seinere, så har du aldri vært ordentlig kristen, og de mener at det ikke er noe som heter ateisme. Typ at ordet har for "snever" betydning. De mener at om man seinere hadde fått beviser på at Gud finnes, og man hadde trodd på bevisene (Hvorfor skulle man ikke tro på BEVISER?), så har man aldri vært ateist. Man har da vært agnostiker hele tiden.

 

Er veldig vanskelig forklart, men håper dere skjønner det :G

[KarlRoger]

Du sier du er ateist, og sier at du vet det ikke finnes en Gud. (Def: Gudsbenekter), eller at du da er 99,9 % sikker på det ikke finnes en gud.

 

MEN; Om Gud hadde åpenbart seg for deg, du viste du var helt frisk mentalt osv, så hadde du snudd til den religionen som Guden sa at var den rette, i stedet for å avfeie det. (Fordi man tror på beviser, eller?)

Spørs i hva slags form de hadde åpenbart seg. Hvis det var i form av en gigantisk menneskeskikkelse, som løftet av hustaket for å snakke med meg, så hadde det satt et kraftig inntrykk (evt. gigantisk spaghettimonsterskikkelse, og egentlig ganske mange ulike former for gigantiske skikkelser. Utenom orkan og andre hustakløftende naturkatastrofer. Eller en kran).

 

Men hvis det var en stemme inne i hodet mitt så kunne jeg ikke være helt sikker på det med å være mentalt frisk.

 

Uansett hva slags form for åpenbaring det var, hvis det var noe som kun skjedde for meg privat, så ville jeg ikke ha brukt det som et argument for å prøve å overbevise andre. Det måtte være noe igjen av det som jeg kunne vise frem. Utover noe som jeg kunne produsert selv uavhengig av å møte en gud.

 

Jeg vet at jeg ville blitt mistenkelig til andre som påstod at de hadde hatt en personlig åpenbaring, så det holder ikke for at jeg skal begynne å forkynne. Og jeg skjønner heller ikke hvorfor det alltid skal være personlig. Hvorfor skal disse gudene absolutt gå inn for å være så vage som mulig, og gjøre det på en slik måte at de som ble åpenbart for like gjerne kunne ha diktet opp hele hendelsen? Guder i klassen Gud og Allah er såpass mektige at om de ønsket så kunne de åpenbare seg for absolutt alle, og overbevise selv de aller mest skeptiske f.eks. ved å skrive navnet sitt i fysiske stjerner på himmelen.

 

Jeg er ikke overbevist om at de er mektige når de tilsynelatende ikke har noen makt over vår natur, og langt mindre evner å forkynne sin egen eksistens, men er avhengig av mennesker til å gjøre det. Mennesker uten superkrefter o.l. som hadde hjulpet med å overbevise (om noen lurer på å nevne healere, ja, jeg skulle gjerne sett en i aksjon. Igjen utover noe som kunne ha blitt innbilt av den som blir healet. F.eks. ved å heale et brukket bein eller kurere kreft, og det med en gang. Ikke i lang tid i etterkant slik at naturen selv kunne ha klart det. Evt. gjøre noe som naturen uansett ikke klarer for menneskene sin del, å regenerere en amputert kroppsdel).

 

Så ja, hadde jeg møtt en gud som hadde gitt meg superkrefter, så kunne jeg ha begynt å forkynne hans/hennes/dets/deres budskap.

Endret 8. januar 2011 av KarlRoger

[spellbound]

Du sier du er ateist, og sier at du vet det ikke finnes en Gud. (Def: Gudsbenekter), eller at du da er 99,9 % sikker på det ikke finnes en gud.

 

MEN; Om Gud hadde åpenbart seg for deg, du viste du var helt frisk mentalt osv, så hadde du snudd til den religionen som Guden sa at var den rette, i stedet for å avfeie det. (Fordi man tror på beviser, eller?)

 

Har diskutert med noen nå, og de påstår da altså at du ikke er ateist i første omgang, og at du må tenke på deg selv som en agnostiker.

 

Hva er tankene deres rundt dette?

 

Jeg ser på dette som et motstykke:

Om Allah hadde åpenbart seg for en Kristen person, og sagt at han måtte følge Koranen, og han da hadde gjort det, så ville han da altså aldri vært Kristen?

 

Synes denne kommentaren var helt latterlig, og vil ha andres meninger rundt dette!

 

 

Jeg er like agnostisk til den kristne gud som jeg er til Zevs. Og jeg er like agnostisk til gud som kristne er til hver av de 99 999 andre gudene. Hvis vi en gang skulle finne ut av universet utvilsomt definitivt var skapt av en eller annen entitet, er det absolutt ingen grunn til å tro at det skulle være noe mer sannsynlig at det var den kristne guden som en hvilken som helst annen gud. Mest sannsynlig ville det være en skapning vi aldri har hørt om i noen religioner.

[Thitorkin]

Synes ikke agnostikk og ateisme går mot en annen siden ateist betyr uten gud, og agnosti betyr uten kunnskap, altså en ateist kan vere agnostiker og atiest fordi en agnostikker ikke vet, aka har han/henne heller ikke med seg gud, og da vil du så og si automatisk bli en ateist som betyr uten gud.

[Quetzalcoatl]

Du sier du er ateist, og sier at du vet det ikke finnes en Gud. (Def: Gudsbenekter), eller at du da er 99,9 % sikker på det ikke finnes en gud.

jeg vil si det slik - selv om guden personlig banka på døra mi for å fortelle meg hvor mektig den er ville jeg ha avvist den ufyselige ørkenslasken med all ønskelig tydelighet.

 

For ondskapsfulle og klønete guder finnes det ingen videre grunn til å samle på etter min mening.

 

Her har vi altså en påstått allvitende, allmektig, allfader som er alle tings innerste årsak og følgelig vet den hvordan alt vil ende før det har skjedd, så hva dette tøvet med synd skal være godt for er meg en gåte.

 

Her er et lite knippe sitater fra den forvirrede himmelnissen som jeg kaller den, eller himmelsk gullegod bamsemums, som kristne kaller den.

 

Og dersom I enda ikke lyder mig, men står mig imot, da vil også jeg stå eder imot i vrede og tukte eder syvfold mere for eders synder. I skal ete eders sønners kjøtt og ete eders døtres kjøtt.

3. Mosebok 26:27-29

 

Da skal du ete ditt livs frukt, kjøttet av dine sønner og dine døtre, som Herren din Gud gir dig; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig.

5. Mosebok 28:49-53

 

Og jeg vil la dem ete sine sønners og døtres kjøtt, og de skal ete hverandres kjøtt, under den trengsel og angst som deres fiender og de som står dem efter livet, fører over dem.

Jeremia 19:9

 

Derfor skal foreldre ete sine barn hos dig, og barn ete sine foreldre, og jeg vil holde dom hos dig og sprede alt som blir igjen av dig, for alle vinder.

Esekiel 5:8-10

 

Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.

Salmenes bok 137:9

 

Deres små barn skal knuses for deres øine; deres hus skal plyndres, og deres kvinner skjendes.

Jesaja 13:16

 

Samaria skal bøte fordi det har vært gjenstridig mot sin Gud; for sverdet skal de falle, deres små barn skal knuses, og deres fruktsommelige kvinner opskjæres.

Hosea 14:1

 

Gå nå av sted og slå Amalek. Slå med bann alt det han har. Spar han ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og sau, både kamel og esel.

1. Samuel 15:3

 

Og folket som bodde der, førte han ut og skar dem over [2] med sager og treskesleder av jern eller hugg dem sønder med økser. Så gjorde David med alle Ammons barns byer.

1. Krønikebok 20:3, 2. Samuel 12:31

 

Og ti tusen tok Judas barn levende til fange og førte dem op på toppen av en klippe og styrtet dem ned derfra, så de alle knustes.

2. Krønikebok 25:12

 

Forbannet være den som gjør Herrens gjerning med lathet, og forbannet være den som holder sitt sverd fra blod!

Jeremia 48:10

 

Jeg river bort mennesker og dyr, jeg river bort fuglene i luften og fiskene i havet, alt det som volder anstøt sammen med de ugudelige. Jeg vil utrydde menneskene av jorden, sier Herren.

Sefanja 1:3

 

Verken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på Herrens vredes dag. Ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært. For han vil gjøre ende, ja, brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden.

Sefanja 1:18

 

Derfor vent på meg, sier Herren, på den dag jeg reiser meg for å ta hærfang! For min dom er at jeg samler hedningefolk, sanker riker sammen, utøser min harme over dem, all min brennende vrede. For ved min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.

Sefanja 3:8

 

Alter! Alter! Så sier Herren: Det skal fødes en sønn for Davids hus, Josias skal han hete, og på dig skal han ofre offerhaugenes prester, som brenner røkelse på dig, og det skal brennes menneskeben på dig.

1. Kongebok 13:2

 

Og alle offerhaug-prestene som var der, lot han drepe på alterne og brente menneskeben på dem.

2. Kongebok 23:20

[Bonnskij]

Men du må jo tolke teksten riktig veit du!

 

Eh...

 

Finn ein gud meir avskyeleg enn den abrahamske gud. Er det nokon som tek utfordringa?

[chokke]

Hvorfor skal vi ha så mange merkelapper?

 

Uansett, selv lever jeg som om Gud ikke eksisterer, at hvem som lagde spillet jeg spiller er irrelevant. Jeg lever etter reglene vi har idag, resten er kunnskap jeg personlig bryr meg om.

Om en gud skulle vise seg for meg, og si at religion (blabla) er riktig, så ville jeg ikke stolt på denne entiteten. På samme måte jeg ikke tror på hva person (Bleble) sier om hva Gud har sagt til han eller hun. Jeg kan ikke vite at mine inntrykk faktisk skjer, eller om det er en slags psykose eller tilsvarende.

 

Merkelappen vi setter på oss selv, være seg kristen, jøde, muslim osv vil medføre at personen mest sannsnlig ikke vil overbevises. 'Tar du livsløgnen fra et menneske så (...)'-type ting.

[toth]

Du sier du er ateist, og sier at du vet det ikke finnes en Gud. (Def: Gudsbenekter), eller at du da er 99,9 % sikker på det ikke finnes en gud.

 

MEN; Om Gud hadde åpenbart seg for deg, du viste du var helt frisk mentalt osv, så hadde du snudd til den religionen som Guden sa at var den rette, i stedet for å avfeie det. (Fordi man tror på beviser, eller?)

 

Har diskutert med noen nå, og de påstår da altså at du ikke er ateist i første omgang, og at du må tenke på deg selv som en agnostiker.

 

Hva er tankene deres rundt dette?

 

Jeg ser på dette som et motstykke:

Om Allah hadde åpenbart seg for en Kristen person, og sagt at han måtte følge Koranen, og han da hadde gjort det, så ville han da altså aldri vært Kristen?

 

Synes denne kommentaren var helt latterlig, og vil ha andres meninger rundt dette!

Problemet ditt her er en følgefeil - Ateist betyr IKKE gudsfornekter. "A" står ikke for "anti", men for "uten".

Ateist er til Teist som Asymmetrisk er til Symmetrisk, altså betyr Ateist "Uten Gud".

En gjennomsnittlig Ateist er ikke en gudsfornekter mer enn en gjennomsnittlig muslim er en terrorist, en ateist tror ikke på noen Gud fordi han mener det ikke finnes bevis for noen Guds eksistens. Det er derfor ingenting i veien for at ateisten kan endre oppfatning dersom en Gud bevises.

 

Ateist= "Jeg kan ikke se at det finnes beviser på noen gudeeksistens, og tror derfor ikke på noen gud.

 

Agnostiker= "Jeg er ikke pr nu kapabel til å avgjøre hvorvidt det finnes en Gud eller ei. Jeg velger derfor å ikke ta stilling til spørsmålet, og lar det stå åpent. Kanskje finnes en Gud, kanskje ikke."

[Diazepam]

Teisme = troen på en eller flere guder.

Ateisme = ingen tro på en eller flere guder.

Agnostisisme = Uvitenhet.

 

Debatten har aldri vært om viten, som er grunnen til at jeg ser bort ifra begrepet ''agnostisisme'' all together. Som du ser går debatten kun ut på om hvorvidt man tror på Gud(er,) eller ikke tror på Gud(er). De bevisene som burde rettferdiggjøre rent logisk en tro på Gud, eller heller mangelen på disse bevisene, er grunnen til at jeg simpelthen ikke tror på Gud(er). Derfor er jeg en ateist.

 

Poenget mitt er å illustrere at hver gang en eller annen smart-ass blander seg inn i debatten om tro for å si at han ikke vet (agnostisisme), så er det en merkelig tafatt posisjon som overhode ikke gir noe bidrag til debatten. I tillegg vil jeg si at å definere ateisme som 'Gudsbenekter' blir feil i en seriøs diskusjon, dog vet jeg at det er mange hobbyateister som tar denne posisjonen.

 

Om en Gud hadde åpenbart seg foran meg og sagt at jeg skulle følge den og den religionen, så hadde jeg snarere tatt dette som et tegn på en forverrende psykisk helse enn å gå utifra at jeg fortsatt er frisk. Det er ikke dermed sagt at jeg tar det for gitt at en eller flere Gud(er) ikke kan eksistere, snarere er det heller at verden i seg selv ikke virker logisk for meg om det finnes en Gud som faktisk blander seg inn i hverdagen. Deismen er en form for teisme der Gud kun har skapt, men holder seg utenfor. Jeg synes denne retningen gir mye mer mening, men igjen mener jeg feilen med all slags gudetro kommer ned til tro og ikke viten. Det finnes ingen objektiv og rasjonell grunn å konkludere med at troen på en Gud rettferdiggjør Gudens eksistens.

Endret 11. januar 2011 av Diazepam

[empetre]

Du sier du er ateist, og sier at du vet det ikke finnes en Gud. (Def: Gudsbenekter), eller at du da er 99,9 % sikker på det ikke finnes en gud.

 

MEN; Om Gud hadde åpenbart seg for deg, du viste du var helt frisk mentalt osv, så hadde du snudd til den religionen som Guden sa at var den rette, i stedet for å avfeie det. (Fordi man tror på beviser, eller?)

 

Har diskutert med noen nå, og de påstår da altså at du ikke er ateist i første omgang, og at du må tenke på deg selv som en agnostiker.

 

Hva er tankene deres rundt dette?

 

Jeg ser på dette som et motstykke:

Om Allah hadde åpenbart seg for en Kristen person, og sagt at han måtte følge Koranen, og han da hadde gjort det, så ville han da altså aldri vært Kristen?

 

Synes denne kommentaren var helt latterlig, og vil ha andres meninger rundt dette!

Problemet ditt her er en følgefeil - Ateist betyr IKKE gudsfornekter. "A" står ikke for "anti", men for "uten".

Ateist er til Teist som Asymmetrisk er til Symmetrisk, altså betyr Ateist "Uten Gud".

En gjennomsnittlig Ateist er ikke en gudsfornekter mer enn en gjennomsnittlig muslim er en terrorist, en ateist tror ikke på noen Gud fordi han mener det ikke finnes bevis for noen Guds eksistens. Det er derfor ingenting i veien for at ateisten kan endre oppfatning dersom en Gud bevises.

 

Ateist= "Jeg kan ikke se at det finnes beviser på noen gudeeksistens, og tror derfor ikke på noen gud.

 

Agnostiker= "Jeg er ikke pr nu kapabel til å avgjøre hvorvidt det finnes en Gud eller ei. Jeg velger derfor å ikke ta stilling til spørsmålet, og lar det stå åpent. Kanskje finnes en Gud, kanskje ikke."

 

ateisme ateisme utt ate-is>me; av gr atheos 'uten gud', se teisme lære, tro som går ut på at det ikke fins noen (personlig) gud, gudsfornektelse

 

Tatt fra ordboka. Om du sier at det er feil med gudsfornektelse som definisjon, får du ta det opp med kunnskapsforlaget

[geebs]

ateisme ateisme utt ate-is>me; av gr atheos 'uten gud', se teisme lære, tro som går ut på at det ikke fins noen (personlig) gud, gudsfornektelse

 

Tatt fra ordboka. Om du sier at det er feil med gudsfornektelse som definisjon, får du ta det opp med kunnskapsforlaget

Gudsfornekter er tilstrekkelig for ateisme, men ikke nødvendig. Du kan være ateist uten å være gudsfornekter da dette innebærer en aktiv posisjon i hverdagsbruk av ordet "fornektelse". Holocaustfornektere er som regel ikke bare herrer og kvinner som syns det er for lite bevis for å etablere at det fant sted/var på den skalaen historiebøkene skal ha det. De slenger ofte med litt antisemitisme og konspirasjonsteorier om jødepropaganda og planer om verdensherredømme.

 

 

To forskjellige bruksområder på "fornektelse"

Holocaustfornekter - nekter for at Holocaust tok plass/har blitt gjenfortalt korrekt.

Gudsfornekter - nekter for guds eksistens

 

Holocaustfornekter - syns det fins utilstrekkelig bevis for å etablere holocaust som en historisk hendelse

Gudsfornekter - syns det fins utilstrekkelig bevis for å etablere guds eksistens

 

Det er en ganske enorm forskjell på disse to definisjonene. Jeg nekter ikke for guds eksistens, jeg sier derimot at det finnes utilstrekkelig bevis. Det bryter ned til hva vi ønsker å ha ordet fornektelse definert som, og dette er ikke opp til Kunnskapsforlaget - det er opp til det norske folk. Fornektelse har blitt assosiasert med en aktiv posisjon, og dette beskriver så og si ingen ateister i den moderne verden, og det er vel da heller ubrukelig å benytte seg av dette ordet i denne sammenheng.

 

For å prøve å illustrere hvordan man anser "fornektelse": Holocaust-denialism.

God-denialism. Denialism er hva folk som regel anser fornektelse å være. En systematisk fornektelse av et etablert fenomen (eller historisk hendelse). Climate Change Denialism er et annet eksempel.

[toth]

Du sier du er ateist, og sier at du vet det ikke finnes en Gud. (Def: Gudsbenekter), eller at du da er 99,9 % sikker på det ikke finnes en gud.

 

MEN; Om Gud hadde åpenbart seg for deg, du viste du var helt frisk mentalt osv, så hadde du snudd til den religionen som Guden sa at var den rette, i stedet for å avfeie det. (Fordi man tror på beviser, eller?)

 

Har diskutert med noen nå, og de påstår da altså at du ikke er ateist i første omgang, og at du må tenke på deg selv som en agnostiker.

 

Hva er tankene deres rundt dette?

 

Jeg ser på dette som et motstykke:

Om Allah hadde åpenbart seg for en Kristen person, og sagt at han måtte følge Koranen, og han da hadde gjort det, så ville han da altså aldri vært Kristen?

 

Synes denne kommentaren var helt latterlig, og vil ha andres meninger rundt dette!

Problemet ditt her er en følgefeil - Ateist betyr IKKE gudsfornekter. "A" står ikke for "anti", men for "uten".

Ateist er til Teist som Asymmetrisk er til Symmetrisk, altså betyr Ateist "Uten Gud".

En gjennomsnittlig Ateist er ikke en gudsfornekter mer enn en gjennomsnittlig muslim er en terrorist, en ateist tror ikke på noen Gud fordi han mener det ikke finnes bevis for noen Guds eksistens. Det er derfor ingenting i veien for at ateisten kan endre oppfatning dersom en Gud bevises.

 

Ateist= "Jeg kan ikke se at det finnes beviser på noen gudeeksistens, og tror derfor ikke på noen gud.

 

Agnostiker= "Jeg er ikke pr nu kapabel til å avgjøre hvorvidt det finnes en Gud eller ei. Jeg velger derfor å ikke ta stilling til spørsmålet, og lar det stå åpent. Kanskje finnes en Gud, kanskje ikke."

 

ateisme ateisme utt ate-is>me; av gr atheos 'uten gud', se teisme lære, tro som går ut på at det ikke fins noen (personlig) gud, gudsfornektelse

 

Tatt fra ordboka. Om du sier at det er feil med gudsfornektelse som definisjon, får du ta det opp med kunnskapsforlaget

Jeg vet ikke hvor godt lærern din lærte deg å lese ordboka, men ordene på slutten er gjerne bruksforslag. Definisjonen pr ditt sitat er akkurat som jeg sa - "Uten Gud".

Som sagt inneholder muslimske samfunn en terrorist eller to, det betyr ikke at alle muslimer er terrorister.

Blant ateister er det en gudsfornekter eller to, det betyr ikke at alle ateister er gudsfornektere. Dessuten er ateister meget langt fra å være en homogen gruppe.

De fleste Ateister skryter på seg å hvile sitt livssyn på vitenskapens laurbær - og da blir det en selvmotsigelse å fornekte noe som helst.

[phydeaux]

 

(...) Guder i klassen Gud og Allah er såpass mektige at om de ønsket så kunne de åpenbare seg for absolutt alle, og overbevise selv de aller mest skeptiske f.eks. ved å skrive navnet sitt i fysiske stjerner på himmelen.

Som en slags intergalaktisk Banksy...? :-)

 

Jeg er ikke overbevist om at de er mektige når de tilsynelatende ikke har noen makt over vår natur, og langt mindre evner å forkynne sin egen eksistens, men er avhengig av mennesker til å gjøre det.

Populære religiøse fasitsvar og religiøse tekster i sin helhet har en lei tendens til å være fullstappet av logiske brister.

Enhver skeptiker som tar seg tid til å pirke i religiøse vedtatte sannheter med logikkens proddestav vil ALLTID komme til et punkt der tekstens forkynner/forsvarer må kaste loddet, og erkjenne at "det handler om å tro."

Dette gjelder spesielt hypotetiske og filosofiske problemstillinger av den typen du legger frem.

 

Q: Hvis det nå er så viktig for Gud at vi aksepterer han, hvorfor ikke åpenbare seg for alle på en uomtvistelig måte, a'la tegne i stjernebilder, besøk i drømmer osv?

 

Q: Hvis vi er avkommere av Guds skaperverk, dvs Adam & Eva, hvorfor designet han mennesket med den hjernekapasiteten vi har, og dermed evnen til skeptisk tankegang og tvil? Hvordan kan jeg havne i Helvete pga at jeg ikke tror på Han? Det var jo han som koblet hjernen min!

 

Q: "Du skal ikke ha andre guder enn meg". Ok, så hvis det faktisk er den Kristne Gud som er FASITGUDEN... hvordan kan "Han" forvente at lille Mounir som bor i en fjell-landsby i Pakistan skal tilbe GUD, når det åpenbart er ALLAH som gjelder i det lokale samfunnet? Det samme gjelder Rajiv i Calcutta (BRAHMA, GANESH, KRISHNA etc) og Don Po i Tibet (BUDDHA).

Bør alle disse gjøre klar asbest-slobroken også?

 

Q: "Du skal holde hviledagen hellig." Betyr det at sykepleiere, politi, brannmenn og andre skift/turnusarbeidere havner lukt i helvete? Feil valg av yrke, kompis!

 

Mennesker uten superkrefter o.l. som hadde hjulpet med å overbevise (om noen lurer på å nevne healere, ja, jeg skulle gjerne sett en i aksjon. Igjen utover noe som kunne ha blitt innbilt av den som blir healet. F.eks. ved å heale et brukket bein eller kurere kreft, og det med en gang. Ikke i lang tid i etterkant slik at naturen selv kunne ha klart det. Evt. gjøre noe som naturen uansett ikke klarer for menneskene sin del, å regenerere en amputert kroppsdel).

Et annet eksempel på religøst tunnelsyn: det å automatisk forbinde fenomener vi ikke forstår oss på med... ja, du gjettet riktig: GUD.

 

GUD... hvis du finnes, og har for vane å surfe på diskusjon.no:

Bibelen, ført i penn av dine reklamasjonsverdige og degenererte tilbedere, har gjort deg en ENORM bjørnetjeneste på denne kloden... sjakktrekk, kompis. Tro meg.

PS! Dersom du får bønner og klager på blasfemiske utsagn, hadde jeg satt pris på om du så mellom fingrene på akkurat den. Når du lot korstogene gli unna, synes jeg du kan gjøre det denne gangen også. Snakkes.

[RWS]

 

MEN; Om Gud hadde åpenbart seg for deg, du viste du var helt frisk mentalt osv, så hadde du snudd til den religionen som Guden sa at var den rette, i stedet for å avfeie det. (Fordi man tror på beviser, eller?)

 

Så hvorfor gjør ikke en gud som har skapt ALT i hele universet det? Hvorfor klarer han ikke å formidle seg direkte til folk, til ALLE folk? Hvorfor må han bruke stråmenn og gamle idiotiske bøker for å formidle seg selv?

 

La oss bare innse at de som tror de snakker med gud har en skrue løs. Så enkelt. Å tro at du må ta i mot gud før du kan snakke med ham eller at dette er tuftet på fri vilje etc er jo absurd, for påståes det ikke at denne guden er allvitende og allmektig og vet hva du vil tro allerede? Hvorfor skal vi da ledes til å tro noe så absurdt at den lille tiden vi har her i dette livet på jorden skal bestemme utfallet i hvor du tilbringer evigheten hen når den guden VET utfallet? Blir jo bare tull og tøys dette..

 

Men hvorfor formidler ikke den guden seg selv? Tror faktisk han hadde tjent grovt på det, for da hadde alt gått mellom EN distrubitør og ikke ti tusenvis, som i dag, der bare kristendommen alene har generert noe slikt som 35 000 grener av seg selv, som alle tror de sitter på den ekte kristendommen... Tenk hvor mye tull og tøys den guden kunne vært kvitt hvis han hadde formidlet seg direkte...

 

Så konklusjonen blir: Hvis det finnes en gud må det være en gud med så morbid og bakfrem tankegang at jeg har mine tvil om at han hadde fått til det han påstås at han har fått til...

 

Hvis gud hadde åpenbart seg for meg på en slik måte at det fjernet all tvil hadde det vel ikke vært tro lenger, men viten... Stiller meg meget skeptisk til at det kommer til å skje, for jeg krever faktisk bevis og stoler ikke på min egen livlige fantasi til å tro på guder uten bevis. Fikk jeg ikke bevis så ville jeg ikke trodd heller, da ville jeg, antagelig med rette, trodd at det var hjernen min som spilte meg et puss....

[The Avatar]

MEN; Om Gud hadde åpenbart seg for deg, du viste du var helt frisk mentalt osv, så hadde du snudd til den religionen som Guden sa at var den rette, i stedet for å avfeie det. (Fordi man tror på beviser, eller?)

 

Problemet her er korleis du veit at du er mentalt frisk?

Einaste måten å utelukke mental sjukdom på er om åpenbaringa etterlater seg fysiske bevis eventuellt blir bevitna av fleire personer som såg kva du opplevde.

 

Dei fleste ville vel ha retta seg etter det som blir bevist, men det er ikkje gitt at dei fleste ateister hadde valgt å adlyde/følge denne guden. Ein ville då kunnet bevise guds eksistens men det er verre å overtale kva folk meiner. (På samme måte som at det er svært vanskelig å overbevise ein kommunist om at kapitalisme er ein betre samfunnsmodel).

 

 

 

For å stille spørsmålet på ein anna måte;

Dersom eit romvesen hadde åpenbart seg og gjort fantastiske mirakler som å kurere sjuke, flytte fjell, skape fred på jord osv ville du ha gjort alt som dette romvesenet ba deg om å gjere utan spørsmål?

[empetre]

MEN; Om Gud hadde åpenbart seg for deg, du viste du var helt frisk mentalt osv, så hadde du snudd til den religionen som Guden sa at var den rette, i stedet for å avfeie det. (Fordi man tror på beviser, eller?)

 

Problemet her er korleis du veit at du er mentalt frisk?

Einaste måten å utelukke mental sjukdom på er om åpenbaringa etterlater seg fysiske bevis eventuellt blir bevitna av fleire personer som såg kva du opplevde.

 

Dei fleste ville vel ha retta seg etter det som blir bevist, men det er ikkje gitt at dei fleste ateister hadde valgt å adlyde/følge denne guden. Ein ville då kunnet bevise guds eksistens men det er verre å overtale kva folk meiner. (På samme måte som at det er svært vanskelig å overbevise ein kommunist om at kapitalisme er ein betre samfunnsmodel).

 

 

 

For å stille spørsmålet på ein anna måte;

Dersom eit romvesen hadde åpenbart seg og gjort fantastiske mirakler som å kurere sjuke, flytte fjell, skape fred på jord osv ville du ha gjort alt som dette romvesenet ba deg om å gjere utan spørsmål?

 

Dette er om han hadde åpenbart seg, og du var frisk. HYPOTETISK SETT

 

Ja, seff hadde jeg gjort alt det romvesenet hadde bedt meg om, om jeg _hypotetisk sett_ var mentalt frisk