Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Å møte noen... (er jeg sær?)


Anbefalte innlegg

Har lest litt på dette forumet, men har ikke bidratt med noe før nå. Kan jo si noen setninger om meg selv, slik dere vet litt om alder og livssituasjon (vet av erfaring at det er enklere å svare da). Jente på 22, har vært i 2 langvarige forhold, men har vært singel de siste 8 månedene. Har datet litt, men jeg er av typen som må føle at det er en gnist der for å gå videre. Det har jeg ikke følt noe av.

 

Noe av problemet er kanskje at typene jeg møter er veldig forskjellige fra meg. Jeg studerer juss, og jeg merker at mange har et helt annet verdisyn. Misforstå meg rett; jeg har ingenting imot å gå på byen, men nå som jeg er 22, føler jeg for å gjøre andre ting enn -utelukkende det- i helgene. Jeg er for eksempel veldig kunst/film/kulturinteressert, liker å trene/friluftsliv og å bare slappe av hjemme.

 

Jeg vet at jeg ikke ser direkte stygg ut, så jeg har ikke noen problem med å komme i kontakt med noen. Problemet er vel at jeg har møtt feil typer gutter, og jeg har vel egentlig ikke vært aktivt på leting, heller, siden jeg trives med å være singel, og å kunne bruke litt ekstra tid på jobb, trening og ting jeg synes er gøy. Hadde en diskusjon med en venninne om dette forleden, om hvor man kan møte folk. Å møte noen på jobb er utelukket (synd - jeg jobbet i en periode sammen med en hvor det var interesse fra begge sider, (så helt forferdelig kresen er jeg ikke) men jeg har jobbet i samme firma i 2 år og satser på en karriere her, så vil ikke komplisere noe), jeg gir aldri bort telefonnummeret mitt på byen, og jeg er litt skeptisk til nettdating.

 

Er det jeg som er utrolig sær? Venninna mi ser ut til å mene det. Og er det noen her som har prøvd nettdating som kan dele sine erfaringer? Har hørt x antall historier om folk som utgir seg for å være en annen, dårlig kjemi og pinlige erfaringer, så jeg er litt skeptisk... Og hvor møter egentlig folk hverandre i disse dager?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvorfor gir du ikke bort tlfnr på byen?

 

For meg, er byen flott. Jeg kan sosialisere med nye mennesker, og ta en liten pause fra min vanlige sosiale krets. Og med byen mener jeg ikke diskoteker med usannsynlig høy trance musikk, hvor musa er løsere enn trusa, og alle penisene leker stolleken. Det er kun bra for ONS. Men steder der du faktisk kan føre en vanlig samtale. Bli kjent med nye mennesker. Noe forhold per dags dato er uaktuelt for meg, men hadde det vært motsatt, hadde jeg sikkert dratt på byen hver helg. Så fiks nummerblokken din. Kanskje dukker det opp en dag 2.

 

Det skal legges til at jeg, ironisk nok, har møtt alle eksene mine på skolen, eller gjennom venner. Har vært i fire offesielle forhold. Det lengste varte i ett år og to måneder.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du må gi for å få? Jeg skjønner hvorfor du er skeptisk, og derfor syns jeg heller ikke at du er noe spesielt sær. Men hvis du har lyst til å bli bedre kjent med noen så må du jo også gi de sjansen til det. Er det egentlig noen forskjell på om du gir nummeret ditt til en på byen (forutsatt at han ikke er helt "kanakkas") eller en som sjekker deg opp på jobben/butikken/kaféen osv? Du sier at du har datet litt i det siste, så hvor har du da truffet disse guttene? Folk treffes jo overalt, og jeg syns byen kan være et flott sted. Nettdating: meh..

Lenke til kommentar

Takk for svar. En av de jeg datet, møtte jeg faktisk på byen.

 

Er litt skeptisk til å gi ut nummer der, siden jeg føler at mange ikke tar et hint når man ikke vil fortsette å date lenger. Helt enig i at man må "give some to win some", men det må føles rett også, da.

 

Tja, antar at kjærligheten dukker opp når jeg minst venter det. Pleier å være sånn:)

Lenke til kommentar

Takk for svar. En av de jeg datet, møtte jeg faktisk på byen.

 

Er litt skeptisk til å gi ut nummer der, siden jeg føler at mange ikke tar et hint når man ikke vil fortsette å date lenger. Helt enig i at man må "give some to win some", men det må føles rett også, da.

 

Tja, antar at kjærligheten dukker opp når jeg minst venter det. Pleier å være sånn:)

 

Hvordan vil du beskrive "det må føles rett"?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...