Gå til innhold

"Nye" stjerner på himmelen


Anbefalte innlegg

Siden det kan ta mange millioner av år fra en stjerne blir født til dens lys når oss, må det vel "hele tiden" dukke opp nye stjerner på nattehimmelen vår? Et velkjent stjernebilde må jo plutselig kunne bli forandret uten forvarsel. Noen som vet om noen "nye", klare stjerner som har dukket opp i løpet av tiden vi har drevet med romforskning?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Husk at vi kun ser en liten del av stjernene i vår egen galakse...

Oriontåken, som er en stjernefabrikk i vår galaxe, fremstår som en prikk på himmelen, så nye stjerner produsert der er ikke synlig med det blotte øye.

Oriontåken er rett under/over Orions belte, så du kan selv se hvordan en stjernefabrikk ser ut :)

 

Alle stjerner dannes i en stjernefabrikk, med andre ord så kan ikke enn stjerne plutselig dukke opp ett tilfeldig sted på himmelen.

Endret av aklla
Lenke til kommentar

Dessuten tar det tusener av år for en stjerne å dannes. Den dukker ikke opp over natten. Og som akkla sier så er de nærmeste stjernefabrikk så langt unna at om en stjerne hadde dukket opp der over natten så ville vi ikke merket det.

Hvor lang tid det tar før stjernen dannes blir vel irrelevant? Vi ser jo bare lyset fra stjernen, og hva som skjer før "lyset blir skrudd på" vil vi ikke se noe til (ser bort i fra at lyset fra andre stjerner kan vise at en stjerne dannes, om det er mulig). Da blir det vel "over natten", om ikke i bokstavelig forstand? Siden det "første lyset" ikke vil være synlig før det har tilbakelagt avstanden fra oss til den nye stjernen. Blir vel egentlig stikk motsatt av om sola plutselig skulle slukne, så tar det ca 8 minutter før det blir mørkt her.

 

Det er i alle fall slik min amatør hjerne har oppfattet det, men jeg utelukker ikke at jeg har misforstått noe ;)

Lenke til kommentar

Du tenker riktig, men før "lyset blir skrudd på" så er en stjerne i dannelsesfasen hvor den er en protostjerne som skinner ut lys. Hvor lenge protostjernen og hvor kraftig lyset er er avhengig av blandt annet massen til objektet. Så vi observerer en protostjerne i gjerne flere hundre år som langsomt forvandles til den komplette stjernen.

Lenke til kommentar

Slik jeg har forstått trådstarter sitt spørsmål så vil proton stjerner eller komplette stjerner bare være detaljer. Spørsmålet kan trolig forenkles til "Har det dukket opp nye (ikke menneskeskapte) lyspunkter på nattehimmelen i løpet av tiden vi har drevet med romforskning?".

Lenke til kommentar
Slik jeg har forstått trådstarter sitt spørsmål så vil proton stjerner eller komplette stjerner bare være detaljer. Spørsmålet kan trolig forenkles til "Har det dukket opp nye (ikke menneskeskapte) lyspunkter på nattehimmelen i løpet av tiden vi har drevet med romforskning?".

Og svaret står i det første svaret i tråden, nemlig:

Husk at vi kun ser en liten del av stjernene i vår egen galakse...

Den delen av Melkeveien der alle enkeltstjernene vi ser befinner seg, der er det ingen "stjernefabrikker" (områder der forholdene ligger til rette for nydannelse av stjerner). Derfor ville det vært direkte umulig å se nye stjerner dukke opp på stjernehimmelen.

 

Hadde solsystemet befunnet seg inne i eller rett i nærheten av en stjernefabrikk, så ville det vært mulig å se nydannede stjerner, kanskje også innen den korte tiden man tross alt har bedrevet romforskning. Og solsystemet ble nok født i et sånt område for ca 4,5 til 5 milliarder år siden. Men sola ha siden den gangen beveget seg flere runder rundt galaksesenteret og har forlengst forlatt det området der den og andre stjerner ble dannet. Derfor er alle de enkeltstjernene vi ser relativt gamle stjerner. Og det er som sagt altfor langt til nærmeste stjernefabrikk til at vi kan ha et håp om å observere en stjernefødsel.

 

Da er faktisk sjangsen mye større for å se enkeltstjerner dø. Bl.a tror man nå at den røde kjempestjernen Betelgeuse (venstre skulder i stjernebildet Orion) kun har kort tid igjen før den kollapser og eksploderer som en supernova. Det vil antagelig skje innen de neste tusen årene, og er vi heldige skjer det i vår levetid (eksplosjonen kan allerede ha skjedd, men lyset derfra bruker over fem hundre år på reisen gjennom verdensrommet). Det blir et fantastisk skue, rett etter eksplosjonen vil denne stjernen være så klar at den blir synlig selv på daghimmelen. Og deretter forsvinner den for godt, og kjempen Orion vil for all framtid ha mistet sin venstre skulder.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Den delen av Melkeveien der alle enkeltstjernene vi ser befinner seg, der er det ingen "stjernefabrikker" (områder der forholdene ligger til rette for nydannelse av stjerner). Derfor ville det vært direkte umulig å se nye stjerner dukke opp på stjernehimmelen.

 

Hadde solsystemet befunnet seg inne i eller rett i nærheten av en stjernefabrikk, så ville det vært mulig å se nydannede stjerner, kanskje også innen den korte tiden man tross alt har bedrevet romforskning. Og solsystemet ble nok født i et sånt område for ca 4,5 til 5 milliarder år siden. Men sola ha siden den gangen beveget seg flere runder rundt galaksesenteret og har forlengst forlatt det området der den og andre stjerner ble dannet. Derfor er alle de enkeltstjernene vi ser relativt gamle stjerner. Og det er som sagt altfor langt til nærmeste stjernefabrikk til at vi kan ha et håp om å observere en stjernefødsel.

Så at forskerene har funnet ca 700 stjerner i forskjellige faser av dannelse i Orion Nebula/Oriontåken er bare tull?

 

Som jeg har nevnt, Orion Nebula/Oriontåken er en stjernefabrikk og er synlig på nattehimmelen uten andre verktøy enn ett par fungerende øyne...

Endret av aklla
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Neida, Oriontåken er der selvsagt, og med teleskoper er det mulig å se flere stjernefabrikker. Jeg glemte at jeg befinner meg på flisespikkingsforumet. ;)

 

Men i det store og det hele er de stjernene vi ser fra Jorda, spesielt de vi ser med det blotte øyet, forholdsvis gamle stjerner i veletablerte områder som ikke byr på de store overraskelsene. Solsystemets umiddelbare naboskap er sånn sett et lite spennende område av Melkeveien. Solsystemet er plassert i ytterkanten av en av galaksenens spiralarmer, ca 2/3 av avstanden fra sentrum ut mot kanten. Og én runde rundt galaksens sentrum, ett galaktisk år, tar ca 225 millioner år. Så forandringene i stjernebildene foregår såpass langsomt at vi ikke legger merke til det, selv gjennom et helt menneskeliv.

Lenke til kommentar

Vil ikke en stjerne som dannes oppføre seg litt som en spot med dimmer? altså den går ifra mørk og gradvis bli lysere over astronomiske tidsperspektiv?

 

Jeg strøk fysikk så jeg er litt uviten her, men det lille jeg husker om stjerneformasjon er at det er hydrogen som klumper seg og vokser helt til de når et kritisk punkt og "anntenner" også kjent som fusjon. 'AU' buffer overflow... ;)

Lenke til kommentar

Neida, Oriontåken er der selvsagt, og med teleskoper er det mulig å se flere stjernefabrikker. Jeg glemte at jeg befinner meg på flisespikkingsforumet. ;)

Vil ikke påstå at det er flisespikkeri når du sier at vi aldri kommer til å observere en stjernefødsel...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...