Forelska men frustrert (EDIT: FFFUUU!)

[Gekonody]

Hverken hun eller jeg er typen til det.

[dysfunctional]

Det vet du ikke. :'D Var ei stille og rolig kjerring i klassen min, hun ble serr helt nympho bare hun fukta halsen med alkohol

 

Neida. Nok useriøsitet. Jeg mener du burde fortelle henne det. Men det er min mening...

Endret 3. januar 2011 av Zeromac

[NicolasDarvas]

Mitt eget selvbilde på dette området er stort sett stabilt og greit (skjønt det er bølgedaler hvor jeg føler meg utilstrekkelig og at hun fortjener noen bedre, men dette er unntaksvis og heller sjelden). Det som skremmer meg, er at jeg ikke aner hvordan hun kommer til å ta det dersom (når) hun får vite det. Vil hun ta det godt imot, og kanskje forhåpentligvis ha noen av de samme følelsene? Vil hun reservere seg overfor meg og trekke seg unna? Vil hun le det bort?

 

Min frustrasjon bygger seg sånn sett på at ting hinsides min påvirkning kommer til å avgjøre hvordan dette ender. Jeg har så langt i livet vært en såkalt "flink gutt" og er vant med å klare ting uten nødvendigvis å få noe særlig hjelp av andre. Jeg tror det kan være en av grunnene til at jeg synes dette er skummelt: det er ikke jeg som kommer til å ha kontrollen, når alt kommer til alt.

 

Misforstå meg rett, jeg synes det er en fortryllende følelse, men det er slitsomt til tider. Det er derfor godt å kunne snakke ut om det fra tid til annen.

 

EDIT: Jeg kommer selvfølgelig til å fortsette å gi henne så mye tid og oppmerksomhet som mulig når vi treffes, og jeg håper virkelig at det vil utvikle seg naturlig derfra. Jeg tror også det kun er et spørsmål om tid før hun får vite det, ettersom flere i våre felles vennekretser vet hvordan jeg føler det allerede. Dette er litt som å sitte på en berg-og-dalbane man ikke vet hvor ender...

 

Neinei, hun fortjener ikke bedre enn deg. Det er ingen selgere som tenker slik om sitt produkt, og du tenker spesielt ikke slik i et jobbintervju. Men hvis du mener det trengs noen forbedringer, så er det bare å begynne. Ting trenger ikke nødvendigvis å skje på en dag. Det første skrittet er hvertfall å erkjenne slik som du at du kanskje ikke har så mange høye "kvaliteter" som du selv setter som standard for jenta. Det er ikke engang sikkert at hun er så "kresen". Hun fortjener i dine øyne kun det beste, men slik tenker ikke hun om seg selv, på lik linje som du.

 

Du må ikke tenke slik, du kommer til slutt til å fremstå som sjalu hvis dere en dag blir sammen. Det er ikke så mange ting i verden som er perfekt og ting trenger ikke være det heller. Det er dumt å bli så forelska i en jente, det er selv-destruktivt. Du tjener ingenting på å heve jenta opp i skyene. Du tjener mer ved å være litt mer nøytral i dine følelser. Også med tanke på å fremstå som desperat.

 

Det er hvertfall ikke noen hast, jenta er der imorgen også, også neste år. Hva som er gratis og det er ubegrenset tilgang på kan ikke bli verdsatt høyt. På samme måte som at du ikke akkuratt blir noe mindre forelsket i jenta når du vet at du ikke bare kan knipse med fingrene så får du henne. Som at du vet at vann er livsviktig, men finnes i springen ubegrenset, som at vann burde vært hellig i Sahara.

 

Aldri fortell jenta at du er forelsket, ikke fortell det til noen venner som hun kjenner heller. Det er å ødelegge spenningen som kan bygge opp på følelsene. Du sier at hun lener hodet sitt mot skuldren din, det er vel et tegn. Bygg videre på det. Hittil så regner jeg med at du kanskje ikke har gjort noe lignende mot henne. Du må finne ut om hun vil ha deg ved å gi henne muligheten til å vise det også. Hun heller sier ikke rett ut at hun er forelsket i deg, men om hun er det så vil hun jo gjerne finne ut hva du føler, uten å spørre. Det er ubehagelig, derfor må du gi delvis svar på hva du ser på som de tegnene hun gir deg.

 

Selvfølgelig vil hun ha deg. Neste gang du ser henne så åpne armene og hold de ut, så kommer hun bort til deg og gir deg en klem. Du er vel glad for å se henne, vis det også. Uansett er dere venner, så det er ikke skadelig. Sånne ting må du gjøre, og gjør noe noe for å teste ut responsen og du ikke får noen, så må du heller ikke være redd for å akseptere at det kanskje ikke var noe mellom dere alikevel. Det er jo denne "kampen" som er morro. Så mye frem og tilbake, så mye følelser.

 

Det er dette som kalles Partnervalg innen biologien.

[Gekonody]

Takker for utfyllende svar. Er som nevnt ikke ofte mindreverdighetsfølelsen melder seg. Er det noen andre her som har erfaringer med å være forelska i en venn over lengre tid? Noen tips&triks angående "vennestempelet"?

[luxuslexus]

Takker for utfyllende svar. Er som nevnt ikke ofte mindreverdighetsfølelsen melder seg. Er det noen andre her som har erfaringer med å være forelska i en venn over lengre tid? Noen tips&triks angående "vennestempelet"?

Planlegger å kanskje fortelle en god venninne hva jeg føler nå til helgen. Da skal det sies at jeg virkelig liker henne, og har aldri vært så forelsket før. Jeg kan jo gi tilbakemelding om hvordan det går Wish me luck!

[AnonymDiskusjon]

Takker for utfyllende svar. Er som nevnt ikke ofte mindreverdighetsfølelsen melder seg. Er det noen andre her som har erfaringer med å være forelska i en venn over lengre tid? Noen tips&triks angående "vennestempelet"?

 

Var forelsket i en venninne i 3-4 år uten å gjøre annet enn å hinte fordi jeg ikke turte gjøre noe. Da jeg til slutt spurte ble jeg avvist. Anbefales ikke å prøve

Kjipe er at jeg fortsatt er svak for henne selv om jeg ikker er interessert i et forhold lengre. Skal ikke være så lett når det komemr til slikt

 

Men vil egentlig anbefale folk å prøve uansett. Jeg vet selv at det kan være emosjonelt forferdelig en stund dersom man får avslag, men bedre å komme seg videre og prøve et nytt sted om en allikevell ikke har sjans. Og vinner man, ja, da vinner man

[luxuslexus]

Føler meg ekstremt emosjonell og trist når jeg tenker på henne uansett, fordi jeg er så redd for at jeg ikke noen gang vil få henne. Derfor føler jeg at jeg MÅ gjøre noe med det.

[Gekonody]

Det høres om vi er i samme slags båt, luxuslexus. Gi gjerne heads-up om hvordan det gikk!

[luxuslexus]

Det høres om vi er i samme slags båt, luxuslexus. Gi gjerne heads-up om hvordan det gikk!

Det skal jeg. Jobber med å bli forberedt på det værste egentlig. Jo mer jeg tenker over at jeg faktisk skal si det til henne, jo reddere blir jeg. Hun fortalte meg faktisk en hemmelighet i dag. Det var en i klassen vår som hadde fortalt henne i fjor at han likte henne så godt, og da hun sa at hun ikke følte det samme, hadde han spurt om det ikke var NOE han kunne gjøre for å få henne til å like henne. Hun sa selvfølgelig nei.

 

Etter det har jeg tenkt litt. Han i klassen min turte ihvertfall å fortelle henne det, så hvorfor skal ikke jeg tørre? Han har kommet over henne og har dame nå, så det betyr vel at jeg vil komme over henne også

[NicolasDarvas]

Takker for utfyllende svar. Er som nevnt ikke ofte mindreverdighetsfølelsen melder seg. Er det noen andre her som har erfaringer med å være forelska i en venn over lengre tid? Noen tips&triks angående "vennestempelet"?

Planlegger å kanskje fortelle en god venninne hva jeg føler nå til helgen. Da skal det sies at jeg virkelig liker henne, og har aldri vært så forelsket før. Jeg kan jo gi tilbakemelding om hvordan det går Wish me luck!

 

Ikke gjør det.

 

Du kan fortelle det ved å hinte. Hvis du ikke får "tilbakemelding"/respons, så har du fått svaret ditt og da er det ikke noe å mase om (Dette gjelder ikke ved første og siste forsøk, merk deg det). Dessuten har du mulighet til å bygge opp, ikke anta resultat uten fundament. Det gir ikke nøyaktig svar på om hun faktiskt vil ha deg eller ikke, ettersom to mennesker ikke alltid tenker så veldig forskjellig. Det er tåpelig å tro at man er unik. Nå er det også en mulighet for at hun også liker deg, men da, igjen er det ikke noe poeng i å fortelle at du liker henne, siden du aldri kan vite hva hun tenker, uten noe å forholde seg til. Med den metoden derimot har du helgardert deg samtidig slik at muligheten fortsatt er der, ikke minst vennskapet.

 

Og vi er faktiskt ikke så forskjellige som nevnt.. På samme måte som du går rundt å lurer på om jenta liker deg, kan det hende hun lurer på det samme. Skulle du hinte til at du liker henne uten å si det direkte med ord, er det heller ikke sikkert jenta ville tatt hintet slik du fremviser det med dine baktanker, derfor må du ikke ta det som at om du ikke får respons ved første forsøk, at det bare er å gi opp. På samme måte som trådstarter sannsynligvis overså hintet til jenta, som kanskje fikk henne til å sitte igjen med en følelse av at hun ikke er ønskelig.

 

Vis at du er glad i ho, ikke si at du er glad i ho. Og det vil heller ikke si at du skal kjøpe og spandere ditt og datt, eller gjøre absolutt alt for henne, men noe så enkelt som jeg nevnte i forrige innlegg; å være tilstede, å heve seg over situasjonen, gi ho en god klem, snakk med henne. Og så er det mange som overpraktiserer noe av hva jeg har nevnt og tror at en jente ikke kan være frampå og snill, uten å ha intensjoner. Det er også feil. Det er det som er vanskelig, men det er også en måte å finne ut av ting på, men da kan man ikke la vær å handle, i frykt for å ikke få det man vil ha, det er selvoppfyllende det også.

 

Kom på et morsomt klipp fra Family Guy.. Fant bare dette klippet (Litt dårlig kvalitet):

 

http://www.youtube.com/watch?v=WHXBPeqKxP0

Endret 4. januar 2011 av NicolasDarvas

[Gekonody]

Vise ord, dette. Har tenkt tanken om at hun kanskje har hintet litt, hun også, men jeg vil ikke gi meg selv falske forhåpninger. Kommer til å følge tipset ditt.

 

EDIT: jo'a, "50 no's and a yes means yes"

Endret 4. januar 2011 av Gekonody

[Gekonody]

Åååååh!!! Pokker, hvorfor må jeg være så feig på dette området?!

 

Møtte henne i stad, hun introduserte en gutt til vennegjengen. De holdt hverandre i hånden, og det var ganske tydelig hvor dette gikk hen. På spørsmål om hvorvidt de var kjærester svarte han "ja", og hun svarte at "det er ikke offisiellt ennå".

 

Er nå skikkelig lei meg. Ikke såra, hun har jo ikke gjort noe galt,men lei meg og frustrert. Har lyst til å grave meg ned. Dritt!

Endret 6. januar 2011 av Gekonody

[dysfunctional]

Aff... Megakjipt. :/

[NicolasDarvas]

Åååååh!!! Pokker, hvorfor må jeg være så feig på dette området?!

 

Møtte henne i stad, hun introduserte en gutt til vennegjengen. De holdt hverandre i hånden, og det var ganske tydelig hvor dette gikk hen. På spørsmål om hvorvidt de var kjærester svarte han "ja", og hun svarte at "det er ikke offisiellt ennå".

 

Er nå skikkelig lei meg. Ikke såra, hun har jo ikke gjort noe galt,men lei meg og frustrert. Har lyst til å grave meg ned. Dritt!

 

På hvilke områder synes du at du er feig?

Når du fikk vite at de var kjærester, hvordan reagerte du da?

 

Eller det siste var egentlig ikke spørsmålet... Du følte at løpet var kjørt. Hvis man tenker litt biologisk på det, så er det jo litt synd å la følelsene svinge så langt ned i kjelleren, fordi man ikke fikk "parret" seg. Eller tenk at du kunne bli så lei deg og frustrert fordi du ikke fikk "dyppa snøret". Det er jo et lite tegn på at mulighetene ikke akkuratt står i kø, for om de hadde gjort det, så tror jeg ikke denne jenta ville vært så attraktiv for deg, spesielt ikke nå lengre. Spørsmålet er vel heller; Hvordan tror du at du ville reagert om du hadde nok selvtillit?

 

Hvordan skal du få bedre selvtillit? Hva er det som du misliker ved deg selv? Hva kan gjøres noe med og hva kan ikke? Finn ut hva du kan gjøre og gjør det, det som ikke kan gjøres noe med må du bare akseptere.

 

Slaget er forresten ikke tapt. For å sitere Ayn Rand:

 

- Alle levende organismer står ovenfor to fundamentale alternativer: liv eller død.

- Livet kan bare opprettholdes ved at bestemte handlinger foretaes, og andre unngåes.

 

- Dyr og planter har intet valg, de oppfører seg automatisk på en slik måte at de gjør sitt beste for å opprettholde sine liv. For mennesket er det annerledes: mennesket har fri vilje og har ingen instinkter og ingen automatisk eller medfødt kunnskap som sikrer overlevelse. For å kunne handle må mennesket ha kunnskap om virkeligheten. Kunnskap om virkeligheten oppnåes ved å tenke rasjonelt på basis av informasjon gitt via sansene.

 

- I og med at mennesket har fri vilje, er det opp til hvert enkelt menneske selv å akseptere virkeligheten—eller å ignorere den. Dersom man ignorerer den, vil man ikke unnslippe de negative konsekvenser dette valget fører med seg.

 

Følelser er ikke noe primært, følelser er resultater av verdivalg, og det er disse verdivalgene som er primære. Men for å i det heletatt kunne ta noen valg selv, så må du handle(Eller ikke handle, dermed er det også et valg). Vit at resultatet fortsatt ikke nødvendigvis hadde vært noe annerledes om du så fortalte hvor forelsket du var i jenta, for om det var gjensidig, så ser jeg ikke noen grunner til at du ikke skulle få en mulighet til å "prøve deg" ved en senere anledning. Selv om hun isåfall ikke følte noe nå, så er det fortsatt muligheter. Du burde tenke mer på deg selv nå i første omgang. Bedre dine muligheter, gjør noe med oddsen. Du tjener hvertfall ingenting på å deppe og tenke på hennes nye kjæreste.

 

Det er mange som sier at "jenter og sånt" ikke er logisk, at det kreves spesielle evner, eller at en venn aldri kan bli en kjæreste. Det er feil. Jeg ser hvertfall ikke det rasjonelle i det. Min oppfatning er hvertfall at det er de beste vennindene som er de beste kjærestene, og det å være bestevenn med hverandre i et forhold er ikke mer enn et grunnleggende "krav". Men det er også feil, hvis man slutter det logiske så kort. For hvis du tenker på en jente har vært venn med deg en stund, da har man på en måte funnet seg i den tilstanden, og da kan det bli ubehagelig om det plutselig skulle endre seg til noe seksuelt, altså for den parten som ikke hadde slike intensjoner. Det er derfor man må ta det gradvis for å bygge opp den type følelser. Dermed blir ikke denne koblingen, venn til kjæreste så ulogisk. Gradvis betyr heller ikke ett år, men betyr hvertfall ikke å si rett ut at du er forelsket.

Endret 7. januar 2011 av NicolasDarvas

[Gekonody]

Ser at mitt forrige innlegg ble skrevet i ganske så hui og hast. Vet med meg selv at slaget ikke er tapt, men at det nok må utsettes på ubestemt tid. Jeg er vanligvis en rasjonell, ganske lite følelsesstyrt person, så hele dette opplegget tok meg ganske på senga. Er ikke vant til å være så følelsesmessig svingende, så jeg bruker nok litt lengre tid på å tenke gjennom ting enn en del andre når det kommer til disse tingene.

[BzWarm]

Føler med deg Gekonody, jeg sitter selv og lurer på å skulle fortelle min venn hva jeg føler for henne akkurat nå. Hadde jeg opplevd det slaget i fleisen du har opplevd nå tror jeg ikke jeg hadde reagert spesielt bra, kanskje kommer jeg og graver meg ned ved siden av deg etter jeg har spurt selv... hun har jo ikke avvist deg direkte, men det føles sikkert ikke langt unna. Det finnes flere fisk i havet, men noen fisker er kjedeligere å miste fra kroken andre...

[Gekonody]

Ser den. Hun har ikke avvist meg, det er sant, men tror et eventuelt forhold er skikkelig mye lenger unna nå enn tidligere. Flere fisk i havet kan kysse meg bak akkurat nå.

[dysfunctional]

Hmm, jeg gikk i vennefella på ei jente jeg var forelsket i for.. 2 år siden ca. Vi innledet et venneforhold, jeg hadde følelser for henne, men tok aldri noe initiativ eller sa hva jeg følte. Endte med evig vennskap det der.

 

Nå, noen erfaringer rikere, ble jeg kjent med ei flott jente, jeg gikk hardt ut med det samme vi ble kjent, flørtet med henne, ga henne komplimenter osv. Og inviterte henne ut ganske tidlig. Og nå er vi sammen..

[Gekonody]

Det har nå gått et par dager, og jeg kjenner at følelsene har ikke gitt seg. Hun har visst vært sammen med fyren en gang før, og da varte det bare en måned. Er det noen som har noen erfaringer på om slike forhold pleier å vare?

 

Forresten, luxuslexus: du planla å legge kortene på bordet i løpet av helgen. Gjorde du det? Evt. hvordan gikk det?

[NicolasDarvas]

Det har nå gått et par dager, og jeg kjenner at følelsene har ikke gitt seg. Hun har visst vært sammen med fyren en gang før, og da varte det bare en måned. Er det noen som har noen erfaringer på om slike forhold pleier å vare?

 

Forresten, luxuslexus: du planla å legge kortene på bordet i løpet av helgen. Gjorde du det? Evt. hvordan gikk det?

 

Ja, det varer helt til hun finner noe som er bedre, og bedre er jo du. Jeg tror ikke hun går tilbake til eksen om hun egentlig kunne fått seg noen andre. Det er du som er den andre.

Endret 9. januar 2011 av NicolasDarvas