Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hva er egentlig aspegers syndrom?


Anbefalte innlegg

Hei.

 

Kan starte med å fortelle at jeg er 17 år nå og jeg fikk diagnosen asperger syndrom når jeg var 14 år. Siste tiden har jeg slitt utrolig sosialt. Jeg klarer lenger ikke være med jevnaldere. Det funker bare ikke det stopper helt opp. Kan det ha noe med asperger syndrom? at jeg har blitt sånn.

 

Vi har faktisk fått vite kjempe lite om dette. Foreldrene mine har heller ikke fått noen informajson nesten. Når jeg søker på nette så kommer det opp masse! Men jeg fårstår ingenting av det og de fleste skriver bare at det er viktig og fortelle om dette til barne så fort som mulig og at man må leve med det livet ut. Er liksom bare sånn trøste greier jeg leser. Står jo ingen steder hva det egentlig er fornoe!

 

Er det noen som kan forlklare meg det? Dere som har greie på dette. Hvordan vil dere bskrive en person som har dette ?

 

For tiden så har jeg ikke kommet inn på noen skole og sitter nesten inne hele tiden. Vil gjerne være med venner men jeg klarer bare ikke å trives. Må liksom spille en rolle når jeg er med andre. Finner ikke på ting og si osv. Så jeg må lage meg en rolle. Det er helt forferdelig slitsomt og alt er bare dritt nå! Før var jeg liksom lederen i gjengen! Prata hele tiden og elsker og være med venner. men nå er alt toalt snudd ned på hue. Jeg er lavmålet nå.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg har ikke veldig mye innsikt i hvordan en med aspergers syndrom har det , men jeg vet litt. Broren til dama har dette og merker endel ting på han, han er nå 16 år og har oppført seg som en 18-20 åring i alle 3 åra jeg har kjent han, aldri hatt noen særlige venner på sin egen alder, som regel litt eldre venner. Han er også av den type som du sier som "må" være midtpunktet, faller han på utsiden blir han fort grinete og litt lei seg.. Noe annet jeg har merket og er at han blir fort veldig skuffet om ting ikke går etter forventningene, altså en har gledet seg til noe som blir avlyst og lignene.. Har ikke så mye mer fornuftig og komme med nå, er på jobb og har dårlig tid , men drit i han posteren som slenger med leppa, sjekk innlegga hans, står ikke mye fornuftig der..

 

Synd å høre at det bare er "trøst" det du har lest, du vil gjerne ha litt fakta!

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Asperger

 

Her står det litt du kan se på , dog kanskje litt tungvindt forklart til tider men et lite utgangspunkt i diagnosen din. fant ikke noe bedre i farta men bruk google..

 

bjaa out for denne gangen

Endret av tom waits for alice
Fjernet sitat av slettet post
Lenke til kommentar

Jeg har ikke veldig mye innsikt i hvordan en med aspergers syndrom har det , men jeg vet litt. Broren til dama har dette og merker endel ting på han, han er nå 16 år og har oppført seg som en 18-20 åring i alle 3 åra jeg har kjent han, aldri hatt noen særlige venner på sin egen alder, som regel litt eldre venner. Han er også av den type som du sier som "må" være midtpunktet, faller han på utsiden blir han fort grinete og litt lei seg.. Noe annet jeg har merket og er at han blir fort veldig skuffet om ting ikke går etter forventningene, altså en har gledet seg til noe som blir avlyst og lignene.. Har ikke så mye mer fornuftig og komme med nå, er på jobb og har dårlig tid , men drit i han posteren som slenger med leppa, sjekk innlegga hans, står ikke mye fornuftig der..

 

Synd å høre at det bare er "trøst" det du har lest, du vil gjerne ha litt fakta!

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Asperger

 

Her står det litt du kan se på , dog kanskje litt tungvindt forklart til tider men et lite utgangspunkt i diagnosen din. fant ikke noe bedre i farta men bruk google..

 

bjaa out for denne gangen

 

Hjertelig takk for godt svar! Det var utrolig spennende egentlig.

Fordi jeg kjente meg faktisk veldig mye igjen med han typen du skriver om. Så det var litt rart. Det har jeg aldri hørt om eller lest, men jeg kjente meg utrolig godt igjen.

 

Det er litt rart også når man selv er fult klar over problemene på en måte. Som jeg er. Tenker jo nesten ikke på noe annet fortiden. Alt er bare problemer. Jeg vil jo så klart ikke være sånn, og prøver å være en vanlig ungdom så mye som mulig. Men det fungerer bare ikke for meg.

Aner ikke hva jeg skal gjøre.

Lenke til kommentar

Det er litt rart også når man selv er fult klar over problemene på en måte. Som jeg er. Tenker jo nesten ikke på noe annet fortiden. Alt er bare problemer. Jeg vil jo så klart ikke være sånn, og prøver å være en vanlig ungdom så mye som mulig. Men det fungerer bare ikke for meg.

Aner ikke hva jeg skal gjøre.

 

Jeg tror jeg må gi deg et råd som jeg selv har følt som veldig fornuftig: ikke la diagnosen bestemme hvem du er!

 

Diagnosen kan kanskje forklare en del av de tingene du føler, og hvordan du reagerer på ting, men husk at du også eksisterte før du var 14 år og fikk beskjed om at du hadde Aspergers. Du blir ikke en annen person av dette, og du må ikke gi opp på grunn av det. Se på de mulighetene du har, og gjør dine valg basert på det du føler er riktig.

 

Det er tross alt veldig mange ungdommer på din alder som har problemer sosialt på en eller annen måte, diagnose eller ei. De aller fleste har en periode der de føler at alt er vanskelig, og at verden går imot fra alle kanter. Men det går over, og det vil det nok gjøre for deg også, bare du lærer deg selv å kjenne og jobber med de utfordringene som møter deg.

 

Hvis du ikke føler at du passer inn blant de du allerede kjenner, så prøv å bli kjent med noen nye! Det finnes alltid noen som liker deg slik du er, og som du føler deg komfortable med slik som de er.

 

Nå ble det kanskje lite om Aspergers i forhold til det du ville vite, men jeg håper at du ikke ser på svaret som fullstendig unyttig likevel.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Hei trådstarter,

det står veldig mye bra i wikipedia-linken, hvis du synes den er forståelig, så får du svar på mye av det du lurer på der.

 

Jeg vil følge cricket sitt forslag om å prøve å finne noen nye å bli kjent med, mer spesifikt vil jeg anbefale deg å prøve å finne noen med de samme interessene som deg selv. Internett er et flott verktøy til dette, du kan starte bekjentskapet gjennom chatting, forum o.l., som vil være lettere enn å bli kjent med en person ansikt til ansikt. Alt blir så mye lettere når man kan prate sammen om ting man kan mye om, samtalen går lettere og du slipper å spille en rolle.

 

Til slutt vil jeg også anbefale deg å kontakte fastlegen din for to ting hovedsaklig:

1. Du sier at du er langt nede for tiden, og ikke vet hva du skal gjøre. Det kan hende at du har utviklet en depresjon, eller at du bare er nedfor, dette synes jeg en lege skal undersøke.

2. Hvis du selv ønsker, så kan du få hjelp til sosial trening og takling av stress/vanskelige situasjoner. Legen din burde kunne henvise til rett instans for dette.

 

Ønsker deg lykke til i den vanskelige tida du er i akkurat nå

Lenke til kommentar

asperger er vel en veldig mild form for autisme.

Mange med asperger syndrom er veldig dårlig på følelser. De forstår ikke at en person er glad fks når han smiler. Da må denne perosnen si; jeg er glad! for at den med asperger skal forstå det.

Nå sier ikke jeg at DU har det akkuratt sånn.. det finnes vel forskjellig type asperger, og noen har den milde versjonen av det. Du kan jo prøve å forklare litt hvordan du har det hver dag, og hvordan det er når du er sammen med andre mennesker.

 

De med asperger har også en sånn trang til at ting skal være i system og rekkefølge, som han ene skrev over her; om den broren som ble veldig skuffet da ting ble avlyst osv..

Andre ting kan være at de sorterer maten på tallerkenen før de spiser det, aldri kan bruke klær some r fks grønne, at de har en spesiell rutine hver dag når de skal stå opp...

men her varierer det også fra person til person. Noen har 'ekstreme tilfeller' av slike tanker, noen har bare helt normale.

(Jeg har for eksempel lignende tanker selv, de er bare bittesmå, og mange andre mennesker har det og. Men det er ikke så voldsomme tanker at det blir noe vits å sette en diagnose på det)

 

Nå husker ikke jeg så mye av det jeg har lest om autisme, men her er ihvertfall litt :p

Jeg ble interessert da jeg leste boken 'Den merkelige hendelsen med hunden den natten'.

Der følger man en gutt som har asperger, som ender opp med å måtte brytemed sine daglige rutiner.. noe som er vanskelig for ham.

Kanskje du kan lære litt av den :)

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Asberger går for å være en "mild form for autisme", og forbindes ofte med "dumme"/"uintelligente" mennesker. Dette er ikke riktig.

Det mange ikke vet, er at flere av verdens "smartesete" og mest kjente mennesker har autisme eller en eller annen lignende tilstand. Mange av disse menneskene hører historien til, og det er derfor ikke stilt en diagnose.

 

Her og her ser du en liten oversikt over menneser man vet, eller som man antar har hatt asperger eller en lignende diagnose:

 

Modellen Heather Kuzmich

 

Microsoftgrunnleggeren Bill Gates

 

Musiker Bob Dylan

 

Vitenskapsmannen Isaac Newton

 

 

 

Jeg er ikke noe fagpersonell, men ettersom jeg har forstått aspberger så er dette ofte mennesker som er svært intelligente mennesker på noen områder, men som ofte ikke fungerer like godt på "vanlige" områder.

De er altså veldig gode på en eller noen få spesielle ting. Men de kan ha problemer i sosiale sammenkomster, blant annet fordi de ikke klarer å tolke andre mennesker like godt som en uten denne diagnosen. En med asberger kan også selv ha problemer med uttrykke følelser. Derfor kan det lett oppstå misforståelser, og et barn med asperger kan oppfattes som et vanskelig/uhåndterlig barn.

 

Så til deg med aspberger; se på deg selv som unik og spesiell. Og velg å se positivt på din diagnose.

Men vær forberedt på at mange mennesker ikke helt forstår hvordan din situasjon er, og da er det viktig at du ikke mister motet. Vær åpen om din diagnose.

Nå begynner man å kjenne til denne diagnosen, og jo mer åpenhet man har, desto bedre vil folk forstå hvordan en med aspberger har det.

Endret av Pus_1808
Lenke til kommentar

Heisann :)

 

Jeg har ingen konkret informasjon om Asbergers Syndrom, bortsett fra at det er en form for autisme. Men jeg ville bare anbefale deg å lese boken "The Curious Incident of the Dog in the Night-time" av Mark Haddon. Den fins både på norsk og engelsk, og heter omtrent det samme.

 

Den handler om en gutt Christopher som har Asbergers Syndrom. Det er ei utrolig bra bok for den gjengir ikke konkret informasjon om sykdommen, men den gir et innblikk i livet til en som har sykdommen og som samtidig er ganske morsom og interessant å lese.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/The_Curious_Incident_of_the_Dog_in_the_Night-Time

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Her og her ser du en liten oversikt over menneser man vet, eller som man antar har hatt asperger eller en lignende diagnose:

 

Modellen Heather Kuzmich

 

Microsoftgrunnleggeren Bill Gates

 

Musiker Bob Dylan

 

Vitenskapsmannen Isaac Newton

 

 

 

Den norske forfatteren Gro Dahle har også stått fram med diagnosen. Hun sier noe sånt som at diagnosen er til stor hjelp i forfatterskapet. Her er noen linker:

 

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/562447/

http://www.nrk.no/programmer/radio/p2-akademiet/1.6289556

 

Gro Dahle er forresten en av mine favoritt-barnebokforfattere...

Endret av romhelten_spiff
Lenke til kommentar

Den norske forfatteren Gro Dahle har også stått fram med diagnosen. Hun sier noe sånt som at diagnosen er til stor hjelp i forfatterskapet. Her er noen linker:

 

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/562447/

http://www.nrk.no/programmer/radio/p2-akademiet/1.6289556

 

Gro Dahle er forresten en av mine favoritt-barnebokforfattere...

 

Det tror jeg på. Dersom man velger å se på sin diagnose med et positivt syn, og velger å se fordelene fremfor ulempene, så tror jeg det er mye å hente. Men man må finne de tingene som man selv liker og er god på. Velger man noe utifra hva man tror er riktig eller andre mener er riktig for deg, vil resultatene ofte ikke bli så gode. Bare interessen er der, kommer som regel ferdighetene også. Dette gjelder ikke bare for asbergere, men for befolkningen generelt.

 

Følg din drøm, gjør det du liker, vær god med deg selv og nyt livet...

Endret av Pus_1808
Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

kan fortelle om mine erfaringer med folk som har aspergers.

 

Jeg kjenner 2 stk som har det. jeg kan begynne med han ene:

Han har ingen venner unntatt fra en annen som også har aspergers. han er utrolig plagsom fordi han kaller meg feit hele tiden. jeg blir gal av han.... virker som han ikke forstår at jeg blir såret... han er også VELDIG flink til å tegne.

 

han andre kjenner jeg ikke men han er bare veldig spesiell..

Lenke til kommentar

Gurre97 - Hvis du har lest noen av de innleggene over, så forstår du kanskje at en med asbergers ikke helt forstår hvordan andre har det. De mangler det som kalles empati (medfølelse). At han kaller deg feit er selvsagt ikke noe gøy. Det kan nok være litt vanskelig å få han til å slutt å gjøre det ved å kjefte på han, men prøv å snakke med en voksen som står han nær, og ta det opp på en rolig, voksen måte.

Lenke til kommentar

Gurre97 - Hvis du har lest noen av de innleggene over, så forstår du kanskje at en med asbergers ikke helt forstår hvordan andre har det. De mangler det som kalles empati (medfølelse). At han kaller deg feit er selvsagt ikke noe gøy. Det kan nok være litt vanskelig å få han til å slutt å gjøre det ved å kjefte på han, men prøv å snakke med en voksen som står han nær, og ta det opp på en rolig, voksen måte.

Påpeker bare at personer med asperger ikke har en total mangel på empati, men at den som oftest er svekket/redusert.

Lenke til kommentar

En god måte å forklare Aspergers syndrom grovt er å sammenligne det med en laserpeker. Personer med Aspergers har en tendens til å bli oppslukt i noen spesifikke emner og bli utrolig flinke i det, istedet for å ha en bredt kunnskap om alt, men svakere, slik som en lommelykt.

 

Mennesker med Aspergers er ofte slike som ender opp med doktorgrad i matematikk eller fysikk.

Lenke til kommentar

Asberger går for å være en "mild form for autisme", og forbindes ofte med "dumme"/"uintelligente" mennesker. Dette er ikke riktig.

Det mange ikke vet, er at flere av verdens "smartesete" og mest kjente mennesker har autisme eller en eller annen lignende tilstand. Mange av disse menneskene hører historien til, og det er derfor ikke stilt en diagnose.

 

Her og her ser du en liten oversikt over menneser man vet, eller som man antar har hatt asperger eller en lignende diagnose:

 

Modellen Heather Kuzmich

 

Microsoftgrunnleggeren Bill Gates

 

Musiker Bob Dylan

 

Vitenskapsmannen Isaac Newton

 

 

 

Jeg er ikke noe fagpersonell, men ettersom jeg har forstått aspberger så er dette ofte mennesker som er svært intelligente mennesker på noen områder, men som ofte ikke fungerer like godt på "vanlige" områder.

De er altså veldig gode på en eller noen få spesielle ting. Men de kan ha problemer i sosiale sammenkomster, blant annet fordi de ikke klarer å tolke andre mennesker like godt som en uten denne diagnosen. En med asberger kan også selv ha problemer med uttrykke følelser. Derfor kan det lett oppstå misforståelser, og et barn med asperger kan oppfattes som et vanskelig/uhåndterlig barn.

 

Så til deg med aspberger; se på deg selv som unik og spesiell. Og velg å se positivt på din diagnose.

Men vær forberedt på at mange mennesker ikke helt forstår hvordan din situasjon er, og da er det viktig at du ikke mister motet. Vær åpen om din diagnose.

Nå begynner man å kjenne til denne diagnosen, og jo mer åpenhet man har, desto bedre vil folk forstå hvordan en med aspberger har det.

 

 

En god måte å forklare Aspergers syndrom grovt er å sammenligne det med en laserpeker. Personer med Aspergers har en tendens til å bli oppslukt i noen spesifikke emner og bli utrolig flinke i det, istedet for å ha en bredt kunnskap om alt, men svakere, slik som en lommelykt.

 

Mennesker med Aspergers er ofte slike som ender opp med doktorgrad i matematikk eller fysikk.

 

Jupp, nevnte det over.

 

Kirikovski - Ja, en person med aspergers har nok litt empati. Jeg (tror) jeg har hørt at noen også kan ha mer empati ovenfor spesielle dyr. Dog kjenner jeg en som overhode ikke hadde empati for dyr, men han var av den ekstreme sorten for å si det mildt. VELDIG mildt...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...