Gå til innhold

Sex, fest, og rock’n roll


Anbefalte innlegg

Bare for å klargjøre et par ting med engang:

 

- Dette innlegget drøfter vårt sosiale system. Det har ingen konklusjon

- Jeg skriver dette innlegget av ren skrivelyst. Dog, setter jeg pris på kommentarer om du skulle gidde å lese hele

 

Utopi i dag handler mye om likestilling. Vi skal alle ha de samme mulighetene, rettighetene, og godene skal fordeles rettferdig. Minke gapet mellom fattig og rik. Dette er grunnlegende retningslinjer og målsetninger i vårt samfunn. Det er derfor kanskje ikke så vanskelig å forstå hvorfor kommunisme ble så populært. Men det er en annen sak, som jeg ikke vil ta for meg i dette innlegget. Det jeg der i mot vil gjøre er å trekke en linje mellom det materialistiske samfunnet og det sosiale.

 

Med tanke på at vi har en rød-grønn regjering, antar jeg at folk flest mener en god blanding mellom statlig kontroll og privat, er den rette veien å gå. Staten tar seg av viktige områder som skole, sykdom, sikkerhet, osv. Mens private tar seg av kanskje ikke fult så viktige områder. Spørsmålet jeg ønsker å stille, er hvorvidt det er slik det burde fungere i det sosiale samfunnet også? Kan vi som mennesker lære av det materialistiske samfunnet, og videreføre det i vår adferd? Jeg mener ikke at staten på noen måte skal blande seg inn i vår sosiale værmåte så lenge vi holder oss innenfor lovverket, men at vi mennesker sammen kan skape et bedre sosialt samfunn ved å endre våre normer.

 

Sosial status er alfa omega. Har du ikke høy nok status, kommer du ikke inn på forskjelle arrangementer. Du blir ikke like mye inkludert, og du kan oppleve å bli sett ned på av andre med høyere status. Sosial status bestemmes av mange faktorer, og det er mye du kan gjøre for å booste din om du skulle ønske det. For personer i aldersgruppen 14-28 kan sex, fest og rock’n roll, være gode motorer for å øke sosial verdi. Problemet for mange er der i mot at for å kunne bruke disse motorene, må du igjen ha en verdi. Grensen avhenger. Men det er ofte en sammenheng mellom sosial verdiøkning og verdigrense. Om du skulle gjennomføre noe med en høy grense, øker verdien din deretter. Om du skulle hatt sex med beyonce på en VIP fest, hadde verdiøkningen din steget mer, enn om du hadde det med kusina di på en utedo på grønland.

 

Tenk om vårt sosiale system hadde vært som kommunismen. Alle hadde behandlet hverandre likt, uansett. At jeg skulle hatt like stor mulighet som Johnny Depp til å komme inn på festen til naboen. Hadde det vært noe ålreit? Er det rettferdig? Er det et slikt system vi ønsker? Kanskje for noen. Jeg leser flere tråder her på diskusjon.no, om hvor fælt folk har det. Hvordan de ikke har noen venner. Hvordan de blir mobbet av andre. Hvordan de ikke blir inkludert av sine medmennesker. Hjerteknusende er det å lese noen ganger. Hvordan kan vi være så ekle mot hverandre? Likevel, om jeg tenker tilbake noen år, kommer jeg på episoder der jeg selv har mobbet andre. Hvor jeg selv har ignorert mennesker som ønsker å sosialisere med meg. Og dette kun pga deres sosiale status. Og kanskje det værste av alt er at om jeg hadde hatt en tidsmaskin og gått tilbake til de episodene, er jeg ikke sikker på om jeg hadde gjort mye annerledes. Er jeg er dårlig menneske for ikke å innkludere personer med lav status? Eller er det kanskje systemet som må ta skylda?

 

Som i det materialistiske samfunnet, handler det kanskje om å finne den rette blandingen av sosial kommunisme og kapitalisme. Minke forskjellen mellom kul og ukul. Likestilling. Gi alle de samme mulighetene. Er dette målsetninger vi burde ha i vårt sosiale samfunn? Jeg vet ikke.

 

Kanskje er jeg helt på jordet, og ikke aner hva jeg prater om. Kanskje vil dette senke min sosiale verdi her på forumet. Haha. Ikke vet jeg. Moro å skrive var det i hvert fall. Så jeg lar det være med det.

 

PS: Beklager om jeg bruker noen ord og uttrykk feil. Men dette innlegget er skrevet rimelig fort, og jeg gidder ikke gå nøye igjennom å sjekke om alt er gjort etter boka.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

"Sex, fest og rock'n roll" blir det lite med for religiøse. Men hva så, skal det være målet vårt i livet? Å drikke seg dritings langt ut på natta? Kommer fort inn litt drugs i bildet også. Det tullet er bare populært i ungdomstiden. Når folk vokser opp er det de som satte grenser for seg som har de beste sosiale statusene, de som turte å studere mer enn å ligge rundt på fester.

Endret av Ahava
Lenke til kommentar

Problemet er at vi mennesker ser etter våre egne interesser. At det finnes folk som har lavere status enn oss selv får oss til å føle oss bedre med oss selv. Vi sammenligner oss konstant med andre og definerer oss i forhold til andre. Av den grunn, vil neppe de på toppen villig gi fra seg status da det ikke er i deres egne interesse.

 

Så, selvsagt hadde det vært mye bedre jevnt over med et utopi, men slik samfunnet er nå, er det helt umulig i praksis. Du vet, "først meg, SÅ alle andre".

 

~Masque

Lenke til kommentar

Problemet er at vi mennesker ser etter våre egne interesser. At det finnes folk som har lavere status enn oss selv får oss til å føle oss bedre med oss selv. Vi sammenligner oss konstant med andre og definerer oss i forhold til andre. Av den grunn, vil neppe de på toppen villig gi fra seg status da det ikke er i deres egne interesse.

 

Så, selvsagt hadde det vært mye bedre jevnt over med et utopi, men slik samfunnet er nå, er det helt umulig i praksis. Du vet, "først meg, SÅ alle andre".

 

~Masque

 

"først meg, så alle andre" er en instilling som er tilstedet i både det materialistiske samfunnet og det sosiale. Til tross, har vi kun et system i førstnevnte. Kanskje vi trenger et storting og en regjering som lager sosiale normer? Artig tanke.

Lenke til kommentar

"først meg, så alle andre" er en instilling som er tilstedet i både det materialistiske samfunnet og det sosiale.

Det ligger i menneskets natur å tenke slik, så dette gjelder overalt...

 

Øker du den "ego trippen" opp et hakk så gjelder det samme for din familie (din nærmeste og første inngruppe i livet ditt, dernest blir dine venner den inngruppa, fotball laget, menigheten, også videre, du lager hele tiden inngrupper og utgrupper om du vil eller ikke...

 

Vi klarer vel sånn ca å forholde oss til 150 mennesker av gangen, pluss minus, skal vi ha større inngrupper enn det så klarer vi ikke helt å huske navnene og fjeset til de som er i inngruppa og blir derfor avhengig av uniformering, som Hell's Angels, frelses armeen og andre inngrupperinger du automatisk vil stole på fordi de er i gruppa di... Det er bare slik vi har evolvert. Vi er evolvert til først og fremst å ta vare på oss selv slik at vi får etterkommere... Så egoisme er ikke noe nytt fenomen, jeg tror ikke det er lurt å undertrykke det engang...

 

Den sosiale statusen avtar med årene for de fleste tror jeg, ihvertfall virker det slik på meg, da jeg bryr meg katta om hva slags sosial status jeg har. Jeg har for lenge siden forstått at jeg er meg og ikke trenger å skape meg om eller late som i min inngruppe for å bli godtatt. eller utad mot fremmede folk, jeg er meg og det er det de får... Men jeg forstår i dag også mekanikken BAK inngrupperinger og har funnet ut at alt som skal til for å bli kvitt den første automatiske , og høyst naturlige, mistenksomheten som alle fra andre utgrupper utgjør er å bli kjent med dem!!! Prate med dem... Du trenger ikke mer enn tredve sekunder så er fyren du så på med mistenksomhet og mistro en OK fyr som du ikke lenger kan fatte at du mistenkte eller mistrodde... he he.

 

Så har du selger trikset nummer en, nemlig berøring. Blir du berørt av en annen person under en samtale kan to ting skje, du kan enten mistro ham enda mer (hvis samtalen med vedkommende ikke har vart lenge nok til at det er oppnådd nødvendig tillit) eller du tror alt han sier etter å ha berørt deg. Selgere, politikkere og en del prester gjør dette bevisst for å vinne tillit, legg bare merke til det, de går på kurs for å lære dette men noen mennesker gjør dette naturlig uten å tenke noe videre over det. Og de som berører virker LANG mer tillitsvekkende enn de som ikke gjør det... Så du har sosiale aspekter her også...

 

Men å oppnå status i inngruppa er uhyre viktig for unge av den grunn at de i den alderen at de skal finne seg en make. De eldre gir med faan av samme grunn... de har jo som regel en make...

 

Anbefaler de fleste å lese en bok som heter "Det biologiske mennesket" for å øke forståelsen på hvorfor vi er som vi er... Meget bra bok.. :)

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det største problemet vi står ovenfor i dag er materialismen. Folk bryr seg mer om ting enn de bryr seg om ting enn de gjør ovenfor andre mennesker, og da også de nærmeste. Mange har ikke en gang tid til et pust i bakken før de løper av gårde igjen.

Når alt kommer til alt gjør vi jo alt etter beste vurderingsevne? Mange lar seg følge av strømmen av frykt for forstyrrelser i deres sosiale status og blir aldri virkelig seg selv selv og lever livet før de er godt voksne. Andre følger den sosiale "møkkamodellen" hele livet sitt. Denne modellen har flere svakheter og enn styrker. Så vidt jeg forstår er den bygd opp av tre faktorer: Egosime(egennytte),janteloven og den evige søken etter lykke. Ønsker vi ikke alle bare å være lykkelige? Hvilken pris er vi villige til å betale for det? Flere ganger i livet begår vi feilen å følge strømmen. La andre bestemme hva som gjør det lykkelig og hva som gir det et meningsfult liv.

 

Å bryte opp med dagens sosiale system er ikke en endelig løsning tror jeg. Vi er alle mennekser hvilket innebærer å feile på mange, ja ofte fatale områder i livet som vi så sårt vi vil angre på.

Alt begjynner med et valg.

Lenke til kommentar

Det største problemet vi står ovenfor i dag er materialismen. Folk bryr seg mer om ting enn de bryr seg om ting enn de gjør ovenfor andre mennesker, og da også de nærmeste.

Er dette et problem vi bare har "i dag", eller har det alltid vært der? Den største forskjellen på nå og før er hvor store samfunn vi lever i. Med flytransport og deretter Internett så har hele verden blitt koblet sammen (mer eller mindre). De fleste av oss holder nok sammen med familien nå som i tidligere tider. Sammensetningen av flokken vi innbefatter oss med for øvrig har endret seg, men jeg tviler på at vi bryr oss mindre om hverandre nå enn før.

 

Mange har ikke en gang tid til et pust i bakken før de løper av gårde igjen.

Har litt lyst til å være enig, men jeg tviler også på dette. Det er noen som blir arbeidsnarkomane eller festavhengige osv., og rett og slett ikke tar seg tid til å ha tid til overs. Men 8-timers dagen er relativt ny, og vi har barnehager, skoler, sykehjem og aldershjem som tar av mye av lasten vi hadde utsatt oss for før. Ja, noen skal absolutt gjøre noe hele tiden. Men de fleste av oss har nok langt mer tid enn vi ville ha hatt for få generasjoner siden.

Endret av KarlRoger
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Feilen du, og resten av det sosialistiske systemet er at du ser på menensker som en gruppe. Vi er overhode ikke en gruppe, men egne tenkende individer med ulike ønsker, behov og meninger.

 

Statens oppgave per i dag er å dekke de primære fysiske behovene for oss. Skole, helse, omsorg, osv.

Dett er behover som "alle" har uavhengig av hva de mener og tenker, og kan derfor dekkes av et sentralt system som alle bidrar til.

 

Det å kontrollere det "sosiale" som du sier vil være umulig. DEt ville føre til at enkelte føler seg undertrykket og at de blir presset inn i noe de ikke vil.

VI er i dag organisert slik vi som art "ønsker" å være organisert, slik vi er programert. Er ikke dette den beste måten?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

... Så noen kommentarer. I de aldrene du snakker om så snakker du om sex, fest og rock'n roll. Selvfølgelig gir det status i mange kretser, men alt er relativt. Det som gir status kan være det som dreper din status i andre felt (se for deg å skryte av hvor mange du har pult og hvor drita du var blant altergutter ;) - Eller til en ny potensiel partner.

 

En ønsker vel mer av den type status en har. Er en flink i sport vil det være viktigere å bli flinkere i det/ annerkjent som flink enn å bli flink i noe en ikke behersker i det heletatt. For å oppnå høyere status som flink i sport kan en gjøre det på to måter

1. Bli flinkere

2. Ha flinke folk i nettverket. "Spiller du fotball med Backham er du en flink spiller".

 

Selvfølgelig er å få status som flink i idrett en sub-ting i forhold til "sex, fest og rock'n roll", men også det er sub-ting mener jeg. Det er ikke de tre tingene som gjennomsyrer hva som skal til for å få status i samfunnet. JA de kan være resultat av status, men det er ikke det som gir status.

 

De tingene jeg mener gjennomsyrer de fleste relasjoner er penger (igjennom forbruk), utseende og tittel/utdannelse (fotballstjerne, direktør, professor etc).

 

Har du de tre tingene (eller mye av en) vil en som følge av det få "sex, fest og rock'n roll", men omvendt er skjeldnere. Med den logikken vil penger, utseende og tittel/utdannelse være viktigere.

Lenke til kommentar

For ca et halvt år siden var jeg selv veldig lei av å ikke være flink nok sosialt sett til å kunne sosialisere meg slik jeg ville. Ikke at jeg var veldig sjenert eller ikke hadde noen venner, men det var store rom for forbedringer. Tenkte derfor å starte med "pick-up" som jeg regner med en del har hørt om her, ikke teknikker for å få flest mulig ligg, men rett og slett bli bedre sosialt (også på damefronten). Leste her på forumet om "Real Social Dynamics" og "The Blueprint Decoded", og startet dermed med å se gjennom "The Blueprint Decoded". Dette er et program som skal hjelpe til med sosial status, selv aksept og avsløre (og helbrede) den underbevisste roten til problemet for at man i det hele tatt prøver å finne en løsning. Det andre programmet jeg så gjennom var "The Jeffy Show" som er litt samme greia, bare mer rettet inn på å sjekke opp damer.

 

Ikke at livet mitt ble forandret over natten, men jeg fikk bedre forståelse av alt det sosiale og jeg prøvde å bli den jeg ville være. Jeg er hverken bedre eller dårligere enn en hver annen person og prøver å ha den instillingen når jeg møter andre folk, kroppsspråket avslører mye og man leser mye av ubevisst fra kroppsspråk. Prøver også å være mer "in the moment", ikke drive å tenke så mye, men heller leve mer på instikter, rett og slett være meg selv. Viktig å ikke være avhengig av å få sosial verdi fra andre, men heller prøve å spre sosial verdi. Hvem vil være venn med en som bare tar, men aldri gir?

 

Fungert fint hittil og har vel aldri hatt det så bra sosialt sett som nå. Prøver å se på enhver som en venn og de vil oppføre seg bra tilbake. Har vel egentlig ikke vært i en krangel på evigheter da jeg ikke liker å krangle og derfor holder meg unna.

 

Ingen har hittil funnet en mening med livet, så jeg gidder ikke å starte å lete etter en heller. Meningen slik jeg ser det er å være lykkelig, så lenge man er det og nyter å leve så trenger man ingen annen mening :) .

 

Har du de tre tingene (eller mye av en) vil en som følge av det få "sex, fest og rock'n roll", men omvendt er skjeldnere. Med den logikken vil penger, utseende og tittel/utdannelse være viktigere.

Jeg tror heller at de som har penger, utseende og tittel/utdannelse kan få en selvtillit av og dermed få "sosial status". Ikke at man trenger noen av delene for å ha "sosial status".

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...