Jeg gjør meg selv syk mentalt.

[T.O.E]

Hei! Mye unødvendig informasjon her, så du kan bare hoppe rett til spørsmålet i bånn. Ellers for spesielt interesserte:

 

Jeg har en dårlig følelse på at klarer å gjøre meg selv kvalm og uvel bare på grunn av det som foregår oppi hodet mitt. Jeg er en frisk ung gutt som trener mye og spiser sunt. Men i snart ett år har jeg hatt problemer med å føle meg kvalm og uvel. Jeg tror det startet en gang i april når jeg var på påskeleir hvor jeg gikk på antibiotika kur fordi jeg hadde problemer med maven. Pillene hjalp ikke i det hele tatt, og jeg var kastet opp om morgen, for så å bli bedre utover dagen. Det gikk over når jeg kom hjem. Om det var en sykdom, eller mentalt er uvisst. Men så kom den perioden hvor jeg er sikker på at det er min mentale skyld:

 

Siden den leiren, så har jeg aldri vært helt vel i magen. I nesten hele Mai så opplevde jeg kvalme igjen, hvor jeg kastet opp gjennomsnittlig hver 3 dag eller noe, første gang når jeg var på vei hjem til filmkveld hos meg selv sammen med en jente. Jeg følte meg helt frisk, levde livet som normalt som innebar trening og festing, men var veldig ofte kvalm. selv om jeg kastet opp ca hver 3 dag, så var jeg kvalm hver eneste dag. Jeg dro til legen med problemet, og de tok flere tester på meg for å finne ut om det var noe unormalt, men de fant ingenting. Men til tross for det så gav de meg noen syredempende piller for å se om det kunne hjelpe, men det gjorde det da selvfølgelig ikke.

 

Det var først etter legene ikke fant noe unormalt at jeg begynte å tenke om dette kunne være jeg som gjorde meg selv kvalm mentalt. Jeg så sammenhenger i når jeg var kvalm:

1. aldri når jeg var hjemme, med unntak før jeg skulle ut på noe som var litt større enn en tur til butikken.

2. om morgenen før skolen, og begynnelsen av skoledagen

3. før og på events som fester, sammenkomster og sosialt krevende ting

4. aldri om natten, eller slappe helger hvor jeg var hjemme

 

Det virker som om hjernen min er innstilt på å gjøre meg kvalm når jeg skal ut å sosialisere.

 

Jeg sluttet å kaste opp i slutten av mai, men jeg har aldri vært det samme siden. Etter den perioden, så har jeg opplevd kvalme stadig vekk, men ikke like ofte, og jeg har heller ikke kastet opp. Det er de samme trendene på når jeg er kvalm som listet over, men bare nå med flere unntak, altså sjeldnere kvalm. Jeg har bare kastet opp en gang siden i våres, og det var for ca 1 mnd siden hvor jeg kastet opp i økten før jeg skulle snakke for ungdomsskoleelever om hvordan det var å gå på min linje.

 

I oppsummering så har jeg i det siste året blitt sosialt begrenset fordi jeg blir kvalm. Jeg føler at det har blitt verre i det siste, hvor jeg i går var hos en venninne sammen med mange jeg kjenner. Der måtte jeg ta en tur til doen et par ganger for å roe meg ned, og jeg spiste heller ikke noe av det som ble servert av mat. Men jeg kastet ikke opp heller da. Men hele den dagen så ble jeg småkvalm når jeg tenkte på hvor jeg skulle på kvelden.

 

I morgen er det kalkunmiddag hos en kompis, for så å feste etterpå. Jeg har erfart så mange ganger tidligere i år at dette lover dårlig, så jeg er redd for at jeg skal bli kvalm nok en gang og kvelden blir ødelagt likt mange andre kvelder.

 

Dette er det største problemet jeg har for tiden, og det er helt utmattende å være slik. Jeg er overbevist på at det er bare noe mentalt som gjør meg kvalm, noe jeg misliker sterkt siden det tyder jo på en mental svakhet.

 

Dette ble langt, men det var deilig å få skrevet det ned og. Men til spørsmålet:

 

Noen som vet om hvorfor man kan gjøre seg selv mentalt syk(alstå kvalm), og i tillegg; vet noe om hvordan man kan gå frem for å få satt en stopper for slike mentale problemer?.

Endret 30. desember 2010 av T.O.E

[dag1234]

Hei

Jeg får tanker om at du har sosial angst eller sosial fobi, og at kvalmen/oppkastet er en unnvikelsesmanøvre for å slippe unna de sosialt vanskelige situasjonene. Sosial fobi kjennetegnes av sterk ubehag i sosiale situasjoner, disse følges av kroppslige plager og uro, noen ganger av panikk, og det er alltid ulike forsøk på å slippe unna eller unnvike de angstfremkallende situasjonene.

 

Du bør utredes hos spesialist, for dette har fastlegene begrenset kunnskap om. Hvis det er sosial angst du har, så er psykologbehandling det anbefalte, og da bør du først prøve kognitiv adferdsterapi. Det gir som regel god effekt for slike plager.

 

Det er ingen ting som tyder på at du gjør deg selv mentalt syk, i den betyding at dette er et bevisst og viljestyrt valg slik som overskriften kunne tyde på. Psykiske plager er ikke mer viljestyrt enn blindtarmbetennelse eller vann i kneet! Det er et komplekst samspill mellom arv og miljø som resulterer i psykiske plager, og vi er på ingen måte i nærheten av å forstå alle åsakene til denne type plager.

 

Hvordan du velger å forholde deg til plagene din er derimot et bevisst valg.

 

Med hilsen

Dag

[T.O.E]

Hei

Jeg får tanker om at du har sosial angst eller sosial fobi, og at kvalmen/oppkastet er en unnvikelsesmanøvre for å slippe unna de sosialt vanskelige situasjonene. Sosial fobi kjennetegnes av sterk ubehag i sosiale situasjoner, disse følges av kroppslige plager og uro, noen ganger av panikk, og det er alltid ulike forsøk på å slippe unna eller unnvike de angstfremkallende situasjonene.

 

Du bør utredes hos spesialist, for dette har fastlegene begrenset kunnskap om. Hvis det er sosial angst du har, så er psykologbehandling det anbefalte, og da bør du først prøve kognitiv adferdsterapi. Det gir som regel god effekt for slike plager.

 

Det er ingen ting som tyder på at du gjør deg selv mentalt syk, i den betyding at dette er et bevisst og viljestyrt valg slik som overskriften kunne tyde på. Psykiske plager er ikke mer viljestyrt enn blindtarmbetennelse eller vann i kneet! Det er et komplekst samspill mellom arv og miljø som resulterer i psykiske plager, og vi er på ingen måte i nærheten av å forstå alle åsakene til denne type plager.

 

Hvordan du velger å forholde deg til plagene din er derimot et bevisst valg.

 

Med hilsen

Dag

 

Takk for svar!

 

Jeg har tenkt den tanken at jeg har sosial fobi/angst, men det virker helt fremmed for meg å ha det. Jeg er en veldig sosial og utadvent person. Aldri har jeg hatt sceneskrekk, presentasjonsangst eller lignende, og jeg er glad i å ha oppmerksomhet eller å vise meg frem foran andre mennesker. Så det at jeg skal plutselig lide av sosial fobi gir meg ingen mening. Jeg kan heller ikke huske noen sosiale hendelser som preget meg negativt, noe som kan ha trigget det at jeg skal på sosial fobi.

 

Jeg føler heller ikke noe generelt ubehag når jeg er i sosiale situasjoner. Det er mer når jeg tenker på situasjonen før jeg kommer i den, men også enkelte ganger under situasjonen, men det går ganske fort over. Tanken om og det at jeg er bevisst på at jeg "burde" være kvalm i ovennevnte situasjoner er det som på en måte trykker meg nede og gir meg et noe depressivt humør i sosiale situasjoner. Jeg klarer ikke bryte vekk fra at når som helst kan jeg bli kvalm, og siden jeg prøver å ta hensyn til at det kan skje, så begrenser jeg meg selv sosialt.

 

Generelt sett så går det heldigvis ganske fort over når jeg er kvalm (det var verre i våres), men uheldigvis så skjer det ganske ofte (i de periodene som jeg listet opp i forrige innlegg).

 

Jeg vet ikke om du kan kommentere noe på dette, men det var ihvertfall overraskende deilig å få snakket om det! Jeg har ikke tatt det opp før med noen nære.

[dag1234]

Hei igjen

Det kan være at det ikke er sosial angst du har, men hvis det er det vil det oftest vise seg i situasjoner der du skal opptre spontant og "være deg selv". Det går fint an å ha sosial angst/fobi, og ikke slite med å fremføre noe innøvd eller opptre i en forestilling.

 

Som alle andre plager er dette heller ikke stabilt, men vil variere i styrke med hvordan en ellers har det for tiden.

 

Sosial angst handler om å synes det er utrolig pinlig hvis man skulle drite seg ut eller sette seg i et dårlig lys overfor andre mennesker. I bunn av sosial angst ligger det lav eller negativ selvfølelse, dvs at men ikke har så spesielt høye tanker om seg selv og sin egen verdi.

 

Ofte er dette personer som har fått for lite anerkjennelse av sine nærmeste i oppveksten; de har ikke blitt "sett" nok og akseptert som den de er. Mange med sosial angst sliter derfor også med mye skamfølelse, og kan bruke mye energi på å holde seg vekke fra vanskelige situasjoner.

 

Som regel må man til spesialist (dvs klinisk psykolog eller psykiater) for å få stilt diagnosen, eller å få utelukket at det er dette du har.

 

Det kan også være at du har en sykdom i mage/tarm som gjør at du lettere blir kvalm enn andre, og at du burde til en spesialist i indremedisin for å få utredet dette.

 

Jeg syens du skulle bestille time hos fastlegen din, og be om å bli henvisst til psykolog og indremedisner slik at dere kan finne ut hva dette er for noe og du kan få hjelp for plagene dine.

 

Hilsen

Dag

[T.O.E]

Takk igjen, Dag!

 

Vel, hvis det stemmer det du sier, så har jeg ikke sosial angst. Det å dumme seg ut kan være utrolig festlig syntes jeg. Og i tillegg så har jeg ikke negativ selvfølelse, men er derimot altfor høy på pæra, og har for høye tanker om meg selv rett og slett. Så veldig deilig om jeg kan stryke ut sosial angst som årsak.

Men jeg tror fremdeles at det er noe oppi hodet mitt som forutsaker problemene mine.

 

Ville det vært en sykdom i mag/tarm, så syntes jeg det er rart at det skjer bare under noen forhold. Det var jo først etter bruken av Antibiotikakuren at dette begynte å skje, så kunne jo vært en sammenheng der? Men fremdeles, så ville det da vært pussig at det skjer bare under gitte forhold.

 

Vet du om noen andre phsykiske "forhold" som kan være årsaken?

 

Ellers så skal jeg vurdere fastlegen. Men må først se hvordan det utvikler seg. Jeg er jo ikke i en nødssituasjon.

[dag1234]

Hei ja

Som sagt så kan det være at det ikke er sosial angst, men husk at det er vanskelig å stille diagnoser på seg selv, og spesielt når det gjelder psykiske plager en ikke vil ha .

 

Det virker jo som om det er et mønster hos deg der kvalmen oppstår ved stress/anspenthet/uro/angst og at det aldri oppstår når du er alene eller bare daffer rundt. Det gir jo mistanke om en psykisk komponent.

 

Men kvalmen trenger ikke bare være psykisk betinget. Vi har også kropper som kan bli syke, og systemet fungerer sånn at stress eller psykiske belastninger som regel slår ut der vi fra før av har en kroppslig svakhet. Det kan være vond rygg, hodepine, stive skuldere, osv - og fordøyelsen er særskilt utsatt ved psykiske belastninger.

 

Jeg kan ikke se for meg andre psykiske forhold enn at det er en form for angst, men at du gjerne har fått en form for overfølsomhet i magen etter antibiotikakuren. Og at du kanskje har kommet inn i en vond og selvforsterkende sirkel der du gruer deg for situasjoner du kan bli kvalm i, og dermed senker terskelen for å bli kvalm. Det kan høres sånn ut, men det er ikke lett å si sikkert her på et forum. Det ville i fall være en situasjon som var godt egnet for kognitiv adferdsterapi.

 

Og, du trenger ikke være døden nær før du oppsøker lege. Det kan jo være at det er hjelp å

få for plagene dine, så det hvorfor ikke bestille en time? Du har jo ingenting å tape på det.

 

Mvh

Dag

[AnonymDiskusjon]

Trådstarter: Trist og øre at du lider av dette, men du er i det minste ikke alene om det.

Jeg lider av nesten nøyaktig det samme og det er håpløst plagsomt til tider.

Jeg tror nok ganske sikkert du kan fraskrive dette for å være en fysisk sykdom.

Det har hvertfall jeg personlig gjort og jeg deler omtrent alle de "symptomene" du har nevnt over.

Jeg, som deg, sliter i utgangspunktet ikke med sosiale situasjoner og det å forholde seg til andre mennesker, men dette er noe som treffer.

 

Jeg kan forestille meg at du tenker slik at dette omtrent er det værste som kan skje deg offentlig og at folk vil se ned på deg om det skulle skje. Og selv om du er klar over at det ikke er slik, så hjelper ikke det nevneverdig på angsten.

 

Viktig, viktig, viktig. Snakk med fastlegen. Jeg kan personlig garantere deg at dette vil eskalere om ikke du tar tak fort som faen. Det blir bare værre jo lengre du venter.

Det har jeg dessverre måtte erfare og føler seg at jeg sitter fast i en sirkel som ikke har noe annet enn en negativ slutt. Så ta tak, det blir mye værre om du bare forsøker å pynte på det. Fastlegen vil vise deg videre til psykospelialister som har årevis med trening fra tilsvarende tilfeller som deg.

Ikke vær flau, det mentale kan vi ikke styre!