Gå til innhold

Wikileaks og Kina


Anbefalte innlegg

Vi hadde fredag 10. desember en fredsprisutdeling til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo som sitter fengslet i hjemlandet fordi han har talt ytringsfrihetens og menneskerettighetenes sak i Kina og verden forøvrig. De kinesiske myndigheter mener med sine protester mot prisutdelingen tydeligvis at landet ikke er modent for utvidet ytringsfrihet eller demokratiske rettigheter, og at dette vil skade landets utvikling både politisk og økonomisk. Dette kommer jo ikke som noen bombe; det er en klassisk metode for en ettpartistat å bruke sin makt til å beholde sitt styresett. Økonomisk fungerer deres system upåklagelig, i hvert fall sett fra Kinesiske myndigheters ståsted. Den kinesiske økonomien har hatt en eventyrlig vekst, og ser heller ikke ut til å ha blitt nevneverdig rammet av finanskrisen. Den kinesiske industri og handel kan drives uforstyrret, uten innblanding fra plagsomme miljøaktivister, fagforeningsaktivister eller annerledestenkende politikere. Press utenfra gjennom internett og andre medier, stenger de ganske enkelt ute slik at den vanlige kineser ikke skal hjernevaskes av utenlandsk propaganda og skape seg upassende oppfatninger om Kinas politikk.

 

Samtidig ser vi at forskjellen mellom fattig og rik, vanlige kinesere og politiske høytstående funksjonærer, bare blir større og større, stikk i strid med den kommunistiske ideologi.

Den kinesiske politiske plan for landets vekst er som et tungt lokomotiv på full fart mot et mål i det fjerne. Målet skal nåes for enhver pris, og da er det ikke tid til å stoppe på småstasjoner.

Når et land viser grove brudd menneskerettigheter, okkuperer andre nasjoner eller bryter grunnleggende demokratiske prinsipper, er vår regjering raskt ute med oppfordring til handelsboikott, slik vi har sett mot f.eks. Burma og Vest-Sahara. Selv om Kina mangler ytringsfrihet, demokratiske rettigheter, har verdensrekord i antall utførte dødsstraffer og kritiseres sterkt for okkupasjonen av Tibet, har det aldri har kommet noen oppfordring til handelsboikott av landet.

 

Dette skyldes åpenbart ren egeninteresse, da Kina er vår største handelspartner i Asia og vår tredje største på verdensbasis, etter USA og EU. Regjeringen kan jo ikke oppfordre til handelsboikott dersom det påføre vår nasjon økonomisk tap. Dette er nok et tydelig eksempel på norske myndigheters dobbeltmoral, prinsippløshet, vaklende holdninger og utenrikspolitikk på slingrekurs.

 

USA og vesten støtter med rette kampen om ytringsfrihet og menneskerettigheter i Kina. I de fleste demokratiske land ligger slike rettigheter som et fundament i landenes grunnlov, og brukes ofte som argument for å understreke demokratiets fortreffelighet.

 

Det er her Wikileaks kommer inn i bildet. Når nettstedet legger ut dokumenter som viser hvordan USA og vesten opererer i kulissene, i krig som i fred, og som avslører mange av landenes lite sympatiske metoder når det gjelder behandling av sivile eller terrormistenkte, i det hele tatt en lang liste av avsløringer vi til nå bare har sett brøkdelen av, da er plutselig ikke ytringsfriheten lenger en beskyttet og selvfølgelig rettighet, som bl.a. Barack Obama tidligere talte så varmt om. Og hvor er menneskerettighetene til alle som sitter fengslet på Guantanamo-basen i årevis uten tiltale, lov og dom? Dette bryter både med Genèvekonvensjonen og amerikansk lov, men som tydeligvis ikke gjelder på Guantamo-basen.

Wikileaks og Julian Assange blir utpekt som en av USA's største fiender, på høyde med Bin Laden og andre påståtte terrorister. En massiv heksejakt på Assange settes i gang, samtidig som det dukker opp en beleilig anmeldelse om seksuell trakkasering og voldtektsforsøk fra to kvinner i Sverige; da mister man raskt tilliten til ekeltpersoners rettssikkerhet. Med all respekt; seksuell trakassering og voldtektsforsøk er alvorlige anklager, men når ble det vanlig å koble inn interpol i slike saker?

Og vi må ikke glemme at alt oppstyret rundt Wikileaks og Julian Assange skyldes at de benytter et av demokratiets viktigste grunnprinsipper, som nettopp er ytringsfriheten. Man kan også spørre seg om Assange har begått noe lovbrudd ved å frigjøre avslørende dokumenter. Har noen brutt loven må det være kilden. Assange er ikke kilden, men budbringeren.

 

Dette lukter sterkt av hykleri, og det er ikke vanskelig å si seg enig i en nylig uttalelse fra Russlands statsminister Vladimir Putin som sier at arrestasjonen av Wikileaks-toppen Julian Assange er udemokratisk og hyklersk. Putin mener også det er uhørt at Vesten kritiserer Russland for mangel på demokrati og brudd på menneskerettighetene samtidig som den brysomme Assange sitter bak lås og slå.

 

Hvor Wikileaks får sine dokumenter fra og hvem som er kilden, snakkes det lite om. I disse Nobels Fredspris dager er ytringsfrihet et hett tema og mye pepper går til fredsprisvinnerens hjemland Kina. Kan det være slik at det nettopp er Kina som er kilden til Wikileaks, med hensikt å la USA og vesten få smake sin egen medisin? Timingen mot Nobelprisutdelingen var udiskutabelt påfallende god. Kina har alle nødvendige økonomiske, tekniske og intellektuelle ressurser til å hacke seg inn på de fleste av verdens kommunikasjonslinjer, diplomatiske kanaler og "hemmelige" dokumenter. Når en 16-årig nederlandsk skolegutt klarer å hacke seg inn på og lamme nettstedene til Visa og Mastercard i flere timer, er det ikke vanskelig å forestille seg hva kinesiske, statsansatte hackere med et medfødt hat mot vesten kan utrette. De mange hackerangrep mot Nobelinstituttet og den norske regjering og storting er kanskje heller ikke helt tilfeldig, og kan dette være et resultat av Kinas ønske om å lese i kortene til alle som var involvert i årets fredsprisutdeling?

 

For oss som synes Wikileaks er et spennende og viktig prosjekt, kan vi jo bare glede oss over hva vi har i vente, da kun en liten del av Wikileaks fangst er frigitt til nå. I følge Assange er hans livsforsikring et "Dommedags" dokument som vil bli frigitt worldwide dersom det tilstøter ham noe alvorlig. Kan dette være dokumentet som avslører hva som egentlig skjedde i USA den 11. september 2001? Det blir i så fall høydepunktet i Wikileaks karriere.

Men vil det gagne verdensfreden? Neppe.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
Videoannonse
Annonse

Vi hadde fredag 10. desember en fredsprisutdeling til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo som sitter fengslet i hjemlandet fordi han har talt ytringsfrihetens og menneskerettighetenes sak i Kina og verden forøvrig. De kinesiske myndigheter mener med sine protester mot prisutdelingen tydeligvis at landet ikke er modent for utvidet ytringsfrihet eller demokratiske rettigheter, og at dette vil skade landets utvikling både politisk og økonomisk. Dette kommer jo ikke som noen bombe; det er en klassisk metode for en ettpartistat å bruke sin makt til å beholde sitt styresett. Økonomisk fungerer deres system upåklagelig, i hvert fall sett fra Kinesiske myndigheters ståsted. Den kinesiske økonomien har hatt en eventyrlig vekst, og ser heller ikke ut til å ha blitt nevneverdig rammet av finanskrisen. Den kinesiske industri og handel kan drives uforstyrret, uten innblanding fra plagsomme miljøaktivister, fagforeningsaktivister eller annerledestenkende politikere. Press utenfra gjennom internett og andre medier, stenger de ganske enkelt ute slik at den vanlige kineser ikke skal hjernevaskes av utenlandsk propaganda og skape seg upassende oppfatninger om Kinas politikk.

 

Samtidig ser vi at forskjellen mellom fattig og rik, vanlige kinesere og politiske høytstående funksjonærer, bare blir større og større, stikk i strid med den kommunistiske ideologi.

Den kinesiske politiske plan for landets vekst er som et tungt lokomotiv på full fart mot et mål i det fjerne. Målet skal nåes for enhver pris, og da er det ikke tid til å stoppe på småstasjoner.

Når et land viser grove brudd menneskerettigheter, okkuperer andre nasjoner eller bryter grunnleggende demokratiske prinsipper, er vår regjering raskt ute med oppfordring til handelsboikott, slik vi har sett mot f.eks. Burma og Vest-Sahara. Selv om Kina mangler ytringsfrihet, demokratiske rettigheter, har verdensrekord i antall utførte dødsstraffer og kritiseres sterkt for okkupasjonen av Tibet, har det aldri har kommet noen oppfordring til handelsboikott av landet.

Norge boikotter land som driver med grove menneskerettighetsbrudd. Kina er et stort land og de fleste opplever ingen undertrykkelse fra staten som de opplevde i Burma og Vest-Sahara. For å gå igjennom tingene dine.

1. Om Kina utfører døstraff eller ikke har ikke Norge noe med. Det er Kinas valg å ha dødstraff. Hva hadde du synes om hvis Kina boikottet Norge, fordi Norge ikke overvåker befolkningen sin?

2. Mangel på ytringsfrihet eksisterer i mange land. I Kina kan du si hva du vil, men du kan ikke vise offentlig mostand mot staten. Altså, ikke særlig problematisk om du ikke bryr deg om politikk.

3. De mangler demokrati naturligvis, men boikotter Norge alle stater som ikke er demokrati?

4. Tibet er en del av Kina. De okkuperer ikke Tibet.

5. Hva er det egentlig Norge forventer når de gir fredsprisen til Liu Xiaobo. At Kina skal være enig? Hadde de latt han komme til Norge, ville han nok aldri ha kommet tilbake heller.

 

Og ikke glem at forholdene har forbedret seg noe voldsomt i Kina siden kommunismen. (Merkelig hvordan sensuren var helt greit blandt nordmenn når Kina var under Mao.) Så jeg ser ikke hva en handelsboikott skulle føre til. Kanskje gjør det kineserene litt fattigere. Men det vil bite oss tilbake når Kina blir rikere og kan legge enda mer press på vesten. Det finnes verken gode grunner til å boikotte Kina, og det vil bare ha negative konsekvenser om man gjør det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...