Amerikansk versus norsk politikk

[jjkoggan]

I Norge er det mye mer fokus på rettferdighet. Det virker det ikke som at amerikanerne er like opptatt av.

 

Rettferdighet betyr forskjellig ting for den typisk amerikaner og nordmann, tror jeg. Det er ingen land som er mer opptatt av rasisme eller gjør en bedre jobb å bekjempe rasisme enn USA. En kan bare se på hudfargen på presidenten og vet det. Amerikaner ønsker at det blir oppførsel som teller mest, ikke egenskaper som de ikke kan endre.

 

Forskjellen er hvordan de to land ser på selv ansvar. Nordmenn har en tendens å se på sosiale problemer som fattigdom som et problem som samfunn generelt skaper og har ansvar for, ikke som individene selv skaper. Amerikaner har det motsatte syn, det er oftest individets uansvarlig oppførsel som fører til deres problemer og hvis det ikke er slikt, så er statens evnen til å løse problemet manglende. Økonomisk vekst er det beste løsning, mener mange amerikaner. Det eneste tid jeg ser at mange nordmenn har et lignende syn er når det gjelder innvandrer og fremmede. Sosial trygde krever at folk stoler på hverandre. Hadde norge mindre etnisk renhet ville dere ser kanskje annerledes på sosiale problemer.

[jjkoggan]

Middelklasse er ganske priviligert, men jeg forstår hva du mener. Bill Gates og 50cent er to av mange som har startet "lavt" og kommet høyt, men det er langt fra normalen selv om det ikke er unormalt. De fleste som "lykkes" er som jeg har nevnt fra priviligerte hjem. Er ikke tilfeldig det har vært to Bush presidenter, eller at det i Norge er to svært kjente Stoltenberg (eller Ingebritsen for å ta musikk).

 

Nå blander du inn forskjell i form av meninger. Der mener jeg det bør være forskjeller. Jeg snakker om å utgjevne klasseforskjeller, kjønnsforskjeller og raseforskjeller. Ikke hindre individuelt mangfold.

 

Alle er ikke like, men en kan allerede nå med en viss sansynlighet si hvor mange som søker medisin til våren, hvor mange som stryker på vgs osv. Vi er individer, men vi blir i stor grad styrt av samfunnet rundt oss.

 

Mener du med klasseforskjeller at alle tjener like mange penger? Hvis ikke mener jeg det blir umulig å unngå klasseforskjeller. Noe bor på de store hus og andre ikke. Noe er utdannet og andre ikke. Slik er livet.

 

Det viktigst er å prøve å unngå merkelapper og fordømmelser, døm andre som et individ, ikke pga etnisitet, rase, kjønn... osv. Er du en gutt eller jente med en hvitt mor og kenyanske innvandrer far som lever i middelklassen, hvis du utdanne deg og er flink til å tale og karismatisk så har du sjanse å bli president en dag... OG du blir ikke kalt som er norsk vanen-THE KENYAN PRESIDENT of the UNITED STATES of AMERICA men som den amerikansk vanen er THE FIRST AFRICAN AMERICAN PRESIDENT of the UNITED STATES of AMERICA og den første leder med et mørkt hud i alle vestlige land (unntatt land med et flertall mørkt rase).

[Kreative87]

Middelklasse er ganske priviligert, men jeg forstår hva du mener. Bill Gates og 50cent er to av mange som har startet "lavt" og kommet høyt, men det er langt fra normalen selv om det ikke er unormalt. De fleste som "lykkes" er som jeg har nevnt fra priviligerte hjem. Er ikke tilfeldig det har vært to Bush presidenter, eller at det i Norge er to svært kjente Stoltenberg (eller Ingebritsen for å ta musikk).

 

Nå blander du inn forskjell i form av meninger. Der mener jeg det bør være forskjeller. Jeg snakker om å utgjevne klasseforskjeller, kjønnsforskjeller og raseforskjeller. Ikke hindre individuelt mangfold.

 

Alle er ikke like, men en kan allerede nå med en viss sansynlighet si hvor mange som søker medisin til våren, hvor mange som stryker på vgs osv. Vi er individer, men vi blir i stor grad styrt av samfunnet rundt oss.

 

Mener du med klasseforskjeller at alle tjener like mange penger? Hvis ikke mener jeg det blir umulig å unngå klasseforskjeller. Noe bor på de store hus og andre ikke. Noe er utdannet og andre ikke. Slik er livet.

 

Nei, men klasseforskjeller tenker jeg både på at økonomi, utdanning, stilling, sosialt nettverk, forbruk, smak, eiendom og status deler inn folk i ulike grupperinger som behandles ulikt og som har ulike "livsverdener" (måter å forstå verden på).

 

At det er inntektsforskjeller, utdanningsforskjeller etc ser jeg på som en "nødvendighet". Men klasse er ikke det. Slik det er idag henger utdanning og foreldres inntekt sterkt sammen og foreldres inntekt og status henger sammen med barns inntekt og status.

 

Det viktigst er å prøve å unngå merkelapper og fordømmelser, døm andre som et individ, ikke pga etnisitet, rase, kjønn... osv.

 

Enig!

 

Er du en gutt eller jente med en hvitt mor og kenyanske innvandrer far som lever i middelklassen, hvis du utdanne deg og er flink til å tale og karismatisk så har du sjanse å bli president en dag... OG du blir ikke kalt som er norsk vanen-THE KENYAN PRESIDENT of the UNITED STATES of AMERICA men som den amerikansk vanen er THE FIRST AFRICAN AMERICAN PRESIDENT of the UNITED STATES of AMERICA og den første leder med et mørkt hud i alle vestlige land (unntatt land med et flertall mørkt rase).

 

Enig i at en har muligheten, men det er langt fra normalen. Når så skal sies kommer Obama fra en ganske priviligert bakgrunn, selv om han er halvt svart.

 

Hans far kom til USA på utdanningsstipend sponset av blant annet John F. Kennedy, senere studerte han på Harvard. Bestefaren på morsiden solgte forsikringer og bestemoren var vise-president i en bank (dette på 1970tallet).

 

Obama selv fikk stipend for å gå på en kostbar high school og studerte ved Colombia og Harvard. Itillegg har han undervist i jus på University of chicago.

 

- For meg høres han litt mer priviligert ut enn det du får det til å høres ut i ditt innlegg. Selvfølgelig er det hardt arbeid bak alt dette, men han har fått god hjelp i bakgrunnen sin.

[stigfjel]

I Norge er det mye mer fokus på rettferdighet. Det virker det ikke som at amerikanerne er like opptatt av.

Er det rettferdig at mine skattepenger skal gå til folk som ikke gidder å løfte en finger for å tjene egne penger, eller at noen tar ut en egenmelding fordi personen drakk seg full dagen før? Det synes ikke jeg.

[Kreative87]

I Norge er det mye mer fokus på rettferdighet. Det virker det ikke som at amerikanerne er like opptatt av.

 

Rettferdighet betyr forskjellig ting for den typisk amerikaner og nordmann, tror jeg. Det er ingen land som er mer opptatt av rasisme eller gjør en bedre jobb å bekjempe rasisme enn USA. En kan bare se på hudfargen på presidenten og vet det. Amerikaner ønsker at det blir oppførsel som teller mest, ikke egenskaper som de ikke kan endre.

 

Presidenten der er halvt hvit.

 

Hva nøyaktig er det de gjør for å bekjempe rasisme? Nå når det er spurt er det vel ingen andre vestlige land hvor det er viktigere å bekjempe rasisme enn i USA som er eneste vestlige land med svarte ghettoer.

 

Forskjellen er hvordan de to land ser på selv ansvar. Nordmenn har en tendens å se på sosiale problemer som fattigdom som et problem som samfunn generelt skaper og har ansvar for, ikke som individene selv skaper. Amerikaner har det motsatte syn, det er oftest individets uansvarlig oppførsel som fører til deres problemer og hvis det ikke er slikt, så er statens evnen til å løse problemet manglende. Økonomisk vekst er det beste løsning, mener mange amerikaner. Det eneste tid jeg ser at mange nordmenn har et lignende syn er når det gjelder innvandrer og fremmede. Sosial trygde krever at folk stoler på hverandre. Hadde norge mindre etnisk renhet ville dere ser kanskje annerledes på sosiale problemer.

 

Enig her, men jeg ser ikke på det som en fordel. Ser en på statistikken ser en store sammenhenger mellom en persons økonomi, kjønn, bosted og alder med tendensen til å bli kriminell. Det betyr ikke at fattige unge gutter som bor i fattige deler av byen er dårlige mennesker eller ønsker et slikt liv, de er rett og slett formet av omgivelsene uten å ta standpunktet å bryte ut (som de selvfølgelig er frie til å ta).

[aluxez]

I Norge har vi liksom et prinsipp om at alle skal ha like muligheter uansett hvem foreldrene dine er. I USA er det stikk motsatt. Der er det bare de rike som får god utdannelse.

[herzeleid]

Det er vell først og fremst prinnsippet om at du ikke har rett til å kreve av andre ting du ikke har gjort deg fortjent til. Altså kan andre velge å hjelpe deg, men du har ingen automatisk rett til å leve av andres arbeid.

[aluxez]

Ja. I Norge ser man på det som en plikt å hjelpe de andre i samfunnet. I USA har man plikt ti å klare seg selv.

[stigfjel]

Ja. I Norge ser man på det som en plikt å hjelpe de andre i samfunnet. I USA har man plikt ti å klare seg selv.

Jeg sier ikke at jeg er for amerikanske tilstander, men vi kunne gjerne hatt mer av det siste i det norske samfunnet. Enhver har faktisk ansvar for sitt liv, man skal ikke kunne forvente å få alt i fanget uten å løfte en finger. Det er det som er galt med det norske samfunnet, at en god del mennesker blir late og ikke gidder å ta ansvar for seg selv.

[Kreative87]

I Norge er det mye mer fokus på rettferdighet. Det virker det ikke som at amerikanerne er like opptatt av.

Er det rettferdig at mine skattepenger skal gå til folk som ikke gidder å løfte en finger for å tjene egne penger, eller at noen tar ut en egenmelding fordi personen drakk seg full dagen før? Det synes ikke jeg.

 

Helt enig! Da er det bedre å la de klare seg selv og lukke øynene for at det går ut over såkalte "verdige trygdede" og at det er en sammenheng mellom fattigdom og kriminalitet! Hvorfor er det ingen som har tenkt på dette før?!

 

- Nei, vent litt...

[Kreative87]

I Norge har vi liksom et prinsipp om at alle skal ha like muligheter uansett hvem foreldrene dine er. I USA er det stikk motsatt. Der er det bare de rike som får god utdannelse.

 

Det er faktisk ganske gode stipendordninger for amrikanere fra "fattige hjem" og de fra "fattige skoler" har lettere for å komme inn på college enn andre.

 

Ulempen er at det er mange som faller mellom de "fattige" og de "rike" og at god utdannelse på "fattige skoler" i mindre grad blir prioritert og fremmet i motsetning til på rikere skoler.

[aluxez]

Det er bullcrap. Usa har elendig sosial mobilitet i forhold til Norge.

[Kreative87]

Det er bullcrap. Usa har elendig sosial mobilitet i forhold til Norge.

 

Var det meg du mente?

 

Mulig vi har høyere mobilitet, har ikke sett noen tall på det, men det er viktig å huske at usa har visse tilbud og rettigheter til de svakest.

[jjkoggan]

Det er bullcrap. Usa har elendig sosial mobilitet i forhold til Norge.

 

SOsial mobilitet i norge blant minoritetene er elendig . Forskjellen er at USA har 35% etniske minoriteter og er derfor vanskelig å sammenligne direkte, særlig lille homogene norge.

Hadde norge 35% minoriteter ville verdens best land bli noe helt annet.

[jjkoggan]

I Norge har vi liksom et prinsipp om at alle skal ha like muligheter uansett hvem foreldrene dine er. I USA er det stikk motsatt. Der er det bare de rike som får god utdannelse.

 

Det er faktisk ganske gode stipendordninger for amrikanere fra "fattige hjem" og de fra "fattige skoler" har lettere for å komme inn på college enn andre.

 

Ulempen er at det er mange som faller mellom de "fattige" og de "rike" og at god utdannelse på "fattige skoler" i mindre grad blir prioritert og fremmet i motsetning til på rikere skoler.

 

Du glemte også affirmative action tiltak som gir stipender til minoriteter, noe som hjalp Obama.

[jjkoggan]

 

Helt enig! Da er det bedre å la de klare seg selv og lukke øynene for at det går ut over såkalte "verdige trygdede" og at det er en sammenheng mellom fattigdom og kriminalitet! Hvorfor er det ingen som har tenkt på dette før?!

 

- Nei, vent litt...

 

Velferd tiltak kan skape avhengighet, selv blant de verdige trygdede, særlig når det er lite forskjell mellom å arbeide eller ikke og særlig for de som har det vanskelig å finne jobb pga rasisme. Har du store kulturelle forskjeller så fungerer velferd staten ikke så bra.

[jjkoggan]

Ja. I Norge ser man på det som en plikt å hjelpe de andre i samfunnet. I USA har man plikt ti å klare seg selv.

 

Typisk misforståelse om amerikansk samfunn fra antiamerikansk politikker. Ifølge flere forskere så har amerikaner et lignende plikt. Forskjellen er bare at de mener det ikke er statens jobb og ville velge metoden til å hjelpe.

 

Den gjennomsnittlig amerikaner gir 2 til 4 ganger mer penger ut av lommen sin for å hjelpe andre enn den gjennomsnittlige europeer.

 

En kan diskutere hvilken metoden er best men hensikten er det samme.

[jjkoggan]

 

Enig i at en har muligheten, men det er langt fra normalen. Når så skal sies kommer Obama fra en ganske priviligert bakgrunn, selv om han er halvt svart.

 

Hans far kom til USA på utdanningsstipend sponset av blant annet John F. Kennedy, senere studerte han på Harvard. Bestefaren på morsiden solgte forsikringer og bestemoren var vise-president i en bank (dette på 1970tallet).

 

Obama selv fikk stipend for å gå på en kostbar high school og studerte ved Colombia og Harvard. Itillegg har han undervist i jus på University of chicago.

 

- For meg høres han litt mer priviligert ut enn det du får det til å høres ut i ditt innlegg. Selvfølgelig er det hardt arbeid bak alt dette, men han har fått god hjelp i bakgrunnen sin.

 

En kan ikke si at en er privligert hvis gjennom hardt arbeid og innsats klare en å få stipend. Uten gode karakter og ansvarlig oppførsel ville han ikke fikk den gode utdannelse han fikk. Det var mye diskriminasjon han måtte erfare i tillegg, noe han gjør selv i dag som president.

[Evilfish]

Norge er USAs eiendom. de spionerer på oss dagelig og våres puppet goverment prøvde å skjule det så lenge de kunne.

[herzeleid]

Norge er USAs eiendom. de spionerer på oss dagelig og våres puppet goverment prøvde å skjule det så lenge de kunne.

 

ok