Gå til innhold

Tråden om Napoleons Krigene


Gunfreak

Anbefalte innlegg

Det er lite action på forumet om dagen, bortsett fra de to quizene skjer det ikke mye.

 

Så her er en tråd om Napoleons krigene, en ektremt fargekrig og viktig periode i Europeisk historie vi lærer alt for lite om på skolen,

 

Napoleoins krigene besto av 5(6) sammensveisete kriger, tar vi med krigene under Franske revolusjonen er vi oppe i 7(8) kriger, krigene så et sterkt ekspanderende Frankrike i opposisjon mot så å si hele resten av europa, men det er ikke så lett, Bortsett fra storbritania var alle andre stater minst en gang allierte med Frankrike.

 

På denne tiden var det 5 store stater i Europa, Storbritania, kolonimakten over alle, som Napoleon kalte dem, et land bevolket av butikk eiere(shop keepers) 18 millioner innbyggere(dette er med hele de britiske øyer) Landet var i en helt egen klasse innenfor økonomi, ingen andre land i europa eller verden kunne måle seg, og disse pengene ble veldig viktig for hvordan krigene ble utkjempet, England var det eneste landet som kan kalles demokratisk, ikke etter våre standarer, men det var et demokratisk monarki.

 

Østrike(ikke østrike ungaren som mange sier)

Et keiserdømme som var hovedstaten i det løse keiserriket Hellige romerske rike, hærene ble ledet av familien til keiseren, og noen av dem var brukbare ledere andre ikke.

Et absolutt monarki, men relativt ufarlig. De hadde også rundt 18 millioner innbyggere, dette var da med store deler av nord italia (som ville bli et het teater i krigene) og øst europa, Både russland og østrike ville ha deler av øst europa som ottoman riket nå hadde.

 

Frankrike, et absolutt monarki/diktatur i store problemer, landet er på randet av økonomisk kolaps delvis pga. de sente enorme menger penger og matrial til De amerikanske koloniene, det hele ender i revolusjon, som blir til flermanns diktatur som blir til enmans diktatur, i løpet av denne perioden vokser inflytelsen til Frankrike enormt, på sitt største strekker en over hele vest og nord tyskland, øst tyskland og polen, samt Deler av Spania og Nord Italia.

Inflytelsen og teritoriene Frankrike har, er de store grunnene til Krigene som varer i 25 år.

Frankrike hadde 30 millioner innbyggere på denne tiden, bare Russland hadde flre.

 

Pruessen/prøysen, det minste av de store landene, med bare 11 millioner(senere 8 millioner) innbyggere, også den nyeste av de store, i starten av 1700tallet, var det bare en helt vanlig liten tysk stat som alle de andre, gjennom tidlig og mitten av 1700 takket være Fredrikk den store og hans far ble det en politisk stor makt, og ikke minst militær stormakt, når Napoleons krigene starter, er prøysen sett på som en farlig nasjon å være i mot, men de vil møte et ydmykende nederlag, men vil så senere reise seg opp i nationalistisk feber og drive de franske ut av hele tyskland. Og sette brikkene på plass for et forent tyskland.

 

Russland, tsarisk russland, etter den store Nordiske krigen, kom russland ut som den store makten i nord øst europa. Med 40 millioner inbyggere var den europas største nasjon, både i arial og inbyggere, men frankrikes 30 millioner inbyggere var mye mye mer sentralisert enn russlands 40 millioner, dette ville ha store effkter på hvordan russland kunne drive krig, russlands fjerne beliggenhet hadde også drastiske effekter på minst 2 av de 7 krigene.

Russland var den eneste stormakten som fremdeles hadde slaver i from av serfs, dette var bønder som var bundet til en adel, de kunne ikke flytte fra der de bodde, de ble cannon fodder i kriger osv. russland var antagligvis det mest autokrate av alle landene i europa, keiseren hadde i teorien absolutt makt og kunne ha folk henrettet for den minste ting, men i virkligheten måtte han være veldig forsiktig, russerne har og hadde en lei tedens til å drepe sine ledere, Det var slik tsar Alexander kom til makt, ved et stats kupp, hans far var en tullete og irrasjonell man, og adelen likte virklig ikke ledre de ikke viste hva kom til å gjøre i morgen, det ente med at noen militære ledere prøvde å avsette Paul forsøket ble misslykket, eller det ble misslykket i og forseg fordi Paul ble drept, han ble slått over hode med en lysestake og døde, og Alexander ble keiser, han var ikke fornød med sine militære ledere som i praksis hadde drept hans far. Når Alexander ble tsar hadde han store planer, han skal forandre russland, fjerne serfdom osv, det ble det ikke noe av, men han reddet landet sitt fra Napoleon og skal ha mye av æren for at Han endelig ble slått.

 

Det var en kort innføring, kommer med mer, om våpen taktikker og ledere.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Krigene har fått navnet pga. en Mann Napoleon Bonaparte, navnet hans forandret seg, flere ganger. han skrv først navnet sitt i italiensk stil siden han kom fra corsika, så bytten han til den Franske stilen, og til slutt kalte hans seg bare Napoleon eller Napoleon I,

 

Han gikk fra å være artilleri kaptein til første consul av frankrike på ca. 8 år det tok da bare 4 år til før han ble Keiser, han var en oportunist på det ekstreme, men selv ikke han trodde han ville bli keiser og den mektigste "franskmannen" noensinne. Gjennom gode kontakter, flaks og Ferdighet, kavet han seg opp, Hans dager som kaptein, oberst og general gjorde han kjent med mange som senere ville tjene under han som keiser og commander in chief.

Flere av dem ble medlemer av hans familie, kan skapte et dynasti som har sine etterfølgere den dag i dag, men ingen av dem styrer noe land lengre.

 

Joachim Murat, giftet seg med søstren til Napoleon, en noe begavet kavaleri offiser, kjent for å være utrolig jåleste med ekstremt fargerike uniformer og drakter, ender opp som konge av Napoli før han blir henrettet.

 

Michel Ney, den modigste av den modigste, å være hesten hans var dødsdom, de levde ikke lenge, han utsatte seg for farer til det ekstreme men ble aldri drept i strid(men antall hester som døde med han på ryggen må være i 100 tall) Han var en god general som skulle sluttet å være general i 1812, det går teorier om at han led av Posttraumatisk stresslidelse

, de hadde ikke noe navn for det på den tiden, men etter 1812 er det visse ting som tyder på at han ikke var helt god i hode og egentlig skulle holdt seg unna krig, det er til og med teorier om at han prøvde å ta selvmord ved å nettopp utsette seg for ektreme farer, han ble offer for de politiske følgene etter Napoleons endelige nederlag og ble henrettet, det rare er at hadde han rømt frankrike i bare noen få år, kunne han kommet tilbake og fått benåding, noe som skjedde med mange, men han ble offer for at den nye regeringa ville ha blog for napoleons tilbake komst.

 

Jean Baptiste Jules Bernadotte kjent i norge som Karl Johan, Napoleon like aldri denne mannen sikkert fordi dem var så like, Bernadotte var slu og utspekulert til det kvalme, han gjorde aldri noe uten å ha tenk godt etter hva han fikk ut av det, 2 ganger holdt napoleon på å henrette han, men han slapp unna, rømte til sverige ble konprins ledet svenske tropper mot napoleon(de gjorde ikke så mye) så brukte han de samme troppene til å underlegge seg norge, men ikke før vi fikk vår grunnlov.

Persjonlig liker jeg virklig ikke Bernadotte, jeg nekter å kalle han karl johan, for meg vil han altid være en fransk aristokrat som var feig og utspekulert, andre vil kanskje si han var smart og utspekulert siden han tydligvis greide å bli konge og hans dynasti lever enda, og på den måen var mer suksessfull enn Napoleon.

 

Louis-Nicolas d'Avout AKA Davout, denne mannen var rake motsettinga til Bernadotte, han var loyal til det siste, modig som få og ikke minst den beste generalen i hele perioden(i følge meg) Ja selv bedre enn Napoleon og Welligton, hans 3 korps var de beste soldatene på jorda under den tiden, Ved auerstad hadde han 27 000 soldater, og bare 800 kavalri, og ikke bare holdt han stand mot 64 000 prøysere, men han knuste dem, over 50 000 infanteri og nesten 10 000 kavaleri, han var best fordi han var taktisk og strategisk briljant, men han trente og var en disiplinær også, så ikke bare ledet han soldatene sine best, men generalene under han var best og soldatene dems var best, mye er sakt om Napoleons garde, men faktum er at disse ble nesten aldri brukt du kan telle på en hånd hvor mange kamper de faktisk utkjemptet, davout 3 korps utkjempet dusinvis og vant altid, han er den enste generalen som aldri ble slått. Ikke bare var han en god general, men også en veldig god admistrator, han var mannen som lagde Napoleons Grand Armee som gikk inn i russland 650 000 soldater, 250 000 hester, 250 000 andre trekk dyr. dette lagde han et system for, han gjorde det igjen når han skapte armee de Nord i 1815 på bare noen uker skapte han en hær på 150 000.

 

Dette var de store franske power playerne, det var flere av dem og jeg skriver kanskje mer om dem senre. Senere skriver jeg om de allierte power playerne også

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hva skal vi med denne tråden diskutere Napoleons krigene :dontgetit: ?

 

Tja, riktignok så er trådens tema dårlig definert - jeg ser på dette som en slags "opplysningstråd" startet av gunfreak hvor folk kan komme inn med utspill relatert til emnet.

 

Mitt konkrete bidrag får være å anbefale Bernard Cornwells bøker om Sharpe.

Når jeg for en stund siden var syk i et lengre periode ble jeg hekta på disse og leste nesten hele serien i løpet av to uker.

 

 

Sharpe bokserien dreier seg om en kar som er infanterist i den britiske armeen. Bøkene følger ham fra da han er menig til han blir oberstløytnant. Settingen er Napoleonskrigene (mer eller mindre, historien starter i India under slaget om Seringapatam og avsluttes i Sør-Amerika) og vi får en fin innføring i datidens tankegang, taktikker og våpenteknologier (om noe basic). Eller er det også krydret med litt andre ting så bøkene blir ikke altfor ensformige.

Sharpe bokserien dreier seg om en kar som er infanterist i den britiske armeen. Bøkene følger ham fra da han er menig til han blir oberstløytnant. Settingen er Napoleonskrigene (mer eller mindre, historien starter i India under slaget om Seringapatam og avsluttes i Sør-Amerika) og vi får en fin innføring i datidens tankegang, taktikker og våpenteknologier (om noe basic). Eller er det også krydret med litt andre ting så bøkene blir ikke altfor ensformige.

 

På 90-tallet laget BBC (?) en TV serie ut fra bøkene (som jeg tror også ble vist på NRK).

Endret av PzMan
Lenke til kommentar

Hva skal vi med denne tråden diskutere Napoleons krigene :dontgetit: ?

 

Tja, riktignok så er trådens tema dårlig definert - jeg ser på dette som en slags "opplysningstråd" startet av gunfreak hvor folk kan komme inn med utspill relatert til emnet.

 

Mitt konkrete bidrag får være å anbefale Bernard Cornwells bøker om Sharpe.

Når jeg for en stund siden var syk i et lengre periode ble jeg hekta på disse og leste nesten hele serien i løpet av to uker.

 

 

Sharpe bokserien dreier seg om en kar som er infanterist i den britiske armeen. Bøkene følger ham fra da han er menig til han blir oberstløytnant. Settingen er Napoleonskrigene (mer eller mindre, historien starter i India under slaget om Seringapatam og avsluttes i Sør-Amerika) og vi får en fin innføring i datidens tankegang, taktikker og våpenteknologier (om noe basic). Eller er det også krydret med litt andre ting så bøkene blir ikke altfor ensformige.

Sharpe bokserien dreier seg om en kar som er infanterist i den britiske armeen. Bøkene følger ham fra da han er menig til han blir oberstløytnant. Settingen er Napoleonskrigene (mer eller mindre, historien starter i India under slaget om Seringapatam og avsluttes i Sør-Amerika) og vi får en fin innføring i datidens tankegang, taktikker og våpenteknologier (om noe basic). Eller er det også krydret med litt andre ting så bøkene blir ikke altfor ensformige.

 

På 90-tallet laget BBC (?) en TV serie ut fra bøkene (som jeg tror også ble vist på NRK).

 

Sharpe er morsom, men borderline tullete, sharpe og harper utsletter brigader på 2500 mann, helt alene eller med litt hjelp, veldig underholdene men ikke så realistisk, jeg kaller sharpe en 1800talls James bond, han får altid damene, redder verden(vel hæren) osv.

 

Det bøkene er gode på er å få folk hekta på perioden, mange har startet med bøkene eller serien og blitt hekta og startet å lese mer realistiske bøker.

 

Litt om taktikker og hærer.

 

En hær under Napoleons krigene kunne være så liten som 30 000 eller så stor som 650 000(det vi i dag ville kalle hær gruppe)

En hær var igjen bygget opp av etten de som ble kalt en kolonne eller et korps, forskjellen er at en kolonne er en litt random sammensetting, ofte laget på farten, de kunne bestå av mye rart, et korps er en fast foramsjon som består av alle 3 grenene, altså infantry, kavaleri og artilleri, men andre ord en liten hær, et korps kunne ha fra så få som 10 000, eller helt opp til 35 000, altså kunne et korps være større enn en liten hær.

 

Et korps eller kolonne var igjen delt inn i divisjoner, en divisjon besto ofte enten av kavaleri eller infantery med artilleri støtte, de hadde skjeldent både infanteri og kavaleri.

En divisjon besto av 2 eller flere brigader, en brigade var delt inn i regimenter, og regimenter var delt inn i battaljoner, og battaljoner var delt inn i kompanier, det var for infanteri, kavaleri brigader var delt in i kavaleri regimenter og de var delt inn i squadroner.

 

På slagmarken var den kjempende enheten en battaljon for infantei, og med kavaleri var det enten et regiment eller en squadron det varierte litt.

 

En battaljon hadde fra så få som 400ish til over 1000 soldater, Franske battaljoner skulle på papiret ha 720 soldater, men etter 1805 var det skjeldent å se så sterke battaljoner, Østriske battaljoner skulle på papiret ha 1100 soldater, men de hadde ofte ca. 700-800.

Ved visse kampanjer var battaljoner ektemt svake, russerne i tidlig 1813 måtte slå sammen 2 battaljoner i samme regiment til en battaljon og fikk fremdeles bare 350 soldater. 350 av det som på papiret skulle være minst 1200. Storbritania hadde ofte battaljoner nedi 350 mye pga. at de var i spania og det var en lang krig, men nesten altid hadde garde battaljonene godt over 800 soldater noen ganger over 1100.

 

En squadron varierte i størrelse fra land til land, og ikke minst hvor mye tap de hadde, de fleste squadroner var rundt 100+/- noe som gjorde at kavaleri regimenter med 10 squadroner kunne ha over 900 soldater(troopers) men ofte var regimenter ned i 300-400 noen ganger enda mindre. Det som var problematisk med kavaleriet var å få gode hester, hester er ekstremt sårbare dyr, soldater kan gå med lite eller ikke noe mat i lange perioder, og fremdeles kan de kjempe godt, det kan ikke sies om hester, de trengte mye mat og ofte, bare noe få dager uten max dose med mat og hestene begynnte å bli svakere.

Etter 1812 katastrofen greide frankrike aldri å få sikkelig kontrol over kavaleriet sitt, de ble utmanøvrert og utkjempet av det allierte kavaleriet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Sharpe er morsom, men borderline tullete, sharpe og harper utsletter brigader på 2500 mann, helt alene eller med litt hjelp, veldig underholdene men ikke så realistisk, jeg kaller sharpe en 1800talls James bond, han får altid damene, redder verden(vel hæren) osv.

 

Det bøkene er gode på er å få folk hekta på perioden, mange har startet med bøkene eller serien og blitt hekta og startet å lese mer realistiske bøker.

 

 

Du må huske på hva slags publikum serien henvender seg til. Ingen er interesserte i en bok om en kar som står vakt x antall timer foran en lager hvor ingenting skjer - noe som er realistisk men ikke særlig underholdende.

 

Ellers så beskriver Sharpe serien ganske godt korrupsjonen i systemet, datidens klasseskiller (men selvsagt ikke altfor realistisk - mening sharpe ville aldri klart å avansere til en oberstløytnant på 1800-tallet),faktumet at gradene innen armeen ble kjøpt og solgt, forbrytelsene til Napoleons soldater i spania, teknologien som ble anvendt samt omstendigheten rundt de forskjellige slagene.

 

Det bøkene tar seg kunstnerisk frihet i, som du selv påpekte, er å beskrive Sharpe som en 1800-tallets Rambo (med Harper som sidekicken med sin Nock volley gun) som er alltid på de kritiske stedene på akkurat riktig tidspunkt og enkelte av bøkene er fri fantasi når det gjelder historiske hendelser.

 

 

Jeg synes du kunne godt beskrive datidens taktikker med hensyn på de forskjellige våpengrenene (der vet selv jeg at det var stor forskjell mellom artilleristen napoleon og hans motstandere). I ditt siste innlegg skrev du om de forskjellige formasjoner men ingenting om de forskjellige taktikkene anvendt av de forskjellige enhetene.

 

edit:

 

Dessuten det at enhetene blir mindre under krigstid enn det som står på papiret er noe som ennå gjelder i disse tider...

Endret av PzMan
Lenke til kommentar

Dessuten det at enhetene blir mindre under krigstid enn det som står på papiret er noe som ennå gjelder i disse tider...

 

 

Så klart, forskjellen er at Under Napoleons krigene døde og ble folk uføre av sykdommer 10 ganger oftere enn de ble drept eller ufør pga. strid, Feks hadde 15th legere regimentet mistet 1000 soldater på 3 uker, uten å ha sett en eneste russer, bare pga. sykdomm, desertering og utmattelse.

 

I dag er det nesten ingen som dør pga. sykdom i militære, skjer det er det en stor sak,

 

En annen forskjell er at tap i strid i hvertrfall for vesten skjeldent er mer en 2-3% om dagen, selv under WW2 var det skjeldent over 10%, under napoleons krigene var 30% vanlig selv for den seirende siden.

 

Men over til taktikkene.

 

Det er tre basic formasjonner for infanteri, linje, kolonne og firkant, men hver av disse formasjonene har sine variabler.

 

Linje formasjonene kunne være 2 3 eller 4 rank dype, kolonner fantes i utrolig mange formasjoner, du hadde divisjonel kolonne, du hadde battaljon kolonne osv.

 

En kolonne uansett størrelse og nøyaktig oppbyging, er en formasjon som er dypere enn den er bredere, de tynneste kolonnene var 2 kompanier brede og 3 dype, dette betydde at viss vi tar en fransk battaljon, er den ca. 200 soldater bred, en brigade kolonne var en eller to battaljoner bred og opp til 15 dype, altså hadde den en front på opp til 1400 soldater.

 

Her er bilde for å vise hva jeg mener

post-34516-0-34056400-1292960189_thumb.jpg

 

Som dere ser, uansett hvor stor en kolonne er, er den engentlig laget av linjer, under Waterloo hadde du en massiv kolonne som hadde over 25 battaljoner, kolonner ble brukt til å flytte soldater over slagmarken, det var lettere å holde kontroll, og kontroll er det viktigste som finnes på slagmarken, mister du kontroll, faller formasjoner fra hverandre.

 

Linje formasjoner ble brukt for å bringe så mye ildkraft mot fienden som mulig, men infanteri prøvde aldri å masjere opp til fienden og skyte dem i stykker, noen ganger skjedde dette ved uhell og det ente ofte i forferdlige tap på begge sider, planen var å masjere infanteri opp mot fienden i kolonne, når du var 150-200 meter unna, forandrer man formasjon til linje og stomer fienen med bayonett, 3 ting kunne skje, angriperne seier og forsvarene løper sin vei før bayonetter treffer bayonetter, eller forsvarene skyter i stykker angrepet og angripene trekker seg tilbake, og i verstefall stopper angripene 50-70 meter unna og det ender i en firefight og begge enhetene blir blodige hauer av døde.

Den siste muligheten var ekstermt kjelden og det var at begge sider hold fast og de møter hverandre og begynner å slåss hånd til hånd, dette skjedde nesten aldri, eneste untakket er når de slåss om landsbyer og byer, i disse tilfellene blir det ofte hånd til hånd.

 

Den siste vanlige formasjonen er firkant og brukes enkelt og greit i forsvar mot kavaleri, viss en infanteri enhet føler seg truet av kavlaeri laget den en firkant, de er ofte 3-4 rank dype og blir på en måte en pinnsvin, 500-1000 soldater som står med ryggen innover og har musketter med bayonett stikkende ut, ofte glinsende i sola, dette var nesten umulig for kavaleri og gjøre noe med, viss en firkant hold stand og skøyt når kavaleriet var ca. 50 meter unna, ville infanteriet være nesten usårlige mot kavaleri så lenge de holdt formasjonen, antall ganger kavaleri greide å bryte seg inn i en vel laget firkant i løpet av 25 år med krig kan telles på en hånd, veldig skjeldent, det som kunne skje var at når 500 kavalerister og hester stormer mot infanteriet kunne infanteriet miste mot og begynne å løpe sin vei, dette var aldri lurt, infanteriet ville bli ridd ned og slaktet, skjedde dette betydde det ofte at denne enheten ikke ville være strid effektiv for resten av slaget, kanskje enda lengre.

 

Neste post er om kavlaeri taktikker

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kavaleri taktikker. Kavaleri kom i hovedsaklig 3 former, lett, dragoon og tungt.

 

Lett kavaleri var spenstige menn med lette spenstige hester, det fantes flere typer lett kavaleri, du hadde Chasseurs a Cheval, som er fransk for jegere på hest, du hadde hussars som jeg persnolig rå digger, de hadde de mest ekstravagante uniformene noen gang laget, og så på seg selv som de beste lett kavaleristene som fantes, noe chasseurs ikke var enig om.

Du hadde også lancers som brukte lanser, du hadde cheveaulegers og stor britania hadde noen med så kjedelige navn som lette dragoons. Lett kavaleri var hæres spion satelitter, de speidet for hæren, de jaget bort fiendes lett kavaleri som prøvde å gjøre det samme med dine, de red forann og på flankene av hæren, og når det trengtest stormet de over slagmarken med sverd, de hadde sabler som ble brukkt for raske kutt. De hadde også karabin musketer som skjeldent ble brukt på slagmarken men kunne komme godt meg en mørk våt natt når du møter fiendens kavaleri ved en bro du må ta.

 

Dragoons var i gammle dager infanteri som gikk til slagmarken på hest, så gikk de av hestene og slåss på beina, når napoleons krigene kom, var den nesten 100% rent kavaleri.

De fikk "kanskje" navnet sitt fra dragoon som var en type muskett de brukte før i tiden.

I teorien hadde de litt større hester enn lett kavaleri, men de var også brukt til speiding, å være dragoon var det minst prestisje fulle ykret som kavalerist, ble sett på som den billig typen kavaleri, hadde billige uniformer og brukte ofte billige hester.

 

Tungt kavaleri var tanksene fra den tiden, red på STORE hester, tenk politi hester bare enda større, noen av dem skal vist a veid neste 1000kg, og 800kg var vanlig, rytterne skulle også være store sterke menn, kravet var nesten 180cm som var STORT på den tiden, MEN disse store hestene var ektremt sårbare, de var dem første til å sulte ihjel, bare noen få dager uten mat og de ble nesten uburklige, de var også ektremt vansklig å få nye hester, en annen ulempe var at de hadde ikke utholdenheten til lett kavaleri, mens lette hester kunne ri hele dagen speide mange km fra hæren og så slåss dagen etter på slagmarken, var disse store tunge hestene bare brukbare for et par fullt ut angrep, kastet du angrepet dem bort, ville de miste mye av effekten sin, denne typen kavaleri ble bare brukt på slagmarken, de slapp å være på utposter, de skulle enkelt og greit gjøre et stort angerp som vant dagen.

Det var forskjellige typer tungt kavaleri, brittene hadde igjen det kjedelige navnet tunge dragoons, heste grenadiers, men kronjuvelen var Cuirassiers/kurassiers disse var dem siste armerte ridderne i europa, de hadde en curassier, som ga dem navet, en bryst og rygg plate, den kunne ikke stoppe en muskett ball, men ville beskytte mot bayonetter og sverd.

Alle tunge kavlaerister brukte et rett sverd som ble brukt til å stikke med i stede for å kutte.

 

Når det gjelder selve taktikkene, var de følgende, Ideen var at si du har et regiment på 4 squadroner, det du gjorde var at du plasserte 2 eller 3 squadroner foran i linje, de stormer mot fienden, dette kunne være artilleri eller kavaleri eller infanteri, de holdt minst en squadron i reserve, dette ble gjort for to grunner, 1 viss den første bølgen sender fienden i flykt, ville ofte første linje være utslett og måtte dra tilbake for å få krefter igjen, da stormer andre linjen som da er minst en squadron foran og forsetter arbeidet, 2 og mye viktigere, viss det ikke går så bra, vil kanskje første linje ikke bare være utslitt men i fulkt selv, med kanskje et regiment av kavaleri etter seg, da hadde du denne reserve linjen til å dekke første linje mens den prøver å komme seg tilbake til tygghet.

 

Du hadde en annen type kavaleri såkalt uregulært kavaleri, dette var feks. cossaker, disse red på "hester" som ligner mer på ponies, ofte skubbet beina dems i bakken mens de red på dem, men disse dyrene hadde flere ektremt viktige fordeler, ikke på slagmarken, men på kampanje, 1. de trengte mye mindre mat enn enn selv lette kavaleri hester, 2. de tålte kuldet MYE MYE bedre, og 3 de hadde en utholdenhet andre hester bare kunne drømme om.

 

Dette var ektremt effektivt 1812 når russland jaget napoleon ut av landet, mens nesten alle hestene til napoleon var døde av sult og kulde, eler derpt for mat, holdt disse energizer bunny hestene for fult, de red rundt hæren til napoleon og viss et parti på 100 franksmenn gikk vekk fra hæren for å lete etter mat, kom cossakene og drepte dem alle. De var fryktet over alt på jord av franskmennen på denne flukten.

 

Så mens cossaker ikke kunne vinne et slag, kunne de hjelpe til å vinne krigen

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Artilleri

Jeg bruker de engelske navnene da de norske høres helt rare ut og sier lite om hva det er.

Du hadde klasser artilleri, foot og horse, forskjellen var at med foot gikk artilleristene veds siden av kanonene , ved horse red artilleristene på hester, fordelen er opplagt, hest artilleri gikk mye fortere. Og kunne faktisk holde følge med kavaleri.

 

Artilleri var delt inn i batterier, størrelsen varierte, Storbritannia hadde 5 kanoner og en haubits, frankrike hadde 6 kanoner og 2 haubits, russland hadde 8 kanoner og 4 haubits, forskjellen på en kanon og an haubits er at en kanon er det direkte våpen, du sikter på det du vil skal dø og skyter direkte mot fienden, en haubits skyter i en bue, den andre forskjellen er at en kanon skyter en solid jern kule, mens haubits skyter en granat, en hul jern kule fylt med krutt.

Taktikken var enkel, drep fienden, skyt og skyt og drept og drep, artilleri besto for 60-80% av drepte og skadde på slagmarken under napoleons krigene.

 

 

Napoleon prøvde å ha en kanon for hver 1000 soldat, og han greide det for de fleste slag, antall kanoner under slag varierte fra 30 til 1500 pr. side Under Leipzig hadde napoleon ca. 650 kanoner, og de allierte hadde mellom 1250 og 1600. Alle kanoner hadde to type ammunisjon (3 for Storbritannia)

 

1. lang distanse ammo, som nevnt for kanoner var det solid jern kule, for haubits en granat.

 

2. Men begge kunne også skyte grape/canister/case, dette var en tinn boks fylt med runde kuler som var ca. like store som muskettballer, i praksis gjorde du kanonen om til en enorm hagle, en hagle som skyter 120 kuler ut til 350 meter, dette var horrible saker, når infanteri kom innen for 100 meter begynte canister å blåse store huller i formasjonene, dusinvis på dusinvis av soldater ble revet i filler, de gikk rett og slett i oppløsing når de ble truffet av 10-15 kuler på en gang, veldig få formasjoner kunne tåle dette for veldig lenge, etter bare 10 minutter kunne en formasjon på 500 soldater bare falle fra hverandre, det ville ikke være nok soldater stående til å kunne være effektive soldater.

 

3. Storbritannia hadde også splint ammo, dette var hule kuler fylt med krutt, men også fylt med musketballer, de eksploderte over hode på fienden og drysset dem med disse musketballene, på praksis en langdistanse versjon av canister.

Kanoner kom i forskjellige kalibere, kaliberne var gitt i vekten på en kanon kule i pounds.

Altså en 3pdr skyter en sold kule på 3 pund, eller ca. 1.4 kilo en 12pdr en kule på ca. 5.5 kilo.

 

Storbritannia brukte kanoner i 6 og 9pdr, Frankrike brukte 4, 6, 8 og 12pdr, senere bare 6 og 12pdr, Russland 6 og 12pdr, Prøysen 6 og 12pdr, mens Østrike hadde 3,4,6, og 12pder.

Horse artilleri hadde ofte lettere kanoner, 3-6pdr, mens Storbritannia hadde også 9pder horse artilleri. En 6pdr hadde en max rekkevidde på ca. 1200 meter, men effektiv var nærmere 800, en 12pdr kunne i teorien slenge en jern kule på 5.5 kilo ca. 1800 meter, men effektiv rekkevidde var ofte på ca. 1000 meter. Napoleon kalte sine 12pder hans vakre døttere.

 

Infanteri og kavaleri kunne nesten aldri vinne alene, et angrep fra infanteri uten artilleri støtte lyktes nesten aldri. Ofte plasserte man flere batterier sammen, i så kalte grand batteri, disse kunne ha fra 20-over 100 kanoner som hamret løs på fienden, så lenge en kanon kule beveget seg var den livsfarlig, du kunne se en kule rulle bortover bakken, nesten så man fikk lyst til å sette beinet foran for å stoppe den, men denne kula hadde så mye energi i seg at den ville rive av deg beinet.

 

Under borodino takket være dårlig plassering av soldater på russisk side,(for nærme fronten) ble battaljoner og regimenter og hele brigader utsatt for ekstrem bombardering i times vis uten at de kunne gjøre noe med det, noen enheter mistet 1/3 av soldatene sine uten å ha løsnet et eneste skudd. Noen ganger følte batteriene infanteri og kavaleri, de satt opp batteriet 300 meter fra fienden og pepprett dem med canister, blåste hull i rekkene dems. Å ta et fientlig batteri med infanteri var en blodig afære, infanteriet ville først bli peppret med granater og kanon kuler, en kanon kule kunne dele 10 mann i to uten problemer, når de kom innen for 350 meter, ble de utsatt for canister, opp til 120 kuler fra hver kanon på hvert skudd, viss du da skal ta et batteri med 40 kanoner, blir dette 4800 kuler pr. salvo, en kanon kunne skyte 2-3 ganger i minuttet, så dette er 14400 kuler pr. minutt og de siste 350 meterne ville ta 5 minutter, det er 72 000 kuler som blir skutt mot deg, før du kan storme batteriet.

 

Et heste batteri var også veldig godt egnet til å ri fort rundt flanken og skyte på fienden fra flanken,

Du kan tenkte deg, en battaljon på 500 soldater, i 3 rank linje, som blir skutt på forfra vil aldri miste mer en 3 soldater pr. kule, men skyter man på flanken, kan samme kule meie ned 10-15 soldater

 

Neste gang skal jeg skrive litt om power playerne i de andre landene.

Endret av Gunfreak
  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

jeg er litt for trøyt til å lese gjennom alt, men da jeg ser på landsbeskrivelsene dine er det visse ting jeg må si meg ganske uenig i,

 

1: Jeg skjønner ikke helt hvorfor du har bestemt deg for at det heter "østerriket" og ikke østerriket-ungarn?

jeg regner med at du muligens har tatt utgangspunkt i det engelske navnet "austria" som det blir betegnet som i mer eller mindre alle engelske historiebøker, men det må vel egentlig sies at det er det norske navnet som man burde regne som mest riktig... nå må vi huske at da habsburgerne samlet østerriket-ungarn, så lå disse landegrensene direkte over hverandre, og landet "østerriket" var vel egentlig ikke kommet helt klart frem på 1800-tallet, det var mer folkegruppen som bodde her, dermed følre JEG at østerriket-ungarn (som var den originale samlingen mer eller mindre, selv om på 1800 tallet så lå de vel over en del andre småland og) ville være mer korrekt som navn enn bare østerriket (og det tror jeg muligens norske historikere er enig med meg i, iåmed at vi sier østterriket-ungarn? :) )

 

2: Din generalisering av stormakter skuffer meg dypt, på 1800-tallet var det osmanske riket fortsatt en stor og viktig makt (selv om den franske invasjonen av egypt kappet mye av stabiliteten ned da denne skjedde, og å nevne prøysen som en "stormakt" mens man later det osmanske riket ute, da åpner man for diskusjon :p )

 

3: jeg vet ikke helt hvor du har fått din info om prøysen fra?, men utifra det jeg har hørt/lest så var prøysen sin store ambisjon "å samle hele tyskland", et felttog de rett og slett ga opp da franskmennene begynte sine innrykk, istedenfor tok prøysen til takke med løfter om at de skulle få beholde "sin del av elva", og jeg kan ikke si at jeg ser noen tendens til at noen nasjoner viser noen handlinger som tyder på at de tolker prøysen som "en farlig nasjon å være mot"

Men, nå skal det også nevnes at i senere tider prøvde land som england/østerriket-ungarn å dra prøysen inn i krigen, da de begynte å innse den viktige posisjonen prøysen kunne ha i krigen (spesielt i forhold til beliggenhet, og den voksende armeen prøysen begynte å anskaffe seg), og de ble jo tross alt veldig viktig for Napoleons første nederlag (før waterloo)

Lenke til kommentar

Østrike-Ungaren er bare korret å bruke i 1867-1918 peridoen, også på Norsk.

 

Ottoman riket var et middelalder rike, og hadde ikke mye å stille opp med mot europeiske stater lengre, Russland tok flere områder fra dem nedi Bosnia området, i 1807-1812 perioden.

 

Prøysen hadde vært den store militær makten på 1700tallet, og hadde ikke blitt testet skikkelig i kamp siden da, alle forventet at Fredericks hær ville være en farlig motstander.

Prøysen hadde over 200 000 soldater i 1806, det er mye for et så lite land.

 

Og det var ikke Østrike som ville ha Prøysen tilbake i krigen, det var Russland (og england som du sier) Østrike måtte dras inn i krigen og det var så vitt de allierte greide å få dem med.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Østrike-Ungaren er bare korret å bruke i 1867-1918 peridoen, også på Norsk.

 

Og det var ikke Østrike som ville ha Prøysen tilbake i krigen, det var Russland (og england som du sier) Østrike måtte dras inn i krigen og det var så vitt de allierte greide å få dem med.

jeg snakket om etter østerriket-ungarn var dradd inn, jeg er uenig i din første setning, kan jeg høre et lite mer argument-basert innlegg fra deg til å støtte den?

 

Det osmanske riket (UANSETT va vi vet om dere militær-makt på denne tiden) ble på denne tiden av nasjonene fortsatt regnt som en supermakt, mange fryktet tanken om at "hvis" de kunne samle en arme og mobilisere seg, så kunne dette bli skremmende (selv om militær tradisjonene i det osmanske riket virkelig hadde forfalt siden (om jeg husker riktig 1740-tallet?(50?))

Men selvfølgelig vi kan i etterkant sitte her vor vi ser alt å si "det osmanske riket hadde ingenting å stille opp med" men intellet på denne tiden til alle nasjoner var desverre ikke så bra

 

"Prøysen hadde vært den store militær makten på 1700tallet, og hadde ikke blitt testet skikkelig i kamp siden da, alle forventet at Fredericks hær ville være en farlig motstander."

jeg er uenig, jeg har ikke hørt noe om denne generelle "forventnings" tankegangen til nasjonene...

tallet for soldater kan jeg ikke, men jeg regner automatisk med du har rett, men har du tallene til nasjoner som: frankriket, fransk okkupert spania, england, østerriket-ungarn, russland, det osmanske riket?

(mulig du kan legge til sverige og :) )

så er det litt lettere (også ganske gøy) og sammenligne

Lenke til kommentar

Østrike Ungaren både på Engelsk og Norsk

http://en.wikipedia.org/wiki/Austria-Hungary

 

http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrike-Ungarn

 

Det er kjent at Nordmenn bruker Østrike Ungaren når det korekkte er å bare si Østrike,

 

Viss jeg husker riktig var tallene på soldater i de forskjellige landene noe som dette.

 

Frankrike (350-400 000, dette var da men hjemmelige tropper for å forsvare landet og holde orden hjemme) Antall soldater Napoleon hadde under kommando var ca. 150 000 i 1805-1807 perioden, Dette økte til 450 000 i 1809 i Tyskland(pluss 400 000 i Spania) I 1812 økte dette igjen til 650 000 for invasjon av Russland, pluss fremdeles 400 000 i Spania.

I 1813 bygget napoleon en ny hær og den var ca. 300 000 sterk, pluss fremdeles 400 000 I spania, I 1814 var hærene my mindre med kanskje 100 000 å bruke til forsvar av frankrike.

Tallet på soldater i Spania var også mye lavere, og de hadde trukket seg nesten helt ut ved denne tiden og forsvarte pyrinene.

I 1815 Bygde Napoleon en ny hær, Armee Du Nord hadde ca. 140 000 soldater, pluss nesten 300 000 soldater i trening og utstyring andre steder i frankrike.

 

Østrike hadde først rundt 200 000 i 1805, dette økte til over 400 000 i 1809, så 350 000 I 1813-1914, men gode 200 000 til i trening under den perioden.

 

Russland er vansklig å holde styr på STORT land, som hadde grenser til Ottoman rike og persia osv, samt Sverige. For å ikke nevne andre steder i Asia, men de greide å sammle ca. 150 000 mot Napoleon I 1805, nye 150 000 I 1807, og ca. 450-500 000 I 1812, fra 1812 og utover ble det masse produksjon av soldater, våpen og uniformer, og russland hadde over 400 000 soldter i tyskland og Frankrike i 1813 og 1814, og hadde konstant 300 000 til i trening og utstyring.

 

Sverige hadde aldri mer enn 50 000 sammlet, men hadde nok 50 000 til rundt om i sverige og Finland osv, de kunne ikke la grensen mot Danmark og Norge være ubevoktet, I 1813 var det i hvertfall 50 000 svensker i Army of the North, Under Bernadotte.

 

Prøysen hadde i 1805-1806 perioden 200 000 soldater, dette var mye for et land med bare 9 millioner mennesker, Du kan tenke deg napoleons problem i 1805 med max 200 000 soldater selv, møte han 400 000 Østrikere og Russere, og nå riskerte han 200 000 Prøysere også, heldig for han, holdt prøysen ser borte til 1806, når Napoleon kunne bruke alle sine soldater mot Prøysen, Prøysen som 100% selvstendig nasjon forsvant i 1807 ved Tilitz, landet gikk fra 9 millioner mennesker til 6.3 millioner, den mistet nesten all kontrol over de delene av polen de hadde hatt, Napoleon prøvde også å true med å fjerne enda mer av prøysen, men truet også andre land med å gi prøysen deres området, En gang vurderte han å gi Hanover til Prøysen for at prøysen skulle hjelpe han, men prøysen viste at dette ville skape problemer med Stor Britania(der kongehuset kom fra Hanover) Prøysen måtte gi soldater til Frankrike når Napoleon invaderte russland, i 1813 ble prøysen med Russland, og begynnte å lage tropper, på noen uker og måneder gikk hæren fra 50 000 til 150 000, dårlig kledd og utstyr, nesten 100% laget med Britisk Gull og utstyr, I 1815 hadde prøysen ca. 150 000 I hæren sin når de møtte Napoleon I Belgia.

 

Storbritania hadde skjeldent en hær større enn 100 000, men dette var bare halve historien, husk at på dette tidspunktet, kontrolerte de ca. 1/6 av jorda, India, kanada osv. Dette krevde en del tropper, selv om mesteparten av jobben ble gjort av innfødte (milits osv)

Det var også 150 000 Sjømenn i Britiske Marinen, det siste som gjorde at hæren var liten var at den var en frivillig styrke, soldater kunne ikke ble laget og hentet, de måtte bli rekurert, ofte i barer og slikte steder der de lang nede på hellet ble fristet av shillingen.

Dette gjorde at Storbritania aldri kunne skape en 200 000+ stor hær, ofte var Britiske soldater aldri mer enn 50 000 sammlet, men de fikk hjelp, I spania hadde de tyskere og Spanjoler og Portugesere, I Belige hadde de Tyskere, belgere og Nedelendere.

 

Ved Waterloo var bare 30 000 av 75 000 soldater Britiske, resten var Andre allierte.

I spania var hver treide soldatet i hæren Protugisisk

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...