Umulig å forstå om han liker meg...trenger hjelp

[Sessan]

Hei.

 

Jeg liker en gutt i vennegjengen vår, men sliter utrolig mye med å finne ut om han liker meg også. Vi er i alderen 24-26 år.

 

Gutten jeg liker er broren til en av mine venninner, og det gjør meg litt ekstra forsiktig. I tillegg har jeg inntrykk av at han er litt sjenert, eller ihvertfall forsiktig av seg.

Vi har vært på mange turer sammen i flere år(med hele gjengen), men det er først for noen måneder siden at jeg begynte å få øynene opp for han.

 

Det som gjør meg så usikker er at en annen jente litt lenger "ut" i vennekretsen likte han før(og sikkert ennå), og var overbevist om at han likte henne også. Han er en genuint hyggelig gutt, som smiler og er høflig mot alle, og jeg tror det var disse signalene hun misforstod. Hun ble utrolig masete, og han fikk helt noia av henne.

 

Det jeg nå er redd for er at jeg også misforstår alle signalene.

Han smiler mye til meg, og jeg syns ihvertfall selv at han har "det lille ekstra glimtet" i øynene hver gang han ser på meg. Men han tar så utrolig lite initiativ selv. Jeg er forholdsvis selvsikker, og kan være ganske rett frem. Kan tulle og være småfrekk for å erte han, og dette virker det ikke som han har noe imot. Men det virker ikke som om han tørr å ta samme initiativet. Det er da jeg begynner å lure på om han egentlig bare syns jeg er slitsom.

 

En viktig ting å få med, er at han aldri trekker seg unna dersom vi blir litt mer "fysiske." Om jeg holder på armene hans(ja, han har digge overarmer...og vet det)eller leker med håret hans eller slikt.

 

Skjønner at det kan være vanskelig å avgjøre om han liker meg ut ifra dette her, men det jeg ihvertfall kunne trengt var litt tips om hvordan jeg kan finne det ut, eller evt. gå frem..?

Jeg har inntrykket av at han er litt sjenert, eller ihvertfall tilbakeholden, og at han derfor kanskje ikke tørr å være så frempå. Men samtidig er jeg redd sannheten egentlig er at han er uinteressert...

 

Hjelp...anyone.

[Liquidkey]

Du skriver at dere ofte er ute hele vennegjengen. Har dere vært ute bare dere to? Kaffe/café etc?

 

Signaltolkning hos personer er vanskelig da det i stor grad spiller på personlighet og det individuelle. Hos noen er det vanlig å være mer intim uten at det betyr noe, for andre betyr det å legge ann på en. Derfor blir det vanskelig å trekke noen konklusjon ut i fra det du beskriver.

 

Hvis du virkelig vil vite hva han vil, setter det også en viss oppgave til deg at du viser at du er det. Vanligvis, hvertfall for min del, blir de tingene man vanligvis ville gjort med venner en litt større oppgave da det kommer til en man liker. Å sende en melding om man skal møtes overanalyseres ofte og tankene om hvilke signaler det gir trekker man ofte opp mot at den andre blir "skremt" eller skjønne hva du egentlig vil. Hadde det vært en gutt du bare ville møte for å snakke med hadde det jo ikke vært noe problem. Det er mye du kan gjøre som fortsatt kan "forsvares" med at du bare er en venn, som igjen også kan gi deg svar på om han liker deg eller ikke.

 

Husk bare på at i en slik vennegjeng kan forhold som dette bli en krevende prosess om det skulle skjære seg. Høres kanskje selvfølgelig ut, men her snakker jeg av egne erfaringer.

[Sessan]

Tusen takk for svar.

 

Vi har ikke vært ute på noen "date" sammen. Klarer heller ikke helt å se for meg hvordan vi skal komme til det steget... Jeg er alt for redd for at jeg er for brautende eller at han egentlig bare er høflig og "normalt hyggelig."

 

Jeg har tenkt veldig mye på dette med hvordan det kan bli problemer i gjengen ut av dette, og ikke minst med tanke på at det er broren til en av venninnene. Men samtidig er vi ikke så "tette" at jeg tror det vil ødelegge alt.

 

Mitt største problem er vel egentlig at jeg er veldig flink til å hinte/gå rundt grøten, men alt for nervøs til å tørre å kjøre på.

Litt ulikt meg egentlig, men... Vet ikke helt hvorfor jeg blir så usikker rundt han.

[Liquidkey]

Tusen takk for svar.

 

Vi har ikke vært ute på noen "date" sammen. Klarer heller ikke helt å se for meg hvordan vi skal komme til det steget... Jeg er alt for redd for at jeg er for brautende eller at han egentlig bare er høflig og "normalt hyggelig."

 

Jeg har tenkt veldig mye på dette med hvordan det kan bli problemer i gjengen ut av dette, og ikke minst med tanke på at det er broren til en av venninnene. Men samtidig er vi ikke så "tette" at jeg tror det vil ødelegge alt.

 

Mitt største problem er vel egentlig at jeg er veldig flink til å hinte/gå rundt grøten, men alt for nervøs til å tørre å kjøre på.

Litt ulikt meg egentlig, men... Vet ikke helt hvorfor jeg blir så usikker rundt han.

Jeg forstår godt usikkerheten din. Å kjøre på kan være mer ødeleggende enn givende. Hvis dere har en god tone når dere er sammen, ser jeg ikke problemet med å spørre om dere skal møtes. Som sagt: dere er gode venner, hva er vel mer naturlig enn å møtes og snakke? Kan være vanskelig å finne ut mer på det stadiet dere er nå.

 

Selvsagt lettere sagt enn gjort. Og jeg skal ikke være den som sier at dette er en enkel prosess. Slike situasjoner er ofte litt såre fordi det ofte involverer de menneskene du omgås ofte også.

[Sessan]

Bah...og nå er han logget på chatten på facebook. Og det er han aldri, bare rett etter at vi har vært på fester o.l.

Han er ikke akkurat en hyppig facebook-bruker.

 

Og siden jeg innledet en samtale på chat igår, så tørr jeg ikke gjøre det samme idag.

 

Sukk...

[Liquidkey]

Bah...og nå er han logget på chatten på facebook. Og det er han aldri, bare rett etter at vi har vært på fester o.l.

Han er ikke akkurat en hyppig facebook-bruker.

 

Og siden jeg innledet en samtale på chat igår, så tørr jeg ikke gjøre det samme idag.

 

Sukk...

Been there, done that. Kjip følelse.

[Special P]

Ja uffameg, tenk så flaut å innlede til samtale to ganger på rad.

 

Snakk med han du, prøv å finne på noe i lag, vær litt frempå. Kanskje en dagstur til det nærmeste skisenteret eller noe?

[Sessan]

Ja uffameg, tenk så flaut å innlede til samtale to ganger på rad.

 

Snakk med han du, prøv å finne på noe i lag, vær litt frempå. Kanskje en dagstur til det nærmeste skisenteret eller noe?

 

Når man føler at man er den som alltid starter samtalen, så er det kjipt ja...

Problemet er vel å finne ut av om han ikke tar initiativ(oppleves det som) fordi han overhode ikke er keen, eller om det er fordi han er redd for avvisning. Jeg vet at jeg kan virke langt mer selvsikker enn hva jeg egentlig er, og det kan virke skremmende på folk. Samtidig prøver jeg å unngå å lage unnskyldninger for hvorfor han ikke tar kontakt først.

Maybe he's just not that into me, liksom...

[Special P]

Dere er jo venner, så skulle jo ikke være noe problem å ta kontakt uansett. Med mindre dere begge liker hverandre og ikke vil ta initiativ i frykt for å bli avvist. Vet ikke hvor nære venner dere er, men er jo lett for å "ødelegge" venneforholdet vist han ikke liker deg. Uansett en vurdering du må ta.

Kjenner meg dog godt igjen i situasjonen din og vet at det ikke er så lett som det kanskje høres ut som, dessverre.

[Sessan]

Vi er ikke så nære. Og det er vel egentlig kanskje en bra ting...

 

Ihvertfall ikke nære nok til at det er naturlig å bare ta kontakt på face. Treffer hverandre stort sett kun når det er fester, og det er da jeg syns det er kjemi. Men kanskje det bare er meg...