Jente som forvirrer meg

[Gjest Gjest26]

Jeg la veldig godt merke til en jente på den gamle arbeidsplassen min. Vi hilste på hverandre noenganger, men hun sluttet etter en liten stund. Fant også ut at hun var i et forhold.

Nå flere måneder etterpå la jeg merke til henne ute på byen. Jeg gikk rett bort enda jeg egentlig ikke kjenner henne, men hun kjente meg igjen og hilste åpent på meg.

Vi snakket også som "bekjente" (Jobber du enda der? Håper du har det bra, etc osv).

 

Nå har vi sett hverandre i en mnd. Sendt mange smser, møter hverandre ute og har hatt god kontakt. Men jeg tror jeg har gått for fort frem eller fått henne til å føle at hun binder seg til noe.

Hun har nemlig akkurat kommet ut av forholdet sitt som varte i ganske mange år. Ser ut til at hun enda sliter litt med den parten, og hun har nevnt opp til flere ganger at hun ikke ser etter noe spesielt nå. Hun virker veldig forvirret. Virker ikke som at hun orker å snakke så mye om seg selv heller

 

Er jeg en trøst for henne som er kortvarig? Det er enkelt å skjønne at hun er forvirret og følelsesmessig distansert pga brudd. Men jeg er usikker på hva hun mener, det er noe som gjør at jeg vil holde meg rundt henne en stund og gi det hele tid.

Er ikke ute etter noe forhold selv, men vi hadde det ganske fint sammen.

Hun har begynt å skyve meg bort i det siste, og jeg har godt skjønt meg på slike tegn tidligere. Men denne gangen er det noe merkelig, om det kan ha noe å si.

 

Så hva er greia. Ødelegger jeg noe for henne? Selvom hun muligens vil ha fred, vet jeg jo at jeg gjør henne glad. Jeg har muligens vært litt dårlig til å høre etter på noe, eventuelt dette med at hun ikke vil bli med meg hjem. Men så skjer det.

[Gomsy]

Etter et brudd er man litt sliten. Den biten hvor hun ikke engang er så keen på å snakke om seg selv engang, kjenner jeg meg veldig godt igjen i.

Hun har nettopp mistet en drøm, husk på det. De fleste langvarige forhold inneholder mye kamp, hun har nettopp innsett at hun må gi opp.

 

Du er muligens en interessant og flott fyr for henne, ellers hadde hun ikke brukt tid på deg akkurat nå. Det er det siste man orker, med mindre man hopper over den første og beste trøst. Men pga beskrivelsen din føler jeg ikke at det akkurat er som sistnevnt.

 

Hun har ikke mulighet til å gi noe særlig av seg selv på et såpass tidlig tidspunkt. Jeg tror ikke hun er klar. Dog dette bare er mine tanker rundt dette pga egne erfaringer.

 

Du sier at du gjør henne glad. Vær der og knytt godt bekjentskap, men ikke press henne til mer enn hun orker.