Kongen av Bastøy (noen spoilere)

[Ordinary]

Heisann. I dag var jeg så heldig å få se den norskproduserte filmen ''Kongen av Bastøy'', som har Norges-premiere i kveld.

 

Det første som slo meg med filmen var kvaliteten. Den var rett og slett utmerket.

Historien er basert på virkeligheten, og alt i alt utrolig trist. Personlig finner jeg det skremmende at noe slikt foregikk i Norge.

 

Spoilere:

Erling, en relativt barsk ungdom, ankommer øya/fangeleiren; fast bestemt på å komme seg unna så kjapt som mulig.

Øya har et veldig strengt regime, spesielt når det kommer til ''Husfaren'', han som passer på at ting blir gjort og opprettholder disiplin og orden på en streng og voldelig måte.

 

Erling blir tatt i et forsøk på å rømme, og hans venn i fangeleiren er den som må gi ham straff(under press) ved å piske ham. Erling blir sett på som en ''helt'' av de andre ungdommene på øya, og oppnår en veldig respektabel status.

Etter en rekke hendelser, blant annet etter en svak og ydmyk innsatt tar selvmord, iverksetter Erling og hans nærmeste venner en slags vendetta, spesielt mot ''Husfaren'', men også direktøren og resten av de ansatte.

 

Etter en rekke spennende hendelsesforløp tar ungdommene kontroll over øya, og de ansatte flykter. Blant annet Erling og hans nærmeste venn tar kontrollen og inntar direktørens kontor, hvor de blir oppringt av en løytnant, men Erling mener han har for lav rank og ber om å få prate med Kongen av Norge.

Neste dag ankommer et krigsskip i en utrolig tøff scene, og soldater invaderer øya for å ta kontroll.

 

Vannet hadde frosset fra fastlandet til øya, og dette innser Erling og hans nærmeste venn(med et alvorlig skadet bein etter en slosskamp med ''Husfaren'') som gjemmer seg i skogen for soldatene, og tar sjansen og prøver å gå til fastlandet.

 

Slutten:

Isen begynner å bryte opp og de legger seg ned på alle fire for å ikke bryte rett gjennom. Erlings nærmeste venn greier å komme seg over et lite stykke tynn-is, men Erling bryter gjennom, hvor da hans nærmeste venn prøver å dra ham opp. De innser til slutt at det er nytteløst å prøve å få ham opp, og Erling ber hans kjære venn om å slippe ham.

Ved siste scene får vi se Erlings venn løpe mot fastlandet, selv med en veldig alvorlig skadet fot.

 

Det er en fantastisk film, selv om store deler av filmen er filmet i Estland(noe som også er veldig tydelig ved å se på de svært tettsittende trærne). Jeg kan ærlig si at jeg hadde en liten tåre i øyekroken.

At realiteten var slik i Norge rundt 1915 er skremmende, og jeg kunne aldri tenkt meg å leve under slike forhold. Det fikk meg virkelig til å verdsette hvordan livet i det tjueførste århundre er!

Endret 17. desember 2010 av Ordinary

[thadon]

Det som virkelig provoserer meg er å tenkte på at beste mulighet var å bøye seg ned for all jævelskapen. Hadde man fulgt alle ordre, tatt i mot alt uten å si noe, eller å klage ville man kommet ut etter et visst antall år, men hvor er verdigheten da? Å i det hele tatt komme seg gjennom med alt det psykiske som følger der etter er seg selv en bragd, men å ha mot til å stå i mot er noe de færreste ville ha gjort.

[Ordinary]

Absolutt helt enig, og det er nok derfor de brukte han som tok selvmord som et eksempel.

[Irrelevant]

Jepp, dette var virkelig en alle tiders filmopplevelse.

 

Denne filmen var dyster og jævlig. Litt som Requiem for a Dream, bare enda sterkere. Men den inneholdt ikke mye nytt, det var en typisk fengselsfilm i rent innhold: En nykomling som lærer seg reglene dene harde måten, tydelig skildring av forholdene mellom innsatte-innsatte og ansatte-insatte, rømming og fengselsopprør. Guttene var komplekse og troverdige skikkelser som ikke bare var rene helter. De ansatte derimot var det vanskelig for meg å se noe annet enn ren ondskap i og er nok en overdrevelse av virkeligheten. Filmen var storslagen, og estetisk sett bar den preg av det - den var nydelig. Det var kult å se en historisk norsk film fra mellomkrigstiden eller begynnelsen av forrige århundre. Selv om filmen ikke inneholdt mye nytt er det likevel en av de beste filmopplevelsene jeg har hatt rent etter hvor sterkt den rev i følelsene mine. Anbefales!