Ønske om råd for bedre seksliv.

[Gjest Nils 83]

Jeg er en blod-norsk mann godt ute i tyveårene og har en jevngammel kjæreste. Vi har vært sammen i et par år nå og har et stort sett godt og stabilt forhold. Det vi desverre mangler er et fullt fungerende seksual-liv.

 

Ved litt bakgrunn ønsker jeg å fortelle at jeg på min side har vært gjennom flere tidligere forhold hvor "alt" (innenfor rimelighetens grense) har blitt gjort og vært behagelig og problemfritt for oss begge. Min kjære derimot har ikke, før meg, vært lenger en "first base" - noe som nok kommer av litt kulturbakgrunn (hun er ikke-norsk) og (eller "og derav") et ikke full "interesse" for å gå lenger en hva hun føler er naturlig som er relativt kort.

 

Vi har med årene vendt oss til en hviss mengde intimitet som vi begge trives med. Vi koser, vi tar på hverandres kropper, hun trives godt med at jeg maserer hennes bryster og rompe, og - i begrenset tid berører (utsiden) av hennes kjønnsorgan. Vi har også en liten vibrerende venn som vi med moderat suksess bruker på utsiden av hennes kjønnsorgan.

Her går derimot grensen. Hun ønsker ikke å massere mitt lemm, eller kjærtegne det på andre måter og hun ønsker heller ikke at jeg penetrerer med _noe_ inn i henne, hvor det altså aldri tidligere har vært noen gjester.

Massasjen av hennes kjønnsorgan, enten med mine fingre eller vår lille vibrerende venn (hverken under min kontroll eller hennes), går heller ikke videre langt - og langtfra noen orgasme. Det er behagelig en stund (og hun blir tydelig våt), men hun ligger da passivt et par minutter mens det er godt og hun prøver sitt beste (enten ved å "konsentrere" seg mens jeg holder på eller ved selv å plassere massasje apparetet riktig) for at det skal føle godt. Men etter et par minutter (som regel 5-10 fra vi starter å engasjere hennes kjønnsorgan) er det nok, føles ikke behagelig og vår "sex" kosetid er ferdig og glir inn i "vanlig" kosetid.

 

I startfasen av vårt forhold var det litt mer "iver" i bildet, og hun var villigere til å gjøre andre aktiviteter - som å la meg beføle hennes kjønnsorgan med leppene. I selve øktene var dette noe hennes kropsspråk tydet på at hun likte - men i ettertid har hun nølt og nevnt at hun synes det er ekkelt. Hun synes ellers at sitt eget kjønnsorgan er temmelig ekkelt, liker ikke lukten, og er spesielt uglad i "væsken" som kan komme under sex. I senere tid har hun ikke ønsket å gjenta dette - og vi forholder oss til berøre/massere bryster, rygg, rompe, som hun liker veldig (dog på en mer avslappende/behagelig måte en veldig opphissende) - og berøre kjønnsorganet, som hun liker i kort tid.

 

Hun har ingen videre interesse eller begjær for å utvide samleie mer en dette, hun er både redd for at det vill være behagelig og synes akten i seg selv "ikke er så viktig". Hun mener det selvfølgelig er vanlig at man gjør slikt dersom man er gift/skal leve livet sammen men det er ikke noe hun per i dag ser frem til eller vet at hun vill gledes over. Jeg tror hun på mange måter aldri har "vendt" seg til sin egen og andres seksualitet i oppveksten, og har tilsideskjøvet dette for andre ting i livet og dermed "overbevist" seg selv om at sex ikke er noe viktig - men noe vondt og "for andre jenter".

 

Jeg er en tålmodig person, og ellers fryktelig glad i henne. Jeg vet at personer er forskjellig, har forskjellige behov, kropper og interesser. Men, jeg har alltid hatt et en maskulin selvtilitt som sier at "så fort hun føler seg trygg/klar (gjerne da etter ekteskap) og faktisk prøver det et par ganger, venner seg til det - så vill hun fort like det. Vi vill så trolig ikke være helt pornostjerner men vi vill ihvertfall gjøre det vanlige og kose oss med det begge to". Nå derimot, som jenvlig massasje av kjønnsorgan et.al over et år og ekteskap begynner å bli mer plausibelt, begynner jeg å bli mer usikker.

Vill dette endres? Vill hun kanskje aldri få interessen - og vårt seksliv vill bestå i at hun "tvinger seg" til å ligge der og "ta i mot" et samleie en gang i måten - noe som ikke akkurat frister. Dersom det ikke er like koselig for henne som for meg er det vel best å avstå.

 

Er det noe mer jeg kan gjøre for å "lære" henne å like sex? Burde jeg gi opp tanken og heller se frem til å leve resten av livet med å "klare meg selv"? Jeg er ellers veldig glad i henne, og dog jeg ville finne på å slå opp over en slik ting må jeg inrømme at jeg ikke er en bedre mann en at jeg må inrømme at det reduserer min iver etter å tilbringe resten av livet med henne litt - det ville jo bli snakk om å tape en del "opplelvelser" og en nærhet og intimitet

som er viktig.

Jeg anerkjenner at jeg trolig ikke er MR.SEX og vet alt om hvordan jeg tilfredstiller en kvinne - men jeg har hatt gode og meget behagelige erfaringer med tidligere kjærester. Med denne nåværende tror jeg også det er mer at vi ikke får prøve å utvinne noen teknikk/perfeksjonere det - en at jeg rett og slett er elendig Jeg tror det derimot dreier seg mer om det "psykiske" rundt å skape passion, iver, selvsikkerhet og det å anse sex som noe bra og attraktivt - ikke noe ekkelt å grue seg til.

 

Er det noen som har råd? Eller har vært i lignende situasjoner selv?

[Aksel114]

spør henne om hva hun egentlig er redd for.

hvis hun har dårlig selvtillit til sex, må du hjelpe henne og bygge den opp

 

var i samme situasjon for ca 7 måner siden. vi hadde vert sammen i rundt et år da og jeg begynte å bli temmelig gira på å ha sex, men det ville hun ikke.

eller, hun villemen hun "torde" ikke.

vi snakket om det, og hun sa alt hun var redd for osv. jeg fikk henne til og føle seg mer trygg på både meg og seg selv.

jeg spurte henne hver helg om vi skulle ha sex, etter 3-4 uker hadde vi sex for første gang. det var begge to sin første gang, og etter denne gangen har det bare blitt mer og mer.

 

tror ikke dette svaret hjelper deg, men kan jo vær

 

lykke tul

 

EDIT: leste ikke de 2 siste avsnittene

Endret 17. desember 2010 av Aksel114

[Gjest Nils 83]

Hei Aksel!

 

Takker for et flott svar! Setter pris på at du leste inlegget (det ble nok litt i lengste laget) og kom med svar. Det er flott å høre det gikk så bra med deg/dere.

 

Når det gjelder oss har vi hatt temmelig åpen kommunikasjon hele veien, det vil si - åpen for hverandre med å snakke og spørre om det meste. Ikke at det nødvendighvis betyr at man alltid er helt ærlig med seg selv dog.

 

Har flere ganger vært i tema om dette var noe å være "redd" for og hva,om noe kunne gjøres for å hjelpe med det. Mine tanker, lik dine, var at hun hadde en kombinasjon av redd for situasjonen, redd får gjøre noe feil (vondt/gravid) og å være i en situasjon hun ikke mestret. Eller redd for at jeg skulle synes noe er ekkelt eller smaker/lukter/føles vondt.

Hun annerkjenner at hun er redd for selve penetreringen, men uten å være helt "klar" og interesert i å prøve det er det vanskelig å gjøre noe så veldig for å avsrekke dette fremfor - som jeg har, og hun ikke tviler på, at man vill være forsiktig og ta tiden man trenger - og disse kroppsdelene er altså laget for slik bruk. I det mer metafysiske hjørnet er hun også urolig for at jeg vill ønske sex for meget, mens at hun ikke vill like det og det vill være en stress både for henne og for forholdet. Her igjen prøver jeg sef å være ærlig og beroliggende og si, som sant er, at det vill ikke være aktuelt dersom det virkelig, etter å ha prøvd en del ganger, ikke er gledelig for oss begge - da får man heller prøve å finne andre syssler.

 

Vi har snakket en del om det, og jeg har prøvd å formidle at dette er noe vi kan finne ut av sammen og at jeg ikke ønsker å tvinge frem noe. Faktisk tror jeg vi/jeg har kommet i faren for å snakke for meget om det. Noe som jeg frykter kan bidra til at det blir vanskeligere å være spontan, litt mer klinisk samt litt skyldfølelse.

Det blir med at det er vanskelig å finne noe konkret hun er "redd" for som vi kan omgå - men blir heller, utifra mine begrense psykoanalyse evner, at hun mer har fraskrevet seg sex som noe hun ikke liker - og slik er det, noe hun har opprettet en lettere fobi (relativt grunnløs, psykologisk aversering) mot.

Det bør understrekes at hun, i moderat form, er villig til å prøve litt (altså det tidligere beskrevete kjærntegn av kjønnsorganet - som hun faktisk liker) men utover dette har falt i en vane at hun "liker" vårt sexliv og ikke føler interesse, opphisselse eller behov for å gå videre. Initimiteten blir veldig passiv for henne - alltid etter mitt initativ og med meg som gjør all jobbingen, og hun som koser og lett kysser tilbake under selve handlingen.

For å fort gjenta: sexlivet vårt består av et par ganger i uken kle av oss, kose, kysse, massere hennes bryster og gjerne litt utover det - før etter litt tid berøre hennes kjønnsorgan (kun fingrer/vibrerende venn tillatt) i 4-5 minutter før vi er ferdige og hviler/ser på tv. Og ja, jeg har prøvd å være mer spontan. Begynne "samleiet" på andre måter/steder. Prøvd å starte intimiteten for så å la henne ta initiativet (det går ikke), prøvd å ta fryktelig god tid (timesvis) med beroligende musikk og massasje før vi nærmer oss noe som kan defineres som sex. Men alt uten videre suksess eller forskjell fra "standard".

 

Takker igjen for flott svar fra Aksel!

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Hun er som et lite barn, dette liker jeg ikke og da vil jeg ikke ha noe med det å gjøre.

[Gjest Hanne]

Hei Nils.

 

Dette hørtes veldig vanskelig ut både for henne og for deg. Den intimiteten og kjærligheten man får av sex ser jeg på som veldig viktig i et langvarig parforhold. Jeg vil rose deg for at du er tålmodig og generøs med henne. Du er nok en veldig flott mann.

 

Det kan være jeg går over noen grenser her, men jeg vil gjerne spørre deg noen spørsmål. Du sier at hun er av en annen kultur. Kan det være at hun ser på sex som en plikt kvinnen gjør ovenfor mannen, og derfor ser på det som noe som må gjennomføres under ekteskap, eller at sex bare handler om å få barn? Kan det være at hun er omskjært? For da er det ikke rart om man har et vanskelig forhold til sex. Også skal jeg spørre om et veldig vanskelig spørsmål. Har hun opplevd seksuelle overgrep? Husk, jeg mener ikke å støte deg, og du må virkelig ikke svare på disse spørsmålene.

 

Dere har likevel kommet et stykke ved at dere bruker en vibrerende venn. Kanskje mens dere gjør dette at du kan spørre henne hvordan det føles? Og at du liker å gjøre det på henne, synes at kjønnsorganet hennes er deilig å se på og ta på? Og at du liker væsken hennes og lukten hennes? Hun virker som om hun ikke godtar sin egen kropp, noe som er veldig vanskelig å gjøre. Da kan det hjelpe med komplimenter fra deg, og at du gir henne komplimenter i hverdagen og, som at hun er flink til å gjøre en hverdagslig syssel. Jeg lurer også på om dere konsentrerer dere noe om deg under kosestundene deres? Du sier hun ikke vil ta på deg, og det kan være fordi hun føler at hun selv er ekkel, og kanskje er redd for hennes evner ovenfor deg, at du ikke skal like hva hun gjør osv. Runker du på egen hånd? Har du noen gang kommet foran henne?

 

I hverdagen så kan kanskje intimitet skapes ved at dere gjør kjæresteting sammen. Spis middag ute. Gå på kino. Date rett og slett. Skriv små lapper til henne hvor det står hvor mye du elsker henne. Fortell henne hver dag at du er tiltrukket av henne.

 

Mvh. Hanne.

[nils84]

Hei Hanne,

 

og takk for svar. Jeg setter pris på hjelpsomheten og rådene.

 

Jeg ønsker å understreke at vi vegge er voksne personer, med jobb og karriere - sikre på oss selv og hverandre. Jeg kan med glede avkrefte det at hun kan være omskjært, og det er også snakk om en fremmedkultur hvor dette ikke ville være aktuelt. Videre har det heller heldighvis aldri vært noen overgrep. Men det første du nevnte er nok, desverre, meget treffende for henne som individ og en uheldig bi-effekt av fasetter ved hennes kultur. Sex, som i penetrering, er noe - foreldre og andre, har "anbefalt" at først skal skje etter ekteskapet. Det bør også nevnes at dette med "best å vente til etter ekteskap og kun ha penetrasjon med en person" IKKE er på bakgrunn av noe relgiøst, men snarere et kultur/samfunnsformaning som nok har bidratt til at hun har et syn som "det er ikke fordi det er galt å ha sex, men det er best å ikke ha det lettsindig og det bør ikke være en viktig/drivende del av livet". Som i og for seg er fornuftig men kanskje har gått litt langt.

Hun har ellers gode vennineder, både fra ungdommen og i dag, med mer "frisinnede" syn på sex og har ivrig hørt på fortellinger fra venninder om "den gangen hun og kjæresten gjorde det 6 ganger på en natt" o.l - ivrig sett på Sex In the City og Desperate Housewives uten noen innvendinger mot hva som skjer der, men mener at altså er for andre uten noen interesse for henne personlig.

Hun har et forhold til sex(merk at her snakker om penetrering og alt som har med mannens kjønssorgan å gjøre eller med "ikke finger" berørning av hennes) som at selv om andre jenter kan like det - så er det rimelig uinterresant for "hennes del".Det er noe man "bør" gjøre etter ekteskap, mest fordi det "hører med" og "er viktig for ham" mer en at det er noe hun selv ser frem til.

Personlig er det dette jeg har størst problemer med. Jeg har ikke noe problem med å vente, noe jeg villig og ivrig gjør - men jeg er redd for at hun skal skape en situasjon hvor sex er noe hun bare gjør for min del uten å se frem til eller virkelige nyte selv. I det tilfelle tror jeg ikke det vill være helt interresant for min del heller.

Altså en urolighet for at hun skal oppretholde en "fobi" mot sex ved å stadig fortelle seg at det er skummelt og noe hun ikke har, eller vill ha, interesse for - og så gjenta dette så mange ganger for seg selv at det blir en realitet.

Mulig jeg gjentar meg litt fra tidligere poster og gjør dette til en unødvendig lang tekst, om så må jeg bare beklage!

 

Jeg setter pris på dine senere råd. Jeg har prøvd mitt beste for å få henne til å føle seg attraktiv, på alle måter, og illustrere hvor flott jeg synes hun er. Hun tror på meg - men selv om hun vet jeg f.eks synes kjønnet hennes, inkludert dets væske, er spennende og lukter godt klarer hun selv ikke å synes den er stort annet en ekkel. Når det gjelder fokus på mine eldre deler har vi gått vekk fra det - i starten av forholdet var det enkelte ganger jeg selv ta saken i egne hender. Men etter et par ganger ble det ikke mer for seg og føltes noe unnaturlig. Nå om dagen blir det mest fokus på å kose og klemme litt - og stort sett med at jeg fullfører selv på badet/etter hun har gått eller så om fristelsen blir for stor.

Men med dette i tankene, og per dine gode råd, skal jeg fortsette med å skape en rolig og trygg atmosfære uten at hun skal føle seg presset til noe mens vi holder på. Det viktigste er vel å nyte hva man har, og ikke utelukke/håpe for at det blir bedre for oss begge.

 

Ellers har vi et flott forhold og våre kosestunder er meget tilfredsstillende. Vi koser oss stort sammen ellers og har et stabilt og godt forhold. Jeg må beklage om jeg har gitt intrykket av at jeg ser på dette som et stort problem i et ellers flott forhold - det er snarere så at jeg føler det kan bli bedre men er usikker på hvordan man beveger seg i den retningen. Jeg føler hennes interesse har stagnert og mine tanker dreier seg mest rundt at hun har "overbevist" seg selv fort hardt om at hun ikke liker sex, eller noens, sitt eget eller andres, kjønnsorgan. Jeg føler at dersom jeg på en måte kunne få bedre vekket hennes interesse og inse at kosetiden kan bli ENDA bedre ville det vært flott for oss begge. I mitt syn er sex noe som må forsøkes og kanskje ikke er perfekt på første forsøk - dermed er det viktig å ha motivasjon og interesse for at det "skal være godt" og jobbe sammen for dette, over tid, fra begge sider. Dersom man kommer inn i det med aversjon og gruer seg blir det fort liten motivasjon for å "perfkesjonere" handlingen og man vill stagnere på at nivå uten å få nyte det fult ut. Det nevnt er jeg ingen ekspert på kvinner - og for alt jeg vet kan det være kvinner som fysisk rett og slett ikke er "laget" for sex.

Jeg annerkjenner at hun trolig aldri vill ha den helt største interessen for sex, hverken før eller etter ekteskap, og nok alltid vill ha et forhold om at "kreative" seksuelle handlinger vill være best for andre - men jeg regner med at litt om litt som tiden går vill hun inse at hun kan få mer glede dersom hun kan vekke sin egen interesse.

Uansett vill hun nok aldri slutte å storkose seg med litt beføling av bryster, kyssing i nakken og alle de andre gode sakene - så vi vill alltid ha en god intimitet. OG forholdet er på alle andre måter supert!

 

Takker igjen for gode råd! Ha en flott jul og godt nytt år!

Nils

 

PS. Beklager litt fortksrevet og gjerne usammenhgende post - måtte skynde seg litt på jobb nå!