Hvordan bli kaldt, mentalt?

[Gjest Slettet-1nDPpQXNWW]

Jeg lurer på om det er noen måter man kan bli kaldt mentalt sett, eller i vært fall ikke være så jævlig følelses full hele tiden?

Det virker som om det kan være så mye lettere noen ganger. Sliter med at når jeg holder på med noen så får jeg plutselig angst over at hun gjør noe med en annen gutt som for eksempel berøring eller noe annet.

[Gavekort]

Det er nok ikke kald du vil bli, men du må rett og slett bare ta det mot deg og fordøye det.

[trollhatt]

Utenom å oppleve nok av visse ting her i verden så tror jeg ikke det er noen brukbar måte å bli "kald" på, du bør heller øve på å kanskje ha litt mer kontroll over følelsene, ikke la de ta styringa.

 

 

Personlig er jeg i den andre båten, skulle gjerne hatt lettere for å føle ting - ikke bare bare å oppleve at forferdelig lite faktisk når inn.

[stasomfaen]

Kan jo prøve å putte hodet i kjøleskapet. Eller fryseren.. Spørs om du vil bare bli kald, eller iskald!

[nolongeravailable]

-snip-

Endret 26. april 2016 av coyote93

[weebl]

den eneste måten jeg vet av er nok diverse narkotiske stoffer

[AnonymDiskusjon]

Skriver som anonym jeg.. Men kan si såpass; Det finnes nedsider ved å være et kaldt menneske også, som f.eks: man forstår seg ikke helt på folk når de babler om følelser du selv aldri har erfart.

 

Og det er faktisk litt kjipt til tider, stol på meg. Om jeg dog hadde ønsket å være en varm eller kald person som jeg er nå, vet jeg ikke hva jeg ville valgt.

 

Postet av anonym: 46371574e1ea6aafaa14ca3abf7246b0

[AnonymDiskusjon]

Skriver som anonym jeg.. Men kan si såpass; Det finnes nedsider ved å være et kaldt menneske også, som f.eks: man forstår seg ikke helt på folk når de babler om følelser du selv aldri har erfart.

 

Og det er faktisk litt kjipt til tider, stol på meg. Om jeg dog hadde hatt valger mellom å være en varm eller kald person som jeg er nå, vet jeg ikke hva jeg ville valgt.

 

Postet av anonym: 46371574e1ea6aafaa14ca3abf7246b0

 

 

Postet av anonym: 46371574e1ea6aafaa14ca3abf7246b0

[medisinOmsider]

Problemet med å bli kald er at man mister evnen til å føle noe spesielt glede over ting. Jeg skal til psykolog i morgen selv for å jobbe med dette. Ble en kynisk liten dritt etter et samlivsbrudd. Bruddet ødela meg emosjonelt. Eksen min slet meget psykisk, og det var en enorm påkjenning på meg. Nå er jeg bare på autopilot, men jeg vet nå hva jeg går til. Men igjen, ingen glede. Ikke over noen ting. Det er kjedelig i lengden.

Endret 7. september 2011 av medisinOmsider

[1245112654122755325882462]

Du må lære å sjå ditt eget liv objektivt, evaluere ditt eget liv hele tiden, ansjå situasjoner som om du var utenfor deg selv, då får du et objektivtsyn i tilegg til at du får god selvinnsikt, med dette lærer du deg å lese andre mennesker sine undermeninger og deretter så blir du kald og kan slakte heile verden.

[djgudleif]

Det er viktig at du ikke lar deg trues av andre menns natur, bare fordi de gjør noe med hun du holder på med.

Jo fortere du innser at det ikke er en konspirasjon mot deg, jo lettere blir det å takle det.

PERSPEKTIV.

 

Also:

“He who makes a beast of himself gets rid of the pain of being a man.”

Endret 7. september 2011 av ikkespisgress

[stasomfaen]

Kommentaren min oppe var bare tull, men her...

Jeg har en jævlig familiesituasjon, og det har den alltid vært.

Først de siste årene har jeg innsett at jeg ikke har en far. Altså, jeg HAR en far, men han har stort sett bare LEKT far, for han gjør aldri en dritt for meg eller med meg og det har han aldri gjort heller. Så er det bare krangling og tull og tøys og ja.. Gidder ikke å gå ut med hele historien, men dette... Det har slitt meg ut helt. Jeg har vært deprimert i flere år, og jeg har derfor knyttet meg til lagsport og annen ekstremsport for å få ut sinnet. Amerikansk fotball, hockey, MMA osv... jeg har blitt noenlunde god på alle, og fått selvtillit pga det, så man stoler mer på hva man gjør, og da blir man "kald". I det siste har jeg lært meg å bare gi faen. Jeg er litt sjenert av meg så roper ikke i klassetimen osv, men smerte er ingenting lengre. Smerten bare er der, men jeg klarer å ignorere den. Jeg er iskald til det meste nå vil jeg si, og gir aldri opp det jeg tror på.

 

Så en måte å bli iskald på er; face your fears, erfaring, erfaring og mer erfaring.

Du kan ikke bare lese deg til å bli iskald, ting må skje mot deg og du må bestemme deg for å aldri gi opp, og at om du prøver på en ting så SKAL du få det til, for det er ikke snakk om noe annet.

 

Dette blir kanskje litt klisjè, men sånn er det altså for meg.