Jeg har ingen venninner...hvor ille er det?

[Gjest charlotte_]

Jeg har visst ingen venninner; føles ganske ille og flaut. Virkelig tabu å ikke ha venninner når man er 21 år. Jeg har nok alltid vært litt sær, og fra jeg var liten jente husker jeg at jeg syntes det var kjedelig å tilbringe tid med andre jenter, bortsett fra noen ytterst få. Det hjalp ikke å bli mobbet på ungdomsskolen i tillegg, men jeg var heldig å ha en venn gjennom den vonde tiden. Hun er seriøst den eneste gode vennen jeg har, men for 1,5 år siden flyttet hun til en annen kant av landet. Jeg ser henne derfor så og si aldri lenger.

 

Hver gang jeg har blitt kjent med noen, så ender det alltid opp med at det viser seg at de ikke er til å stole på og sånne personer kan man ikke omgås. Jeg orker på en måte ikke å gi av meg selv lenger når jeg snakker med jenter, derfor virker jeg uhyre kjedelig. Jeg er heller ikke noe glad i å gå på byen, sånn som mange andre jenter.

 

Jeg har faktisk en kjæreste som jeg har hatt i 1 år nå, så de sosiale antennene kan ikke være helt fraværende. Jeg kommer også veldig godt overens med guttene i klassen som jeg studerer med. Man føler seg jo allikvel som en stor taper. Er det flere som meg der ute, eller er jeg bare en stor avviker? Hvor ille er dette?

 

Skal vi være venner?

[Gjest Slettet+56132]

Man må ikke på død og liv ha venner, jeg har få venner som jeg er med, men jeg har flere bekjente som jeg ikke gir innpass til og derfor behandler jeg dem som "kollega", men jeg hadde fint klart meg uten venner ettersom jeg har et stramt tidsskjema. Jeg har ingen problemer med å ikke være med noen venner på ett par uker.

[Gjest Pyralspitt]

Ja, vi kan være venner. Helt seriøst, altså .

Gutt 25.

[boxxx]

Jeg vil og være venn!

Men at du sier det er tabu, er helt korrekt! Meen, det er så ille som du selv gjør det til. Ikke føl deg som en taper. Jeg føler noe av det samme som deg, men det er faktisk presset fra alle andre rundt meg som gjør at jeg føler jeg må ha venner. Kanskje med deg og? Det sosiale jeg får gjennom skole, trening og litt i en frivillig organisasjon er for meg nok liksom. Men som en under sa, det spørs hva jeg gjør om dagen. Når skjemaet er stramt tenker jeg aldri over det, men de dagene hvor det er lite som skjer føler jeg meg mer ensom.

Og ikke tro alle jenter liker å gå på byen, er mange av de som ikke liker det og

[Hanemann]

Det er bare så ille som du vil det skal være. Er du lykkelig uten noen venner, så for all del. Du gjør som du vil. Om du der i mot ønsker venner, men ikke får det til, blir saken litt annerledes. Prøv å inkludere deg selv mer, Du sier du studerer, vel, da skal det ikke være noe problem å ta del i noen sosiale arrangementer.

[-Léon-]

Vil ikke si det er ille, om du ikke er helt fornøyd med hvordan du har det så prøve å gjøre noe med det. Hva andre synes om deg burde ikke bety så utrolig mye. Vi er alle rimlig forskjellig til hverandre.

Har ikke noe spes med venner heller.

 

Det er bare så ille som du vil det skal være.

 

Endret 14. desember 2010 av -Léon-

[DNA]

Man trenger for all del ikke ha kjempemange venner, eller noen i det hele tatt hvis det er det man ønsker.

 

 

Noen liker seg godt i sitt eget selskap, og noen liker seg også godt i sitt eget selskap og med noen få venner på si.

Vi er alle forskjellige og du må ikke være redd for å være den du er. Hvis du har få venner og har et ønske for fler så må du ut i verden for å skaffe deg fler; f.eks Via en lignende hobby, idrett, skole og lignende.

Endret 14. desember 2010 av DNA

[-Just-Me-]

Få gode venner, er bedre enn mange dårlige.

 

Jeg har noen få som jeg liksom kan finne på med noe på fritia, og de er nære venner.

[Gjest Ikke alene]

Hei! Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Det er ikke slik at jeg ikke har et par venner, men de aller fleste bor på en annen kant av landet nå, så nettverket er ganske smalt. Er selv ingen party-jente, men pusler rundt med mine egne interesser. Jeg vandrer heller til pilatestimene mine, enn å drikke ute helg etter helg for å si det sånn. Dessverre er de færreste i mitt nettverk av den typen. Hvis du vil ha noen å utveksle noen tanker med, så stiller jeg gladelig opp. Jente, 20 Jeg har en bruker her inne, men har ikke passordet tilgjengelig i dette øyeblikk

[Gjest Jente21]

Sliter litt med det samme. Fungerer jo bra i sosiale sammenhenger, men det er veldig få ganger jeg virkelig trives i andres selskap, mye fordi det er få som jeg treffer som er veldig like meg. De som er like meg på områder som interesser er som oftest ikke like meg i personlighet osv.

 

Har også ltt problem med å stole på en del folk, ikke fordi de har svikta meg på noen måte, men ofte pågrunn av måten de snakker nedsettende om andre på. Synes det er mer komfortabelt med de man merker at godtar absolutt alle. Men igjen få av disse er like meg på andre områder igjen. (Jeg er glad i dans, musikk, idrett og litteratur også er jeg kanskje en smule forfengelig med hvordan jeg ser ut ( selv om det ikke betyr at jeg bryr meg om hvordan andre ser ut) Ganske jentete på en del områder, men guttete på andre, i tillegg har jeg en litt for filosofisk tankemåte, som gjør at jeg blir en litt annerledes kombinasjon. Jeg har for såvidt en del å henge med, men få jeg tenker på som nære venner, og som jeg kan slappe av med, da det ikke krever særlig engergi.

 

Er forresten heller ikke festjente, og hadde det ikke vært for festingen og et litt annet verdigrunnlag, ville det nok vært disse jeg hadde passa best med. Såå jeg tror egentlig det er en del som har det litt lignende deg

[*F*]

ingen er til å stole på, jeg stoler selv ikke 100% på noen, men har jo venner fordi liksom, men man kan ikke stole helt på noen.

De aller aller fleste, for å ikke si alle har vel sagt videre noe dem ikke burde en gang i livet, da har man valget mellom å være venn med disse sladrahankene eller være alene

Endret 15. desember 2010 av Dj_Evelen

[wingeer]

Det er ikke ille. Noen mennesker har rett og slett ikke helt det samme behovet for mennesker rundt seg. Enkelte er mer innadvendte og føler at det tar på å være i andres selskap, mens andre er helt omvendt. Hva som er normalt eller ikke, blir bare tullete å snakke om da begge deler er vanlig. Om du derimot ønsker fler venner, kan jeg dessverre ikke hjelpe deg da jeg ikke har stor erfaring selv.

[Balthier]

Hadde vært i syvende himmel om alle venner kunne stoles på 100 prosent. Akk og ve, for hva finnes der egentlig om der ikke finnes tillit? Litt ensomt å tenke på at alle til tider må føle seg ene og alene. Allikevel så går det ann å stole på situasjoner og hvordan folk ter seg deretter. For der finner man kanskje den beste trøsten, forutsigbarheter innenenfor tid og handling.

[Magiii]

ingen er til å stole på, jeg stoler selv ikke 100% på noen, men har jo venner fordi liksom, men man kan ikke stole helt på noen.

De aller aller fleste, for å ikke si alle har vel sagt videre noe dem ikke burde en gang i livet, da har man valget mellom å være venn med disse sladrahankene eller være alene

 

Enig. Jeg har mange gode venner, men har vanskelig for å stole på dem alle sammen. Det er som regel noe "hemmelig" jeg pleier å si til noen få venner, men jeg kan aldri være sikker på at det aldri blir sagt videre.

 

Så og si hver eneste person har en person de stoler 100 % på og derfor blir det sagt videre og videre, og til slutt ender det opp hos feil person.

 

Når det gjelder topic; så høres det svært kjedelig ut å ikke ha en eneste jentevenn. Men heldigvis for deg har du kjæreste. Allikevel skader det jo ikke å ha noen jentevenner, du trenger ikke stole 100 % på disse. Men kan jo være kjekt å se en film, ha en jentekveld en gang iblant, regner jeg med.

[*F*]

Jeg vil jo si det er greit å ha noen venner, personlig har jeg ikke så stort vennebehov, men om jeg hadde sittet med 0 venner hadde jeg syns det hadde vert litt for lite.

Om andre kanskje best liker å ikke ha venner vet jeg ikke, men det ser ikke ut til at dette er TS's tilfelle ettersom vedkommende skriver "Skal vi være venner?", tja, litt vanskelig å være venn med anonymus, men hvorfor ikke ^^

 

Ellers kan jeg si at mine hemmeligste hemmeligheter er det bare meg som vet om

Endret 15. desember 2010 av Dj_Evelen

[wingeer]

Litt ensomt? Det er jo intet annet enn den største gave!

 

Alle har hemmeligheter ingen noen gang får vite.

[Gjest charlotte_]

Takk for alle svar.

 

Noen hentydet at jeg kanskje er litt prippen - ja, det er muligens riktig. Det føles så feil og omgås folk jeg ikke kan stole på, og i slike tilfeller ender det ofte med drama og det er det verste jeg vet.

 

Godt å se at jeg ikke er alene om å være i en slik situasjon. Jeg er også en person som liker å pusle med mine egne ting. Allikevel skulle jeg gjerne delt det med noen en gang i blant. Jeg forstår bare ikke det sosiale spillet som er der ute. Det er liksom ikke rom for å bare være seg selv.

[wingeer]

Sikker på at du ikke forstår det? Det er ganske lett å forstå. Det er lett å ikke forstå hvorfor det er slik det er/være uenig i hvordan det er. Det er en forskjell mellom de.

[-Léon-]

Synes det er fult mulig å være deg selv, folk må bare godta den du er så er problemet løst.

Om de ikke gjør det så er det ikke noe å gråte over, du finner nok en annen som tar deg for den du er.

[Balthier]

Budskapet går rett hjem hos meg.

 

Vær deg selv hver bidige dag, og for hver dag som går har du muligheten til å bli enda litt gladere i den du faktisk er. Jeg synes ikke du er prippen, trådstarter. Synd jeg ikke er kvinnfolk, for jeg skulle gjerne blitt bedre kjent med deg.