Gjest Gjest Skrevet 13. desember 2010 Del Skrevet 13. desember 2010 Isåfall ville jeg antagelig gjort det samme med #2. Med #1 er det mer i grenseland (jeg tolker det som et engangstilfelle - var det noe som pågikk over tid får du rette på meg), men om du føler det ble rart gjorde du rett i å forlate - du skal tjene deg selv her. Jeg går nå ut ifra det jeg vet - var forhold annerledes må du opplyse eller glemme. Å gjøre det slutt med #1 var ikke vanskelig, for der forsvant følelsene raskt i tiden etterpå. Men selv om jeg forlot han, tok jeg med meg redselen for utroskap inn i mitt andre forhold. Skikkelig kjipt å føle at man må være på vakt hele tiden, det ødelegger for begge to. Det var imidlertid #2 som gjorde det slutt med meg, han slet med dårlig samvittighet i følge seg selv. Det kan jeg jo forsåvidt forstå, han hoppet på neste dame 2 dager etter bruddet. Da hadde vi vært sammen i tre år, så den sårer fortsatt. Lenke til kommentar
Lycantrophe Skrevet 13. desember 2010 Del Skrevet 13. desember 2010 Jeg vil råde deg til å slippe redselen så fort du klarer (les:før du går inn i neste forhold). Det er ikke noe annet enn destruktivt, og kan sikkert i ytterste konsekvens bidra til utroskap/brudd. Som sagt tidligere, utroskap er tillitsbrudd, men du bryter også tillit ved å mistenke uten høvelig grunn. Lenke til kommentar
Narsissisten Skrevet 13. desember 2010 Del Skrevet 13. desember 2010 Som gutt tror jeg ærlig talt at jeg hadde hatt problemer med å ikke flørte med andre jenter i det hele tatt, eller tenke på andre jenter seksuelt osv. Om vi derimot hadde vært forelsket.. Går jeg utifra at det ikke hadde vært et problem. Lenke til kommentar
Lycantrophe Skrevet 13. desember 2010 Del Skrevet 13. desember 2010 Valid point, du kan ikke bli sur på noen for å forestille de naken. Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 13. desember 2010 Del Skrevet 13. desember 2010 Jeg vil råde deg til å slippe redselen så fort du klarer (les:før du går inn i neste forhold). Det er ikke noe annet enn destruktivt, og kan sikkert i ytterste konsekvens bidra til utroskap/brudd. Som sagt tidligere, utroskap er tillitsbrudd, men du bryter også tillit ved å mistenke uten høvelig grunn. Ser den, men aner ikke hvordan jeg skal gå fram for å bli kvitt følelsen. Det er synd at jeg lot meg forme sånn av mitt første forhold. Jeg er enig i at man bryter tillit ved å mistenke, men i dette tilfellet motbeviste han at han angret så alt for mange ganger. Jeg kan tilgi og gå videre en og to ganger, men ikke i et og to (eller tre) år. Lenke til kommentar
Lycantrophe Skrevet 13. desember 2010 Del Skrevet 13. desember 2010 Der får du jo bare være konsekvent med deg selv. Det å kunne tilgi er en fantastisk og viktig egenskap, men det har sine grenser det og. Hvordan du skal bli kvitt følelsen vet nok bare du. Jeg har dessverre kun ett tips: Ettersom skaden allerede har skjedd får du ikke gjort noe med det. Ta deg en rolig uke og bare glemt det, rett og slett. Ingen tjener noe på at det skal bli værende. Dersom du føler du trenger et oppgjør tar du det. Utover det kan jeg ikke hjelpe deg, dessverre. Lenke til kommentar
Gjest medlem-1432 Skrevet 13. desember 2010 Del Skrevet 13. desember 2010 Hadde ikke turt å latt folk med så dårlig dømmekraft håndtere skarpe gjenstander eller motoriserte kjøretøy for å si det slik. Idiotisk utsagn. Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 13. desember 2010 Del Skrevet 13. desember 2010 Der får du jo bare være konsekvent med deg selv. Det å kunne tilgi er en fantastisk og viktig egenskap, men det har sine grenser det og. Hvordan du skal bli kvitt følelsen vet nok bare du. Jeg har dessverre kun ett tips: Ettersom skaden allerede har skjedd får du ikke gjort noe med det. Ta deg en rolig uke og bare glemt det, rett og slett. Ingen tjener noe på at det skal bli værende. Dersom du føler du trenger et oppgjør tar du det. Utover det kan jeg ikke hjelpe deg, dessverre. Takk skal du ha for rådene uansett, jeg trenger nok litt tid. For meg går grensen for utroskap der hvor den ene parten blir såret. Kan ikke den andre ta hensyn, bør man heller ikke være i et forhold. Nå skal det legges til at jeg har en psykisk lidelse som har gjort dette et par ganger tyngre å takle, det visste min eks godt, så jeg mener han burde ha gjort det slutt mye tidligere hvis han ikke kunne dy seg. Lenke til kommentar
Goldshoten Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 Utroskap er kvalmt. Mulig jeg er gammeldags, men når man er i et forhold mener jeg at personen man er i forhold med er den eneste man skal ha intim kontakt med. For øvrig gjelder dette også telefon -og cybersex. Hvis man ønsker å ha seksuell kontakt med flere personer samtidig bør man ikke innlede et kjærlighetsforhold i utgangspunktet, eller så får man i det minste gjøre det 100% slutt før man har seg med andre. Jeg har ingen respekt for personer som ikke klarer å styre seg i fylla eller som ikke klarer å si nei når de blir sjekket opp. Jeg har aldri vært utro og jeg kommer aldri til å være det. Sist jeg var i et forhold var det såvidt jeg gav andre jenter en klem, langt mindre tafset, kysset eller ble med noen hjem. Alle kan gjøre feil ja, spesielt når man er påvirket av alkohol, men når feilen innebærer det å bli med noen hjem for å motta eller gi pikk burde man kanskje holdt seg unna alkohol i utgangspunktet. Hadde ikke turt å latt folk med så dårlig dømmekraft håndtere skarpe gjenstander eller motoriserte kjøretøy for å si det slik. Veldig enig. Men alkohol frambringer egentlig bare noe som allerede ligger der. Utroskap er kvalmt, og det fører bare ondt med seg. Da er man tydligvis ikke klar til å være i et forhold, så da bør man heller bare la være. Lenke til kommentar
Gjest mann_20 Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 Idiotisk utsagn. Kanskje. Utroskap vitner om manglende evne til å kontrollere sin egen kropp. Hvordan kan jeg stole på at du håndterer en kniv på korrekt måte når du ikke engang klarer å kontrollere ditt eget kjønnsorgan? Hvis du ikke forstår at du kan påføre andre psykisk skade ved utroskap ser jeg ikke hvordan du skal klare å forstå at du kan påføre andre alvorlig fysisk og psykisk skade ved misbruk av kniver eller biler heller. Fatter ikke hvordan folk får for seg at slikt er greit. Det å lese om personer som avfeier det som ingenting og at det er "greit" hvis det er et "engangstilfelle" gjør meg direkte uvel. Hva blir det neste, er det "greit" å stjele hvis det kun skjer én gang mens du er full? Selvsagt ikke. Tyv, drapsmann, voldtektsmann, utro. Take your pick. Avskum er du i mine øyne uansett. 1 Lenke til kommentar
Zepticon Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 Ser det er mange her på høye hester! Verden er ikke bare sort hvitt. Det er veldig lett å sitte å ta de rettee valgene når man sitter trygt i sin egen stue fremfor en PC skjerm. Regner med samtlige er moralens voktere som aldri gjør noe som hellst galt? SLIKE folk gjør meg kvalm, som ikke klarer å se nyanser. Håpløse mennesker som lever i en fantasiverden! Vi er dyr. mennesker er dyr og vi ern enda i aller høyeste grad drevet av fysiske og psykiske behov, som er forankret godt i vår biologi. Men til saken, utroskap. Alle kan gjøre feil. Alle. Men om man skal tilgi eller ikke er opp til hver enkelt. Jeg kan respektere at du som person aldri kunne tilgitt utroskap, men å kalle dem avskum viser rett og slett bare total mangel på både dømmekraft og modenhet. Det å bli såret er en naturlig del av det å ha kjæreste. Til og med i brudeløftene sies det "i gode å onde dager". Om du ønsker en kjæreste som aldri vil såre deg så er det bare å gi opp å lete. Alle er mennesker og alle vil gjøre feil. Det som skiller folk fra hverandre er de som lærer av det og de som ikke gjør det. Han eller hun kan være utro, og de kan lære av det. Da er du nok ganske sikker på at det ikke skjer igjen. Dersom personen som ahr vært utro elsker deg, så føles det like ille for han som for deg. Du føler avsky for at du har blit sveket, og han eller hun føler avsky ovenfor seg selv for sviket. Dersom de ikke lærer av det, så er det ikke noe å sammle på. Du m å finne han som gjør at de gode dagene er verdt et par onde dager:) Lenke til kommentar
Balthier Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 En gang utro, alltid utro. 1 Lenke til kommentar
Runar Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 En gang utro, alltid utro. Her er jeg uenig. Det kan ligge mye bak som får en person til å være "utro", og det er langt ifra sikkert at dette er noe han eller hun kan (eller ønsker å) gjenta. Lenke til kommentar
Balthier Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 Dersom det eksisterer eller har eksistert utroskap i et forhold vil ofte den uvitende part lide i all stillhet dersom en velger å fortsette. Personen som er nødt til å foreta flest endringer i følelseslivet er faktisk den som blir utsatt for utroskapet. Vil du virkelig fortsette å leve en løgn? Nye forhold, nye ark, selvfølgelig. Budskapet er egentlig siktet mot zepticon og hans: Du m å finne han som gjør at de gode dagene er verdt et par onde dager:) Lenke til kommentar
Runar Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 Vil du virkelig fortsette å leve en løgn? Nå har jeg ikke opplevd slik utroskap selv, så jeg har ingen egne erfaringer å støtte meg på, men jeg mener at alle kan gjøre feil og at det er fullt mulig å fortsette i et forhold selv om en av partene har vært utro. Jeg sier ikke at dette gjelder alle, for det gjør det langt ifra, men å si "en gang utro, alltid utro" blir å skjære alle over en kam. Som jeg sa så kan deg ligge mye bak utroskapet. Men nå beveger vi oss vekk fra trådens emne, så jeg foreslår vi avslutter her. Lenke til kommentar
DeadManWalking Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 Jeg må bare beklage. Et forhold er ikke det det engang var. I dag handler det om sex, og å bytte partner så snart en irritasjon oppstår. Utroskap er i større grad akseptert nå enn før. Gjerne i kamuflert form. Det kalles gjerne for mye rart. Dedikasjonen man engang hadde ovenfor sin partner er vekke. Det forstår jeg også. Verdien av å være i et forhold har blitt utvannet, dermed så slutter folk å bry seg i den grad de burde. I frykt for å enten bli dumpet, eller fordi de nettopp planlegger å dumpe partneren sin. Det er så ufattelig meningsløst. Et gitt forhold på et gitt tidspunkt er likning, en balanse som blir opprettholdt. Helt til noe utfordrer den balansen. Det kan være det samme hva som utfordrer balansen egentlig. Lidenskapen er borte. Lenke til kommentar
Zepticon Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 Dersom det eksisterer eller har eksistert utroskap i et forhold vil ofte den uvitende part lide i all stillhet dersom en velger å fortsette. Personen som er nødt til å foreta flest endringer i følelseslivet er faktisk den som blir utsatt for utroskapet. Vil du virkelig fortsette å leve en løgn? Nye forhold, nye ark, selvfølgelig. Budskapet er egentlig siktet mot zepticon og hans: Du m å finne han som gjør at de gode dagene er verdt et par onde dager:) Jeg må bemerke at jeg på ingen måte forsvarer utroskap. Det å gjøre noe slikt mot noen man er glad i er en ganske brutal og hensynsløs handling. Det jeg sier da, er at denne personen ikke nødvendigvis er pill råtten tvers igjenom. Folk er ikke perfekte, og alle kan gjøre feil. Noen er notorisk utro, og disse forsvarer jeg overhode ikke. Slike personer har ikke respekt for andres følelser, og får derfor ingen respekt for meg. De jeg forsvarer til en viss grad, er de som gjør en feil, en gang, og virkelig angrer. Jeg forventer ikke at min kjæreste skal være feilfri, og jeg kommer ikke til å gå inn i et forhold og forvente at hun aldri skal såre meg. Det jeg håper på, er at det ikke er med vilje. Og om situasjonen oppstår, så er det noe jeg må ta stilling til der og da, om jeg kan leve videre med personen, eller ikke. Lenke til kommentar
Gjest medlem-1432 Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 Kanskje. Utroskap vitner om manglende evne til å kontrollere sin egen kropp. Hvordan kan jeg stole på at du håndterer en kniv på korrekt måte når du ikke engang klarer å kontrollere ditt eget kjønnsorgan? Hvis du ikke forstår at du kan påføre andre psykisk skade ved utroskap ser jeg ikke hvordan du skal klare å forstå at du kan påføre andre alvorlig fysisk og psykisk skade ved misbruk av kniver eller biler heller. Fatter ikke hvordan folk får for seg at slikt er greit. Det å lese om personer som avfeier det som ingenting og at det er "greit" hvis det er et "engangstilfelle" gjør meg direkte uvel. Hva blir det neste, er det "greit" å stjele hvis det kun skjer én gang mens du er full? Selvsagt ikke. Tyv, drapsmann, voldtektsmann, utro. Take your pick. Avskum er du i mine øyne uansett. Oj. Snakk om å være genereliserende. Hvis alle som har vært utro skulle blitt nektet å være i kontakt med skarpe gjenstander eller motoriserte kjøretøy, hadde antagelig Norge stoppet opp, med farlige konsekvenser. Er det mulig å være så korttenkt.. Du skal være glad for at du ikke veit hva Ola Nordmann eller bekjente av deg har gjort, tror du hadde fått deg en oppvekker da, (når du til og med mener man er et avskum hvis man har stjelt noe.) er utrolig mange som har noen små svin på skogen. Lenke til kommentar
-Léon- Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 Hei. Kan noen fortelle meg at det finnes mennesker der ute man kan ha tillit til? Jeg har vært gjennom to lange forhold nå, hvor begge endte i utroskap. Ikke bare fysisk, men mye skjult over nett. Jeg har ikke flere tilgivelser igjen og forstår ikke hvordan jeg skal orke å prøve på nytt en gang til. Jeg får lyst til å gråte når jeg ser andre kjærestepar, fordi jeg så veldig gjerne skulle ha hatt en å stole på. Jeg er bare 20, men føler at jeg aldri vil møte en gutt jeg kan ha tillit til. Kan noen her inne si med hånden på hjertet at de aldri ville ha såret sin kjæreste, eller er verden bare blitt slik? Må vi finne oss i det? Jeg kan vel med hånden på hjerte si at jeg aldri ville med vilje såret mitt kjæreste med å være utro eller lignende. Men man lever vel for å lære og evt feile. Du må bare prøve å riste det av deg (evt snakke med en psykolog om det) og komme deg videre. Jeg har ingen tvil på om du vil finne en ny gutt som sikkert vil være mye bedre enn de andre, vil behandle deg bra og vinne din tillit. Du må bare ikke tro alle gutter er lik. Hvor gamle var de gutta du har vært sammen med? Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 14. desember 2010 Del Skrevet 14. desember 2010 Hei. Kan noen fortelle meg at det finnes mennesker der ute man kan ha tillit til? Jeg har vært gjennom to lange forhold nå, hvor begge endte i utroskap. Ikke bare fysisk, men mye skjult over nett. Jeg har ikke flere tilgivelser igjen og forstår ikke hvordan jeg skal orke å prøve på nytt en gang til. Jeg får lyst til å gråte når jeg ser andre kjærestepar, fordi jeg så veldig gjerne skulle ha hatt en å stole på. Jeg er bare 20, men føler at jeg aldri vil møte en gutt jeg kan ha tillit til. Kan noen her inne si med hånden på hjertet at de aldri ville ha såret sin kjæreste, eller er verden bare blitt slik? Må vi finne oss i det? Jeg kan vel med hånden på hjerte si at jeg aldri ville med vilje såret mitt kjæreste med å være utro eller lignende. Men man lever vel for å lære og evt feile. Du må bare prøve å riste det av deg (evt snakke med en psykolog om det) og komme deg videre. Jeg har ingen tvil på om du vil finne en ny gutt som sikkert vil være mye bedre enn de andre, vil behandle deg bra og vinne din tillit. Du må bare ikke tro alle gutter er lik. Hvor gamle var de gutta du har vært sammen med? Tusen takk, det var bare det jeg trengte å høre, fra noen andre. Jeg vurderer uten tvil å finne noen å snakke med for å komme meg videre, disse bekymringene vil jeg ikke leve stort lengre med. Han det helt nylig ble slutt med (og som jeg var sammen med i 3 år) er 23, dog straks 24. Han første var den gang bare 17.. og likevel tok jeg ubehaget av å bli bedratt med meg videre. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå