En trofast kjæreste?

[Gjest Såret]

Hei.

 

Kan noen fortelle meg at det finnes mennesker der ute man kan ha tillit til?

 

Jeg har vært gjennom to lange forhold nå, hvor begge endte i utroskap. Ikke bare fysisk, men mye skjult over nett. Jeg har ikke flere tilgivelser igjen og forstår ikke hvordan jeg skal orke å prøve på nytt en gang til. Jeg får lyst til å gråte når jeg ser andre kjærestepar, fordi jeg så veldig gjerne skulle ha hatt en å stole på. Jeg er bare 20, men føler at jeg aldri vil møte en gutt jeg kan ha tillit til. Kan noen her inne si med hånden på hjertet at de aldri ville ha såret sin kjæreste, eller er verden bare blitt slik? Må vi finne oss i det?

[Bruker87]

Jeg hadde aldri vært utro (vel, med mindre noen holdt en pistol mot hodet mitt(men da er det vel voldtekt ikke utroskap )).

 

(Gutt 23)

Endret 13. desember 2010 av Bruker87

[Lycantrophe]

Aldri si aldri.

 

Spørsmålet er vel om det var like greit - var de noe å spare på i utgangspunktet?

 

Og det er nok av skikkelige folk der ute.

[Bruker87]

Aldri si aldri.

 

Spørsmålet er vel om det var like greit - var de noe å spare på i utgangspunktet?

 

Og det er nok av skikkelige folk der ute.

 

Da slår man opp, ikke er utro.

 

Edit: "Må vi finne oss i det?" Nei, utroskap skal man ikke finne seg i, og trenger ikke for den del. Finnes mange der ute som aldri hadde vært utro.

Endret 13. desember 2010 av Bruker87

[Lycantrophe]

Det ble resultatet og, ble det ikke? Nå kan det jo henne at han faktisk ikke ville slå opp, men kose seg litt på si. Ikke at det er riktigere, men motivene her kjenner vi ikke. Kan være et dumt engangstilfelle og, alle kan gjøre feil.

[Bruker87]

Det ble resultatet og, ble det ikke? Nå kan det jo henne at han faktisk ikke ville slå opp, men kose seg litt på si. Ikke at det er riktigere, men motivene her kjenner vi ikke. Kan være et dumt engangstilfelle og, alle kan gjøre feil.

 

Så jeg kan komme å drepe deg i morgen? Går det bra? Du skal jo dø en gang likevel.. Smart tenkt! Nei, man tenker over ting før man gjør det, og man gjør det rette. Vi er ikke hulemennsker lenger

 

Edit: Fjernet noe dialekt

 

"Kan være et dumt engangstilfelle og, alle kan gjøre feil." Haha minner meg om en Eminem sang "What? She tripped, fell, landed on his dick?!" Nei, sex er ikke et uhell, han bevisst hadde sex med hun, og han viste det var galt når han gjorde det (med mindre han har noen seriøse skavanker i hodet).

Endret 13. desember 2010 av Bruker87

[Lycantrophe]

Du legger ord i munnen på meg. Jeg sier ikke at han gjorde rett, men at siden han gjorde det er det like greit å innse det og gå videre og ikke tro at alle er slik.

Endret 13. desember 2010 av Lycantrophe

[Bruker87]

Du setter ord i munnen på meg. Jeg sier ikke at han gjorde rett, men at siden han gjorde det er det like greit å innse det og gå videre og ikke tro at alle er slik.

 

Ja jeg var litt rask med å trykke poste knappen, les hva som står i editen. Men du og jeg vet like godt utroskap er feil uansett hvordan man vrir og vender på det. Slike folk er ikke det noen grunn til å beholde.

[Lycantrophe]

Det kommer an på modellen. Noen synes det er helt greit å eksperimentere (men da blir det strengt tatt ikke utroskap, så den kan vi legge død).

 

Du traff i grunn poenget mitt, om hun føler det er feil er det ingen grunn til å beholde han. Bli kvitt han, move on. Det betyr ikke at alle er slik.

 

Når jeg sier en feiltakelse mener jeg for eksempel en litt for fuktig kveld på byen, én dårlig avgjørelse eller andre situasjoner. Likefullt et valg, men om det er nok til å la verden falle fra hverandre er mer situasjonsbetinget. Om det aldri skjer igjen, om det følges av mengder anger etc, må det være så galt at noe som ellers er fint må brytes opp? Det er ikke nødvendig å leve etter absolutter.

 

På den annen side - om op føler det er galt så er det galt, rett og slett. Gi og ta. Men det er ikke absolutt.

[Bruker87]

Det kommer an på modellen. Noen synes det er helt greit å eksperimentere (men da blir det strengt tatt ikke utroskap, så den kan vi legge død).

 

Du traff i grunn poenget mitt, om hun føler det er feil er det ingen grunn til å beholde han. Bli kvitt han, move on. Det betyr ikke at alle er slik.

 

Når jeg sier en feiltakelse mener jeg for eksempel en litt for fuktig kveld på byen, én dårlig avgjørelse eller andre situasjoner. Likefullt et valg, men om det er nok til å la verden falle fra hverandre er mer situasjonsbetinget. Om det aldri skjer igjen, om det følges av mengder anger etc, må det være så galt at noe som ellers er fint må brytes opp? Det er ikke nødvendig å leve etter absolutter.

 

På den annen side - om op føler det er galt så er det galt, rett og slett. Gi og ta. Men det er ikke absolutt.

 

Vel om man må slå opp etter utroskap er jo selvfølgelig opp til enhver, det går jo an å være utro bare 1 gang(personlig syntes ikke jeg det høres særlig sannsynlig ut tho). Personlig hadde jeg aldri kunne stolt på en person på samme måte igjen, jeg kunne aldri sett på hun den samme måte, følt det samme for hun. Bare det at en person ikke klarer å la være å være utro sier en del om en person i mine øyne. Jeg har 0 problemer med å holde den i buksa, uansett hvor mye jeg drikker, jeg vet jeg er en person man kan stole på, om en person hadde vært utro mot meg så hadde jeg aldri følt at den personen er til å stole på, som er ett must have i ett livslangt forhold (som er den eneste typen forhold jeg er ute etter)).

 

Edit: Så ja, til syvende og sist så er det opp til enhver. Men jeg tror utroskap er knusende for de fleste. Og alle vet det kommer til å såre partneren sin.

 

Men ho fikk jo svaret sitt ihvertfall. Vi er alle forskjellige, og ja det finnes de som aldri hadde vært utro.

Endret 13. desember 2010 av Bruker87

[Lycantrophe]

Tillit og åpenhet betyr mye, er ikke det.

 

Og op: Ja, det finnes mennesker du kan ha tillit til.

[Gjest mann26]

Jeg dør heller enn å være utro. Jeg har absolutt null respekt for mennesker som er utro, og har vel med årene utviklet en form for forakt for de som har vært/er det. De er den pureste form for egoisme etter min mening.

 

Muligens fordi jeg har sett hva bare en misstanke om utroskap kan gjøre med et menneske, og hvor ødeleggende det faktisk kan være.

 

Jeg blir aldri å skjønne hvorfor folk gjør det, og jeg vil heller ikke. For meg har det uansett aldri vært et spørsmål, det har ikke vært nært til en fristelse engang.

 

Så for å svare på OT sitt spm: Ja, vi finnes.

[Gjest mann26]

TS even.

[Gjest Gjest]

Hei.

 

Kan noen fortelle meg at det finnes mennesker der ute man kan ha tillit til?

 

Jeg har vært gjennom to lange forhold nå, hvor begge endte i utroskap. Ikke bare fysisk, men mye skjult over nett. Jeg har ikke flere tilgivelser igjen og forstår ikke hvordan jeg skal orke å prøve på nytt en gang til. Jeg får lyst til å gråte når jeg ser andre kjærestepar, fordi jeg så veldig gjerne skulle ha hatt en å stole på. Jeg er bare 20, men føler at jeg aldri vil møte en gutt jeg kan ha tillit til. Kan noen her inne si med hånden på hjertet at de aldri ville ha såret sin kjæreste, eller er verden bare blitt slik? Må vi finne oss i det?

 

 

EDIT: Tror folk setter forskjellige grenser for hva som er utroskap. I mitt tilfelle ble grensene langt strengere etter min første eks. Problemet med min siste eks var at han hadde en svakhet for å flørte og snakke litt i overkant intimt med andre jenter over nett. Dette foregikk i nesten tre år (for de som lurte), jeg var bare forelsket nok til å tilgi. Det angrer jeg jo på nå.

[Lycantrophe]

Hvorfor tok du det ikke opp med han da? Eller rettere: Gjorde du det, og hva ble eventuelt reaksjonen?

 

Jeg kan sikkert på noen virke ganske flørtete, uten at det er noe mer bak. Det er ikke utroskap av den grunn. Om min kjære allikevel skulle reagert på det (noe hun, for the record, ikke gjør) hadde jeg nok forsøkt å te meg annerledes, selv om det å forandre generell adferd kanskje er galt for begge to.

[Gjest mann_20]

Utroskap er kvalmt.

 

Mulig jeg er gammeldags, men når man er i et forhold mener jeg at personen man er i forhold med er den eneste man skal ha intim kontakt med. For øvrig gjelder dette også telefon -og cybersex. Hvis man ønsker å ha seksuell kontakt med flere personer samtidig bør man ikke innlede et kjærlighetsforhold i utgangspunktet, eller så får man i det minste gjøre det 100% slutt før man har seg med andre.

 

Jeg har ingen respekt for personer som ikke klarer å styre seg i fylla eller som ikke klarer å si nei når de blir sjekket opp.

Jeg har aldri vært utro og jeg kommer aldri til å være det. Sist jeg var i et forhold var det såvidt jeg gav andre jenter en klem, langt mindre tafset, kysset eller ble med noen hjem.

 

Alle kan gjøre feil ja, spesielt når man er påvirket av alkohol, men når feilen innebærer det å bli med noen hjem for å motta eller gi pikk burde man kanskje holdt seg unna alkohol i utgangspunktet. Hadde ikke turt å latt folk med så dårlig dømmekraft håndtere skarpe gjenstander eller motoriserte kjøretøy for å si det slik.

[nnys]

Utroskap er kvalmt.

 

Mulig jeg er gammeldags, men når man er i et forhold mener jeg at personen man er i forhold med er den eneste man skal ha intim kontakt med. For øvrig gjelder dette også telefon -og cybersex. Hvis man ønsker å ha seksuell kontakt med flere personer samtidig bør man ikke innlede et kjærlighetsforhold i utgangspunktet, eller så får man i det minste gjøre det 100% slutt før man har seg med andre.

 

Jeg har ingen respekt for personer som ikke klarer å styre seg i fylla eller som ikke klarer å si nei når de blir sjekket opp.

Jeg har aldri vært utro og jeg kommer aldri til å være det. Sist jeg var i et forhold var det såvidt jeg gav andre jenter en klem, langt mindre tafset, kysset eller ble med noen hjem.

 

Alle kan gjøre feil ja, spesielt når man er påvirket av alkohol, men når feilen innebærer det å bli med noen hjem for å motta eller gi pikk burde man kanskje holdt seg unna alkohol i utgangspunktet. Hadde ikke turt å latt folk med så dårlig dømmekraft håndtere skarpe gjenstander eller motoriserte kjøretøy for å si det slik.

Jeg kunne ikke sagt det bedre!

[KarlRoger]

Utroskap er tillitsbrudd. Kan du ikke stole på dem, så er det like greit å ikke videreføre forholdet, ja. Ingen grunn til å finne seg i det.

 

For de som ikke ønsker å binde seg til en partner, så kan de søke partnere som aksepterer en form for polygami. Det er ingenting galt i polygami i seg selv, så lenge det er åpenhet om det og aksept av partene involvert.

[Gjest Gjest]

Hvorfor tok du det ikke opp med han da? Eller rettere: Gjorde du det, og hva ble eventuelt reaksjonen?

 

Jeg kan sikkert på noen virke ganske flørtete, uten at det er noe mer bak. Det er ikke utroskap av den grunn. Om min kjære allikevel skulle reagert på det (noe hun, for the record, ikke gjør) hadde jeg nok forsøkt å te meg annerledes, selv om det å forandre generell adferd kanskje er galt for begge to.

 

Han første fortalte det selv, jeg tilga han, men det ble aldri det samme igjen.

 

Når det gjelder nummer to vet jeg ikke hvor langt han gikk bak min rygg. Hovedproblemet oss i mellom var at han ikke tok hensyn når han visste at det såret meg når han flørtet med andre jenter, hadde videoer etc. Han skrev fast med ei jente i to år, noe jeg tror var vennskapelig (og hadde i så fall ikke brydd meg), problemet var at han ville holde alt slikt hemmelig. Jeg tok det opp flere ganger, han gråt, angret, jeg tilga, men så fortsatte han bare i samme spor.

[Lycantrophe]

Isåfall ville jeg antagelig gjort det samme med #2. Med #1 er det mer i grenseland (jeg tolker det som et engangstilfelle - var det noe som pågikk over tid får du rette på meg), men om du føler det ble rart gjorde du rett i å forlate - du skal tjene deg selv her.

 

Jeg går nå ut ifra det jeg vet - var forhold annerledes må du opplyse eller glemme.