Venninne som ikke prioriterer vennskap

[Gjest Gjest]

Har ei venninne som jeg har mistet mer og mer kontakt med iløpet av dette siste året. Jeg antar at hovedårsaken er et forhold hun har på si..

 

Kontaktmessigsett så har jeg invistert mer enn henne men har gitt mer og mer opp. Hun er vanskelig å få tak,avlyser avtaler og tar rett og slett ikke kontakt på eget initiativ.

 

Rett før helga skjedde noe som fikk meg til å revurdere hele vennskapet. Vi har snakket om at det hadde vært koslig med en fest med "gjengen" siden det er så lenge siden sist. Fredagen passet veldig bra og vi ble enig om at jeg skulle ringe på fredag slik at vi kunne avtale litt mer presist. Jeg ringte henne og spure hvordan kvelden så ut. Får beskjed om at det ligger an til pokerkveld på andre siden av byen,men hun var ikke sikker. Både hun og jeg ga utrykk til hverandre at vi ikke orka noe pokerkveld men at vi heller ville bare drikke øl. Jeg diskuterte litt med gjengen og vi fant ut at vi takka nei til pokerlag pågrunn av vær og avstand. Prøvde å ringe henne opp igjen men hun tok ikke telefonen. Sendte henne melding om at hun var velkommen hos oss. Etter lang stund får jeg et svar hvor hun virker litt snurt og at hun skjønte at det ble pokerlag men at det gidda hun ikke. Jeg stussa litt og antok at hun hadde misforstått,svarte med at det ikke ble noe pokerlag på oss men at hun måtte gjerne komme hit.

 

Fikk aldri noe svar så etter en time ringte jeg henne opp og da svarer hun snurt og i korte trekk at hun hadde dratt til denne fyren hun har på si og at hun skulle være der ikveld.Åja,jaja,dumt at det ikke ble noe fest da sa jeg siden vi begge hadde snakket om det. Kjente jeg ble veldig skuffet men orka ikke å si noe..

 

Hva i all verden? Er det normalt å oppføre seg slik da?? Om det er sånn at hun ikke har lyst til å være sammen med meg så kan hun vel heller bare si det rett ut?

 

Burde jeg konfrontere henne? Er så lei av å være den som konfronterer. Vurderer å bare gi faan og la ting være litt opp til henne.

[Gjest Guest]

Kan hende det er no som ligger bak, så jeg ville ikke vært for hard med henne, før du har funnet ut av om det er en grunn til at hun oppfører seg slik. Hadde det vært min veninne ville jeg reist bort og spurt om det er noe i veien.

 

Jeg hadde selv en periode i livet mitt som var veldig tung, og da klarte jeg ikke få meg til å holde kontakten med mange og avlyste avtaler. Nesten en kamp med meg selv for å prøve å få meg selv til å komme meg ut men mange ganger fikk jeg det bare ikke til. Når man har det tungt og blir deprimert er det også my vanskeligere å fungere i sosiale sammenhenger. Så det kan være en mulighet at hun ikke har det så bra rett og slett.

[Gjest Gjest]

Kan hende det er no som ligger bak, så jeg ville ikke vært for hard med henne, før du har funnet ut av om det er en grunn til at hun oppfører seg slik. Hadde det vært min veninne ville jeg reist bort og spurt om det er noe i veien.

 

Jeg hadde selv en periode i livet mitt som var veldig tung, og da klarte jeg ikke få meg til å holde kontakten med mange og avlyste avtaler. Nesten en kamp med meg selv for å prøve å få meg selv til å komme meg ut men mange ganger fikk jeg det bare ikke til. Når man har det tungt og blir deprimert er det også my vanskeligere å fungere i sosiale sammenhenger. Så det kan være en mulighet at hun ikke har det så bra rett og slett.

 

Nå er det ikke snakk om å kun avlyse avtaler her..Hun fungerer jo tydligvis sosialt med andre folk men jeg føler hun har vært veldig hensynløs mot meg til tider i løpet av det siste året. Greit nok om hun har det fælt men hun trenger ikke å oppføre seg dårlig?

 

Hun innrømmer aldri om noe er galt. hun er for stolt og for sta. Jeg har prøvd å snakket med henne før men jeg får aldri noe ut av henne.

 

Derimot,når hun selv en sjelden gang tar initiativ til å møte meg så er hun veldig koslig. Men,alt skal vel ikke skje på hennes premisser heller?