Kjæresten har ikke tid til meg. Hva bør jeg gjøre?

[Gjest tålmodig_type]

Hei! Jeg er en 20 år gammel gutt som har vært sammen med samme jenta, ei to år yngre, i over 2 år.

Hun har en slags sykdom som gjør at hun lett blir sliten og må sove veldig mye, og det er jo greit.

Men nå begynner min tålmodighet å renne ut. Jeg føler jeg fortjener mer kjærlighet enn det jeg får.

 

Nå er det 4 uker siden sist gang vi møttes(forrige overnatting), og vi har kun ringt hverandre kanskje tre ganger siden. Jeg har prøvd å ringt henne, men får bare i svar(eks.): - Hei vennen! Er for trøtt til å snakke i telefonen i kveld. Ringes i morra i stedet. God natt!

 

Sist gang vi hadde sex er 2 måneder siden..

 

Hun bor 25 minutter unna med bil, og jeg håper flere enn meg skjønner at alt ikke er som det stemmer?

 

Hadde forresten bursdag i går, og hun skulle egentlig komme. Men hun orket ikke fordi hun måtte sove. Hun ringte heller ikke.

 

Er nesten blitt slik at jeg ikke orker å avtale noe med henne mer.. Hun dro jo på kino og på shopping med vennene sine på fredag, men nedprioriterte visst kjæresten "/.

 

What to do?

Har nesten lyst å bare gjøre det slutt, men tanken på at det å starte prosessen med å finne en ny kjæreste er så vanskelig.

 

Mvh U-tålmodig!

[Optimistisk]

Ut i fra det du beskriver så virker det på meg som kjæresten din har ME, som er en ganske alvorlig utmattelsessykdom. Dersom det er tilfelle så er det ikke slik at hun velger å være sliten, kroppen hennes fungerer rett og slett ikke optimalt.

 

Jeg forstår at det er utrolig kjipt å vite at hun var med vennene sine noen dager før, for så å ikke orke å komme til deg. Dersom du skulle ha et stort selskap er det kanskje ikke så rart? Jeg kan også forstå at hun prøver å opprettholde kontakten med venninnene sine (de har jo en tendens til å flytte fokus på andre hvis du ikke henger med)

 

Når du sier at du er dritt lei, er jo det forståelig. Dersom du ikke orker å stille opp og tåle så mye, så tror jeg ikke det er noen som ikke vil forstå det. Når du sier at du er usikker på å gjøre det slutt fordi prosessen med å finne en ny kjæreste er vanskelig synes jeg du virker utrolig tragisk. Sorry, kun min oppfattelse av deg.. Dersom det er grunnen til at du fortsatt er sammen med henne, fortjener hun nok bedre.

[Kammizez]

Har nesten lyst å bare gjøre det slutt, men tanken på at det å starte prosessen med å finne en ny kjæreste er så vanskelig.

 

Hvorfor ikke bare nyte singellivet, isteden for å aktivt lete etter en ny kjæreste? Det høres for meg veldig dumt ut..

[Gjest Gjest]

Jeg har sett effekten av ME på nært hold, og jeg vet hvor tungt det kan være. Men ut i fra det jeg leser her er det nok ikke bare ME som ligger under her. Hun har nok ME, ja. Men det høres også ut som hun har mistet interessen i deg forlengst.

 

At hun fanken ikke gidder å plukke opp telefonen på din bursdag engang er en ren fornærmelse, ME eller ikke.

 

For min del finner jeg det heller ikke forståelig at hun velger å løpe rundt med vennene sine på shopping, men er for sliten til å snakke 5 minutt i telefonen med deg?

 

I hennes hode er det nok slutt allerede, og hun bruker ME som unnskyldning fordi hun er for feig til å være ærlig.

 

Nei, ta det fra en som har gått gjennom det spillet der før: Stram deg opp, gro litt ryggrad å slå opp. Det kan ikke kalles et forhold det dere har nå uansett. Du er mer eller mindre singel allerede, så lite som du har sett til og hørt fra henne.

 

Jeg har ikke tenkt å krangle med Optimistisk, hun får ha så mye sympati med dama di som hun vil. Men jeg mener at det faktisk er du som fortjener bedre. My two cents...

[cubeez]

k

Endret 12. desember 2010 av Oidipus

[Gjest tålmodig_type]

Det er ikke det at jeg har problem med å være singel som er årsaken til at jeg ikke har slått opp. Ble litt feil det her. Men det blir ganske deprimerende.

 

Hun sender meg meldinger osv., hvor hun sier hvor glad hun er i meg og hvor høyt hun elsker meg. Hun mener hun har verdens beste kjæreste, og sist hun var her gråt hun, fordi hun føler jeg er så mye bedre enn henne.. (ja, hun sa det selv).

 

Jeg elsker å overraske kjæresten min. Romantiske kvelder er det beste jeg vet, hvor jeg kan tenne levende lys, fyre i peisen og være hjemme alene med henne, kun oss. Kanskje med en romantisk film på tv.

 

Men jeg liker også å være ute i naturen, på byturer og finne på en masse. Men det har blitt altfor lite av det, i forholdet vårt. Ja, jeg vet at årsaken er hennes ME.

 

Jeg kan vente en hel lørdag, for å få et svar(som ofte ender med et NEI) på om hun kan komme til meg, eller jeg til henne.

 

Det er bare at jeg blir verre og verre for hver dag som går. Hadde vi møttes i helgen hadde jeg ikke skrevet her i dag. Men følelsene blir ikke sterkere ved et nei.

[Shablagoy]

Hehe, fail..

 

Prat med henne om det? Ingen her kan lese tankene hennes.

[metalmetal]

Hei

 

Jeg sliter ikke med ME selv, men med noe liknendes kan du si, så jeg vet for så vidt hvor slitsomt det kan være å ta kontakt og svare på telefon/meldinger.

 

Men er det slik at du er glad i henne, bortsett fra det problemet, og du vet at hun er glad i deg, så hadde ikke jeg gitt opp. For det kan godt hende at hun har utrolig lyst å være med deg, men orker ikke(hadde det slik med dama mi en stund). Hadde jeg vert deg så hadde jeg snakket skikkelig igjennom alt dette med hun(du har vel helt sikkert gjort det?) for å finne ut om hun vil satse på meg.

 

Videre hadde jeg kanskje begynt å bli bestemt på at jeg skal besøke hun innimellom. F.eks sendt en melding til hun "Hei frøken:) I dag kommer jeg på besøk til deg, enten du vil eller ikke, for jeg vil se deg <3"

For jeg tror at det er ufattelig mer slitsomt for hun å komme på besøk enn å få besøk.

 

Uansett så må jeg si at du ikke har vært utålmodig(virker ikke sånn) og at det var jævlig dårlig gjort at hun ikke ringte deg på bursdag(hun hadde nok dårlig samvittighet for at hun ikke kom, men alikevel..)

Men, viss du er glad i henne og omvendt, så ville jeg ha prøvd litt mer. Lykke til!

[Gjest tålmodig_type]

Takk for godt svar metalmetal!

 

Jo, jeg er glad i henne, men blir liksom så rart når det tar så lang tid mellom hver gang vi møtes.

Det er moren min som sier "At du orker! Dere er jo altfor lite sammen". Burde kanskje dratt mer på besøk, men må alltid planlegge så mye på forhånd for å møte henne.

 

Har spurt henne masse om sykdommen, men har liksom aldri fått noe skikkelig svar. Hun er bare syk, sier hun. Og når jeg spør hva det er og om det er noe jeg kan gjøre, så sier hun ikke masse.

 

Men etter å ha lest her litt i kveld, så vil jeg fortsette og håpe på mer tid sammen med henne i julen. For ingenting er vel som å ha noen å kose med i juletiden

 

Sier bare takk for svar folkens, og takk for ny giv!

[Optimistisk]

Så flott at du har funnet ut hva du vil

 

Jeg mente overhodet ikke å sympatisere mer med den ene parten. Det er alltid to sider, og ofte har man lett for å overreagere når man står midt opp i en vanskelig situasjon. Å få litt perspektiv på ting kan ofte hjelpe. Jeg har ingen anelse om hvor slapp og dårlig kjæresten til TS er. Jeg vet selv om en dame som ikke orker å komme seg opp av senga, eller få besøk av noen andre enn sin egen mor, pga ME. Jeg forsøkte på ingen måte å "støte" TS.