savner fortiden så mye, tenker på den hele tiden. så jeg klarer ikke komme vidre!

[Gjest missman 16]

Hallo, alle!

 

Har i det siste fått en del problemer som jeg tenker på hele tiden. Kanstarte med å si at jeg er 16 år og blir 17 i år. Har hatt et veldig bra liv helt til jeg slutta på vidregående. altså da begynte ting og forandre seg grøsialt! altså det er problemet vil jeg tru. alle og alt forandret seg, untatt meg.

 

Kan starte med og si at jeg har bodd i bygda mi siden jeg ble født og her har jeg gått på samme skole i 10 år. hatt en utrolig spesiel opvekst. altså man kan si at jeg har vært med i mange forkjellige miljøer. spesielt har jeg vært i en skikkelig bølle gjeng. det er spesielt det som setter preg. vi skilte oss ut liksom. ikke vanlig sånne drittsekkter som trur dem er tøffe. men liksom noe helt sært og spesielt med sjarm. da snakker jeg om han kameraten min. det var en peroide fra 4 klasse til 6-7 tipper jeg. så har jeg hatt de vanlige vennene mine helt til 10 klasse. så jeg har utrolig mange gode minner fra barndomen.

 

så beyngte ting og forandre seg ja. etter ungdomskolen så gledet jeg meg faktisk til å slutte å begynne på vgs. alle gjør vel det nesten? så jeg startet en peroide som var et langt stykke fra hjemme mitt. nesten 1 time reise vei hver vei. og kun gikk med en gammel kamerat der.

første perioden gikk det greit. men etter 1/4 av året så beygnte alt og forandre seg, og jeg begynte og reagerer på alt og bli usikker. var vel skikkelig blærete kansje. jeg begynte å bli dritt lei alt. lukta på skolen. sånn typisk ny lukt. jeg takler ikke dagens ungdomer. begklager å måtte si det. altså mange er greie. men tenker spesielt på sosse typene og alt ble så nytt for meg! taklet ingenting mere plutselig. så begynte kameratene og forandre seg og få nye venner, ny klestil og "tøffe seg". etterhvert så trivedes jeg gheller ikke på skolen lengre. og jeg slutter etter 3/4 av året. etter det så begynte jeg og bli mere usikker på meg selv og har kun hengt i det negative fra den tiden.. og tenker bare på fortiden nesten. som jeg savner så utrolig mye..

 

og sånn har jeg det forsatt. det blir verre og verre. nå ser jeg meg nesten ikke som en person lengre. føler jeg har mistet perosineligheten min helt. de gmale vennene har bare vokst fra meg. de nye føler jeg behandler meg veldig dårlig og de er også veldig sossete og skikkelig party frelsere. det er ikke helt min type. jeg har heller ikke kommet inn på noe skole. fikk ikke noe skoleplass i år. så nå er alt egentlig helt dritt. har ingen gode venner mere! det er vel det jeg savner mest. men de gamle vennene har forandret seg helt. jeg er blitt usikker på meg selv. fått dårlig selvtillit og hele pakke. så tenker jeg over alt jeg gjør, og sliter med å snakke med andre folk. finne på ting og si osv.

 

så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. alt dette tenker jeg på hele tiden pluss at jeg sanver fortiden min så ubeskrvelig mye. har så 100000 gode minner fra den tiden. kan slå på en sang fra barndomen og mimre litt og da kommer tårene med engang. har hatt så utrolig mange forkjellige perioder og ting jeg har gjort osv. nå er jeg bare et null.

 

takker veldig for de som har lest dette. har dere noen tips til hva jeg burde gjøre?

jeg er ikke motivert til noen ting mere. jeg føler aldri noe glede mere.

problemet er at jeg ikke klarer å komme meg vidre! nå skulle jeg egentlig bare hatt blitt hjernevaska. er 100000 tanker oppe i hodet mitt hele tia.

[Gjest TS]

OPS! Mener etter jeg slutta på ungdomskolen! ikke vidregående! på starten.-

[loffen90]

hei, skal gjøre ett forsøk på konstruktiv tilbakemelding her.

 

Det virker som du egentlig bare trenger å finne degselv og skape det livet du vil leve.

Det som skjedde i fortiden er en fantastisk ting å tenke tilbake på men vist du vil opp og frem her i livet må du la det hele være gode minner og ikke ett fokus som gjør at nåværende tid stiller negativt i forhold. De fleste her i livet har en tid de var i sitt ess og hvor alt var konge, spessielt de i din aldersgruppe.

Mest sansynelig sliter du litt nå da du har vært borti mange forskjellige samfunnsgrupper og tatt inn masse inflytelse fra de forskjellige som nå krasjer med hverandre når du ikke lenger er i en av gruppene.

 

Det jeg vil anbefale deg å gjøre er å finne noe du liker å gjøre å fokusere mye på dette. Om du er glad i sport, spill, film eller hva det måtte være. Kjør hardt kjør stil. Dette vil gjøre deg fokusert på å mestre noe og du vil ha mindre tid til å sture over gamle minner. Når du finner degselv i å tenke tilbake så smil, sett pris på tiden du hadde, og vit at slike stunder kommer også i fremtiden vist du gidder å gjøre det som trengs.

 

Følg magefølelsen din ved alt du gjør, rett og galt, er du i tvil spør noen du stoler på som kan veilede deg og dele tanker. Det er kanskje ikke så mye akkurat nå som motiverer deg, men tenk gjennom ting så finner du nok noe som tenner en aldri så liten gnist i deg.

[dkny]

Følelsen av å være annerledes og dårligere enn resten, når man egentlig vil passe inn og være helten i sitt eget liv, er veldig forferdelig. Spesielt i din alder er det mange som ikke vil skille seg ut, og ha venner er viktig.

 

 

Jeg anbefaler at du ikke har noe dødtid, men bruker all tid du har til noe du kan mestre, som loffen sier.

 

Vil også anbefale på det sterkeste at du kommer deg inn på en skole til neste år. Ellers vil du bare falle lenger og lenger bak helt til det er for sent.

 

Ikke bare sitt med hendene i fanget og tenk "jeg kan ikke noenting og kan ikke gjøre noe med det", fordi du kan ALLTID gjøre noe med det.

[Gjest ts]

HEI og tusen takk for 2 gode svar.

 

du har nok helt rett at alle de forkjellige miljønene jeg har vært borti har kræsjet seg. spesielt når jeg ikke er i noen av dem lengre. egentlig så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre lenger. føler bare jeg har mistet hele meg selv. jeg kan jo være meg "selv" men da må jeg liksom spille en rolle hvor jeg ikke klarer å slappe av. stresser alltid når jeg snakker med andre og spiller egentlig en rolle hver gang og til de forkjelige menskene jeg møter og kjenner. er veldig slitsomt. jeg har mange hobyer og interesert men jeg føler ikke at det har så mye med dette og ghjøre. aner ikke hvordan jeg skal komme vidre nå. og jeg har hatt det sånn over 1 år nå.