Elektro, Automasjon

[heinrich911]

jeg har en vanskelig tid på skolen og jeg går påå elektro, og jeg sliter med denne oppgaven. Dette er et koblingsskjema for motor (Styrestrøm) Kan noen forklare meg hvordan dette fungerer?

 

Koblingsskjema:

http://www.glowfoto.com/static_image/10-122217L/5547/png/12/2010/img5/glowfoto

lednings tabell:

http://www.glowfoto.com/static_image/10-122633L/9950/png/12/2010/img5/glowfoto

Mer info om komponentene:

http://www.glowfoto.com/static_image/10-123603L/7101/png/12/2010/img5/glowfoto

[salamishit]

Du vil vite hva som skjer i kretsen når du feks trykker på s2? hva som åpner seg og hva som lukker seg og alt det der?

 

Ps: kunne du prøvd å tegne en litt bedre tegning? sånn at alt ikke er opp på hverande og sånn

Endret 10. desember 2010 av Ownbeef

[heinrich911]

Du vil vite hva som skjer i kretsen når du feks trykker på s1? hva som åpner seg og hva som lukker seg og alt det der?

 

Ps: kunne du prøvd å tegne en litt bedre tegning? sånn at alt ikke er opp på hverande og sånn

Fra tavla Og ja.. Gjerne det

Endret 10. desember 2010 av heinrich911

[salamishit]

Du vil vite hva som skjer i kretsen når du feks trykker på s1? hva som åpner seg og hva som lukker seg og alt det der?

 

Ps: kunne du prøvd å tegne en litt bedre tegning? sånn at alt ikke er opp på hverande og sånn

Fra tavla Og ja.. Gjerne det

Jeg forstår nesten ikke hva som står, men hvis du legger ut et bedre bilde kan jeg prøve å forklare.

[raWrz]

Ahh den er lett

 

Nøyaktig hva lurer du på?

 

(Vanlige start-stopp med lys hvis noen ikke skjønner hva det er der)

 

Med 2 start brytere ser jeg nå

Endret 10. desember 2010 av Submit

[heinrich911]

Du vil vite hva som skjer i kretsen når du feks trykker på s1? hva som åpner seg og hva som lukker seg og alt det der?

 

Ps: kunne du prøvd å tegne en litt bedre tegning? sånn at alt ikke er opp på hverande og sånn

Fra tavla Og ja.. Gjerne det

Jeg forstår nesten ikke hva som står, men hvis du legger ut et bedre bilde kan jeg prøve å forklare.

Men der er gjennom en pls.

http://www.glowfoto.com/static_image/10-132040L/1140/png/12/2010/img6/glowfoto

Endret 10. desember 2010 av heinrich911

[heinrich911]

Ahh den er lett

 

Nøyaktig hva lurer du på?

 

(Vanlige start-stopp med lys hvis noen ikke skjønner hva det er der)

 

Med 2 start brytere ser jeg nå

Oppgaven var å forklare hvordan dette anlegget funker..Hva skjer når jeg trykker på start knappen osv.

[salamishit]

Du vil vite hva som skjer i kretsen når du feks trykker på s1? hva som åpner seg og hva som lukker seg og alt det der?

 

Ps: kunne du prøvd å tegne en litt bedre tegning? sånn at alt ikke er opp på hverande og sånn

Fra tavla Og ja.. Gjerne det

Jeg forstår nesten ikke hva som står, men hvis du legger ut et bedre bilde kan jeg prøve å forklare.

Men der er gjennom en pls.

http://www.glowfoto.com/static_image/10-132040L/1140/png/12/2010/img6/glowfoto

vi har ikke begynt med pls enda så det der kan jeg ikke.

[notalive]

Uten PLS, altså, klassisk relestyring:

 

Hvis vi går ut i fra at anlegget er klart til drift, vil følgende skje når du trykker på S2 eller S3:

 

- Kontaktoren får spenning over A1 og A2, som trekker spolen som gjør at kontaktoren legger inn - samtidig som kontaktoren legger inn, legges også kontaktsettene på kontaktoren inn. Ettersom kontaktsett med koblingsnummer 13 og 14 ligger parallellt med startbryteren, vil dette kontaktsettet holde kontaktoren i gang selv om du slipper startbryteren.

- Ett av de andre kontaktsettene på kontaktoren drifter en lyspære - Den lyser altså kun når kontaktoren er på, for å si det slik. Dette vil da gå til evig tid - eller til noe skjer

- Trykker du på stoppknappen(S1) eller nødstoppen(S0), bryter du sløyfa, og spenningen over a1 og a2 på kontaktoren forsvinner - med det brytes hovestrømmen til motoren eller hvaenn kontaktoren driver og lampe H1 slutter å lyse. Hvis du kun trykker på stoppbryteren vil du kunne trykke på en av startknappene for å starte igjen. Trykker du på nødstoppbryteren må den kvitteres igjen før oppstart kan skje. Samme med bimetall

 

Hvis motoren trekker for stor strøm, vil bimetallet slå ut. Bimetallet har vanligvis egne kontaktsett, der de i dette tilfellet er brukt for å stoppe kontaktoren hvis det går for stor strøm i sløyfa.Det andre kontaktsettet er brukt for å aktivere lampe H2, som forteller at bimetallet har slått ut. - Bimetallet må kvitteres manuelt.

 

Når det gjelder PLS, er det ganske likt:

 

Til å begynne med har du inngangene:

 

I 1 - -S0 - Nødstopp(?)

I 2 - -F4 - Bimetall

I 3 - -S1 - Stoppknapp (som har fått feil kontaktsett på koblingsskjemaet for pls-en )

I 4 - -S2 - Startknapp

I 5 - -S3 - Startknapp

I 6 - ikke i bruk

 

Utganger:

 

Q1 - Kontaktor

Q2 - H1 - lys som signaliserer drift

Q3 - H2 - lys som signaliserer at bimetallet har slått ut(motoren trekker for stor strøm)

Q4 - Ikke i bruk

 

I stor grad er det likt relestyring. Når du trykker på S2 eller S3, registrerer PLS-en et signal inn på inngang I4 eller I5 alt etter hvilken bryter du benytter. Dette signalet kan brukes til utrolig mange ting, noe man programmerer i pls-en. Ganske digitalt kan man si:

 

Hvis:

I4 ELLER I5 = 1

Så settes utgang:

Q1 = 1

 

- Hvis du da trykker på S2 eller S3, så settes utgangen. Den kan drifte en kontaktor, en lampe, et rele, eller lignende. Husk at hvis du har en impulsbryter, så stopper dette med en gang du slipper bryteren. Du trenger en holdekrets(likt kontaktorens kontaktsett med koblingsnummer 13 og 14). Det kan programmeres i PLS-en.

 

En inngang kan sette alle fire utgangene om du vil, eller du kan legge inn tidsforsinkelse som starter en motor 10 minutter etter at knappen er startet. Eller at motor 2 starter etter tre sekunder, motor fire etter 6 sekunder. Eller alt mulig annet.

 

Når det gjelder det med hvordan en kontaktor virker, så kan du bruke et multimeter og måle ohm over kontaktsettene(mellom 13 - 14, 21, 22 osv) samtidig som du trykker kontaktoren inn manuelt. Da vil du se hvordan kontaktsettene oppfører seg. Ikke gjør dette når kontaktoren er koblet til. Gjør det på en frakoblet kontaktor som ikke er koblet til noe.

 

Jeg håper det svarer på noen av spørsmålene dine. Når det gjelder hvordan PLS-en kan programmeres er det ufattelig mange muligheter.

 

Dere må si fra om dere ser grove/alvorlige feil i mitt forsøk på å forklare virkemåten. Har du flere spørsmål kan jeg prøve å svare.

[heinrich911]

Uten PLS, altså, klassisk relestyring:

 

Hvis vi går ut i fra at anlegget er klart til drift, vil følgende skje når du trykker på S2 eller S3:

 

- Kontaktoren får spenning over A1 og A2, som trekker spolen som gjør at kontaktoren legger inn - samtidig som kontaktoren legger inn, legges også kontaktsettene på kontaktoren inn. Ettersom kontaktsett med koblingsnummer 13 og 14 ligger parallellt med startbryteren, vil dette kontaktsettet holde kontaktoren i gang selv om du slipper startbryteren.

- Ett av de andre kontaktsettene på kontaktoren drifter en lyspære - Den lyser altså kun når kontaktoren er på, for å si det slik. Dette vil da gå til evig tid - eller til noe skjer

- Trykker du på stoppknappen(S1) eller nødstoppen(S0), bryter du sløyfa, og spenningen over a1 og a2 på kontaktoren forsvinner - med det brytes hovestrømmen til motoren eller hvaenn kontaktoren driver og lampe H1 slutter å lyse. Hvis du kun trykker på stoppbryteren vil du kunne trykke på en av startknappene for å starte igjen. Trykker du på nødstoppbryteren må den kvitteres igjen før oppstart kan skje. Samme med bimetall

 

Hvis motoren trekker for stor strøm, vil bimetallet slå ut. Bimetallet har vanligvis egne kontaktsett, der de i dette tilfellet er brukt for å stoppe kontaktoren hvis det går for stor strøm i sløyfa.Det andre kontaktsettet er brukt for å aktivere lampe H2, som forteller at bimetallet har slått ut. - Bimetallet må kvitteres manuelt.

 

Når det gjelder PLS, er det ganske likt:

 

Til å begynne med har du inngangene:

 

I 1 - -S0 - Nødstopp(?)

I 2 - -F4 - Bimetall

I 3 - -S1 - Stoppknapp (som har fått feil kontaktsett på koblingsskjemaet for pls-en )

I 4 - -S2 - Startknapp

I 5 - -S3 - Startknapp

I 6 - ikke i bruk

 

Utganger:

 

Q1 - Kontaktor

Q2 - H1 - lys som signaliserer drift

Q3 - H2 - lys som signaliserer at bimetallet har slått ut(motoren trekker for stor strøm)

Q4 - Ikke i bruk

 

I stor grad er det likt relestyring. Når du trykker på S2 eller S3, registrerer PLS-en et signal inn på inngang I4 eller I5 alt etter hvilken bryter du benytter. Dette signalet kan brukes til utrolig mange ting, noe man programmerer i pls-en. Ganske digitalt kan man si:

 

Hvis:

I4 ELLER I5 = 1

Så settes utgang:

Q1 = 1

 

- Hvis du da trykker på S2 eller S3, så settes utgangen. Den kan drifte en kontaktor, en lampe, et rele, eller lignende. Husk at hvis du har en impulsbryter, så stopper dette med en gang du slipper bryteren. Du trenger en holdekrets(likt kontaktorens kontaktsett med koblingsnummer 13 og 14). Det kan programmeres i PLS-en.

 

En inngang kan sette alle fire utgangene om du vil, eller du kan legge inn tidsforsinkelse som starter en motor 10 minutter etter at knappen er startet. Eller at motor 2 starter etter tre sekunder, motor fire etter 6 sekunder. Eller alt mulig annet.

 

Når det gjelder det med hvordan en kontaktor virker, så kan du bruke et multimeter og måle ohm over kontaktsettene(mellom 13 - 14, 21, 22 osv) samtidig som du trykker kontaktoren inn manuelt. Da vil du se hvordan kontaktsettene oppfører seg. Ikke gjør dette når kontaktoren er koblet til. Gjør det på en frakoblet kontaktor som ikke er koblet til noe.

 

Jeg håper det svarer på noen av spørsmålene dine. Når det gjelder hvordan PLS-en kan programmeres er det ufattelig mange muligheter.

 

Dere må si fra om dere ser grove/alvorlige feil i mitt forsøk på å forklare virkemåten. Har du flere spørsmål kan jeg prøve å svare.

Helt strålende svar (Y)

[heinrich911]

Uten PLS, altså, klassisk relestyring:

 

Hvis vi går ut i fra at anlegget er klart til drift, vil følgende skje når du trykker på S2 eller S3:

 

- Kontaktoren får spenning over A1 og A2, som trekker spolen som gjør at kontaktoren legger inn - samtidig som kontaktoren legger inn, legges også kontaktsettene på kontaktoren inn. Ettersom kontaktsett med koblingsnummer 13 og 14 ligger parallellt med startbryteren, vil dette kontaktsettet holde kontaktoren i gang selv om du slipper startbryteren.

- Ett av de andre kontaktsettene på kontaktoren drifter en lyspære - Den lyser altså kun når kontaktoren er på, for å si det slik. Dette vil da gå til evig tid - eller til noe skjer

- Trykker du på stoppknappen(S1) eller nødstoppen(S0), bryter du sløyfa, og spenningen over a1 og a2 på kontaktoren forsvinner - med det brytes hovestrømmen til motoren eller hvaenn kontaktoren driver og lampe H1 slutter å lyse. Hvis du kun trykker på stoppbryteren vil du kunne trykke på en av startknappene for å starte igjen. Trykker du på nødstoppbryteren må den kvitteres igjen før oppstart kan skje. Samme med bimetall

 

Hvis motoren trekker for stor strøm, vil bimetallet slå ut. Bimetallet har vanligvis egne kontaktsett, der de i dette tilfellet er brukt for å stoppe kontaktoren hvis det går for stor strøm i sløyfa.Det andre kontaktsettet er brukt for å aktivere lampe H2, som forteller at bimetallet har slått ut. - Bimetallet må kvitteres manuelt.

 

Når det gjelder PLS, er det ganske likt:

 

Til å begynne med har du inngangene:

 

I 1 - -S0 - Nødstopp(?)

I 2 - -F4 - Bimetall

I 3 - -S1 - Stoppknapp (som har fått feil kontaktsett på koblingsskjemaet for pls-en )

I 4 - -S2 - Startknapp

I 5 - -S3 - Startknapp

I 6 - ikke i bruk

 

Utganger:

 

Q1 - Kontaktor

Q2 - H1 - lys som signaliserer drift

Q3 - H2 - lys som signaliserer at bimetallet har slått ut(motoren trekker for stor strøm)

Q4 - Ikke i bruk

 

I stor grad er det likt relestyring. Når du trykker på S2 eller S3, registrerer PLS-en et signal inn på inngang I4 eller I5 alt etter hvilken bryter du benytter. Dette signalet kan brukes til utrolig mange ting, noe man programmerer i pls-en. Ganske digitalt kan man si:

 

Hvis:

I4 ELLER I5 = 1

Så settes utgang:

Q1 = 1

 

- Hvis du da trykker på S2 eller S3, så settes utgangen. Den kan drifte en kontaktor, en lampe, et rele, eller lignende. Husk at hvis du har en impulsbryter, så stopper dette med en gang du slipper bryteren. Du trenger en holdekrets(likt kontaktorens kontaktsett med koblingsnummer 13 og 14). Det kan programmeres i PLS-en.

 

En inngang kan sette alle fire utgangene om du vil, eller du kan legge inn tidsforsinkelse som starter en motor 10 minutter etter at knappen er startet. Eller at motor 2 starter etter tre sekunder, motor fire etter 6 sekunder. Eller alt mulig annet.

 

Når det gjelder det med hvordan en kontaktor virker, så kan du bruke et multimeter og måle ohm over kontaktsettene(mellom 13 - 14, 21, 22 osv) samtidig som du trykker kontaktoren inn manuelt. Da vil du se hvordan kontaktsettene oppfører seg. Ikke gjør dette når kontaktoren er koblet til. Gjør det på en frakoblet kontaktor som ikke er koblet til noe.

 

Jeg håper det svarer på noen av spørsmålene dine. Når det gjelder hvordan PLS-en kan programmeres er det ufattelig mange muligheter.

 

Dere må si fra om dere ser grove/alvorlige feil i mitt forsøk på å forklare virkemåten. Har du flere spørsmål kan jeg prøve å svare.

Vet du hvordan hukommelsen fungerer?

[notalive]

Tenker du på i PLS-en eller i relestyringen?

[heinrich911]

Tenker du på i PLS-en eller i relestyringen?

Vel på begge

[notalive]

Vel, det er kontaktsettet til kontaktoren som er "hukommelsen". Når du setter spenning på kontaktoren går kontaktsett 13 - 14 fra normally open til closed. Da kan du si at det kontaktsettet erstatter startbryteren. Altså, det blir det samme som om noen skulle stå der og holde startknappen inne - bare at du slipper å betale de lønn.

 

Ellers, for å oppnå samme funksjon, så kan du bytte ut impulsbryteren med en vribryter. De kan ha en holdefunksjon som gjør at bryteren står på frem til noen betjener den.

 

I en PLS, kan du bruke såkalt merker eller flagg. Eller en SR-vippe. Det er vel for så vidt mange måter å gjøre det på også. Nå er ikke jeg kjent med annet enn siemens S7 200-serien, men der kan du bruke SR-vippe. S står for set og R står for reset. Får du en impuls på S vil merkeren bli 1, og får du etterpå en impuls på reset går den tilbake til 0. Det kan vel se slik ut i programmet:

 

startbryter 1 eller startbryter 2 => S Merker 0.1

bimetall eller nødstopp eller stopp => R

 

Ettersom dette er en SR-vippe og ikke en RS-vippe, så er det slik at reset overstyrer set. Så gir du impuls på begge samtidig, vil merkeren bli 0. Mener det er motsatt på RS-vippe. Og at det er slik det virker. Dog er det to år siden jeg gikk på skolen så jeg husker ikke alt.

 

Tviler på at forklaringen er helt god, men håper det svarer litt. Hvis ikke, så er det forhåpentligvis noen andre som kan bidra litt.

 

Fant en video:

 

http://www.youtube.com/watch?v=Ctvm5WMhSGE

Endret 11. desember 2010 av notalive

[arne22]

Forsøkte å ekperimentere litt med noen animasjoner her om dagen:

 

Et enkelt rele i en styrekrets

 

Kun et rele/kontaktor

 

En holdekrets(Med "hukommelse" og som kan slås av og på, noenlunde likt eksemplet over.)

[notalive]

Holdekrets var ordet jeg lette etter.

 

Ellers ser animasjonene helt supre ut! Gir et godt bilde av hvordan det hele henger sammen.

 

Nå fikk jeg også lyst til å lære meg å lage animasjoner! Hvordan lager du animasjoner?

[raWrz]

Lag et bilde i paint + Windows Movie Maker = Success!

Hvertfall slik et og et bilde av gang opplegg

[arne22]

Tror animasjonene i dette tilfellet i all enkelhet ble laget ved å lage en tegning i OpenOffice draw. Så ble en og en detalj forandret, mens man valgte "save". PÅ denne måten så ble det 4-5 nesten like gif bilder.

 

Man kan å enten lenke dem sammen vha html linker slik at man klikker seg fram fra bilde til bilde, eller man kan få det hele til å kjøre automatisk vha unfreeze

 

Windows Moviemaker, som Submit nevner over, hadde helt sikkert også fungert.

Endret 9. januar 2011 av arne22