Hvorfor legger vi til S på slutten av en del sammenhengde substantiver?

[Eplesaft]

Hvorfor legger vi til -s i en del substantiver som består av to sammenslåtte ord?

 

- Kropsspråk

- Stortingsvalg

- Sikkerhetskontroll.

 

Begynte bare å lure, har alltid skrevet det slik men er det en spesiell grunn?

[Star Fox]

S-en har ikke en spesiell mening, men brukes bare for å binde enkelte ord sammen. Gjetter at det er fordi det høres bedre ut.

 

S-interfiks heter forresten.

[Scannor]

Enkelt forklart!:

 

Når du bruker sammenskriving av substantiv bruker en ofte fuger mellom stammene i ordet. Det gjør at ordet glir lettere når vi snakker, men her er det også mye unntak.

 

Det heter feks rødvin (sammenskriving av stammene rød+ vin) mens det heter rødvinsflaske. Som hovedregel bruker vi fugene S eller E mellom flere sammenskrivinger. Det vil si som et bindeledd mellom to sammenskrivinger og et eller flere ord til. Men her er det som nevnt unntak, det heter Pepperkakehjerter, som består av stammene pepper+ kake+ hjerte. Her utelater vi fugen, fordi det er naturlig å dele ordet inn i to deler, nemlig pepperkake +hjerte.

 

Hva med utviklingshjelp da? Dette ordet består av to stammeord utvikling + hjelp. Men ser vi nærmere på utvikling, ser vi at dette igjen kan deles i to "ord". Ut+vikling. Ut vil i denne sammenhengen brukes som et avledningsmorfem, det vil si at dette ordet egentlig ikke er et ord, men heller noe som sier noe om ordet som kommer etterpå.

 

Capiche?

 

Hvis ikkje, les Språkets mønstrekap 6 av Lars Anders Kulbrandstad