Hva er buddisme? Har den noe overnaturlig eller er den helt slik "freds-religion"?

[Thitorkin]

Lurer på om eg kan passe inn i buddhismen, er det noenting man må svelge?

Endret 8. desember 2010 av Gabbe

[Red Frostraven]

Noen kameler.

 

Hovedpoenget er å oppnå fred med seg selv og andre, og være lykkelig uten å skade andre.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Buddhisme

Endret 8. desember 2010 av Red Frostraven

[Thitorkin]

Noen kameler.

 

Hovedpoenget er å oppnå fred med seg selv og andre, og være lykkelig uten å skade andre.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Buddhisme

 

Hvilke kameler er deet snakk om? Finnes det noe overnaturlig i religionen?

[TheaLinnea]

Etter å ha nådd fram til «opplysningen», og etter å ha overvunnet en viss nøling, begynte Buddha å lære andre om sin nyfunne sannhet, sin dharma. Sin første og sannsynligvis viktigste preken holdt han for fem bhikkuer — disipler eller munker — i en hjortepark i Benares. Der sa han at den som ønsket å bli frelst, både må unngå et liv i sanselig nytelse og et liv i askese og følge middelveien. Man må derfor forstå og følge «de fire edle sannheter» som kan sammenfattes på denne måten:

 

1) All tilværelse er lidelse.

2) Lidelsen oppstår som følge av begjær.

3) Når begjæret opphører, opphører lidelsen.

4) Begjæret opphører ved at man følger den åtteleddete vei og får kontroll over atferd, tanke og tro.

 

Denne prekenen om middelveien og «de fire edle sannheter» inneholder essensen av «opplysningen» og blir regnet som en sammenfatning av hele Buddhas lære. (Se som en kontrast til dette Matteus 6: 25—34; 1. Timoteus 6: 17—19; Jakob 4: 1—3; 1. Johannes 2: 15—17.) Gautama gjorde ikke krav på guddommelig inspirasjon da han holdt denne prekenen, men gav uttrykk for at det var hans egne ord, «oppdaget av Tathagata».

 

Det sies at Buddha på sitt dødsleie sa til sine disipler: «Søk frelse i sannheten alene. Stol på dere selv, og stol ikke på ytre hjelp.» Ifølge Buddha kommer altså opplysningen ikke fra Gud, men er et resultat av personlige bestrebelser for å nå fram til rett tankegang og gode gjerninger.

 

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor denne læren ble hilst velkommen i det indiske samfunn på den tiden. Den fordømte på den ene side den griskhet og de fordervede religiøse handlingene som brahmanene, den hinduiske presteklassen, fremmet. På den annen side fordømte den også den strenge askesen blant jainaene og andre mysteriekultuser. Den tok også avstand fra offerhandlingene og ritualene, myriadene av guder og gudinner og det byrdefulle kastevesenet som holdt folk i trelldom og behersket hele deres tilværelse. Buddhismen lovte kort sagt frigjøring for alle som var villige til å følge Buddhas vei.

 

Da de fem bhikkuer godtok Buddhas lære, ble de den første sangha eller munkeorden. Dermed var buddhismens «tre juveler» (Triratna) fullført, nemlig Buddha, dharma og sangha, som skulle lede folk inn på veien til opplysning. Etter disse forberedelsene drog Gautama Buddha ut og forkynte overalt i Gangesdalen. Folk fra alle samfunnslag kom for å høre ham og ble hans disipler. Da han døde i en alder av 80 år, var han godt kjent og høyt ansett. Hans siste ord til disiplene skal ha vært: «Forfall er nedlagt i alle sammensatte ting. Arbeid utrettelig på deres egen frelse.»

 

I det tredje århundre før Kristus, omkring 200 år etter Buddhas død, framstod buddhismens største forkjemper, kong Ashoka, som underla seg det meste av India. Bedrøvet over den nedslakting og de omveltninger hans erobringer hadde medført, gikk han over til buddhismen og gav den statens støtte. Han reiste religiøse monumenter, sammenkalte konsiler og formante folket til å leve etter Buddhas forskrifter. Ashoka sendte også buddhistmisjonærer til alle deler av India og til Sri Lanka, Syria, Egypt og Hellas. Det var i første rekke som følge av Ashokas bestrebelser at buddhismen vokste fra å være en indisk sekt til å bli en verdensreligion. Noen betrakter ham med rette som buddhismens andre grunnlegger.

 

Fra Sri Lanka bredte buddhismen seg østover til Myanmar (Burma), Thailand og andre deler av Indokina. Mot nord nådde den til Kashmir og Sentral-Asia. Fra disse områdene krysset buddhistmunker så tidlig som i det første århundre etter Kristus ugjestmilde fjell og ørkener og brakte sin religion til Kina. Fra Kina nådde buddhismen videre til Korea og Japan. Buddhismen ble også innført i Tibet, Indias naboland i nord. Der ble den blandet opp med lokale oppfatninger og framstod som lamaismen, som kom til å dominere både det religiøse og det politiske liv i Tibet. Omkring det sjette eller det sjuende århundre etter Kristus hadde buddhismen fått solid fotfeste i hele Sørøst-Asia og Det fjerne østen. Men hva skjedde i India?

 

Mens buddhismen ble utbredt til andre land, gikk det gradvis tilbake med den i India. Munkene fordypet seg i filosofi og metafysikk og begynte å miste kontakten med lekfolket. Tapet av kongelig støtte og det at hinduiske oppfatninger og skikker ble antatt, bidrog også til å framskynde buddhismens død i India. Selv hellige buddhistiske steder som Lumbini, hvor Gautama ble født, og Bodh Gaya, hvor han fant «opplysning», forfalt. I det 13. århundre var buddhismen så godt som forsvunnet i India, det landet hvor den hadde oppstått.

 

Nå i det 20. århundre har buddhismen gjennomgått en annen forandring. Politiske omveltninger i Kina, Mongolia, Tibet og landene i Sørøst-Asia har rettet et knusende slag mot den. Tusener av klostre og templer er blitt ødelagt, og hundretusener av munker og nonner er blitt drevet bort, fengslet og til og med drept. Buddhismen øver ikke desto mindre fremdeles en sterk innflytelse på tankegangen og vanene til befolkningen i disse landene.

 

Den buddhistiske tanke om å søke «sannheten» i sitt eget indre ser ut til å ha sterk appell i Europa og Nord-Amerika, og buddhismens meditasjonsøvelser blir sett på som et middel til å koble av fra den oppjagede vestlige livsform. Det er interessant å se hva Tenzin Gyatso, den landflyktige Dalai Lama fra Tibet, skriver i forordet til en bok om buddhismen: «Buddhismen kan i dag kanskje bidra til å minne folk i den vestlige verden om at deres liv har en åndelig dimensjon.» — Living Buddhism.

 

Ifølge buddhistisk tankegang består frelsen i frigjøring fra karmas og samsaras lover og i å nå fram til nirvana. Buddhistiske tekster sier at det verken kan beskrives eller forklares, men bare kan oppleves. Det er ikke en himmel som man kommer til etter døden, men noe som alle kan oppnå her og nå. Selve ordet skal bety «utblåsing, utslokning». Noen definerer derfor nirvana som all lidenskaps og alt begjærs opphør; en tilværelse som er fri for alle slike følelser som smerte, frykt, savn, kjærlighet og hat; en tilstand av evig fred, hvile og uforanderlighet. Det sies at det i sitt innerste vesen er ensbetydende med den individuelle eksistens’ opphør.

 

Buddha lærte at opplysning og frelse — den fullkomne nirvanatilstand — ikke kommer fra en gud eller en ytre kraft, men innenfra, fra mennesket selv, som et resultat av de bestrebelser det gjør seg for å gjøre gode gjerninger og tenke rette tanker. Buddha lærte at frelsen blir oppnådd utelukkende som følge av egne anstrengelser. Da han kom med sine avskjedsformaninger til sine disipler, sa han: «Stol på dere selv, og stol ikke på ytre hjelp. Hold fast ved sannheten som en lampe. Søk frelse i sannheten alene.»

[Tobben70]

Noen kameler.

 

Hovedpoenget er å oppnå fred med seg selv og andre, og være lykkelig uten å skade andre.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Buddhisme

 

Hvilke kameler er deet snakk om? Finnes det noe overnaturlig i religionen?

Reinkarnasjon......

[TheaLinnea]

Hvis du ønsker mer informasjon om Buddhismen så har jeg skrevet et innlegg i tråden

Hvilke likheter finnes mellom Islam og Buddhismen?

[Thitorkin]

1) All tilværelse er lidelse.

2) Lidelsen oppstår som følge av begjær.

3) Når begjæret opphører, opphører lidelsen.

4) Begjæret opphører ved at man følger den åtteleddete vei og får kontroll over atferd, tanke og tro.

 

Dette følger eg, og tror er sant, men eg opphører allikevel ikke gebjæret, vil det da aksepteres?

 

skumringleste gjennom resten to ganger, nesten alt passer.

 

reinkarnasjon tror eg ikke på.

[MikkelRev]

Av kameler du må svelge inngår selvfornektelse, bli vegetarianer, reinkarnasjon og istedetfor å bare ha en gud som de monoteistiske religionene, har man i buddhismen mange guder. Jeg vet det er mange som sier at buddhismen bare er en filosofi, ikke en religion og har ingen guder. Det er bs. Guder eller ikke, buddhismen inngår så absolutt i definisjonen av religion. Jeg har vært i flere buddhistiske land i Asia, og de tilber mange forskjellige guder for hvert sitt. Man gir også offergaver til gudene ved å legge gaven foran gudestatuen. Man kjøper dessuten lykkemedaljer, lykkerøkelse, tar lykketattoveringer osv osv. Ja, det er mye overtro i buddhismen. Men om overtroen er vantro, er det vel ingen som kan bevise. I likhet med kristendom, finnes det som kjent veldig mange versjoner av buddhismen, så uenigheter og splittelser er ikke noe egenartet for kristendom.

 

Buddhismen er heller ikke bare en skinnhellig fredsreligion, den har noen også noen sorte får på seg.

 

Jeg prøver ikke å dra buddhismen ned i gjørmen, da buddhismen objektivt sett antakelig er den mest lukrative av de største relgionene. Men jeg bare reagerer litt på det falske glansbildesynet (bare fred og ingen overtro) så mange har på den.

Endret 14. desember 2010 av MikkelRev

[nostrum82]

Jeg vet det er mange som sier at buddhismen bare er en filosofi, ikke en religion og har ingen guder. Det er bs. Guder eller ikke, buddhismen inngår så absolutt i definisjonen av religion. Jeg har vært i flere buddhistiske land i Asia, og de tilber mange forskjellige guder for hvert sitt.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Buddhism_and_Hinduism

[MikkelRev]

http://en.wikipedia.org/wiki/Buddhism_and_Hinduism

Hva mener du? Skal jeg lese alt der der og bli overbevist om et eller annet?

 

Urbuddhismen var kanskje ateistisk, men moderne buddhister idag er ikke det. De har arvet mange hinduguder såvidt jeg vet.

[Thitorkin]

Urbuddhismen var kanskje ateistisk, men moderne buddhister idag er ikke det. De har arvet mange hinduguder såvidt jeg vet.

 

Eg vil ikke se på en hindu som buddhist.

[Fadeless]

Urbuddhismen var kanskje ateistisk, men moderne buddhister idag er ikke det. De har arvet mange hinduguder såvidt jeg vet.

 

Eg vil ikke se på en hindu som buddhist.

 

Var ikke det han skrev heller da

[Thitorkin]

Urbuddhismen var kanskje ateistisk, men moderne buddhister idag er ikke det. De har arvet mange hinduguder såvidt jeg vet.

 

Eg vil ikke se på en hindu som buddhist.

 

Var ikke det han skrev heller da

Definisjon på Hinduist

Endret 14. desember 2010 av Gabbe

[nostrum82]

Hva mener du? Skal jeg lese alt der der og bli overbevist om et eller annet?

 

Urbuddhismen var kanskje ateistisk, men moderne buddhister idag er ikke det. De har arvet mange hinduguder såvidt jeg vet.

 

Mener bare at det var en blanding av buddusme og hinduisme du opplevde, noe som er vanlig en del steder i Asia. Hva som menes med gud innenfor buddismen kan også variere en god del.