Gå til innhold

VEISALT - Tar flere liv en det sparer! Forbud NÅ!


VEISALT - Er du for eller imot?  

50 stemmer

  1. 1. Bør bruk av veisalt forbys og erstattes med skikkelig vintervedlikehold, dvs brøyting/ måking, skraping/ børster og oppvarmet sand?

    • JA, kombinert med vinterdekk-påbud
      24
    • JA, veisalt burde forbys
      16
    • Nei, veisalt er avgjørende for trafikksikkerheten
      15


Anbefalte innlegg

De viktigste faktorene for trafikksikkerhet og fremkommelighet i det mørke vinterhalvåret er et skikkelig vintervedlikehold av veiene, god sikt (også ved mørkekjøring) og bruk av skikkelig vinterdekk.

Et skikkelig vintervedlikehold er snøbrøyting/ måking etterfulgt av skraping/ børstebil og til slutt strøing med oppvarmet sand som setter seg fast i veibanen.

 

Illusjonen om at veisalt øker trafikksikkerheten er direkte løgn og jeg skal i dette innlegget forklare hvorfor.

Så lenge det finnes bedre alternativer er det i tillegg en skam at "miljø-nasjonen" Norge bruker over 200 000 tonn veisalt hver vinter, kun fordi veisalt er billig!

 

Her må Norge gjøre som i Sverige, nemlig å kraftig redusere bruken av veisalt, påby bruk av vinterdekk i vinterhalvåret og gjeninnføre skikkelig vintervedlikehold med brøyting og oppvarmet sand. Enkelt og greit.

 

Sverige har nemlig gjort noen viktige grep for å få ned ulykkene med alvorlige personskader og dødsulykker og de to viktigste er en kraftig reduksjon i bruken av veisalt sammen med vinterdekkpåbud om vinteren.

 

Og ja det har virket, fordi de siste 5 årene har Sveriges totale antall ulykker med alvorlige personskader og dødsulykker blitt redusert. Undersøkelser viser det samme i Finland, som også har redusert bruken av veisalt.

 

Samme tiltak vil selvsagt gi samme resultat i Norge, men i dette landet sitter udugelige ensporede personer i Statens Vegvesen og bestemmer at den ekstreme bruken av veisalt skal fortsette og til og med øke.

 

Dette koster Norge unødig mye, både i form av alvorlige personskader, dødsfall og påkjørsel av vilt. I tillegg får vi godt dokumenterte store og alvorlige skader på skog/ vegetasjon, grunnvann, innsjøer/ drikkevannskilder og selve bilpaken (rust).

De eneste som sparer på den ekstreme bruken av veisalt er de som utfører oppgaven, fordi veisalt er veldig billig.

 

Selvsagt er det billigere å bare pøse på salt helt til veiene er bare, fremfor å drive skikkelig vintervedlikehold med brøytebiler, skraping/ børsting og oppvarmet sand!!!

 

Dette vil si at når vintervedlikehold legges ut på anbud vinner det firmaet som satser på veisalt. Et annet firma, som satser på brøyting, skraping/ børstebiler og oppvarmet sand vil tape anbudsrunden. Selv om de vil kunne spare bileiere for store utgifter ifm rustskader/ verditap og skader på bremsesystemer samt elektronikk.

 

Det er viktig å huske at Statens Vegvesen sin "bar-vei-strategi", dvs en ekstrem overdreven bruk av veisalt fremfor skikkelig vintervedlikehold, har tatt og vil ta flere liv enn den sparer.

 

Trafikksikkerhet og fremkommelighet om vinteren er ikke avhengig av en "bar-vei-strategi" som innebærer dagens ekstreme bruk av veisalt, men av brøytebiler, børstebiler og oppvarmet sand.

 

Noe som ofte bilr glemt er at SIKT er viktig for sikkerheten på våre veier. Ved dagens overdrevne bruk av veisalt er veiene mørke og våte/ delvis våte til enhver tid hele vinteren. Dette medfører sterkt redusert sikt, da veien ikke reflekterer lyset slik en tørr vei gjør om sommeren, eller en tørr, hvit vei gjør om vinteren.

 

Sikten ved mørkekjøring på en saltet vei, spesielt uten veibelysning kan sammenlignes med mørkekjøring i regnvær på sommeren/ høsten. I tillegg får tilsølt lykteglassene av bilen foran, noe som reduserer lysmengden/ sikten ytterligere!

 

På saltet vei får du også utfordringen ved snøslaps eller ved kulde en seig, glatt hinne av saltlake og oppløst asfalt som er mye verre å kjøre på enn en tørr hvit brøytet vei som er strødd med varm sand.

 

Veisaltet fører altså til at sikten ved mørkekjøring blir redusert med minst 50% i forhold til tørr, usaltet vei.

Det gjelper ikke at veien er "bar" hvis du ikke ser noe!?

 

Veisalt-skadene ser du når sommeren kommer. Skog og vegetasjon er brunt/ dødt langs mange av veiene som saltes. Innsjøer og drikkevannskilder blir brakkvann og fisken dør. Bilen din har kostbare rustskader på karrosseri, bremser og elektronikk. Vinterskoene dine er ødelagte uten å være utslitt.

Legg merke til slitasjesporene på mange av våre veier, som skaper vannplaninger i regnvær om sommeren. Trodde du disse kom fra piggdekk og tungtransport? Nei dette skyldes at veisalt løser opp asfalten og slites ned 10-15 ganger raskere enn normalt.

Hvorfor blir saltet vei så brun/ svart og møkkete? Det er oppløst asfalt det...

 

Oslo sentrum og andre bysentrum er forvandlet til en møkkete snøslaps suppe. Både veier og fortau/ gangveier saltes med store mengder veisalt. Er du fotgjenger, får du ødelagt skoene dine og du drar med deg saltsølet inn og ødelegger gulvet der du måtte gå. Hvis du har hund vil denne hunden oppleve store smerter i de små sprekker og sår som ofte oppstår om vinteren.

Her må veisaltet erstattes med skikkelig brøyting og sand/ grus.

 

Det miljøfarlige mindre trafikksikre kjemiske vintervedlikeholdet må erstattes med skikkelig vintervedlikehold i form av brøyting, skraping/ børsting og oppvarmet sand NÅ!

 

Ca 80-90% svarer at de er imot bruken av veisalt i diverse spørreundersøkelser. Men hvor mange gjør noe eller prøver å gjøre noe? Det nytter ikke bare snakke hvis et veisaltforbud eller kraftig reduksjon skal oppnås.

 

Jeg oppfordrer alle til å skrive en e-post/ brev med krav om stopp/ forbud eller en kraftig reduksksjon i bruken av veisalt i ditt distrikt. Argumentèr med miljøskader, trafikksikkerhet (nedsatt sikt v/ mørkekjøring), skader på bilpark, skotøy og smerter for dyr. Legg til at Sverige har kraftig redusert sitt veisaltforbruk og dette har ført til en nedgang i antall ulykker med alvorlig personskade og dødsulykker!

 

Det vil koste deg noen minutter å skrive men vil være gratis å sende da du kan sende dette som e-post!

 

E-posten sender du til alle politiske partier, miljøverndepartementet, samferdselsdepartementet, samferdselsministeren, Statens Vegvesen, Mesta, alle nettavisene, tv-stasjoner og radiostasjoner og ellers alle du kommer på.

Foreslå at tv-stasjoner og radiostasjoner kan ta temaet opp til debatt.

 

Mail-adressene er lette å finne, bare klikk deg inn på de forskjellige sidene og se under "kontakt", kontakt oss", eller lignende. Kopier over mailadressene til de forskjellige mottakerne i "til" feltet i e-post programmet ditt og send!

 

 

Jeg har allerede gjort dette, men det hjelper ikke at en eller noen få gjør det. Hvis mange gjør det, vil kanskje noe skje.

Endret av Glenn635
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Virker ikke helt troverdig alt du skriver. Har du noe som kan backe opp / bevise at det du skriver stemmer? Jeg har ikke satt meg inn i dette, men alt jeg ser her er påstander og teorier fra ett enkelt individ.

 

Vel det var veldig interessant at du tror påstandene er noe som er funnet på, for å sverte veisaltets fortreffelighet (eller noe sånt...)

 

Vel, jeg må nok skuffe deg. Alt er DESVERRE helt sant og kan selvsagt backes opp.

For å være ærlig skulle jeg ønske det ikke var det.

 

Hvilke påstander er det du lurer på da? Hvilke argumenter mot veisalt tror du ikke på?

 

All info rundt de negative sidene ved veisalt, f.eks de store miljøskadene er meget godt dokumentert og Statens Vegvesen fornekter ikke dette.

Hvis du har førerkort og kjører om vinteren vet du vel at påstandene om glatt vei pga halvfrossen saltlake (som f.eks å kjøre idag (minus 10-11) i Oslo/ omegn) ikke er usant heller. Det er jo veldig glatt og skulle vært strødd med sand!

Hvis du har førerkort kjenner du også forskjellen på mørkekjøring på tørr vei og våt vei, med tanke på sikt og lysrefleksjon fra veibanen?

 

Veldig mye info finner du også på denne siden: http://www.stoppveisaltingen.no/

 

(Nå går også lastebileierforbundet ut mot veisaltet, kan vi lese...)

Endret av Glenn635
Lenke til kommentar

Koster det mer gjøres det ingen endringer før "nok" mennesker har dødd av det. Penger først, liv og sikkerhet kommer etter.

 

Ja desverre har du kanskje rett i det...

 

Blir interessant å se når det blir funnet en link mellom en eller annen plage eller sykdom mennesker har/ får og veisalt.

 

Veisalt inneholder jo i seg selv diverse kjemiske forbindelser som er skadelige i tillegg til det ekstremt giftige stoffet cyanid. Cyanid brukes som antiklumpe-middel i veisaltet.

Siden cyanid er så giftig er det sterkt regulert og det kreves utslippstillatelse omtrent fra første gram. Statens Vegvesen er ansvarlige for utslipp av 20 tonn cyanid på landsbasis i løpet av en vinter. Bare den mengden av dette giftstoffet burde ALENE vært nok til å totalforby bruken av veisalt.

 

I tillegg løser veisalt opp asfalten, noe vi alle kan se fordi saltet vei ser veldig møkkete ut. Snøslapset på saltet vei er ikke hvitt men brun-svart pga denne oppløste asfalten og dette inneholder flere skadelige kjemiske stoffer i tillegg til tjærestoffer.

 

Vinteren 2009/2010 ble det brukt 200 000 tonn veisalt, noe som altså tilsvarer 20 tonn cyanid!

Dette havner jo i veikanten og trekker ned i grunnvannet. Grunnvannet er som vi vet viktig for alle mennesker i tillegg til landbruket.

Når det saltes på veier ved eller i nærheten av landbruk (bondegårder/ åkre) havner disse kjemikaliene og giftstoffene i jordsmonnet og der blir det dyrket mat som du og jeg spiser.

 

Det brukes også store mengder veisalt ved drikkevannskilder og innsjøer merket "drikkevannskilde" er det straffbart å forurense/ forsøple.

Et eksempel jeg selv kjenner til er drikkevannskilden Gjersjøen ved Vinterbro i Follo.

Gamle Mossevei, som går langs hele vestsiden av sjøen utsettes for ekstreme mengder veisalt hver vinter. Jeg har selv sett hele denne veien bli saltet uten snøfall/ is og etter små/ moderate snøfall går saltebilene i skytteltrafikk frem og tilbake på den veien.

 

Gjersjøen er ikke noe unikt eksempel på drikkevannskilder som blir ødelagt.

 

Selvsagt havner store mengder kjemiske og giftige stoffer fra veisaltet i drikkevannskildene i Norge.

 

Dette drikkevannet drikker jo du og jeg. Selv de få veisalt-tilhengerne som finnes drikker dette vannet.

 

Det brukes også ekstremt mye veisalt i nærheten av innsjøer og det er dokumentert store skader på mange innsjøer i Norge. Det finnes til og med innsjøer i Norge som er blitt erklært døde på grunn av veisalt! Ved undersøkelser ble det funnet ut at det salte smeltevannet sank til bunnen (siden saltvann/ brakkvann er tyngre enn ferskvann) og kvalte all vegetasjonen i sjøen. Dette førte videre til at alt annet liv også døde, inkludert fisken.

 

Jeg har i tillegg funnet artikler hvor det står at selv en mindre økning av saltinnholdet i drikkevann vil være uheldig for personer med hjerte/ karsykdommer.

 

Så joda, mennesker og dyr som tar fysisk skade av kjemikalier, giftstoffer og saltinnholdet i mat vi spiser og vann vi drikker vil nok bli dokumentert en gang i fremtiden.

 

Eller forresten... noe finnes jo allerede. Nemlig svevestøv! Siden veisaltet løser opp asfalten vil den avgi mye svevestøv hvis den får tørket opp.

Svevestøv fra usaltet vei har jeg aldri hørt/ lest noe om!

 

Og hvor mange opplever vannplaning på sporet vei ved regnvær om sommeren? Vannplaning på sporet vei medfører flere alvorlige ulykker sommerhalvåret. Hva skyldes så disse slitesporene i veien? Piggdekk? Tungtransport? Nei selvsagt er det fordi veisaltet løser opp asfalten slik at den slites ned mye mye fortere enn en skikkelig vintervei.

 

Totalt sett tar veisalt flere liv enn det redder.

Lenke til kommentar

Jeg kom på en enkel men godt sammenlignbar problemstilling, som jeg ønsker å presentere for veisalt-tilhengerne:

 

”Hvis du har enebolig eller rekkehus, fjerner du snøen i oppkjørselen, foran garasjen, gangveien opp til inngangsdøren og trappa med snøskuffe/ snøfreser eller med salt?

 

Jeg vil tippe du bruker snøskuffe/ snøfreser og evnt strør med sand/ grus, selv om det ville vært veldig mye enklere og mindre slitsomt å pøse på med salt helt til all snøen var borte!

Hvorfor ønsker du ikke å bruke noen kilo salt for å slippe å måke for hånd foran huset/ garasjen? Ved å kjøpe etpar sekker ekstremt billig veisalt av f.eks Mesta slipper du å ødelegge ryggen og saltet er mye billigere enn en snøfreser?

 

Kanskje fordi:

-Du vil drepe planter/ gressplen og annen vegetasjon i nærheten av der du salter

(antiklumpemiddelet cyanid, som brukes i veisalt er ikke akkurat plantegjødning, i tillegg til at saltet i seg selv dreper vegetasjon! Prøv det som ugressmiddel, det funker...)

-Etter få år er bær og frukttrær på eiendommen syke/ døde eller har uspiselig frukt/ bær

-Du vil ødelegge trappen og evnt såler av betong

-Du vil få ødelagt hele familiens skotøy

-Du vil dra saltrester/ slaps inn i huset og få stygge saltflekker i huset, i værste fall

ødelegge gulvbelegg som parkett og laminatgulv.

-Du ønsker ikke at familiens hund eller katt skal få saltet på potene og evnt store smerter

i små sprekker/ sår dyr ofte kan få om på potene om vinteren

-Du vil bli upopulær blant naboer og få skylden for at også deres andel av planter/

vegetasjon får skader eller dør og på toppen bli beskyldt for å være lat og lite

miljøbevisst

 

Hvorfor er da tilhenger av den ekstreme bruken av veisalt med de store miljøødeleggelsene dette medfører?"

Endret av Glenn635
Lenke til kommentar

Fra http://www.vareveger.no/nyheter/article34948.ece:

Vegsalt inneholder ikke cyanid, men jerncyanid som i bunden form ikke representerer fare for naturen, forteller saltleverandør.Organisasjonen Stopp vegsalting har klart å få mange medieoppslag i det siste med sin påstand om at vegsalt inneholder store mengder farlig gift, og at dette spres ut i naturen sammen med saltet. Påstanden er at antibakemiddelet, som tilsettes saltet for å hindre klumping, består av store mengder cyanid.

 

- Dette er helt feil, sier markedsansvarlig Kim Aslaksen hos G.C. Rieber Salt AS. - Antibakemiddelet er jerncyanid (E535), som i bundet form ikke representerer noen fare, slik det ville vært hvis naturen hadde klart å skille jernet og cyaniden. Jerncyanid brukes også i matsalt for å hindre klumping, da i mindre mengder (5 ppm) mot vegsalt som bruker 100 ppm.

 

Vi har orientert både Statens vegvesen, entreprenører og Sintef om dette etter at spørsmålet kom opp, og det ser ut som saken har roet seg, forteller Aslaksen. (js)

 

At jerncyanid benyttes som antibakemiddel i vegsaltet, kan med andre ord ikke brukes som argument mot salting. En sammenligning: Du kan bruke store mengder bordsalt (NaCl) i middagen din, uten at du trenger å være redd for giftig klorgass og reaktivt natrium.

 

Fra http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Forskning+og+utvikling/SaltSMART/Sporsmal+og+svar+om+vegsalting/Asfalten:

Undersøkelser som er gjennomført viser at bindemiddelet i asfalten ikke løses opp av en mettet saltoppløsning. Hovedårsaken til slitasje på vegdekket er piggdekkbruk og piggdekkslitasjen er vesentlig større på en våt vegbane enn på en tørr vegbane. Med salting kan periodene med våt og fuktig veg bli lengre, og dermed kan dekkeslitasjen bli noe større enn uten bruk av salt.

Kan du vise til noen undersøkelser som konkluderer med at vegsaltet løser opp asfalten?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

At veislitsjen øker drastisk med (opptil 500%) på saltet vei er det ingen som tviler på.

 

Alle undersøkelser viser dette, inklusive de du referer til. Det er helt naturlig at en kronisk våt veibane er mindre motstandsdyktig mot slitasje enn en tørr, bar veibane.

 

Det er bare å SE på en saltet vei og veikanten. Alt er brun-svart, inklusive snø, snøslaps og spesielt saltlaken. Salt i seg selv er jo hvitt, det samme er snøen. Møkka du ser, er oppløst asfalt. Enkelt og greit.

 

Fra Transportøkonomisk Institutt:

 

"Vegsalting gir økt asfaltslitasje hvis kjøring med piggdekk opprettholdes. Dette skyldes at is og snø fjernes, og at asfalten dermed blottlegges for slitasje, men også at våt asfalt slites raskere enn tørr asfalt. Som følge av dette oppstår betydelig nedsmussing av vegens sidearealer. Svevestøvkonsentrasjonen øker særlig i tørre perioder og ut over våren. Graden av nedsmussing avtar eksponensielt med økende avstand fra vegen og er først og fremst et problem innen en avstand på 15-20 m. Foruten at slik nedsmussing er et trivselsproblem, innebærer det også spredning av ulike tungmetaller og tjærestoffer."

 

Hvis veibanen er en tørr, hvit vintervei er den svært lite utsatt for slitasje.

En tørr hvit veibane skaper heller ikke det farlige svevestøvet vi har lest så mye om.

 

Det er således ikke miljøfarlig å kjøre med piggdekk på en tørr, hvit vintervei. Det er når en kjører med piggdekk på kronisk våt (dvs saltet) veibane at de største problemene mtp veislitasje oppstår. Piggfrie dekk sliter selvsagt også på en kronisk våt veibane, men ikke så mye som piggdekk.

 

Fra en artikkel ifm svevestøvproblematikken i Tromsø, som oppsto etter at mengden veisalt økte drastisk:

 

"Dette vitner om særdeles dårlig håndverk fra Statens Vegvesens side, det virker som bivirkninger av dagens vintervedlikeholdspraksis overhode ikke er evaluert og forsøkt funnet ut av / veid opp mot fordelene.

 

Veisalt bidrar mest

 

Faktum er at den største bidragsyter til problemene er veisalt. Ved å benytte veisalt ukritisk og i de mengder man nå gjør, genereres det enorme mengder med støv da veisalt som kjent ødelegger bindemiddel i asfalten. Således økes slitasjen på asfalt betydelig. I tillegg fordamper ikke veisalt når veiene tørker opp, dette blir liggende som fint støv langs etter veiene. Når man da vet at det benyttes flere tonn veisalt pr. kilometer vei i Tromsø hver vinter, er det ikke vanskelig å skjønne at mengden svevestøv blir langt over faregrenser."

 

En annen artikkel:

 

"Svært få vil ha veisalt

 

Vegdirektoratet og SINTEF utførte en større test i Tromsø i 1993 der måleresultatene dokumenterer at dekk som er kjørt bare på saltet vei får 40 % lavere friksjon på is enn de som har kjørt bare på usaltet vei. Dette faktum ble det ikke fokusert på i rapporten som ble holdt hemmelig helt til i fjor."

 

Et annet problem som har økt proposjonalt med mengden veisalt er påkjørsel av vilt/ dyr.

I et begrenset område i Nord-Norge økte påkjørsel av vilt/ dyr med 13% etter at Vegvesenet begynte å salt veien.

Årsaken til dette er todelt:

Dyr/ vilt trekker ned mot veien for å slikke i seg salt.

Siden veibanen er kronisk våt/ mørk, er sikten redusert med minst 50% og dyr og andre hindringer i veien er mye vanskelige å oppdage i tide.

 

På en tørr, hvit vintervei er sikten svært god, selv på veier uten belysning da lysene fra bilen reflekteres svært godt fra den hvite veien. Med god sikt økes sikkerheten betraktlig og alle hindringer oppdages på mye lengre avstander slik at en rekker å bremse ned/ stanse.

 

Med kronisk våt (saltet) veibane er sikten svært redusert og en ser ikke hindringer tidsnok til å bremse ned/ stanse.

 

Videre over til ferrocyanid:

 

Fra Stortingets spørretime:

 

"Det brukes et betydelig antall tonn salt omkring på veinettet i Norge for å bedre fremkommeligheten. Dette har en del negative sider. En av disse sidene er at vegsaltet blir tilsatt jerncyanid for å hindre klumping. Jerncyanid kan, når den kommer i forbindelse med andre stoffer danne giftige stoffer som blåsyre. I § 27 i forurensningsloven står det at hvert utslipp av cyanid krever tillatelse fra SFT.

 

I en rapport, bestilt av vegdirektoratet fra Jordforsk, "Avrenning fra veg, til jord og vann i Norge" UTB 2004/08, står det at jerncyanid i kontakt med surt vann vil kunne danne giftige forbindelser. (ek. blåsyre) En av utfordringene med dette er at denne cyaniden tilføres blant annet lakse- og ørretførende elver. En vet også at flere dyr, som elg og rein liker vegsaltet og trekker ned til veien på grunn av dette. "

 

Men for all del.... bare fortsett å forsvare veisalt-bruken du.

 

Forresten, hvordan forklarer du at antall ulykker med alvorlig personskade og dødsulykker i vinterhalvåret i Sverige er redusert etter at svenskene kraftig reduserte sin bruk av veisalt for 5-6 år siden? Samtidig gjeninnførte de skikkelig vintervedlikehold med brøyting, skraping og strøing med sand. De innførte samtidig påbud om bruk av vinterdekk i vinterhalvåret.

Rapporterte miljøskader gikk ned (selvsagt)

Påkjørsler av vilt/ dyr gikk ned (nå ser en jo noe i mørket også)

Ulykker med alvorlig personskade og dødsulykker gikk ned (lavere hastigheter på usaltede veier)

 

Antall ulykker/ sammenstøt gikk ikke ned etter veisalt-stoppen, men alvorlighetsgraden av ulykkene var betydelig mindre fordi gjennomsnittsfarten på de usaltede veien var mye lavere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

HEI! Glenn635!

Greit at du driver å forer epenisen din med store uleselige argumenter, men tilbake til hva jeg spurte: "Vis saltet ikke tar knekken på snøen eller isen, blir veiene glatte av salting?"

Vis dette stemmer, er det ene og alene et mer en godt nok argument for å forby salting.

Endret av del_diablo
Lenke til kommentar

Fra http://www.vareveger.no/nyheter/article34948.ece:

Vegsalt inneholder ikke cyanid, men jerncyanid som i bunden form ikke representerer fare for naturen, forteller saltleverandør.Organisasjonen Stopp vegsalting har klart å få mange medieoppslag i det siste med sin påstand om at vegsalt inneholder store mengder farlig gift, og at dette spres ut i naturen sammen med saltet. Påstanden er at antibakemiddelet, som tilsettes saltet for å hindre klumping, består av store mengder cyanid.

 

- Dette er helt feil, sier markedsansvarlig Kim Aslaksen hos G.C. Rieber Salt AS. - Antibakemiddelet er jerncyanid (E535), som i bundet form ikke representerer noen fare, slik det ville vært hvis naturen hadde klart å skille jernet og cyaniden. Jerncyanid brukes også i matsalt for å hindre klumping, da i mindre mengder (5 ppm) mot vegsalt som bruker 100 ppm.

 

Vi har orientert både Statens vegvesen, entreprenører og Sintef om dette etter at spørsmålet kom opp, og det ser ut som saken har roet seg, forteller Aslaksen. (js)

 

At jerncyanid benyttes som antibakemiddel i vegsaltet, kan med andre ord ikke brukes som argument mot salting. En sammenligning: Du kan bruke store mengder bordsalt (NaCl) i middagen din, uten at du trenger å være redd for giftig klorgass og reaktivt natrium.

 

Fra http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Forskning+og+utvikling/SaltSMART/Sporsmal+og+svar+om+vegsalting/Asfalten:

Undersøkelser som er gjennomført viser at bindemiddelet i asfalten ikke løses opp av en mettet saltoppløsning. Hovedårsaken til slitasje på vegdekket er piggdekkbruk og piggdekkslitasjen er vesentlig større på en våt vegbane enn på en tørr vegbane. Med salting kan periodene med våt og fuktig veg bli lengre, og dermed kan dekkeslitasjen bli noe større enn uten bruk av salt.

Kan du vise til noen undersøkelser som konkluderer med at vegsaltet løser opp asfalten?

SElvfølgelig gir forbindelser helt nye egenskaper enn rene stoffer, men du tar informasjonen fra en partisk kilde, så jeg tar hele det utsagnet med en stor klype salt (pun intended).

Lenke til kommentar

HEI! Glenn635!

Greit at du driver å forer epenisen din med store uleselige argumenter, men tilbake til hva jeg spurte: "Vis saltet ikke tar knekken på snøen eller isen, blir veiene glatte av salting?"

Vis dette stemmer, er det ene og alene et mer en godt nok argument for å forby salting.

 

Hei del_diablo

 

Mitt siste innlegg var et svar til "haugasand".

 

For å svare på ditt spørmål er svaret ja.

 

Begrunnelse:

Ofte saltes det i temperaturer under minus 8-10 grader og da virker ikke saltet slik det er tiltenkt, altså å smelte unna snø/ is. Det blir en slags saltlake-slush som er vesentlig glattere enn vanlig nedkjørt snø.

Der det blir bart nok til å kunne se asfalten blir det et tynt frossent eller delvis frossent belegg av saltlake, oppløst asfalt og snø/ vann.

 

Når det blir saltet i temperaturer på 2-3 minus, slik som de siste dagene denne uken, virker saltet slik det er tiltenkt. Det smelter snø og is, veien blir bar.

Problemene oppstår når temperaturene synker til under minus 10 grader igjen, slik det er meldt fra imorgen og etpar dager fremover. Da fryser saltlaken på veiene og det blir mye glattere enn en normal tørr vintervei.

Fordi veiene er bare, ser det ikke ut som om de er glatte, selv om de altså er det pga saltlaken, og folk kjører som de gjør på en bar sommervei. Dette hører ikke hjemme i et trafikksikkerhetskonsept i det hele tatt, men du verden så billig det er for de som utøver vintervedlikeholdet.

 

På toppen av det hele er jo veien konstant våt/ mørk og sikten blir derfor sterkt redusert.

Dette hører heller ikke sammen med konseptet trafikksikkerhet, men igjen: Veldig billig kjemisk vintervedlikehold.

 

Det hjelper ikke så mye med en bar vei, hvis sikten er sterkt redusert!

 

Om kvelden/ natten vil det å kjøre fra en usaltet tørr, hvit vintervei og over på en våt, mørk saltet vei være omtrent som å bytte ut gode bil-lykter med en lommelykt.

 

I tillegg får du ekstremt mye mer refleksjoner/ blending fra lysene til andre kjøretøy, samme som kjøring i regnvær en mørk høstkveld...

 

De fleste som har hatt lappen mer enn et år vet jo dette?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg fant en veldig interessann sak fra Sverige, nærmere bestemt et forsøk som pågikk over flere år. Dette resulterte i en rapport kalt "MINSALT".

 

Forsøket fant sted på Gotland fra 1985 til 1989.

 

I begynnelsen av prosjektet hadde befolkningen på Gotland følgende mening om veisalt:

 

48% var imot bruk av veisalt

27% var positive

25% var nøytrale

 

Under prosjektet ble veiene på Gotland saltet den første vinteren, mens det ikke ble brukt noe veisalt de tre neste vintrene.

 

Så ble befolkningen spurt på nytt hva de syntes, nå hadde de jo fått prøvd begge deler og hele 3 vintere uten veisalt.

 

Da så resultatet litt annerledes ut:

 

89% var imot bruk av veisalt

2% var positive

9% var nøytrale

 

Etter MINSALT-forsøket ble det helt slutt på all bruk av veisalt på Gotland.

 

DET kaller jeg demokrati!

 

http://www.roads.nu/sv/Artiklar/Arkiv/2010-nr-4/saltfri-vinter-gotland/

 

Hva tror dere ville skjedd hvis det ble gjort et lignende forsøk i Norge?

 

Akkurat det samme kanskje?

 

Undersøkelser viser at det i gjennomsnitt bare er 10% som er for veisalt, mens mellom 70% og 80% er imot. Hvordan kan en slik massiv motstand mot noe bare ignoreres?

 

I Dalarna i Sverige startet ambulansesjåførene noe som skulle bli en massiv folkeprotest mot veisalt etter at en ny veisjef bestemt at nå skal veien saltes (spare penger, veisalt er jo billigere enn å brøyte).

SAMTLIGE ambulansesjåfører var motstandere av veisaltet, i tillegg til andre yrkessjåførgrupper som taxisjåfører, lastebilsjåfører osv.

De fikk med seg utrolig mange "vanlige" folk også, da det viste seg at de fleste i befolkningen også var motstandere av veisaltet.

Befolkningen hadde hatt tørre hvite vinterveier i alle år og nå ble de plutselig våte og svarte. Ulykkene økte i antall og andelen personskader og dødsfall som følge av ulykkene økte også drastisk pga den økte farten på de saltede veiene kombinert med mye dårligere sikt.

 

http://www.ambulansforum.se/bb/viewtopic.php?f=4&t=1872

 

I Vãsterbotten er 90% av befolkningen motstandere av veisalt:

 

http://www.roads.nu/sv/Artiklar/Arkiv/2010-nr-4/saltfri-vinter-gotland/

Endret av Glenn635
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Se på bildet.

 

– Saltskadene i år er større enn noen gang, sier Per Anker Pedersen ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås. [03.06.2010]

 

Landskapsarkitekt Kristin Marie Berg er nå i ferd med å kartlegge skadene på trær og busker som er plantet langs den nye E6 i Østfold. Vegen sto ferdig for to år siden etter at store beløp ble brukt på vegetasjon for å glede trafikanter og naboer. – Veldig mye av det vi har plantet over år er gått tapt denne vinteren. Det er ille, sier hun.

 

Per Anker Pedersen er nå engasjert av Statens vegvesen for å foreta en skadevurdering av vegetasjon langs flere hovedveger på sørøstlandet. Han har forsket på effekter av salt på vegetasjon siden 1991 og mener skadene etter denne vinteren er langt større enn etter de tidligere skadeårene 2003 og 2006.

 

- Skadene er dramatiske, både i Buskerud, Nordre Vestfold, i Bærum og i Østfold. Det er første gang jeg har sett skader helt til topps i 30-40 år gamle trær. På bjørk, som er særlig utsatt for saltsprut, kan det påvises skader i større avstand enn for andre treslag. Det er ingen tvil om at skadene har sammenheng med vegsalting, sier han.

 

– Skadene vi ser nå er alvorlige og de må vi møte, sier Lars Erik Hauer, leder for Veg- og transportavdelingen i Statens vegvesen Vegdirektoratet.

 

Sist vinter er det saltet over 200.000 tonn salt i Norge, omtrent like mye som forrige sesong som hadde det høyeste saltforbruket noen gang i Norge. Saltforbruket har med unntak av en topp vinteren 1994/95 økt svakt fra ca 60.000 tonn tidlig på 90-tallet, passerte 100.000 tonn i 2004/05 og har siden økt kraftig.

 

Noe av forklaringen er at flere veger saltes vinterstid, for en stor del på grunn av økende trafikk.

 

Økningen forklares også med redusert erfaringsnivå blant brøytebilsjåførene etter privatiseringen av daglig drift av vegnettet fra 2003.

 

(Ja for å pøse ut veisalt er enkelt og veldig billig i forhold til skikkelig vintervedlikehold som krever at du må på kurs først!!!!)

 

FORBUD MOT BRUK AV VEISALT NÅ!

 

Sjekk trærne på bildet, dette er fra nye E6 i Østfold. I rest my case.

post-82542-0-78934000-1292251956_thumb.jpg

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Egentlig er vi jo ikke kjipe fordi det billige vintervedlikeholdet straffes med et dyrere sommervedlikehold når det må asfalteres oftere en før og bruer må vedlikeholdes mere intenst om vi ikke skal se de falle sammen etterhvert.

Hva sluttsummen blir og om den er positiv eller negativ i veisaltets favør har jeg ikke tall på men jeg tror det gjør det hele dyrere i lengden.

Endret av perpyro
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Intill man finner noe som er billigere å salte veiene vil man ikek gå over til andre alternativer. Som en fra statens veivesen her i Bodø sa, "har dere forslag til billigere alternativer ønsker vi dem hjertelig velkommen"...

 

Det som er billigere for vegvesenet når det kommer til brøyting og snøfjerning, kan være dyrere for samfunnet og for vegvesenet i seg selv utenom akkurat snøfjerningsproblematikken.

 

Det er det som er problemet med at tjenester går på anbud:

De som tilbyr løsninger gir løsningene som koster anbudsgiveren minst, men uten tanke på hva som koster samfunnet minst.

 

Alt av jern og stål nær veibanen (verdier for milliarder) blir sakte men sikkert ødelagt lenge før tiden, samtidig som at folk må bruke penger på rustfjerning, og personer dør og blir skadet grunnet dårlige biler.

Bilprisene øker fordi alle må kjøpe nye biler hele tiden.

Få bilprodusenter gidder å sikre bilene mot rust, fordi det ikke er noe krav til det, og fordi de kan tjene mer penger på å selge biler som ruster så lenge forbrukerene kjøper biler som ruster.

 

Planter nær veiene dør. Og da må en eller annen annen etat be om anbud på å pynte på veibanen.

 

Salt støv blir et problem, og da må noen andre leies inn til å vaske eller støvsuge veiene. (Prøv å koste støv!)

Men veiene blir nettopp kostet/feid, fordi det er billigere.

Da må bygninger vaskes og fasader ødelagt av rust.

 

For ikke å nevne at ALLE butikker og kontorer må vaske gulvet i inngangspartiet en til to ganger daglig, i stedet for en til to ganger i uken som om sommeren.

(500-1000 kroner per dag per bedrift)

 

Saltet som støver etter en eneste dag med sol, ødelegger også lepper, irriterer lunger og slimhinner og gjør folk tørre i nesen og påfører folk fysiske smerter og ubehag, inkludert rennende nese og hoste.

For ikke å nevne at blødende slimhinner er perfekt for spredning av alle typer smittesykdommer.

 

Slapset og den brune snøen ødelegger klær, og tørker ut hud på anklene, hendene og leggene til folk og ikke minst på dyr.

 

Dyr blir også skadelidende på andre måter; villdyr får bær og frukter langs veien saltet.

 

...

Om det koster (tilfeldig valgt tall) 1 milliard å salte veiene, og saltet koster samfunnet enda 1 milliard i skade per år, pluss plagene det medfører, så er det gjerne bedre å bruke grus selv om det er dyrere enn selve saltingen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Virker ikke helt troverdig alt du skriver. Har du noe som kan backe opp / bevise at det du skriver stemmer? Jeg har ikke satt meg inn i dette, men alt jeg ser her er påstander og teorier fra ett enkelt individ.

 

Vel det var veldig interessant at du tror påstandene er noe som er funnet på, for å sverte veisaltets fortreffelighet (eller noe sånt...)

 

Vel, jeg må nok skuffe deg. Alt er DESVERRE helt sant og kan selvsagt backes opp.

For å være ærlig skulle jeg ønske det ikke var det.

 

Hvilke påstander er det du lurer på da? Hvilke argumenter mot veisalt tror du ikke på?

 

All info rundt de negative sidene ved veisalt, f.eks de store miljøskadene er meget godt dokumentert og Statens Vegvesen fornekter ikke dette.

Hvis du har førerkort og kjører om vinteren vet du vel at påstandene om glatt vei pga halvfrossen saltlake (som f.eks å kjøre idag (minus 10-11) i Oslo/ omegn) ikke er usant heller. Det er jo veldig glatt og skulle vært strødd med sand!

Hvis du har førerkort kjenner du også forskjellen på mørkekjøring på tørr vei og våt vei, med tanke på sikt og lysrefleksjon fra veibanen?

 

Veldig mye info finner du også på denne siden: http://www.stoppveisaltingen.no/

 

(Nå går også lastebileierforbundet ut mot veisaltet, kan vi lese...)

 

Ja det er skit-glatt på E6 når minusgradene kryper nedover. Og kjenner til dårlig sikt ved våt veibane. Er vel bare litt konservativ og har blitt vant til at "sånn er det". For det som har irritert meg mest med veisaltingen er det hvite "belegget" som legger seg på frontruta hvis man har tomt for spylerveske - noe man veldig fort går tomt for i kampen for å holde det hvite belegget borte! ARGH! Har egentlig ikke tenkt over noe av det andre - men jeg har faktisk tenkt mye på det i romjula når jeg har farta rundt på motorveien og besøkt slektninger her og der.. etter at jeg leste førsteinnlegget ditt, og ser at du har helt rett.

Lenke til kommentar
  • 11 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...