[Løst:] Religion = påstander?

[RWS]

En ting jeg har merket meg i min utforskning av religion er at alt sammen, ALLE religioner, er kun påstander. det finnes ikke sannheter i noen religioner, kun påstander om sanneheter og mine spørsmål er da:

 

1. Er ikke religiøse selv klar over at de følger påstander? For de kan argumentere til de blir blå i ansiktet, religionen de tror på er påstander! Hvis ikke hadde det ikke vært TRO!

 

2. Hvis de er klar over at religionen de tror på er bare påstander, hvorfor følger de den da?

 

3. Gjelder troen deres KUN regigiøse spørsmål eller tror de gennerelt på de fleste påstander som blir hevdet og som stemmer med hva de tror er riktig?

 

 

4. Har de religiøse noen ganger reflektert over det faktumet at de følger påstander blindt? Jeg mener, det er bare påstander om deres gud som er likelydene med alle de andre gudenes påstander, hvorfor tror de ikke på de påstandene også da? For det fasinerer meg hvordan de selektivt velger seg ut en påstand og tviholder på denne påstanden til de innbiller seg at den er sannhet, noe religiøse faktisk gjør, hvis ikke hadde de ikke funnet noen grunn til å følge den påstanden.

 

5. Hva skal til for at du som religiøs skal forstå at det bare eer påstander du følger?

 

 

Nå kommer jeg sikkert til å få noen svar at det er en personlig overbevisning, tegn, syn og annet føleri, men før dere svarer det vil jeg gjøre dere religiøse oppmerksom på en ting de færreste av dere har tatt med i betrakningen ved disse "tegnene" fra guden deres, at det er bare påstander det også.... For det er i sannhet rart at flere ti talls milliarder religiøse (alle som tror og har trodd oppover...) ikke har klart å fremlegge så mye som en fjær av et bevis for disse påståtte "tegnene" de støtt kommer trekkende med, eller er det bare meg som tenker slik?

 

Kokt fri fra føleri, hellighet og annet krimskrams er det kun påstander som ligger til grunn for religiøsitet og er dette virklig noe å bringe til bords i en tid der vi besitter mer viten og kunnskap enn noen gang før i historien? Virkelig?

Endret 11. desember 2010 av RWS

[Brandt]

Jeg har sett deg raljere om at det eneste de religiøse har å holde seg til er "påstander" flere ganger enn jeg kan huske, men jeg tror du mener noe annet med det ordet enn det som er vanlig. En påstand kan være enten riktig eller gal (du kommer jo selv med påstander om mangt hele tiden), og det finnes både godt begrunnede og dårligere begrunnede påstander, men jeg får inntrykk av at måten du bruker ordet på er i betydningen "løgn/feilaktighet".

 

Når du for eksempel sier "det der er bare en PÅSTAND", mener du "det der er bare tullprat", stemmer det?

Endret 7. desember 2010 av Brandt

[RWS]

Når du for eksempel sier "det der er bare en PÅSTAND", mener du "det der er bare tullprat", stemmer det?

Nei. Det jeg mener er at religiøse tror på noe som i beste fall er en gjettning om en gud, de tror på forskudd om du vil. For siden ingen guder er påvist er det jo en gjettning på at akkurat den guden de tror på er den riktige guden, hva annet kan det være når det ikke er en eneste religion som har et eneste bitte lite bevis, ikke så mye som en indiksajon engang, for den guden de tror på?

 

Men også ja, jeg syntes det er tull å tro så hardt og legge så mye vekt på en påstand ja, det blir som å vedde alle pengene sine på en hest som en tror vil vinne før hesten i det hele tatt er født... er du ikke litt enig i det?

 

Raljere og raljere, det er jo faktisk tilfelle at religiøs tro er nettopp påstander, da det er troen på disse påstandene religiøse folk følger og ikke vissheten, sannheten eller en bevist påstand de følger. Problemet er vel heller at de religiøse TROR dette er sant, for det er det mange som faktisk gjør, uten at jeg helt klarer å følge resonomentet i logikken bak det å tro på påstander. Så enten er de ikke klar over at det er påstander, gjettinger om at den guden de tror på er riktig om du vil, ellers så vet de det, men bruker nok kognitiv dissonans med "tegn" fra denne guden til å forsvare påstandene.

 

Hva gjør du?

[KarlRoger]

Men også ja, jeg syntes det er tull å tro så hardt og legge så mye vekt på en påstand ja, det blir som å vedde alle pengene sine på en hest som en tror vil vinne før hesten i det hele tatt er født... er du ikke litt enig i det?

 

Egentlig ikke, f.eks. det kan være du vet at foreldrene til den kommende hesten allerede er store vinnere. Da vil du ha et større grunnlag for å vedde på at den kommende hesten vinner enn du vil ha for å vedde på at Gud eksisterer.

 

Ja, det er en rar ting å kverulere på, men sånn er det.

 

Edit: Faktisk vil du ha et større grunnlag for å tro at den kommende hesten vil vinne selv om foreldrene dens er ukjente, for det er fortsatt en relativt liten mengde hester som deltar i løp, og sjansen for at en vilkårlig hest vil vinne er langt større enn for at Gud eksisterer.

 

Dette gjelder fortsatt om du tar med muligheten for spontanabort eller tidlig død.

Endret 7. desember 2010 av KarlRoger

[RWS]

Så hvor er logikken i å tro på forskudd på noen påstander?

 

Noen som kan forklare meg hvorfor de tror på disse påstandene, hvorfor de lar disse påstandene være styrende i livet sitt når de vet at det eer påstander?

 

Er det komfort faktoren som trekker? Trøsten mange finner i å tro på noe "større" ?Samværet med andre som tror det samme kanskje?

 

Er vel kanskje ikke for ingenting at veldig mange prester slutter å tro når de begynner på menighets fakultetet? For da må de kanskje for første gang gå i dybden på hva de faktisk tror på og mange opplever kanskje lyset når den rosenrøde barne troen må vike plassen grunnprinsippene i religiøs tro...?

[Thitorkin]

Egentlig ikke, f.eks. det kan være du vet at foreldrene til den kommende hesten allerede er store vinnere. Da vil du ha et større grunnlag for å vedde på at den kommende hesten vinner enn du vil ha for å vedde på at Gud eksisterer.

 

Da har du et grunnlag, eg tror RWS sitt poeng var at Religioners påstander er uten grunnlag.

[KarlRoger]

Da har du et grunnlag, eg tror RWS sitt poeng var at Religioners påstander er uten grunnlag.

Joda. Men jeg ser et større grunnlag der, og i de fleste saker som står i forhold til virkelige hendelser som vi kjenner til (som det å vinne et hesteløp. Vi vet hester eksisterer, vi vet hesteløp finnes, vi vet at det kåres en vinner, vi vet at hester må bli født før de kan vinne disse løpene, osv.), enn for å tro at Gud eksisterer.

 

Mulig det ikke hjelper poenget...

Endret 7. desember 2010 av KarlRoger

[Brandt]

Når du for eksempel sier "det der er bare en PÅSTAND", mener du "det der er bare tullprat", stemmer det?

Nei.

Neivel, men jeg er ikke sikker på om du helt skjønte hva jeg mente.

Når du for eksempel sier

Noen som kan forklare meg hvorfor de tror på disse påstandene, hvorfor de lar disse påstandene være styrende i livet sitt når de vet at det eer påstander?

så får i alle fall jeg inntrykk av at du mener at en "påstand" = "noe som ikke er verdt å stole på".

 

Det jeg ønsker å poengtere, som jeg ikke tror at du tar hensyn til (du har i alle fall aldri gitt uttrykk for det), er at alt som blir sagt er påstander, og at enkelte påstander kan være godt begrunnede, andre påstander kan være dårlig begrunnede, enkelte påstander kan være sanne, andre påstander kan være gale. Men alt er likevel påstander.

 

La oss si at en venninne av meg har kjøpt seg ny bil. Siden jeg kjenner henne vet jeg at hun er glad i fargen grønn. Da kan jeg påstå, uten å ha sett bilen, at bilen er grønn. Det vil i så fall være en godt begrunnet påstand, fordi jeg av erfaring vet at hun ville etterstrebe å få tak i en grønn bil. Det betyr derimot ikke automatisk at det er en sann påstand, for hun kan jo ha skaffet seg en bil i en annen farge. Men jeg har god grunn til å påstå at den er nettopp grønn.

 

Om en totalt fremmed person har kjøpt seg bil, og jeg påstår at den er grønn, er dette derimot en dårlig begrunnet påstand, fordi jeg ganske enkelt ikke har noe som helst grunnlag til å uttale meg på. Det betyr derimot ikke at påstanden automatisk er gal, siden bilen faktisk kan være grønn. Men påstanden er ikke så godt begrunnet.

 

Og om jeg sier at hovedstaden i Norge er Oslo, er dette også en påstand. Siden Norges hovedstad faktisk heter Oslo, er dette en sann påstand. Sier jeg at hovedstaden i Norge heter Stockholm, er dette en gal påstand, siden Norges hovedstad ikke heter det.

 

Så når du tilsynelatende avfeier alt som har med religion å gjøre "fordi det er påstander" - noe jeg har sett deg si/gjøre flere ganger - skjønner jeg virkelig ikke hva som er poenget ditt. Hvis du da ikke legger noe annet i ordet, slik som jeg antydet i mitt første innlegg i tråden.

 

Så for å svare på spørsmålet ditt i trådens tittel: Ja, selvfølgelig er religion = påstander. Absolutt alt som blir hevdet er jo påstander. Hva enn det er du tror på, så består det også av påstander - påstander som kan være godt eller dårlig begrunnet, sanne eller gale. Så hva du ønsker å poengtere ved å slå fast at "religion er påstander" begriper jeg ikke.

 

Og svaret på spørsmålet ditt som jeg siterer i dette innlegget vet du jo selv, siden også du baserer livet ditt på visse påstander - påstander som du mener har godt grunnlag og som du er overbevist om at er sanne. For eksempel påstanden "det finnes ingen Gud". Så slik sett er det ikke så stor forskjell på deg og et religiøst menneske, dere er bare overbevist av forskjellige påstander.

[KarlRoger]

Det siktes vel til grunnløse påstander. Ingen har sett Gud, vi har ingen kjente overnaturlige skapninger, vi har ikke noe behov for overnaturlige fenomen for å forklare naturen, osv.

 

Å påstå at en fyr som heter Knut og bor i Oslo nettopp kjøpte en rød bil er en påstand, på et ganske løst grunnlag, men likevel så har den påstanden et større grunnlag enn påstander om Gud. Det bor svært mange mennesker i Oslo, Knut er et vanlig navn, det blir kjøpt nye biler hele året gjennom, og rød er en ganske vanlig bilfarge.

[wingeer]

En ting jeg har merket meg i min utforskning av religion er at alt sammen, ALLE religioner, er kun påstander. det finnes ikke sannheter i noen religioner, kun påstander om sanneheter

Finnes det noen sannheter i det hele tatt, da?

[Lakus]

Om man ser bort ifra filosofisk mumbojumbo, så ja. 1 + 1 er faktisk 2.

[dr.dr.]

1. Er ikke religiøse selv klar over at de følger påstander? For de kan argumentere til de blir blå i ansiktet, religionen de tror på er påstander! Hvis ikke hadde det ikke vært TRO!

 

2. Hvis de er klar over at religionen de tror på er bare påstander, hvorfor følger de den da?

 

3. Gjelder troen deres KUN regigiøse spørsmål eller tror de gennerelt på de fleste påstander som blir hevdet og som stemmer med hva de tror er riktig?

 

4. Har de religiøse noen ganger reflektert over det faktumet at de følger påstander blindt? Jeg mener, det er bare påstander om deres gud som er likelydene med alle de andre gudenes påstander, hvorfor tror de ikke på de påstandene også da? For det fasinerer meg hvordan de selektivt velger seg ut en påstand og tviholder på denne påstanden til de innbiller seg at den er sannhet, noe religiøse faktisk gjør, hvis ikke hadde de ikke funnet noen grunn til å følge den påstanden.

 

5. Hva skal til for at du som religiøs skal forstå at det bare eer påstander du følger?

1. Alle «sannheter» er vel til en viss grad påstander, da vi i bunn og grunn ikke vet med 100% sikkerhet noen ting.

 

2. Hvis jeg ikke hadde trodd på noen ting, måtte det være Guds, universets eller vår egen eksistens, så ville jeg nok blitt gal. Min påstand er at det er mine følelser som har ledet meg til å tro på Gud, og jeg har valgt å følge min følelser fordi jeg gjennom denne troen har fått oppleve stor glede og fascinasjon for det å leve.

 

3. Jeg, som alle andre, plukker ut de påstander som best samsvarer med min definisjon av min egen eksistens. Det er allikevel mye ved religion jeg er uenig i.

 

4. Slik jeg ser det har alle valgt ut påstander som de tviholder seg til, og jeg, som den egoisten og narsissisten jeg er, velger å holde ved de påstander som jeg tror vil maksimere min egen lykke. Det er også derfor jeg har valgt å definere Gud som god, da jeg ikke ser noen grunn til å leve i frykt, ut ifra min selektive Bibelske tolkning.

 

5. Jeg er fullstendig klar over at det bare er påstander jeg følger.

[wingeer]

Om man ser bort ifra filosofisk mumbojumbo, så ja. 1 + 1 er faktisk 2.

Men matematikk er ikke et livssyn.

[ChaosPredicted]

Det siktes vel til grunnløse påstander. Ingen har sett Gud, vi har ingen kjente overnaturlige skapninger, vi har ikke noe behov for overnaturlige fenomen for å forklare naturen, osv.

 

Ikke at jeg nødvendigvis skal motsi deg, men det å si at ingen har sett gud er vel også en påstand som du vanskelig kan bevise eller motbevise, all den tid gud per definisjon er metafysisk. Man kan snakke om hvor sannsynlig guds eksistens egentlig er, men det er i dag ingen måter vi kan bevise eller motbevise guds eksistens, all den tid gud sies å transcendere vår virkelighetsoppfatning. Likeledes kan man heller ikke bevise eller motbevise "The flying spaghetti monster", men man kan sannsynliggjøre at den ikke eksisterer.

 

Når du sier at vi ikke har behov for overnaturlige fenomen snakker du ikke på vegne av hele verdens befolkning, majoriteten av mennesker er religiøse, og har således et behov for å ty til overnaturlige forklaringer. Om dette er rasjonelt eller logisk, eller i det hele tatt nødvendig, kan selvsagt debatteres og argumenteres mot, men faktum er engang slik at dette styrer manges liv.

 

Forøvrig, kan man bevise om mennesker har en sjel eller ei?

[wingeer]

Hvordan kan du snakke om sannsynlighet uten å kvantifisere guds eksistens? Jeg tror du tenker på å rasjonalisere.

[ChaosPredicted]

Om man ser bort ifra filosofisk mumbojumbo, så ja. 1 + 1 er faktisk 2.

 

Det er kun 2 om man setter opp visse kriterier, slik som at man baserer seg på titallssystemet. Du vil komme fram til et annet svar om du baserer premissene på binærsystemet.

 

Hvordan kan du snakke om sannsynlighet uten å kvantifisere guds eksistens? Jeg tror du tenker på å rasjonalisere.

 

Det har du selvsagt rett i, selv om man innen filosofien har uttalt seg om sannsynligheten for guds eksistens ganske lenge. (Uten at dette nødvendigvis må ha noen basis i virkeligheten).

[RWS]

En ting jeg har merket meg i min utforskning av religion er at alt sammen, ALLE religioner, er kun påstander. det finnes ikke sannheter i noen religioner, kun påstander om sanneheter

Finnes det noen sannheter i det hele tatt, da?

Noen ting er mer "santere" andre...

 

Men nei, det finnes ikke noe som er helt sant, eller det er sant NÅ men ikke nå eller kanskje en dag blir sant...

 

Men hvis en skal se det slik at alt har en sannhet i seg, om en aldri så liten eller aldri så stor, må burde vel religiøse tillegge andre guder den samme "sannheten" som til den guder de tror på da? Men så ærlige er det svært, SVÆRT få av dem som er. De kan SI at de er tolerantte ovenfor andre guder, men det er det ikke, for de er så sikre på at den andre guden er en lure gud, avgud, falsk gud at jeg noen ganger lurer på hvordan de klarer å bringe så mye dissonans på banen uten å fatte at de juger til seg selv. (Min oppfattning)

 

Påstander er ikke sannhet (eller i nærheten) før et misntempl av beviser foreligger, eller ihvertfall en plausibel forklaring, hypotese eller teori, men guder har ikke en dritt av dette, det er kun påstander som uten bibelen fort hadde blirr glemt... eller i det minste enda mer forvridd når folk hadde spunnet på sine egne oppfattninger og tolkninger...

 

 

Takk for svar Dr. Van Nostrand

 

1. Alle «sannheter» er vel til en viss grad påstander, da vi i bunn og grunn ikke vet med 100% sikkerhet noen ting. .

Se over..

 

2. Hvis jeg ikke hadde trodd på noen ting, måtte det være Guds, universets eller vår egen eksistens, så ville jeg nok blitt gal. Min påstand er at det er mine følelser som har ledet meg til å tro på Gud, og jeg har valgt å følge min følelser fordi jeg gjennom denne troen har fått oppleve stor glede og fascinasjon for det å leve..

Hvorfor gal? Vil vel heller si trill rundt, at hører du gud oppi hodet ditt eller ser ham så er du gal... he he. Skjønner hva du mener da, men har det ikke på samme viset selv da jeg ikke har tenkt tanken på gud som et alternativ på.... tredve år?

 

3. Jeg, som alle andre, plukker ut de påstander som best samsvarer med min definisjon av min egen eksistens. Det er allikevel mye ved religion jeg er uenig i..

Merklig uttalelse, men greit nok. Så aksistensen din føles som en påstand også?

 

4. Slik jeg ser det har alle valgt ut påstander som de tviholder seg til, og jeg, som den egoisten og narsissisten jeg er, velger å holde ved de påstander som jeg tror vil maksimere min egen lykke. Det er også derfor jeg har valgt å definere Gud som god, da jeg ikke ser noen grunn til å leve i frykt, ut ifra min selektive Bibelske tolkning..

Ja til en viss grad er det meste påstander som vi følger og nei, for jeg prøver så godt jeg kan å stille meg åpen selv i biased situasjoner, altså situasjoner der jeg selv merker at jeg holder med det andre laget (Kanskje derfor jeg ikke har noen favoritt fotball lag som de fleste andre menn har he he ). Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ser på religion som et alternativ jeg hverken kan eller vil bruke som styrende for noe som helt bortsett fra i folks personlige tro (Så lenge de har evnen til ikke å la galskapen ta helt overhånd i livene sine...) og er vel neppe den rette til å uttale meg om religion er et godt alternativ å tro på, men for meg er all religion hva du får når du kaller påstander for hellige og lærer dem bort til unger i tidlig alder. For etter at indoktrinering og tvang fikk mindre å si har kristendommen her i landet, og i andre land, stupt voldsomt og brutalt, så det er nok ikke bare jeg som har funnet påstandene for lette...

 

 

5. Jeg er fullstendig klar over at det bare er påstander jeg følger.

Så langt har de religiøse jeg har spurt om dette vært enige i, om enn aldri så nølende, at de vet at det er påstander de følger, enten direkte eller indirekte og det skal du ha Dr. Van Nostrand, du prøver ikke å bruke kognitiv dissonans for å rettferdiggjøre valget ditt, så jeg vil faktisk si at du ER ganske åpen person, og ærlig.

 

For jeg har fått nok svar her til å innse at de aller fleste religiøse har et enormt lager av dissonans for troen sin, der de gjemmer den bak fantasi, egen opplevde "tegn" fra gud, enten i form av bønnesvar (Som de aldri går med på er tilfeldigheter enda tilfeldigheter ville oppnådd det samme om de ikke hadde bedt for det også... Med slike "tegn" er den kognitive dissonansen ENORM, for de skjønner rett og slett ikke at de opplever det de oppfatter som tegn fra guden sin som positivt og dermed husker det mens de glemmer det de oppfatter som negativt, der det ikke skjedde noe som helst, og derved bevisst elleer ubevisst skyver det nedover stigen som gir ting mening...) eller helt klare galskaps tegn, der de både ser og snakker med guden sin inne i sitt eget hode.

 

De aller fleste svar jeg får fra religiøse er spekket med kognitiv dissonans i en sånn grad at de må bruke kognitiv dissonans i bøttevis for å IKKE se at det er kognitiv dissonans de bruker...

 

Alle ønsker såklart at det de aksepterer ting, enten det er religion, bilkjøpet, vitenskap eller alt annet de aksepterer i sin hverdag, er bassert på noe så nært sannhet som mulig og jeg tror det er grunnen til at så mange religiøse i dag tviler og til slutt slutter å tro, nettopp fordi de en aller annen gang i løpet innser at de aksepterer ting på et syltynt grunnlag. det bør ikke nødvendigvis være religion, men alt annet også...

 

Kognitiv dissonans er vanskelig å la være å bruke, for det ligger i vår natur å bruke selvrettferdig gjørende ting for å forsvare våre valg, det er høyst menneskelig å bruke det. Så egentlig finner jeg det heelt utrolig at skolen ikke lærer bort og (og om de gjør...) legger mer vekt på hvordan de lettest skal sjekke seg selv og sine meninger for kognitiv dissonans. Å la være å bruke det krever noen ganger at du er ektremt ærlig med deg selv og tørr å "ta feil" pluss at du også er slikt til å le litt av deg selv og grunnen til at du tok akkurat det valget. Valg i seg selv basserer vi jo som kjent på hva vi vet fra før, altså erfaring og lærdom, noe som forklarer grunnen til at det eer flere barn som tror med troende foreldre enn barn som tror med ikke troende foreldre selv om indoktrinering har vært fraværende i begge hjem.

 

Vi er også forhånds programmerte til å følge "autoriteter", det være seg foreldre, lærere, stamme høvdingen, gjenglederen eller prester (Vi er derimot IKKE forhånds programmerte for å tro på gud, slik mange har misoppfattet den evolverte egenskapen til å være, kun autoriteter. Den som fulgte sin fars råd om å ikke leke på stup kanten overlevde og kunne få egne etterkommere, den som ikke hørte på farens råd lå på bunn av stupet og fikk, av naturlige årsaker, ikke etterkommere...

 

Men det er mye skolen ikke har skjønt.... Dette blir litt OT, men det har allikevel en del med den menneskelige natur og våre valg og gjøre. Foreksempel så lærer ungene i dag en hel haug med unyttige religiøse ting på skolen som de med stor sannsynlighet ikke kan bruke til noe som helst senere i livet (Og som kunne erverves da og ikke brukt av tiden på skolen) mens de ikke lærer en dritt om den menneskelige natur og hvordan de best kan ruste seg mot å tro på helt ville ting. (og her tenker jeg ikke implisitt på religion, men på alle ting...). Slik jeg ser det burde heller skolen lagt mer tid i å lære ungene hvordan de best skal tenke kritisk og hvordan de best skal ungå å bruke den nevnte kognitive dissonansen for å forsvare sine valg (Nå trenger du ikke å lete lenger enn til en voksen som nettopp har kjøpt seg en ny bil for oppleve MENGDER med kognitiv dissonans da, der til og med utbyttbart askebeger blir brukt som "grunn" for å forsvare bilkjøpet og som du ALDRI vil høre et ord om i etterkant, når vedkommende har hatt bilen en stund. Råd til de som skal kjøpe bil: Hør ALDRI på en som nettopp har kjøpt samme bil som du er i ferd med å kjøpe!!! Kognitiv dissonans felle nummer en, en klassiker!!!)

 

Som jeg sa til min mellomste sønn i går når han tastet meg og spurte om han kunne være ute til 8 tiden... Jeg svarte: "Lær deg til å gi tydelige klokke slett for da er det lettere å følge dem selv. For meg så betyr "8 tiden" et sted mellom halv 8 til halv 9 og siden jeg liker å være presis selv vil det si at jeg vil begynne å vente på deg fra klokken halv 8..." To minutter etterpå kom svaret: "Er hjemme halv 9 :-) ". Det er denne nøyaktigheten jeg etterlyser på skolen også, der elevene lærer seg å bruke mest mulig nøyaktig informasjon og ser skikkelig på saker og ikke bare fra den siden DE liker best... Men nok om det...

 

Ser at det blir en del sematikk om hester men jeg syntes at sammen ligningen var god selv om den nok ikke var perfekt...

[Brandt]

Det siktes vel til grunnløse påstander.

Det er jo en slik presisering jeg er ute etter, men ikke har fått. Det kan hende det er grunnløse påstander RWS har ment, men det er slett ikke det han har sagt.

 

Ingen har sett Gud, vi har ingen kjente overnaturlige skapninger, vi har ikke noe behov for overnaturlige fenomen for å forklare naturen, osv.

Det er din påstand

 

Å påstå at en fyr som heter Knut og bor i Oslo nettopp kjøpte en rød bil er en påstand, på et ganske løst grunnlag, men likevel så har den påstanden et større grunnlag enn påstander om Gud. Det bor svært mange mennesker i Oslo, Knut er et vanlig navn, det blir kjøpt nye biler hele året gjennom, og rød er en ganske vanlig bilfarge.

For å finne ut av det må man jo undersøke den enkelte påstand om Gud, og se på grunnlaget for den.

 

En ting jeg har merket meg i min utforskning av religion er at alt sammen, ALLE religioner, er kun påstander. det finnes ikke sannheter i noen religioner, kun påstander om sanneheter

Finnes det noen sannheter i det hele tatt, da?

Klart det gjør Kan lett vises:

 

da vi i bunn og grunn ikke vet med 100% sikkerhet noen ting.

Er du 100% sikker på det?

 

det finnes ikke noe som er helt sant

Er denne setningen helt sann?

 

Slike utsagn faller på sin egen urimelighet. Dersom utsagnet "ingenting er sant" ikke er sant, betyr det at enkelte ting faktisk er sanne. Dersom utsagnet er sant, motbeviser det jo det utsagnet sier. Følgelig er enkelte ting sanne. Som den forrige setningen, for eksempel

[RWS]

Så religiøs tro bunner egentlig ut i hvor flink du er med sematikk...?

 

Sagt på en frasete måte så er det bare en ting som er sikkert og det er at ingenting er sikkert... Fornøyd da?

 

'

 

Det er mye påstander ute og går men noen påstander er mer påstander enn andre påstander grunnet troverdighet og sannsynlighet for påstander. så i en slik påstands "stige" ville vel religiøs tro havnet temmelig langt ned, om du skjønner den analogien bedre...

[Brandt]

Sagt på en frasete måte så er det bare en ting som er sikkert og det er at ingenting er sikkert... Fornøyd da?

På ingen måte Utsagnet du kommer med her er like selvimotstridende og logisk feil som utsagnet "det er sant at ingenting er sant".

Noe som derimot er sant, er utsagnet "det finnes noenting som er sant". Mye lettere å håndtere. Og det viser jo noe interessant, nettopp at det faktisk finnes en sannhet

 

Det er mye påstander ute og går men noen påstander er mer påstander enn andre påstander grunnet troverdighet og sannsynlighet for påstander. så i en slik påstands "stige" ville vel religiøs tro havnet temmelig langt ned, om du skjønner den analogien bedre...

Hvorfor kan du ikke bare si at det finnes mange påstander, men noen er bedre begrunnet enn andre?

Så får man heller undersøke grunnlaget for den enkelte påstand, og vurdere hvilke som er bedre begrunnet enn andre, og hvilke som man med stor grad av sikkerhet kan si at er sanne.