Hvordan bli forsørget av staten?

[Fin Skjorte]

Har du snakket med legen/psykologen din, evnt en sosionom ved ditt NAV kontor som kan veilede deg?

Antar jo at du har et legitimt krav på støtte, og da vil overnevnte kunne være til god hjelp!

[Gjest medlem-1432]

Nei har ikke det. Har verken lege eller psykolog. Er legen første steg på veien, og må det være en fastlege?

[Fin Skjorte]

Jeg antar jo at det feiler deg noe, og det trenger du jo selvsagt en bekreftelse på for å kunne ha et legitimt krav på støtte.

 

Du vil nok bli henvist til din fastlege om du oppsøker andre leger ja.

[Gjest medlem-1432]

Men jeg bor 40 mil unna han/henne. Får melde til folkeregisteret da, hvis jeg får til.

[Fin Skjorte]

Det kan nok være en god ide, da du nok må flere turer innom legen din.

Det er jo ikke slik at du kan tusle bort, snakke i 15 min for så bli trygdet el.tilsvarende.

 

Uansett, inn i et eller annet behandlingsopplegg må du nok, og først når det fremkommer at du er uhelbredelig vil staten overta forpliktelsen for deg i steden for at du har den selv.

 

Lykke til!

 

[Gjest medlem-1432]

Takk for hjelpen og (nesten) alle svar

[krikkert]

Så søte dere er.

[agvg]

For mange er det å skaffe seg en utdannelse urealistisk, og den store forbrytelsen er heller at staten innfører krav til diplom-kompetanse i stadig flere yrker. Jeg er helt sikker på at mye av dagens trygdeproblematikk har oppstått fordi vi har knotet oss bort ifra mange av de gamle "sikkerhetsventilene" i arbeidsmarkedet, for eksempel muligheten til å dra til sjøs i ung alder.

 

Ja, man er sykelig opptatt av boklig lærdom, all kunnskap som ikke er testet, dokumentert og kvalitetssikret eksisterer ikke. Nå og da får jeg en ekkel følelse av at staten og div kurs og sertifiseringsorganer har sammenfallende interesse.

 

Husker jeg spurte en som jobbet med sertifiseringer og kurs om ikke mye av dette de lærte bort var sunt folkevett, jeg fikk svar i og med han ba meg vise frem kompetansebeviset mitt på at jeg hadde sunt folkevett... Og hadde man ikke det så hadde man selvsagt ingen kompetanse....

[Kalinken]

Jeg tror det er riktig som Isbilen sier at en trygdetilværelse på ingen måte er noe å trakte etter, som det virker som om en del tror. Gjennom utdanning og jobb møter du mennesker som kan blir venner og bekjente, du får følelsen av at du faktisk bidrar, mening med tilværelsen, utviklet deg selv og du får nye impulser. Blir du fratatt dette blir livet med en gang mer hult, innholdsløst og kjedelig.

 

Å tro at det gode liv er et liv uten utfordringer eller noe som helst strev hvor du får ting på et fat er naivt. Jeg tror mye heller at det gode liv er å jobbe med det du liker, omgitt av mennesker du liker, med en grei økonomi og nok fritid til at man får variasjon fra jobben og ikke sliter seg ut. Skal man på død og liv misunne andre mennesker hadde jeg heller valgt å misunne de som har dette enn stakkarer som sitter hjemme på trygd uten noe liv, men å misunne folk er å kaste bort tid og energi. Bruk heller energi på å bedre din egen posisjon enn å klage over andres.