Når bidragsmottaker ikke vil dekke de utgifter som barnebidraget er satt til å dekke.

[Dragen]

Utifra det jeg tolker fra det du siterer, så er det du som skal stå for utgiften for badedrakten. Jeg ser også problemstillingen du har; om hvorvidt barnebidragene du betaler skal dekke denne. Her må jeg sette meg i retning at du skal dekke den, siden badingen kun skjer i ditt samvær. Hadde moren hennes tatt henne med på bading i tillegg, så hadde det blitt henne som skulle dekke dette.

 

Jeg skjønner også at loven gir litt vel mye i favør til mor, men du må også huske på at hadde du hatt hovedretten til barnet så hadde hun betalt barnebidrag og utgiftene hun måtte ha i hennes samvær var på hennes kappe.

 

Hadde jeg vært i din stilling, så ville jeg heller droppet denne saken og heller fokusert på om jeg vil ha ungen 100% (trekk fra samværet til mor) eller fortsette med annenhver helg. Du må også huske på at barn er utrolig responsive på forholdet mellom mor og far, enhver holdning mellom dere to vil ha en effekt på barnet deres.

[Gaidaros]

Hei Gaidaros og mange takk for svar fra deg.

Jeg har her ikke vært interessert i hvem som pisser på hvem. Jeg er heller ikke interessert i å ”vinne diskusjonen” eller gå av med seieren. Årsaken til mitt spørsmål her på dette fora skyldes at jeg selv har hatt en begrunnet tvil hva angår den rette lovfortolkning av hvilke utgifter som faller inn under hva barnebidraget er satt til å dekke.

Takk til deg også. Jeg har det helt klart for meg at dine argumenter for å poste her på forumet baserer seg på den juridiske utredningen. La meg samtidig få understreke at mitt svar til deg ikke var så veldig juridisk fundert, jeg så liten grunn til det. Ett par av debattantene har utredet denne delen mer enn godt nok så jeg så ingen vits i å gjenta deres synspunkter. Jeg ville egentlig bare pensle deg inn på en alternativ løsning på ditt problem som ville gi deg større gevinst i det lange løp. Jeg la ingen moralsk bebreidelse i mitt svar. Tvert imot, som du kanskje forstår så har jeg vært i samme (verre) situasjon og forstår deg utmerket godt, kanskje bedre enn de fleste.

 

Jeg trodde at jeg her ville forhøre meg med folk som har god innsikt i dette tema og som er i stand til å drøfte denne juridiske problemstilling på et godt vis. Ut av de svar jeg har fått her, har kun fått et slik svar. Det er fra Krikkert. Jeg er ikke nødvendigvis enig med Krikkert, men jeg respekterer det syn har forfekter.

Krikkerts svar var absolutt greit og oppklarende, ingen tvil om det, men nomore har gitt deg svært gode innspill i hvilke tvilsspørsmål som vil bli gjenstand for utredning fra motpartens advokat. Du legger frem saken relativt greit og oversiktlig og bruker rettskildene aktivt i din argumentasjon, men nomore argumenterer svært godt han også og slik jeg ser saken for meg, så kan resultatet bikke begge veier.

 

Resten av bølingen her inne virker på meg å representere det rene idioti. Når jeg skriver det, skyldes dette at man for eksempel fokuserer på ting som ikke er relevant for denne konkrete problemstilling.

Rolig nå, flkl500, bare rolig...

Det er tross alt du som tar initiativ til å poste i et åpent forum der hvem som helst kan svare. At enkelte svarer utenfor den gjengse juridiske metoden og heller plasserer seg på den moralske delen av spørsmålet, må ikke undre deg. Ikke alle her er jurister, det har vi som er mer vant med jussen opplevd mer enn en gang. Men vi prøver å behandle alle våre meddebattanter med respekt selv når de er uenige med oss. Tross alt er ikke dette noe forum for fri rettshjelp. Dette er et diskusjonsforum som er åpent til debatt for enhver, også for deg. Hvis du ikke liker deg her på forumet er det fritt frem til å trekke deg tilbake.

 

Man begynner å snakke om følelsesgreier, hvem som pisser på hvem og at dette jo var en jævlig smålig ting osv. dette er prinsipielt sett fullstendig irrelevant og fører ikke frem til en bedre lovfortokning. Man begynner å snakke om personlige greier og ting som overhodet ikke vedkommer den juridiske problemstilling jeg her tok opp. Det har jo intet med saken å gjøre? Jeg etterspør den rette lovfortolkning. Er det så vanskelig å forstå?

 

Avslutningsvis må jeg erkjenne at kompetansenivået i dette fora ikke er hva jeg trodde. Kjør gjerne på med masse dritt om at det viktig å ikke henge seg opp i detaljer osv. At det er viktig å samarbeide osv.

Vet du hva, disse tingene er slettes ikke uten betydning når (hvis) dommeren skal avgjøre dette spørsmålet. Hans hovedhensyn vil ikke være korrekt fordeling av utgiftene mellom dere. Det viktigste for ham vil være barnets beste. Det er barnelovens §48 om hva som er det beste for barnet og håndhevelsen av §30 om foreldreansvaret som vil oppta ham. Og da blir deres krangel om hvem som skal betale hva, småligheter og bagateller plutselig et tema om hvorvidt dere er i stand til å ivareta barnets beste. Dommeren tar et standpunkt i badedraktsaken, bebreider dere på det sterkeste at dere trekker en fillesak til retten og pålegger dere med bekymring å samarbeide for barnets beste i fremtiden. Hvis to voksne, angivelige ansvarlige foreldre ikke klarer å enes om en filleting for barnets beste så er det kanskje på tide å revurdere foreldreansvaret, kan han mene.

§ 48. Det beste for barnet

Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.

 

§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

”Det er lagt til grunn at bostedsforelderen dekker de øvrige utgiftene til barnets underhold, som for eksempel utgifter til klær og sko. Samværsfradraget korresponderer med andre ord med de utgiftene den bidragspliktige har til mat, drikke og fritidsaktiviteter ved samvær, og som bidragsmottakeren samtidig sparer.”

 

Som jeg har nevnt tidligere her, så mottar jeg ikke samværsfradrag hver måned. Dette skyldes at bostedsforelderen ikke har skrevet under en samværsavtale.

 

Hvis situasjonen nå var slik at jeg mottok et samværsfradrag, ja så kunne man hevde at utgiftene til badedrakten kunne falt inn under hva som er betegnet å være ”lek og fritid”, dette har Krikkert vurdert dette å være da loven åpner opp for en slik vurdering. Men når situasjonen er slik at jeg ikke mottar et slikt samværsfradrag, innebærer jo dette i praksis jeg ikke får dekket noen av disse løpende utgiftene ved samvær. Ergo blir en slik problemstilling irrelevant.

Du har et meget godt poeng der, absolutt. Men da skal du vel heller ikke betale for mat helse og fritid for øvrig undere samværet heller, siden da også dette går inn under samværsfradraget. Heller ikke skal du få dekket dine reisekostnader slik du jo gjør. Slik jeg da forstår deres avtale så er den korresponderende lik med en avtale der samværsfradraget er avtalt, og da er jo problemstillingen slettes ikke irrelevant. Så hvorfor pese om allerede fastsatte enkelposter innen den fungerende (presummerte) avtalen dere imellom, da?

 

Men denne problemstillingen er det jo opp til dere å få ordnet til beste for barnet og ikke å utvikle den videre i nye, små enkeltkrangler. At dere ikke er kommet videre i den prosessen er jo deres skyld og ikke deres datters. Hun skal ha et fullverdig tilbud uansett. Slike avtaler skal jo utvikles nettopp for at barnet ikke skal komme i kryssild og i nettopp slike idiotkrangler som dere holder på med. Man bør absolutt ikke miste fokus i hvor sakens kjerne ligger, og det er barnets beste.

 

Jeg ser jo nå at deres interne uavklarte krangel om samværsfradraget smitter over på den pågående konflikten. Da er jo slettes ikke problemstillingen så kjølig og juridisk etterspurt som du antyder, der du slettes ikke vil ”ta noen” eller ”pisse noen” slik du hevder. Snarere tvert imot, selve kjernen i konflikten er deres manglende samarbeidsevne og kommunikasjonsevne.

 

Imidlertid fremgår det helt klart at barnebidraget skal gå til å dekke utgifter til klær. Det er utvetydig. Hvorvidt en badedrakt da er ”klær”, har jo vært gjenstand for en heller omfattende diskusjon på dette fora, hvilket jo forteller det meste. Men de fleste mennesker har vel hørt om ”badetøy” eller ”badeklær”, det heter jo også en ”bade-drakt”. Altså er dette et klesplagg, og klesplagg er jo som vi alle vet klær. Selv om dette jo bestrides i dette fora.

Vi har altså hørt om slalomstøvler, judotøy, karatedrakt, skisko, skytterjakker, ridestøvler, ridebukser, klubbtøy, treningstøy, lagdrakt, fotballsko, piggsko, redningsvest, dykkerdrakt, beskyttelsesdrakt, sykkeldress/drakt, for å nevne noen. Dette er jo absolutt klær, akkurat som badedrakt er, men altså til bruk i lek og fritid, og vil gå inn under de utgiftene som du må dekke. Så hvorfor er baderakten plutselig så spesiell i denne sammenheng at den må utelukkes?

 

Hvis en går ut fra at en badedrakt er ”klær”, da medfører jo dette at det er en utgift som skal dekkes av barnebidraget. Følgelig skal bidragsmottakeren dekke dette beløp. Dette er mitt syn på saken og det står jeg ved.

 

Når bidragsmottakeren så mener at svømming ikke er en god aktivitet for min datter

Vel, hvis vi nå antar at vi på et vis har eliminert at du er rette instans for å handle inn denne ”drakten”, uansett om det regnes å komme inn under ”lek og fritid”eller ikke, så vil jo spørsmålet bli om dette er et nødvendig innkjøp i forhold til klesbudsjettet til bostedsforelder. Her er vi over i din motparts subsidiære påstand. Det vil si at dersom det likevel viser seg at hun er rette person til å kjøpe denne type ”drakt” så er hun kun pliktig til å kjøpe den hvis det er nødvendig for din datter (altså ikke for deg). Hun mener nei, aktiviteten er ikke av en slik nødvendighet at hun må utstyre henne med dette. Hennes plikt begrenser seg til nødvendige plagg. Kan du tvinge henne til å betale? Neppe, og (dessverre) har hun har jo loven på sin side, ikke sant?

 

så må jeg altså bare godta at hun vil motregne dette i de reisekostnadene hun skulle betalt meg iht. loven.

Er ikke dette den samme loven som du beklager deg over og som du mener ikke er oppfylt siden dere ikke har avtalt forsørgerfradrag? Når skal denne loven skrus på og når skrus den av?

 

Bidraget skal dekke alt barnet trenger bortsett fra mat, fritid og helse under samværet. Det dekkes av samværsfradraget, og betales av samværsforelder. Klær til samvær skal holdes av bostedsforelder, men det forutsettes at klærne blir med barnet hjem igjen. Ønsker samværsforelder en garderobe hos seg, må vedkommende betale for det selv i tillegg til bidraget (som for.eks. en badedrakt, gitt at den går inn under kleskategorien). Dette er slik situasjonen vanligvis er dersom man altså har fastsatt samværsfradrag. At dere enda ikke har gjort dette er jo beklagelig, men avtalen mellom dere fungerer som om så er tilfelle.

 

Klart det er viktig å samarbeide. Hvem fan vet ikke det? Men om noen går foran deg i køen på butikken, da vil du gjerne ha en jævla god begrunnelse. Vil du ikke? – det vil i hvert fall jeg,

Selvfølgelig vil jeg ha en god begrunnelse for en slik handling. Men min førsteprioritet hadde vært å passe på min datter og eventuelt å få henne vekk så hun ikke ble tråkket ned i køsnikingen før jeg i det hele tatt hadde kommet på tanken om å konfrontere vedkommende.

 

så får det heller bare stå sin sak at denne skokken synes å følge den samme bjellesauen.

Jeg står på mitt.

Og med den uttalelsen viser du igjen din retning i enhver konflikt som du innlater deg på, sansynligvis helt i tråd med den fillekonflikten med din eks som du har hauset opp til proposjonale dimensjoner.

 

Ps! Man kunne fått ganske mange badedrakter for 24960 kroner, kunne man ikke?

Og der befinner vi oss igjen i sakens kjerne. Nemlig deres manglende evne til i utgangspunktet å kommunisere som siviliserte mennesker og lage gode avtaler for deres barns beste.

 

Håper at dere finner ut av kranglene deres til felles beste for deres datter.

 

Med dette avslutter jeg mitt engagement i denne tråden.

 

God jul til deg og din datter.

 

G

[Running Fox]

Hei Gaidaros og mange takk for svar fra deg.

Jeg har her ikke vært interessert i hvem som pisser på hvem. Jeg er heller ikke interessert i å ”vinne diskusjonen” eller gå av med seieren. Årsaken til mitt spørsmål her på dette fora skyldes at jeg selv har hatt en begrunnet tvil hva angår den rette lovfortolkning av hvilke utgifter som faller inn under hva barnebidraget er satt til å dekke.

Takk til deg også. Jeg har det helt klart for meg at dine argumenter for å poste her på forumet baserer seg på den juridiske utredningen. La meg samtidig få understreke at mitt svar til deg ikke var så veldig juridisk fundert, jeg så liten grunn til det. Ett par av debattantene har utredet denne delen mer enn godt nok så jeg så ingen vits i å gjenta deres synspunkter. Jeg ville egentlig bare pensle deg inn på en alternativ løsning på ditt problem som ville gi deg større gevinst i det lange løp. Jeg la ingen moralsk bebreidelse i mitt svar. Tvert imot, som du kanskje forstår så har jeg vært i samme (verre) situasjon og forstår deg utmerket godt, kanskje bedre enn de fleste.

 

Jeg trodde at jeg her ville forhøre meg med folk som har god innsikt i dette tema og som er i stand til å drøfte denne juridiske problemstilling på et godt vis. Ut av de svar jeg har fått her, har kun fått et slik svar. Det er fra Krikkert. Jeg er ikke nødvendigvis enig med Krikkert, men jeg respekterer det syn har forfekter.

Krikkerts svar var absolutt greit og oppklarende, ingen tvil om det, men nomore har gitt deg svært gode innspill i hvilke tvilsspørsmål som vil bli gjenstand for utredning fra motpartens advokat. Du legger frem saken relativt greit og oversiktlig og bruker rettskildene aktivt i din argumentasjon, men nomore argumenterer svært godt han også og slik jeg ser saken for meg, så kan resultatet bikke begge veier.

 

Resten av bølingen her inne virker på meg å representere det rene idioti. Når jeg skriver det, skyldes dette at man for eksempel fokuserer på ting som ikke er relevant for denne konkrete problemstilling.

Rolig nå, flkl500, bare rolig...

Det er tross alt du som tar initiativ til å poste i et åpent forum der hvem som helst kan svare. At enkelte svarer utenfor den gjengse juridiske metoden og heller plasserer seg på den moralske delen av spørsmålet, må ikke undre deg. Ikke alle her er jurister, det har vi som er mer vant med jussen opplevd mer enn en gang. Men vi prøver å behandle alle våre meddebattanter med respekt selv når de er uenige med oss. Tross alt er ikke dette noe forum for fri rettshjelp. Dette er et diskusjonsforum som er åpent til debatt for enhver, også for deg. Hvis du ikke liker deg her på forumet er det fritt frem til å trekke deg tilbake.

 

Man begynner å snakke om følelsesgreier, hvem som pisser på hvem og at dette jo var en jævlig smålig ting osv. dette er prinsipielt sett fullstendig irrelevant og fører ikke frem til en bedre lovfortokning. Man begynner å snakke om personlige greier og ting som overhodet ikke vedkommer den juridiske problemstilling jeg her tok opp. Det har jo intet med saken å gjøre? Jeg etterspør den rette lovfortolkning. Er det så vanskelig å forstå?

 

Avslutningsvis må jeg erkjenne at kompetansenivået i dette fora ikke er hva jeg trodde. Kjør gjerne på med masse dritt om at det viktig å ikke henge seg opp i detaljer osv. At det er viktig å samarbeide osv.

Vet du hva, disse tingene er slettes ikke uten betydning når (hvis) dommeren skal avgjøre dette spørsmålet. Hans hovedhensyn vil ikke være korrekt fordeling av utgiftene mellom dere. Det viktigste for ham vil være barnets beste. Det er barnelovens §48 om hva som er det beste for barnet og håndhevelsen av §30 om foreldreansvaret som vil oppta ham. Og da blir deres krangel om hvem som skal betale hva, småligheter og bagateller plutselig et tema om hvorvidt dere er i stand til å ivareta barnets beste. Dommeren tar et standpunkt i badedraktsaken, bebreider dere på det sterkeste at dere trekker en fillesak til retten og pålegger dere med bekymring å samarbeide for barnets beste i fremtiden. Hvis to voksne, angivelige ansvarlige foreldre ikke klarer å enes om en filleting for barnets beste så er det kanskje på tide å revurdere foreldreansvaret, kan han mene.

§ 48. Det beste for barnet

Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.

 

§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

”Det er lagt til grunn at bostedsforelderen dekker de øvrige utgiftene til barnets underhold, som for eksempel utgifter til klær og sko. Samværsfradraget korresponderer med andre ord med de utgiftene den bidragspliktige har til mat, drikke og fritidsaktiviteter ved samvær, og som bidragsmottakeren samtidig sparer.”

 

Som jeg har nevnt tidligere her, så mottar jeg ikke samværsfradrag hver måned. Dette skyldes at bostedsforelderen ikke har skrevet under en samværsavtale.

 

Hvis situasjonen nå var slik at jeg mottok et samværsfradrag, ja så kunne man hevde at utgiftene til badedrakten kunne falt inn under hva som er betegnet å være ”lek og fritid”, dette har Krikkert vurdert dette å være da loven åpner opp for en slik vurdering. Men når situasjonen er slik at jeg ikke mottar et slikt samværsfradrag, innebærer jo dette i praksis jeg ikke får dekket noen av disse løpende utgiftene ved samvær. Ergo blir en slik problemstilling irrelevant.

Du har et meget godt poeng der, absolutt. Men da skal du vel heller ikke betale for mat helse og fritid for øvrig undere samværet heller, siden da også dette går inn under samværsfradraget. Heller ikke skal du få dekket dine reisekostnader slik du jo gjør. Slik jeg da forstår deres avtale så er den korresponderende lik med en avtale der samværsfradraget er avtalt, og da er jo problemstillingen slettes ikke irrelevant. Så hvorfor pese om allerede fastsatte enkelposter innen den fungerende (presummerte) avtalen dere imellom, da?

 

Men denne problemstillingen er det jo opp til dere å få ordnet til beste for barnet og ikke å utvikle den videre i nye, små enkeltkrangler. At dere ikke er kommet videre i den prosessen er jo deres skyld og ikke deres datters. Hun skal ha et fullverdig tilbud uansett. Slike avtaler skal jo utvikles nettopp for at barnet ikke skal komme i kryssild og i nettopp slike idiotkrangler som dere holder på med. Man bør absolutt ikke miste fokus i hvor sakens kjerne ligger, og det er barnets beste.

 

Jeg ser jo nå at deres interne uavklarte krangel om samværsfradraget smitter over på den pågående konflikten. Da er jo slettes ikke problemstillingen så kjølig og juridisk etterspurt som du antyder, der du slettes ikke vil ”ta noen” eller ”pisse noen” slik du hevder. Snarere tvert imot, selve kjernen i konflikten er deres manglende samarbeidsevne og kommunikasjonsevne.

 

Imidlertid fremgår det helt klart at barnebidraget skal gå til å dekke utgifter til klær. Det er utvetydig. Hvorvidt en badedrakt da er ”klær”, har jo vært gjenstand for en heller omfattende diskusjon på dette fora, hvilket jo forteller det meste. Men de fleste mennesker har vel hørt om ”badetøy” eller ”badeklær”, det heter jo også en ”bade-drakt”. Altså er dette et klesplagg, og klesplagg er jo som vi alle vet klær. Selv om dette jo bestrides i dette fora.

Vi har altså hørt om slalomstøvler, judotøy, karatedrakt, skisko, skytterjakker, ridestøvler, ridebukser, klubbtøy, treningstøy, lagdrakt, fotballsko, piggsko, redningsvest, dykkerdrakt, beskyttelsesdrakt, sykkeldress/drakt, for å nevne noen. Dette er jo absolutt klær, akkurat som badedrakt er, men altså til bruk i lek og fritid, og vil gå inn under de utgiftene som du må dekke. Så hvorfor er baderakten plutselig så spesiell i denne sammenheng at den må utelukkes?

 

Hvis en går ut fra at en badedrakt er ”klær”, da medfører jo dette at det er en utgift som skal dekkes av barnebidraget. Følgelig skal bidragsmottakeren dekke dette beløp. Dette er mitt syn på saken og det står jeg ved.

 

Når bidragsmottakeren så mener at svømming ikke er en god aktivitet for min datter

Vel, hvis vi nå antar at vi på et vis har eliminert at du er rette instans for å handle inn denne ”drakten”, uansett om det regnes å komme inn under ”lek og fritid”eller ikke, så vil jo spørsmålet bli om dette er et nødvendig innkjøp i forhold til klesbudsjettet til bostedsforelder. Her er vi over i din motparts subsidiære påstand. Det vil si at dersom det likevel viser seg at hun er rette person til å kjøpe denne type ”drakt” så er hun kun pliktig til å kjøpe den hvis det er nødvendig for din datter (altså ikke for deg). Hun mener nei, aktiviteten er ikke av en slik nødvendighet at hun må utstyre henne med dette. Hennes plikt begrenser seg til nødvendige plagg. Kan du tvinge henne til å betale? Neppe, og (dessverre) har hun har jo loven på sin side, ikke sant?

 

så må jeg altså bare godta at hun vil motregne dette i de reisekostnadene hun skulle betalt meg iht. loven.

Er ikke dette den samme loven som du beklager deg over og som du mener ikke er oppfylt siden dere ikke har avtalt forsørgerfradrag? Når skal denne loven skrus på og når skrus den av?

 

Bidraget skal dekke alt barnet trenger bortsett fra mat, fritid og helse under samværet. Det dekkes av samværsfradraget, og betales av samværsforelder. Klær til samvær skal holdes av bostedsforelder, men det forutsettes at klærne blir med barnet hjem igjen. Ønsker samværsforelder en garderobe hos seg, må vedkommende betale for det selv i tillegg til bidraget (som for.eks. en badedrakt, gitt at den går inn under kleskategorien). Dette er slik situasjonen vanligvis er dersom man altså har fastsatt samværsfradrag. At dere enda ikke har gjort dette er jo beklagelig, men avtalen mellom dere fungerer som om så er tilfelle.

 

Klart det er viktig å samarbeide. Hvem fan vet ikke det? Men om noen går foran deg i køen på butikken, da vil du gjerne ha en jævla god begrunnelse. Vil du ikke? – det vil i hvert fall jeg,

Selvfølgelig vil jeg ha en god begrunnelse for en slik handling. Men min førsteprioritet hadde vært å passe på min datter og eventuelt å få henne vekk så hun ikke ble tråkket ned i køsnikingen før jeg i det hele tatt hadde kommet på tanken om å konfrontere vedkommende.

 

så får det heller bare stå sin sak at denne skokken synes å følge den samme bjellesauen.

Jeg står på mitt.

Og med den uttalelsen viser du igjen din retning i enhver konflikt som du innlater deg på, sansynligvis helt i tråd med den fillekonflikten med din eks som du har hauset opp til proposjonale dimensjoner.

 

Ps! Man kunne fått ganske mange badedrakter for 24960 kroner, kunne man ikke?

Og der befinner vi oss igjen i sakens kjerne. Nemlig deres manglende evne til i utgangspunktet å kommunisere som siviliserte mennesker og lage gode avtaler for deres barns beste.

 

Håper at dere finner ut av kranglene deres til felles beste for deres datter.

 

Med dette avslutter jeg mitt engagement i denne tråden.

 

God jul til deg og din datter.

 

G

 

 

 

Hei.

 

Ganske raskt kan jeg igjen se at du bringer inn moralistiske betraktninger av fordømmende og belærende karakter som ikke vedkommer det juridiske kjernespørsmål som jeg her har tatt opp til vurdering. Gjennom å gjøre det posisjonerer du deg ganske behaglig i et "godhetens tårn" ved å rette et negativ lys mot personen og unnlate å fokusere på saken. Dette er relativt typisk i norsk samfunnsdebatt overhode og et allment akseptert og sedvanlig kulturelt sett akseptert retorisk grep. Jf. det faktum at en tidligere statsminister har uttalt at "nordmenn er typisk gode" (som om ikke andre folkeslag er dette?) . Sannheten kan oppsummeres i et ord: ”flaks”.

 

Mitt fokus var ene og alene hva som er den rette lovfortolkning. Uavhengig av hvilken tolkning en faller ned på, medfører det imidlertid et faktum at en "badedrakt" i denne sammenheng kan vurderes å falle inn under de to ulike kategorier "klær" eller "lek og fritid". Her sitter man ganske enkelt ikke med et klart definert fasitsvar, men to ulike tolkninger. Dette går også frem av alle sakens innlegg.

 

Jeg må enn videre presisere at min hensikt med å ta opp dette temaet her på dette fora, var å nå frem til en best mulig lovfortolkning. Dette fordi jeg selvsagt vil være sikker på at mitt syn er fundamentert godt før jeg utrykker dette ovenfor motparten. Dette synet har jeg da heller ikke fremført ovenfor motparten da jeg ser at det ikke vil føre frem.

 

Forøvrig forbeholder jeg meg den humane og demokratiske rett å kalle enhver person for en idiot når denne person opptrer fordømmende og uten kompetanse og innsikt i sakskomplekset. For den som føler seg truffet, kan det i denne sammenheng være interessant å opplyse om at den etymologiske betydningen av ordet "idiot" opprinnelig er avledet fra det greske "idiōtēs" mens dets moderne betydning er avledet fra det gammelfranske "idiote", fra dets latiniserte form; "idiota" utviklet det seg imidlertid til å betegne en «uutdannet eller uvitende person».

 

Noget bedrøvet over sakens faktum må jeg konstatere at flere av de synspunkt som er fremmet i sakens anledning bærer preg av mangel på kompetanse og uvitenhet. Altså; Idioti.

 

Forstå det den som kan.

 

 

God jul og godt nytt år.

Endret 13. desember 2010 av flkl500

[Gaidaros]

 

Hei.

 

Ganske raskt kan jeg igjen se at du bringer inn moralistiske betraktninger av fordømmende og belærende karakter som ikke vedkommer det juridiske kjernespørsmål som jeg her har tatt opp til vurdering. Gjennom å gjøre det posisjonerer du deg ganske behaglig i et "godhetens tårn" ved å rette et negativ lys mot personen og unnlate å fokusere på saken.

 

Ganske tidlig i denne prosessen, i en annen tråd, etterspurte du en god jurist, hvilket jeg var behjelpelig med via PM. Hvis du googler litt i min referansejurists personalia, vil du finne tilslutning til en sammenslutning av jurister som kaller seg dialogadvokatene. Deres mål er konfliktløsning på et lavest mulig konfliktnivå i systematisk samarbeid mellom partene der man ikke søker kompromisser, men positive, overskridende “både-og” løsninger - godtatt av begge, uten at noen tenker på revansje eller hevn. Dette er en konfliktløsningsmodell i tråd med fredforsker og advokat Johan Galtungs prinsipper. Han er faktisk grunnleggeren av dette konsortiumet. At mine innlegg prøver å trekke din oppmerksomhet i alternative løsninger, etter denne modellen som vil være til det beste for alle tre parter; deg, din ekskone og deres felles barn har dessverre gått deg hus forbi. Jeg så jo også tidlig, i en av dine andre tråder at du etterlyste egnet telefon for opptak av dine samtaler med din eks. for senere dokumentasjon. Av dette antok jeg, ganske treffende at deres konfliktnivå var i helspenn, og jeg rådet deg/dere til å fokusere på en overordnet løsningen som tilgodeså deres felles barn. Og jeg har flere ganger underveis forsøkt å få deg til å forstå at dette er sakens fokus. At du velger å se denne sammenblandingen av rådgivende konfliktløsning og juridiske råd som et refsende, moralsk og negativ personangrep får stå på din kappe. Gitt dette tar jeg det som et kompliment at du plasserer meg i ”et godhetens tårn”. Jeg pleier dog å få godt betalt når man vel har kommet frem til sistnevnet benevnelse.

 

Forøvrig forbeholder jeg meg den humane og demokratiske rett å kalle enhver person for en idiot når denne person opptrer fordømmende og uten kompetanse og innsikt i sakskomplekset. For den som føler seg truffet, kan det i denne sammenheng være interessant å opplyse om at den etymologiske betydningen av ordet "idiot" opprinnelig er avledet fra det greske "idiōtēs" mens dets moderne betydning er avledet fra det gammelfranske "idiote", fra dets latiniserte form; "idiota" utviklet det seg imidlertid til å betegne en «uutdannet eller uvitende person».

 

Noget bedrøvet over sakens faktum må jeg konstatere at flere av de synspunkt som er fremmet i sakens anledning bærer preg av mangel på kompetanse og uvitenhet. Altså; Idioti.

 

He,he… min kjære venn.

 

Hvis du fremlegger denne saken for en dommer, så vil du fort finne ut hvem som fremstår som en idiot.

 

Og hvis du vil belære oss om kompetanse og innsikt, er neppe et enkelt wikipediasøk så veldig utredende, og slettes ikke imponerende. La meg da fortelle deg at på gresk er grunnlaget for ordet "idiōtēs" utelukkende positivt relatert. En digresjon dog; ordet skrives og uttales ”idiótis” (altså med i på siste stavelse og o-en uttales som en norsk å) og er utledet av ordet ídios som betyr privat, lik, egen, spesiell. Legg merke til at apostroffen antyder trykken og at forskjellig trykk gir annerledes forståelse. Derfor betyr idíos særskilt, individuelt, uthevende. Ingen dårlig karakteristikk, så takk for omtalen, hvis det nå var min kompetanse du siktet til.

 

G

Endret 14. desember 2010 av Gaidaros

[halnes1]

Mine tanker.

 

Kort så vil vel en badedrakt gå inn under ikke nødvendig klær innen man kommer i skolepliktig alder og skolen har svømming som obligatorisk fag.

Det vil vel være litt urimeligt at mor skal kjøpe kjøpe klær etter hva du synes er bra for henne,

selvom dine intensjoner for din datter er god

[darkness|]

Hvis du bestemmer deg for å begynne med en fritidsaktivitet som f.eks riding, fjellklatring, skisport, motorsport eller lignende, vil datteren din mest sannsynlig trenge klær til disse fritidsaktivitetene også. Mener du at bidraget ditt da skal dekke dette utstyret/disse klærne også?

[Running Fox]

Jeg stilte et spørsmål da jeg begynte denne tråden. Spørsmålet omhandlet en badedrakt og hvem som plikter å dekke denne etter loven, - bidragsmotaker eller den bidragspliktige. Mitt svar er at det finnes ulike tolkninger av lovverket og at det derfor ikke finnes et klart definert svar på dette. Når det gjelder min konkrete sak, har bidragsmottakeren dekket denne utgiften. Tatt i betraktning av at jeg ikke mottar det lovpålagte samværsfradraget eller får dekket de utgiftene til reisekostnader som jeg etter loven har krav på, så er dette for en ganske minimal utgift å regne. Ergo finner jeg det rent personlig ikke urimlig at bidragsmottakeren dekker denne utgiften. Denne delen av diskusjonen er derfor avsluttet fra min side.

 

Hva angår definisjonen av ordet "idiot", vil jeg henvise til norsk språkråd som har følgende definisjon;

 

idio't m1 (gr idiotes 'privatmann, uvitande person', av idios 'eigen')

 

Hvis man er uenig i denne definisjonen, vil jeg henvise til Norsk Språkråd.

 

Tråden er avsluttet fra min side.

 

Ha en god dag.

[Gaidaros]

 

Hva angår definisjonen av ordet "idiot", vil jeg henvise til norsk språkråd som har følgende definisjon;

 

idio't m1 (gr idiotes 'privatmann, uvitande person', av idios 'eigen')

 

Hvis man er uenig i denne definisjonen, vil jeg henvise til Norsk Språkråd.

 

He,he... Som tidligere sagt er dette lite imponerende.

Henvis så mye du vil til norsk språkråd du, for meg er den annenhånds. Jeg snakker utmerket gresk, jeg, så mine tidligere, utfyllende betraktninger baserer seg på adskillig dypere kunnskap og forståelse av opprinnelsesspråkets basisord enn du klarer å tilegne deg, eller for den saks skyld å formidle.

Jfr.

La meg da fortelle deg at på gresk er grunnlaget for ordet "idiōtēs" utelukkende positivt relatert. En digresjon dog; ordet skrives og uttales ”idiótis” (altså med i på siste stavelse og o-en uttales som en norsk å) og er utledet av ordet ídios som betyr privat, lik, egen, spesiell. Legg merke til at apostroffen antyder trykken og at forskjellig trykk gir annerledes forståelse. Derfor betyr idíos særskilt, individuelt, uthevende. Ingen dårlig karakteristikk, så takk for omtalen, hvis det nå var min kompetanse du siktet til.

 

G

[Runar]

Tråden har gjort sitt, så for å unngå at den ender opp i en krangling om definisjonen av ordet "idiot" setter jeg strek.