Når bidragsmottaker ikke vil dekke de utgifter som barnebidraget er satt til å dekke.

[nomore]

For å si det klart: En badedrakt er både et klesplagg og derfor klær, men det kan også være nødvendig utstyr. Konklusjon: badedrakten skal betales bidragsmottaker da dette er utgifter som barnebidraget er satt til å dekke.

Ja det KAN være nødvendig utstyr, men det forutsetter at du, bidragsyter, og moren, bidragsmottaker, er enige om det:

Den bidragspliktige kan ikke pålegge bidragsmottaker utgifter knyttet til aktiviteter bidragsmottaker ikke ønsker at barnet skal delta på. Men dersom partene er enig om aktiviteten, er det rimelig at utgiftene til "nødvendig utstyr" dekkes av bidragsmottaker.

 

Så all den tid du og moren ikke klarer å bli enige om at svømming er en nødvendig aktivitet, eller felles aktivitet om du vil, så er dette ene og alene ikke et nødvendig plagg.

 

Skal du gjøre dette korrekt i henhold til lovverket så må du og moren bli enige om aktiviteten er nødvendig eller felles, eller ikke. Om dere ikke klarer å bli enige om dette så kan du visstnok få NAV til å vurdere det mer offisielt. Men frem til da så er ikke en badedrakt et nødvendig klesplagg, og du får dekke det av egen lomme. Tross alt, du MÅ ikke gå i svømmehallen og dermed MÅ hun ikke ha en badedrakt.

 

En annen vurdering kan også være at små barn i treårs-alderen ikke akkurat har behov for badedrakt. Om du ikke er komfortabel med at hun er i svømmehallen uten så kan du jo bruke ei vanlig truse. Med andre ord, badedrakt er ikke et nødvendig plagg.

 

Og for å gå i fra lovmessig rett til moralsk rett så synes eg det er stusselig å krangle over en badedrakt. Men det kom vel frem også i et tidligere innlegg.

Endret 7. desember 2010 av nomore

[Running Fox]

Mener du, TS, at ALT som kan falle under definisjonen klær pr. def. skal dekkes av bidragsmottaker?

 

Slik jeg leser utdragene dine, mener NAV av bidragsmottakes skal dekke utgifter til klær barnet trenger, ikke alt som faller under definisjonen klær.

 

 

Dette er ikke et spørsmål om hva jeg mener. det er spørsmål om hva som står i forskriften og i kommentarene til forskriften. I forskiften og i kommentarene til forskriften fremkommer det klart at bidragsmottakeren blant annet skal dekke utgifter til klær, mens den bidragspliktige skal dekke løpende utgifter som utgifter til mat, kinobilleter, godteri ol ved samværet. det er også sagt fra departementets side at samværsforelderen skal dekke løpende utgifter til lek og fritid. For meg er en badedrakt fremdeles et klesplagg og skal derfor dekkes av bidragsmottakeren. Man må ha den riktige definisjonen av begrepene. Hvorvidt alle alt som faller inn under definisjonen klær skal dekkes av bidragsmottaker, er et spørsmål som kan være gjenstand for en skjønnsmessig vurdering avhengig den unike situasjonen. Men hovedregelen er at bidragsmottakeren skal dekke utgifter til klær.

[nomore]

Hvorvidt alle alt som faller inn under definisjonen klær skal dekkes av bidragsmottaker, er et spørsmål som kan være gjenstand for en skjønnsmessig vurdering avhengig den unike situasjonen.

Hva er det som er så spesielt med en badedrakt at den ikke er åpen for en skjønnsmessig vurdering?

 

For å si det på en litt annen måte. Hva skiller badedrakt og eksempelvis fotballtøy? Eller skiklær?

 

Om dattera di kun sto på ski med deg i vintersessongen, ville du fortsatt krevd at bidragsmottaker dekket nødvendige skiklær?

Endret 7. desember 2010 av nomore

[Running Fox]

Barnebidraget er blant annet satt til å dekke nettopp klær, det fremgår jo helt utvetydig av NAV sitt regelverk og egne uttalelser i sakens anledning.

 

Det betyr vel ikke at bidragsmottaker skal dekke alt brukes under samværet? Har du i det hele tatt kjøpt noen klær til datteren din? Foreslår at du heller kontakter advokat om du er misfornøyd med svarene her inne, men tror det er billigere å kjøpe badedrakt...

 

Ingenting er umulig, selv i desember

 

Den bidragspliktige skal dekke løpende utgifter ved samvær. Klær og derfor en badedrakt inngår ikke i dette.

 

Som de fleste andre fedre setter jeg stor pris på å kjøpe diverse ting til min datter. Jeg er imidlertid av den grunnleggende oppfatning at rett skal være rett, også når det kommer til badeklær.

[Running Fox]

Så du kan ikke se at det er mulig at noe kan være et klesplagg men ikke nødvendigvis nødvendig utstyr?

 

Barnebidraget er blant annet satt til å dekke nettopp klær, det fremgår jo helt utvetydig av NAV sitt regelverk og egne uttalelser i sakens anledning.

 

Det betyr vel ikke at bidragsmottaker skal dekke alt brukes under samværet? Har du i det hele tatt kjøpt noen klær til datteren din? Foreslår at du heller kontakter advokat om du er misfornøyd med svarene her inne, men tror det er billigere å kjøpe badedrakt...

 

Ingenting er umulig, selv i desember

 

Den bidragspliktige skal dekke løpende utgifter ved samvær. Klær og derfor en badedrakt inngår ikke i dette.

 

Som de fleste andre fedre setter jeg stor pris på å kjøpe diverse ting til min datter. Jeg er imidlertid av den grunnleggende oppfatning at rett skal være rett, også når det kommer til badeklær.

[JonH]

Da kan du melde det til barnevernet som omsorgssvikt, ettersom bidragsmottaker ikke sørger for at datteren din har badetøy hos deg.

[nomore]

Den bidragspliktige skal dekke løpende utgifter ved samvær. Klær og derfor en badedrakt inngår ikke i dette.

Nå gjentar du deg selv til det kjedsommelige.

 

NAV konkluderer ikke med at badedrakt skal dekkes av bidragsmottaker. At du allikevel kommer frem til den konklusjonen er et mysterium.

[C-angel]

@flkl500

 

Mener du at bidragsmottaker skal dekke/kjøpe et spesifikt klesplagg etter ditt forgodtbefinnende/behov? 

 

Jeg må støtte oppunder nomore sine innspill her også. Det virker jo som du ikke vil forstå hva nomore vil frem til?! 

Endret 7. desember 2010 av C-angel

[Running Fox]

@flkl500

 

Mener du at bidragsmottaker skal dekke/kjøpe et spesifikt klesplagg etter ditt forgodtbefinnende/behov? 

 

Jeg må støtte oppunder nomore sine innspill her også. Det virker jo som du ikke vil forstå hva nomore vil frem til?! 

 

 

For det første så mener jeg overhodet ikke at bidragsmottaker skal dekke/kjøpe et spesifikt klesplagg etter eget forgodtbefinnende/behov som du skriver. Jeg mener at bidragsmottaker skal dekke det hun plikter å dekke inn iht. til NAV og familie og likestillingsdepartementet sitt regelverk. Dette er bør også gjelde for den bidragspliktige.

 

Slik jeg tolker dette regelverket, så fremkommer det da helt klart bidragsmottaker skal dekke utgifter til klær ved samvær. Når regelverket er utformet slik, mener jeg at dette kan ha sammenheng med situasjonen ellers ville blitt ganske vanskelig for mange barn. Dette skyldes at de måtte hatt et sett klær hos mor og et sett klær hos far. For å unngå en slik situasjon der man bruker dobbelt så mye penger på klær til barna som sttengt tatt nødvendig, vil jeg anta at man har bestemt at ugiftene til klær da skal av bidragsmottakeren slik det står i forskriften § 3.

 

Jeg må simpelthen konstatere og registrere at Nomore og du ikke vil definerer en badedrakt hverken som "klær" eller som "nødvendig utstyr". Det må her anføres at begrepsbruken "nødvendig utstyr" ikke er hentet fra NAV sitt regelverk, men er en uttalelse fra en saksbehandler ved NAV i mail til meg.

 

Uansett er det ikke bidragsmottakeren ene og alene som skal ha definisjonsmakten hva angår retten til å definere hva som hverken er "nødvendig utstyr" eller "klær". Det bør fremgå av lover og regler, hvilket jeg da klart mener at det gjør.

 

Nomore og meg har ulik lovfortolkning. Slik er det med den saken.

 

Nå kommer jeg nok til å kjøpe en splitter ny og fin badedrakt til min datter da hennes mor hadde kjøpt noe billige greier som lett går i stykker. Men jeg står urokkelig fast på mitt synn på denne saken. Jeg går annenhver helg i svømmehallen med min datter og betaler fullt barnebidrag uten noe av det samværsfradraget jeg etter loven har krav på. Dette gjør jeg fordi bidragsmottakeren har nektet å skrive under en ordinær samværsavtale. Følgelig vil ikke NAV godta mitt forslag til samværsfradrag.

 

Hver måned betaler jeg derfor noe slikt som rundt 650 kroner mer enn det jeg etter loven egentlig plikter å betale. Jeg finner det derfor urimlig at noe så lite som en utgift til ny badedrakt skal dekkes av meg som den bidrgaspliktige men må erkjenne at jeg står uten sanksjonsmidler pga systemets utforming.

 

Men rett er det ikke.

[nomore]

Jeg må simpelthen konstatere og registrere at Nomore og du ikke vil definerer en badedrakt hverken som "klær" eller som "nødvendig utstyr". Det må her anføres at begrepsbruken "nødvendig utstyr" ikke er hentet fra NAV sitt regelverk, men er en uttalelse fra en saksbehandler ved NAV i mail til meg.

Eg begynner å lure på bakgrunnen for denne tråden. Åpen for innspill er du ikke, de avfeies ganske kontant. Leser det vi andre skriver gjør du heller, men gjentar gjerne deg selv.

 

Eg ser ikke vitsen i å delta her lenger. For min del må du gjerne trumfe for deg selv med ny badedrakt. Eg mener det bare skulle mangle.

 

Og eg håper virkelig at dattera deres ikke får med seg denne bitterheten og spliden du bidrar til. Det er noe som virkelig kan sette sine spor i et ungt barnesinn det.

 

Lykke til.

[Running Fox]

Jeg må simpelthen konstatere og registrere at Nomore og du ikke vil definerer en badedrakt hverken som "klær" eller som "nødvendig utstyr". Det må her anføres at begrepsbruken "nødvendig utstyr" ikke er hentet fra NAV sitt regelverk, men er en uttalelse fra en saksbehandler ved NAV i mail til meg.

Eg begynner å lure på bakgrunnen for denne tråden. Åpen for innspill er du ikke, de avfeies ganske kontant. Leser det vi andre skriver gjør du heller, men gjentar gjerne deg selv.

 

Eg ser ikke vitsen i å delta her lenger. For min del må du gjerne trumfe for deg selv med ny badedrakt. Eg mener det bare skulle mangle.

 

Og eg håper virkelig at dattera deres ikke får med seg denne bitterheten og spliden du bidrar til. Det er noe som virkelig kan sette sine spor i et ungt barnesinn det.

 

Lykke til.

 

vel, dette nettstedet heter vel ikke diskusjo.no uten en grunn ? det indikerer vel at mennesker bær kunne fremme ulie syn. Du legger til grunn at jeg ikke er åpen for innspill. Hva med å snu det hele på hodet? Slik jeg ser det, har jeg simpelthen et annet syn og lovfortolkning enn deg. Jeg pådrar deg derved ikke en eller annen væremåte ved å si at du ikke er åpen for innspill? Jeg har overhodet ikke problemer med å godta at du tolker regelverket anderledes. Det er helt ok. Det er også interessant at lovverket åpner for ulik lovvfortolkning.

 

Forøvrig er jeg overhodet ikke opptatt av bitterhet og splid som du jo forsøker å tilegge meg av ikke positive egenskaper. Jeg er simpelhen opptatt av at rett skal gå for rett. Det er noe jeg med den største grad av selvfølgelighet gjerne gir videre til neste generasjon.

 

Lykke til du og og takk for praten!

[Ekko]

Av de svarene jeg har mottatt her, kan jeg raskt se at de deler seg inn i to kategorier.

 

Registrerer her at du har puttet mitt svar i kategori èn. Det er litt snodig sett i lys av at det er poster som kritiserer oppførselen din, hvorpå jeg forsvarer og anmoder folk om å ikke forhåndsdømme på noe som ikke har med saken å gjøre.

 

Deretter kommer jeg med et spørsmål som jeg mener er svært relevant, selv om det ikke har den direkte juridiske vinklingen du ønsker. Dette spørsmålet kan jeg ikke se at du har tatt med deg videre og besvart i dine påfølgende poster.

 

 

Kort oppsummert så kommer du ikke til å få et bedre svar enn Krikkerts her inne, men det virker på meg som du egentlig ikke er interessert i andre svar enn de som støtter det du selv har bestemt deg for. Om ikke annet så får du ta opinionen her inne som en indikasjon på hvordan menneskene rundt deg vil oppfatte et slikt krav.

 

 

For å sette ting på spissen:

 

 

Hehehe. Ja nå måtte jeg bare le her. Himmel og hav. Himmel og hav. Hehehe.Både du og meg er vel enig i at en badedrakt er et klesplagg og derfor klær?- Det håper jeg da virkelig? Men både du og jeg vet at de fleste av oss ikke tar på barna våre badedrakter når en skal ri? Da kan vi jo skjønt være enig i at ridebukse ikke er å forakte? Evt. en hjelm også.

 

Likeledes håper da at vi også kan være enig i at en ridebukse et klesplagg. Følger du meg flkl500?

 

For å si det klart: En ridebukse er både et klesplagg og derfor klær, men det kan også være nødvendig utstyr. Konklusjon: ridebuksen skal betales bidragsmottaker da dette er utgifter som barnebidraget er satt til å dekke.

 

 

[Gaidaros]

Til flkl500

Først og fremst må jeg berømme deg for at du forsøker å holde dette på den prinsipielle juridiske siden, i alle fall her på forumet. Hva som er rett og hva er galt i forhold til jussen. Den juridiske siden ved dette har du fått greit fremlagt, også tvilen om det er du eller motparten som er rette person til å bære kostnaden.

 

Og jeg forstår av den grunn utgangspunktet for din søken etter dette svaret. Jeg mener, akkurat som deg, at når en forespørsel vedr. kostnader om filleting besvares med en juridisk utredning fra motpartens advokat med ytterligere trusler om motregning og sanksjoner, ja, så hadde det pissa meg også. Tross alt er det billigere å kjøpe en badedrakt til sin egen datter enn å bruke kr. 2500,- på at advokaten skal skrive et brev til deg. Også tatt i betraktning at denne advokatomkostninger (forutsatt at vedkommende ikke har fri rettshjelp) jo må tas av de fellesinntektene som bidraget jo i utgangspunktet skal dekke, og dermed svekker andre ytelser til din datter. Men om man snur på flisa så har det vel pissa motparten like mye at du forlanger oppfylt omkostninger vedrørende filleting, og ikke vil ta omkostningene selv.

 

Helt klart at dere to ikke er på talefot, og meget forståelig at dere har skilt lag, tatt i betraktning tonen dere imellom som sannsynligvis gjenspeiler bitterheten i det brutte forholdet deres. Men poenget derimot er at den parten som skades i denne kryssilden er deres lille datter. For hun er jo begges datter som dere i felleskap har ansvaret for selv om dere har skilt lag. Og uansett hvilke intensjoner dere har om dette hver for dere, så er det samarbeidet deres som er avgjørende for at dattera deres skal få et helhetlig forhold til dere begge, som jo er hennes felles foreldre. Hvis dere allerede krangler om filleting som er til hinder for at hun skal få en fullverdig hverdag uansett hvem hun befinner seg hos, så vil det toppe seg når det kommer til større ting.

 

Poenget er i hvor stor grad hver enkelt av dere personlig er villig til å yte for deres datters velferd. Det høres jo flott ut å uttrykke at man er villig til alt for at hun skal ha det greit, men det skurrer kraftig at man er like villig til å krangle om en filleting som setter hennes velferd i bero til dere har funnet ut av krangelen. Da er man slettes ikke så uselvisk i sin tankegang når man må dele fyrstikken i to for å få rettferdighet dere imellom før en av dere kan tenne opp i ovnen så hun kan få varmet seg.

 

Først og fremst bør man definere prioritetene i problemstillingen. Hva er viktigs, at motparten tvinges til absolutt rettdeling eller deres datters fullverdige velferd. Stilt ovenfor et slikt spørsmål er det neppe vanskelig å svare, - selvfølgelig det siste. Spesielt dersom man jo i utgangspunktet er villig til uselvisk å ofre sin høyre arm for sitt barn (dog uten tanke om at motparten må ofre likedan).

 

Men hva gjør man, da, kan du si? Vel, man viser litt storsinn og påtar seg litt større utgifter for å oppnå et større gode, som jo er deres datters velferd. Urettferdig for deg, kanskje, kanskje ikke, - men hvorfor bry seg hvis din datter blir glad. Hun kommer til å vokse opp en dag og huske både de gode så vel som de tunge stundene i livet sitt. Hva vil du bli husket for? Gnienhet, bitterhet, fiendlighet eller storsinnhet? Det er tross alt vi som er rollemodeller for våre barn og våre holdninger skinner igjennom selv om man omformulerer tilspissingen og kaller den rettferdighet.

 

I sin tid var min ekskone svært slurvete i matlagingen og ernæringstilbudet til vår felles sønn, med det resultat at gutten ble blodfattig og sykelig. På den tiden fikk hun et rudelig bidrag fra meg, faktisk mer enn hva som var normalt siden hun hadde kastet seg på en forsøksordning i forbindelse med dette. Jeg syntes jo det var urimelig at hun ikke engang klarte å administrere mitt barnebidrag til guttens basale behov. Men ut fra vår felles barns prioriteringer påtok jeg meg mer omkostninger i forbindelse med dette, dog i retur av mer samværsrett med gutten. Min nye kone og jeg bestemte oss for å ta de begrensingene og ulempene og ekstrautgiftene dette medførte og tok hånd om gutten så ofte vi fikk anledning til det og benyttet da sjansen til å proppe gutten med god og næringsrik mat. Faktisk endte vi opp med å ha gutten i akkurat 50% av den totale tiden gjennom året, uten at jeg fikk redusert barnebidraget av den grunn, heller ikke for de merkostnadene som jeg påtok meg. Fantes ikke noe som het samværsfradrag på den tiden. Jeg betalte fremdeles det samme bidraget. Urettferdig? Tja, jo…kanskje litt, men hva betydde vel litt penger i forhold til min gutts velferd. Jeg tok ikke opp temaet som et problem ovenfor guttens mor engang. Penger kommer og penger går, og om jeg nå brukte pengene til hans beste så var dette tross alt den ultimate maksimeringen av deres verdi. Jeg oppfylte mine farsforpliktelser sammtidig som jeg fikk kvalitetstid sammen med gutten. I tillegg oppnådde jeg et svært godt forhold til guttens mor, uten at det betydde så veldig mye for min egen del, men det betydde allverdens for våre felles løsninger i forhold til vår sønns oppvekst. Og gutten fikk en god helse og en flott barndom der han ikke manglet noe og heller ikke opplevde krangel og splid mellom foreldrene. Og det kostet meg bare litt penger, en god investering spør du meg.

 

Og moralen i dette, hva er det?

Iblant må man samarbeide med folk man ikke kan fordra trynet på for å oppnå et godt resultat.

 

G

Endret 12. desember 2010 av Gaidaros

[Running Fox]

Av de svarene jeg har mottatt her, kan jeg raskt se at de deler seg inn i to kategorier.

 

Registrerer her at du har puttet mitt svar i kategori èn. Det er litt snodig sett i lys av at det er poster som kritiserer oppførselen din, hvorpå jeg forsvarer og anmoder folk om å ikke forhåndsdømme på noe som ikke har med saken å gjøre.

 

Deretter kommer jeg med et spørsmål som jeg mener er svært relevant, selv om det ikke har den direkte juridiske vinklingen du ønsker. Dette spørsmålet kan jeg ikke se at du har tatt med deg videre og besvart i dine påfølgende poster.

 

 

Kort oppsummert så kommer du ikke til å få et bedre svar enn Krikkerts her inne, men det virker på meg som du egentlig ikke er interessert i andre svar enn de som støtter det du selv har bestemt deg for. Om ikke annet så får du ta opinionen her inne som en indikasjon på hvordan menneskene rundt deg vil oppfatte et slikt krav.

 

 

For å sette ting på spissen:

 

 

Hehehe. Ja nå måtte jeg bare le her. Himmel og hav. Himmel og hav. Hehehe.Både du og meg er vel enig i at en badedrakt er et klesplagg og derfor klær?- Det håper jeg da virkelig? Men både du og jeg vet at de fleste av oss ikke tar på barna våre badedrakter når en skal ri? Da kan vi jo skjønt være enig i at ridebukse ikke er å forakte? Evt. en hjelm også.

 

Likeledes håper da at vi også kan være enig i at en ridebukse et klesplagg. Følger du meg flkl500?

 

For å si det klart: En ridebukse er både et klesplagg og derfor klær, men det kan også være nødvendig utstyr. Konklusjon: ridebuksen skal betales bidragsmottaker da dette er utgifter som barnebidraget er satt til å dekke.

 

 

 

 

For meg virker det som om du tar utgangspunkt i denne loven, ytterligere kommentarer mener jeg unødvendige:

 

Janteloven

 

 

 

1. Du skal ikke tro du er noe.

2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.

3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.

5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.

6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.

7. Du skal ikke tro du duger til noe.

8. Du skal ikke le av oss.

9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.

10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

[Running Fox]

Hei Gaidaros og mange takk for svar fra deg.

 

Jeg har her ikke vært interessert i hvem som pisser på hvem. Jeg er heller ikke interessert i å ”vinne diskusjonen” eller gå av med seieren. Årsaken til mitt spørsmål her på dette fora skyldes at jeg selv har hatt en begrunnet tvil hva angår den rette lovfortolkning av hvilke utgifter som faller inn under hva barnebidraget er satt til å dekke.

 

 

Jeg trodde at jeg her ville forhøre meg med folk som har god innsikt i dette tema og som er i stand til å drøfte denne juridiske problemstilling på et godt vis. Ut av de svar jeg har fått her, har kun fått et slik svar. Det er fra Krikkert. Jeg er ikke nødvendigvis enig med Krikkert, men jeg respekterer det syn har forfekter.

 

Resten av bølingen her inne virker på meg å representere det rene idioti. Når jeg skriver det, skyldes dette at man for eksempel fokuserer på ting som ikke er relevant for denne konkrete problemstilling. Man begynner å snakke om følelsesgreier, hvem som pisser på hvem og at dette jo var en jævlig smålig ting osv. dette er prinsipielt sett fullstendig irrelevant og fører ikke frem til en bedre lovfortokning. Man begynner å snakke om personlige greier og ting som overhodet ikke vedkommer den juridiske problemstilling jeg her tok opp. Det har jo intet med saken å gjøre? Jeg etterspør den rette lovfortolkning. Er det så vanskelig å forstå?

 

Som jeg har nevnt tidligere her, så mottar jeg ikke samværsfradrag hver måned. Dette skyldes at bostedsforelderen ikke har skrevet under en samværsavtale. Hvis jeg hadde mottatt et samværsfradrag ville barnebidraget blitt rundt 650 kroner mindre da jeg havner i samværsklasse 2. Samlet sett vil dette innebære at jeg skulle hatt et totalt samværsfradrag på 24960 kroner for hele min datters levetid (3,4 år).

Hva som faller inn under samværsfradraget er spesifisert i St.meld. nr. 19 punkt 7.6.6 ”Størrelsen på samværsfradraget” annet ledd første og annen setning:

 

”Det forutsettes at samværsforelderen dekker barnets løpende forbruk til mat, drikke, helse- og hygieneartikler, lek og fritid og transportutgifter under samværet.”

 

Det følger videre av annen, tredje og fjerde setning i under samme punkt 7.6.6 i samme St.meld. 19:

 

”Det er lagt til grunn at bostedsforelderen dekker de øvrige utgiftene til barnets underhold, som for eksempel utgifter til klær og sko. Samværsfradraget korresponderer med andre ord med de utgiftene den bidragspliktige har til mat, drikke og fritidsaktiviteter ved samvær, og som bidragsmottakeren samtidig sparer.”

 

Hvis situasjonen nå var slik at jeg mottok et samværsfradrag, ja så kunne man hevde at utgiftene til badedrakten kunne falt inn under hva som er betegnet å være ”lek og fritid”, dette har Krikkert vurdert dette å være da loven åpner opp for en slik vurdering. Men når situasjonen er slik at jeg ikke mottar et slikt samværsfradrag, innebærer jo dette i praksis jeg ikke får dekket noen av disse løpende utgiftene ved samvær. Ergo blir en slik problemstilling irrelevant.

 

Imidlertid fremgår det helt klart at barnebidraget skal gå til å dekke utgifter til klær. Det er utvetydig. Hvorvidt en badedrakt da er ”klær”, har jo vært gjenstand for en heller omfattende diskusjon på dette fora, hvilket jo forteller det meste. Men de fleste mennesker har vel hørt om ”badetøy” eller ”badeklær”, det heter jo også en ”bade-drakt”. Altså er dette et klesplagg, og klesplagg er jo som vi alle vet klær. Selv om dette jo bestrides i dette fora. Hvis en går ut fra at en badedrakt er ”klær”, da medfører jo dette at det er en utgift som skal dekkes av barnebidraget. Følgelig skal bidragsmottakeren dekke dette beløp. Dette er mitt syn på saken og det står jeg ved.

 

Det må her tilføyes at svømming er sunt for barn og er en regelmessig aktivitet som min datter og jeg derfor deltar på.

 

Når bidragsmottakeren så mener at svømming ikke er en god aktivitet for min datter (svømming kan redde liv), så må jeg altså bare godta at hun vil motregne dette i de reisekostnadene hun skulle betalt meg iht. loven. Dette skyldes at bidragsmottakeren etter loven er gitt mer rettigheter enn hva den bidragspliktige har jf det faktum at barnebidraget kreves inn av NAV og kan gå til inkasso. Dette medfører ikke at bidragsmottakeren blir kalt for konfliktskapende. Gjør det?

 

Avslutningsvis må jeg erkjenne at kompetansenivået i dette fora ikke er hva jeg trodde. Kjør gjerne på med masse dritt om at det viktig å ikke henge seg opp i detaljer osv. At det er viktig å samarbeide osv.

 

Klart det er viktig å samarbeide. Hvem fan vet ikke det? Men om noen går foran deg i køen på butikken, da vil du gjerne ha en jævla god begrunnelse. Vil du ikke? – det vil i hvert fall jeg, så får det heller bare stå sin sak at denne skokken synes å følge den samme bjellesauen.

 

Jeg står på mitt.

 

Ps! Man kunne fått ganske mange badedrakter for 24960 kroner, kunne man ikke?

Endret 8. desember 2010 av flkl500

[Whist1er]

 

....

Som jeg har nevnt tidligere her, så mottar jeg ikke samværsfradrag hver måned. Dette skyldes at bostedsforelderen ikke har skrevet under en samværsavtale. Hvis jeg hadde mottatt et samværsfradrag ville barnebidraget blitt rundt 650 kroner mindre da jeg havner i samværsklasse 2.

......

 

Dette skyldes at bidragsmottakeren etter loven er gitt mer rettigheter enn hva den bidragspliktige har jf det faktum at barnebidraget kreves inn av NAV og kan gå til inkasso. Dette medfører ikke at bidragsmottakeren blir kalt for konfliktskapende. Gjør det?

...

Ps! Man kunne fått ganske mange badedrakter for 24960 kroner, kunne man ikke?

 

Ved den store omleggingen av barnebidragsreglene i 2004 (tror jeg det var), ble bidragsstørrelsen omgjort fra %-sats til sjablongbeløp, med fradrag for avtalt og faktisk samvær. (jeg mener at modellen med fradrag for samvær skal speile et snitt over to år.)

For de fleste førte dette til en nedgang i løpende betalt sum, men bidragsyter fikk ikke lenger skattefradrag for betalt bidrag (ei heller måtte mottaker etter dette føre det som inntekt).

 

Samværsfradraget er ikke noe man mottar, men det skal trekkes fra sjablongbeløpet. Sett over ett år er det mere enn fire uker pr måned, ferier og høytider skal regnes inn, så det er fort gjort å kreve en klasse over "annenhver helg standarden".

 

I forbindelse med den ssamme reformen ble bidragsavtaler gjort "sivile". I utgangspunktet er det staten og NAV uvedkommede hva de enkelte avtaler seg i mellom. Noen bruker NAV (og innkrevingssentralen) som "kalkylepartner" og mellommann for pengeflyten, men det er altså ikke nødvendig. Intrykket mitt er at man ofte bruker NAV om man har vært på ordningen fra før 2004, om bidragsmottaker tjener så lite at h*n har fri rettshjelp (og dermed slipper unna gebyret for beregning), og om bidragsmottaker mottar andre ytelser fra NAV enn barnetrygd.

 

Om du googler litt på hva bidraget ikke skal dekke så koker vanlig praksis det ned til tre konkrete ting. Briller, tannregulering og konfirmasjon. Videre er det en presumsjon at større utgifter til "fritidssysler" som man er enige om skal dekkes (og evt deles på) utenom bidraget.

 

Slik jeg ser det er det å dra det litt langt å kalle en badedrakt klær da det ikke er et plagg som er nødvendig for å dekke basale behov. Om det er slik at denne svømmingen (som er en fritidsaktivitet) kun foregår sammen med deg, og dette ikke er noe dere er enige om, faller denne utgiften på deg. (Hvorvidt svømming er livreddende og viktig er saken irrelevant.)

Det er snart jul. Hvorfor ikke kjøpe en superduper badedrakt som julegave?

[Running Fox]

 

....

Som jeg har nevnt tidligere her, så mottar jeg ikke samværsfradrag hver måned. Dette skyldes at bostedsforelderen ikke har skrevet under en samværsavtale. Hvis jeg hadde mottatt et samværsfradrag ville barnebidraget blitt rundt 650 kroner mindre da jeg havner i samværsklasse 2.

......

 

Dette skyldes at bidragsmottakeren etter loven er gitt mer rettigheter enn hva den bidragspliktige har jf det faktum at barnebidraget kreves inn av NAV og kan gå til inkasso. Dette medfører ikke at bidragsmottakeren blir kalt for konfliktskapende. Gjør det?

...

Ps! Man kunne fått ganske mange badedrakter for 24960 kroner, kunne man ikke?

 

Ved den store omleggingen av barnebidragsreglene i 2004 (tror jeg det var), ble bidragsstørrelsen omgjort fra %-sats til sjablongbeløp, med fradrag for avtalt og faktisk samvær. (jeg mener at modellen med fradrag for samvær skal speile et snitt over to år.)

For de fleste førte dette til en nedgang i løpende betalt sum, men bidragsyter fikk ikke lenger skattefradrag for betalt bidrag (ei heller måtte mottaker etter dette føre det som inntekt).

 

Samværsfradraget er ikke noe man mottar, men det skal trekkes fra sjablongbeløpet. Sett over ett år er det mere enn fire uker pr måned, ferier og høytider skal regnes inn, så det er fort gjort å kreve en klasse over "annenhver helg standarden".

 

I forbindelse med den ssamme reformen ble bidragsavtaler gjort "sivile". I utgangspunktet er det staten og NAV uvedkommede hva de enkelte avtaler seg i mellom. Noen bruker NAV (og innkrevingssentralen) som "kalkylepartner" og mellommann for pengeflyten, men det er altså ikke nødvendig. Intrykket mitt er at man ofte bruker NAV om man har vært på ordningen fra før 2004, om bidragsmottaker tjener så lite at h*n har fri rettshjelp (og dermed slipper unna gebyret for beregning), og om bidragsmottaker mottar andre ytelser fra NAV enn barnetrygd.

 

Om du googler litt på hva bidraget ikke skal dekke så koker vanlig praksis det ned til tre konkrete ting. Briller, tannregulering og konfirmasjon. Videre er det en presumsjon at større utgifter til "fritidssysler" som man er enige om skal dekkes (og evt deles på) utenom bidraget.

 

Slik jeg ser det er det å dra det litt langt å kalle en badedrakt klær da det ikke er et plagg som er nødvendig for å dekke basale behov. Om det er slik at denne svømmingen (som er en fritidsaktivitet) kun foregår sammen med deg, og dette ikke er noe dere er enige om, faller denne utgiften på deg. (Hvorvidt svømming er livreddende og viktig er saken irrelevant.)

Det er snart jul. Hvorfor ikke kjøpe en superduper badedrakt som julegave?

 

 

Hei og takk for svar.

 

Vedlagt følger Wikipedias definisjon av ordet badedrakt:

 

Badedrakt er betegnelsen på et klesplagg man bader eller svømmer i. Vanligvis brukes betegnelsen badedrakt om en drakt som er sammenhengende og dekker det meste av brystet.

 

Tidligere brukte man begrepet på badetøy for begge kjønn, men i dag er det vanligst å bruke det bare om kvinnens badetøy, siden menn sjelden går i sammenhengende badetøy som dekker brystet. De bruker i steden badeshorts eller badebukse.

 

I tidligere tider var det vanlig at kvinner gikk med badetøy som gjerne bestod av noen større bukser og topper som dekket mye av krippen.

 

Den vanligste typen kvinnelig badedrakt i dag har ikke ben eller ermer, slik at lårene og skuldrene i sin helhet kan ses. Hvor mye av ryggen badedraktene dekker, varierer.

 

En kvinnes todelte badetøy kalles bikini og ble oppkalt etter Bikiniatollen.

 

Det fremgår her at en badedrakt er et klesplagg og derfor klær. Følgelig faller dette under hva barnebidraget skal dekke da det fremgår helt utvetydig av regelverket at barnebidraget skal dekke utgifter til klær.

 

jeg mottar heller ikke noe samværsfradrag. Hvis jeg hadde gjort det, ville man til nøds kunne vurdere dette inn under kategorien "lek og fritid". Da jeg ikke mottar et slikt samværsfradrag - og ja, man kan motta et "fradrag"- er denne problemstilling irrelevant. Følgelig er det min vurdering at badedrakten skal iht regelverk dekkes av bidragsmottaker.

 

Men, herregud. Da bidragsmottakeren ikke vil dekke denne utgiften, skal jeg selvsagt kjøpe en ny badedrakt til min datter. Det skulle bare mangle.

 

Men rett er det ikke.

 

Mine innlegg her, er med dette avsluttet.

 

God Jul!

[Jason P. C.]

Herregud, koselig far dette ja

[Whist1er]

Problematikken ligger ikke i "koselig far" eller ikke.

Grunnproblematikken ligger i at regel- og lovverk som omhandler barnebidrag er formulert på en slik måte at det gir rom for til dels sprikende oppfatninger. Noe skal jo advokatene leve av også...

I dette tilfellet dreier det seg om hvorvidt en badedrakt er klær, eller om det er svømmeutstyr. I andre tilfeller kan det dreie som om alt fra leggskinn til ridehester.

 

En av de andre problemstillingene i denne sammenhengen er (som TS påpeker) at mor gjennom lovverket og tradisjon/presedens stiller mye sterkere enn far når det gjelder daglig omsorg og samvær.

Det viser seg gang etter gang at når mor saboterer eller nekter samvær (enten rent økonomisk begrunnet, eller fordi mor de facto er av den oppfatning at far ikke er i stand til å ta vare på sine barn) så er det lite eller ingenting far kan gjøre. De "nye" bidragsreglene gir også et økonomisk incentiv til far om å ha mere samvær, så det er nok også en del tilfeller der far ønsker "litt" mer samvær nettopp for å havne i neste samværsklasse.

 

 

Bidraget bestemmes i hovedsak av følgende elementer.

-Sjablongbeløpet som sier hva det koster å fostre et barn pr mnd.

-Bidragsmottakers og evt barnets inntekter

-Bidragspliktiges inntekter

 

Sjablongbeløpet deles i 6 like deler, og den bidragspliktige kan belastes for inntil 5/6 av dette beløpet FØR samværsfradraget trekkes fra.

 

Fraksjonen som skal betales i bidrag er bestemt ut fra forholdet mellom inntektene til bidragsmottaker og bidragspliktig. Her er det slik at begge foreldrene skal bidra etter EVNE, og ikke etter stillingsprosent og reelle inntekt.

 

Hva betyr dette?

Det betyr i praksis at bidragspliktig ikke kan gå fra en godt betalt jobb til en vesentlig dårligere betalt jobb (eller slutte å jobbe) for å slippe å betale sin skjerv.

Såvidt jeg husker godtas ikke mer enn 20% reduksjon i stilling (primært for å få mere tid til barna) før EVNE og "potensiale" kan benyttes i argumentasjone om bidragets fordelingsnøkkel.

På samme måte betyr dette også at det forventes at bidragsmottaker skal stå i minst 80% stilling og ha inntekt som forventet ut fra utdanning og praksis når bidraget skal beregnes.

(det finnes rettsavgjørelser på dette for de som gidder å lete)

 

Kanskje dette kan gi et tips eller to til TS om hvordan bidraget evt kan reduseres om han skulle dumpe innom denne tråden igjen.

 

For de av dere som lurer på hva bidragsmottakere kan finne på ¨"sutre" om anbefaler jeg forumet på sidene til aleneforeldreforeningen.

[Running Fox]

Problematikken ligger ikke i "koselig far" eller ikke.

Grunnproblematikken ligger i at regel- og lovverk som omhandler barnebidrag er formulert på en slik måte at det gir rom for til dels sprikende oppfatninger. Noe skal jo advokatene leve av også...

I dette tilfellet dreier det seg om hvorvidt en badedrakt er klær, eller om det er svømmeutstyr. I andre tilfeller kan det dreie som om alt fra leggskinn til ridehester.

 

En av de andre problemstillingene i denne sammenhengen er (som TS påpeker) at mor gjennom lovverket og tradisjon/presedens stiller mye sterkere enn far når det gjelder daglig omsorg og samvær.

Det viser seg gang etter gang at når mor saboterer eller nekter samvær (enten rent økonomisk begrunnet, eller fordi mor de facto er av den oppfatning at far ikke er i stand til å ta vare på sine barn) så er det lite eller ingenting far kan gjøre. De "nye" bidragsreglene gir også et økonomisk incentiv til far om å ha mere samvær, så det er nok også en del tilfeller der far ønsker "litt" mer samvær nettopp for å havne i neste samværsklasse.

 

 

Bidraget bestemmes i hovedsak av følgende elementer.

-Sjablongbeløpet som sier hva det koster å fostre et barn pr mnd.

-Bidragsmottakers og evt barnets inntekter

-Bidragspliktiges inntekter

 

Sjablongbeløpet deles i 6 like deler, og den bidragspliktige kan belastes for inntil 5/6 av dette beløpet FØR samværsfradraget trekkes fra.

 

Fraksjonen som skal betales i bidrag er bestemt ut fra forholdet mellom inntektene til bidragsmottaker og bidragspliktig. Her er det slik at begge foreldrene skal bidra etter EVNE, og ikke etter stillingsprosent og reelle inntekt.

 

Hva betyr dette?

Det betyr i praksis at bidragspliktig ikke kan gå fra en godt betalt jobb til en vesentlig dårligere betalt jobb (eller slutte å jobbe) for å slippe å betale sin skjerv.

Såvidt jeg husker godtas ikke mer enn 20% reduksjon i stilling (primært for å få mere tid til barna) før EVNE og "potensiale" kan benyttes i argumentasjone om bidragets fordelingsnøkkel.

På samme måte betyr dette også at det forventes at bidragsmottaker skal stå i minst 80% stilling og ha inntekt som forventet ut fra utdanning og praksis når bidraget skal beregnes.

(det finnes rettsavgjørelser på dette for de som gidder å lete)

 

Kanskje dette kan gi et tips eller to til TS om hvordan bidraget evt kan reduseres om han skulle dumpe innom denne tråden igjen.

 

For de av dere som lurer på hva bidragsmottakere kan finne på ¨"sutre" om anbefaler jeg forumet på sidene til aleneforeldreforeningen.

 

 

Du har helt rett i at dette ikke handler om å være en "koselig far" eller ikke. Det handler om å tolke regelverket mest mulig korrekt.

 

Mitt spørsmål var om utgiften til ny badedrakt er utgift som skal betales av den bidragspliktige eller bidragsmottakeren. Her åpner regelverket for ulike tolkninger og de som har lest denne tråden, vet hva som er mitt syn på dette.

 

En rask googling ledet meg frem til en side hvor daglig leder for Østlandske barne- og familietjenester,Stein-Roger Olsen gir et ganske godt svar. På spørsmål fra en dame som tar opp et lignende tema, uttaler han følgende ;

 

"Når det gjelder innkjøp av klær, skal dette dekkes at barnetrygd og barnebidrag. Den som betaler barnebidrag, får et fradrag som står i samsvar med hvor mye samvær de har med barnet. Det forutsettes at samværsforelderen dekker barnets løpende forbruk til mat, drikke, helse- og hygieneartikler, lek og fritid og transportutgifter under samværet. Det er lagt til grunn at bostedsforelderen dekker de øvrige utgiftene til barnets underhold, som for eksempel utgifter til klær og sko. Samværsfradraget korresponderer med andre ord med de utgiftene den bidragspliktige har til mat, drikke og fritidsaktiviteter ved samvær, og som bidragsmottakeren samtidig sparer.

 

Du må allikevel kunne forvente at klær leveres tilbake etter samvær. Dette er en plikt far har og skal følge opp. Dersom det oppstår ekstraordinære situasjoner under samvær som krever innkjøp av spesielle klær eller utstyr, kan far ikke forvente å få disse pengene tilbake av deg. Man bør videre kunne forvente at far kan foreta mindre innkjøp, som f.eks. votter til barnet dersom det er behov for det, men utgangspunktet er altså at klær skal følge barnet. Dersom far til stadighet unnlater å levere tilbake klær etter samvær, bør du ta intiativet til at dere innkalles til en mekling ved familievernkontoret slik at far kanskje med dette tar dine forventinger på alvor."

 

Mange som har kommentert det jeg har skrevet her inne, gir utrykk for en holdning som er litt sånn;

 

"Hva fan er du henger deg opp i da? Hvorfor ikke bare betale den helvetes badedrakten? - Det er jo så forbanna lite osv, det viktigste er jo å fokusere på å være en god far, ikke småpenger og unødvendig krangling, dette hakke dattera deres godt av!"

 

En slik holdning er rimlig imbesil etter mitt skjønn, da det ikke gjør at en kommer nærmere det som var trådens begynnelse, nemlig hva som dekkes av barnebidrag/samværsfrag.

 

Om man ser stort på dette, vil man se at mange menn i Norge er i samme situasjon. Barneloven, barnevernloven NAV sitt regelverk osv. gir kvinner mer rettigheter i forhold til egne barn enn hva som er tilfelle for menn. Hva jeg har tatt opp her, speiler bare en liten del av denne virkligheten.

 

Etter å ha møtt en "God dag mann økseskaft-holdning" hos alle som har skrevet inn her, med unntak av Hr. Krikkert og nå sist Hr.Whist1er var det sannelig godt å få et gjennomtenkt å veldig bra svar. Mange takk skal du ha Hr. Whist1er. Jeg skal ta med meg dine råd på veien.

 

Man må skille mellom juss og "følelser".

 

God jul!