Når bidragsmottaker ikke vil dekke de utgifter som barnebidraget er satt til å dekke.

[Running Fox]

Som en nyskjerrig og juss-interessert "lekmann" med hang til paragrafer og juridiske problemstilling håper jeg på et svar fra et og annet skarpt hode på denne siden i forbindelse med noe så kjedelig som en sak om samvær og hva et barnebidrag er satt til å dekke. Fyrer derfor løs:

 

 

Som far til en skjønn stor/liten jente på ca. 3,4 år som jeg har samvær med hver annen helg. Når jeg har samvær med min datter, pleier vi å gå en tur i svømmehallen for en svømmetur. For en tid tilbake siden gikk badedrakten til min datter i stykker. Dette førte til at jeg kontaktet bidragsmottaker for å be henne om å kjøpe inn en ny badedrakt. Da jeg har sjekket med NAV hva barnebidraget er satt til å dekke, ser jeg at det fremkommer helt utvetydig og av "forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot" § 3 at barnebidraget blant annet er satt til å dekke inn ugifter til klær. I min e-post til bidragsmottakeren understreket jeg derfor at mitt krav er i trå med NAV sitt regelverk på dette området. Selv om jeg understreket dette, svarte bidragsmottageren negativt på min henvendelse og henviste til sin advokat som i følge henne har uttalt følgende til henne hva angår dette tema:

 

"Når det gjelder badedrakten har jeg fått beskjed av min advokat at jeg skal trekke fra kostnad ved å kjøpe ny fra dine reisepenger siden det er du som ødela den.

 

Jeg vil også minne deg på at vi nå er i desember måned, og at det ikke er så lett å få tak i badetøy, derfor kan jeg ikke love at jeg får tak i ny. Du kan uansett ikke KREVE at jeg ordner utstyr som du trenger for din tid med xxxx." - Direkte sitat bidragsmottager.

 

På bakgrunn av de opplysninger jeg her foregir, har jeg følgende spørsmål til dette nettstedets skarpe hoder:

 

1. Når bidragsmottakeren ikke vil benytte bidraget til å dekke utgifter som det nettopp er satt til å dekke, hvilke sanksjonsmuligheter har da den bidragspliktige ovenfor bidragsmottakeren?

 

2. Skal den bidragspliktige bare "gi seg" og akseptere at bidragsmottageren "stjeler" fra de utgifter til reisekostnader som hun har forpliktet seg til å dekke inn iht. avtale?

 

3.Representerer ikke dette reelt sett å stjele?

 

4.Er ikke det å stjele et brudd på staffeloven?

 

5. Hvilket ansvar har NAV i denne sammenheng?

 

6. Er det ikke etisk betenkelig at bidragsmottakeren sin advokat oppfordrer bidragsmottakeren til brudd på NAV sitt regelverk hva angår hva barnebidraget er satt til å dekke (klær) samt at denne advokat derved oppfordrer mot til brudd på straffeloven? Er dette korrekt fremferd for en advokat og kan den bidragspliktig klage til en relevant instans på advokatens fremferd?

 

Håper på svar. Jeg har her anonymisert personlige opplysninger slik at respekten for partenes integritet opprettholdes.

 

Takker for svar.

Endret 6. desember 2010 av flkl500

[Kleivis]

En filleting som dette hadde eg ikke giddet å bruke tid på. Fokuser heller på å være en god far og kjøp ny badedrakt til datteren din.

[nomore]

Eg vet at dette er utenom emnet, men eg må bare si at dette er en utrolig stusselig filleting å involvere et såpass stort apparat for/bruke så mye tid på. Straffeloven? Dattera di har en ødelagt badedrakt. Ny kjøpes på Obs!, XXL eller lignende butikker til et par hundrelapper(eller mer om du vil).

 

Eg ser nå hvorfor enkelte blir psykisk slitne av barnefordelingssaker. Advokat for en badedrakt? Gi deg. Det er jul.

Endret 6. desember 2010 av nomore

[krikkert]

Innledningsvis synes jeg det er ganske hårreisende at voksne mennesker krangler over hvem som skal betale en badedrakt til barna sine...

 

Som en nyskjerrig og juss-interessert "lekmann" med hang til paragrafer og juridiske problemstilling håper jeg på et svar fra et og annet skarpt hode på denne siden i forbindelse med noe så kjedelig som en sak om samvær og hva et barnebidrag er satt til å dekke. Fyrer derfor løs:

 

 

Som far til en skjønn stor/liten jente på ca. 3,4 år som jeg har samvær med hver annen helg. Når jeg har samvær med min datter, pleier vi å gå en tur i svømmehallen for en svømmetur. For en tid tilbake siden gikk badedrakten til min datter i stykker. Dette førte til at jeg kontaktet bidragsmottaker for å be henne om å kjøpe inn en ny badedrakt. Da jeg har sjekket med NAV hva barnebidraget er satt til å dekke, ser jeg at det fremkommer helt utvetydig og av "forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot" § 3 at barnebidraget blant annet er satt til å dekke inn ugifter til klær. I min e-post til bidragsmottakeren understreket jeg derfor at mitt krav er i trå med NAV sitt regelverk på dette området. Selv om jeg understreket dette, svarte bidragsmottageren negativt på min henvendelse og henviste til sin advokat som i følge henne har uttalt følgende til henne hva angår dette tema:

 

"Når det gjelder badedrakten har jeg fått beskjed av min advokat at jeg skal trekke fra kostnad ved å kjøpe ny fra dine reisepenger siden det er du som ødela den.

 

Jeg vil også minne deg på at vi nå er i desember måned, og at det ikke er så lett å få tak i badetøy, derfor kan jeg ikke love at jeg får tak i ny. Du kan uansett ikke KREVE at jeg ordner utstyr som du trenger for din tid med xxxx." - Direkte sitat bidragsmottager.

 

På bakgrunn av de opplysninger jeg her foregir, har jeg følgende spørsmål til dette nettstedets skarpe hoder:

 

Før jeg tar opp spørsmålene dine vil jeg si noe om bidrag. Plikten til å betale barnebidrag følger av barnelova kapittel 8 (§ 66 flg). Du har korrekt funnet riktig forskrift. Forskrifta § 3 fastslår at det skal fastsettes et beløp som skal representere barnets underholdskostnad. Dette beløpet skal omfatte forbruksutgifter, boutgifter, og utgifter til barnetilsyn - i praksis nær sagt alle utgifter ved det å ha barn.

 

Når man skal avgjøre hvor mye som skal betales i barnebidrag skal man gjøre fradrag for samvær. Samværsfradraget representerer utgifter til "mat, drikke, helse- og hygieneartikler, leik og fritid, og transportutgifter" (forskrifta § 9 fjerde ledd). Dette er de kostnadene du skal bære som samværsforelder innenfor ditt samvær.

 

Man kan så vurdere hvorvidt en badedrakt faller under forbruksutgift, eller under lek og fritid under samværet. Hun har påstått i sin e-post at å gå i svømmehallen bare er noe som skjer mens dere har samvær. Hvis det stemmer så vil jeg anta at kostnaden ved nytt badetøy skal dekkes av den delen av barnebidraget du "betaler til deg selv" (samværsfradraget ditt).

 

1. Når bidragsmottakeren ikke vil benytte bidraget til å dekke utgifter som det nettopp er satt til å dekke, hvilke sanksjonsmuligheter har da den bidragspliktige ovenfor bidragsmottakeren?

 

Ingenting. Bidragsmottakeren er forpliktet til å benytte bidraget til å forsørge barnet, men bidragspliktige har ingen rett til eller sanksjonsmulighet for å detaljstyre forbruket.

 

2. Skal den bidragspliktige bare "gi seg" og akseptere at bidragsmottageren "stjeler" fra de utgifter til reisekostnader som hun har forpliktet seg til å dekke inn iht. avtale?

 

Hun kan normalt motregne i ditt pengekrav på henne dersom hun har et tilsvarende pengekrav på deg - for eksempel fordi du har pålagt henne å dekke en utgift du selv skulle dekke. Dette vil avhenge av resultatet man kommer frem til under min drøftelse ovenfor.

 

3.Representerer ikke dette reelt sett å stjele?

 

Dersom hun skulle ha dekket utgiften men allikevel forsøker å belaste deg for den vil det kunne foreligge underslag.

 

4.Er ikke det å stjele et brudd på staffeloven?

 

Jeg regner med at dette er et retorisk spørsmål...

 

5. Hvilket ansvar har NAV i denne sammenheng?

 

Bidragsfuten, per dags dato NAV Forvaltning i fylket, har ansvar for å fastsette og kreve inn barnebidrag. Å sørge for at bidraget blir forvaltet til barnets beste er et spørsmål som faller under barnevernstjenestens ansvarsområde.

 

6. Er det ikke etisk betenkelig at bidragsmottakeren sin advokat oppfordrer bidragsmottakeren til brudd på NAV sitt regelverk hva angår hva barnebidraget er satt til å dekke (klær) samt at denne advokat derved oppfordrer mot til brudd på straffeloven? Er dette korrekt fremferd for en advokat og kan den bidragspliktig klage til en relevant instans på advokatens fremferd?

 

NAVs regelverk fastsetter hvordan bidrag skal utmåles og formidles mellom partene (bidragsinnkreving eller frivillig), ikke hvordan det skal brukes. Jeg kan heller ikke se at advokaten har oppfordret til lovbrudd - å oppfordre til motregning er lovlig; og spørsmålet om hvem som skal dekke hva er et relativt åpent spørsmål (selv om jeg har konkludert med at det faller på den bidragspliktiges lodd).

 

Spørsmålet om å klage på motpartens advokat kan du lese mer om her. Les dog særlig punktet "Klage på motpartens advokat".

 

NB: Mine arbeidsoppgaver i Arbeids- og velferdsetaten innebærer ikke bidragssaker.

Endret 7. desember 2010 av krikkert

[Ekko]

Sånn generelt: Selv om dette kan virke som et smålig spørsmål fra trådstarter har jeg mistanke om at forholdet mellom foreldrene i dette tilfellet har skjært seg for lenge siden og at dette spørsmålet ikke nødvendigvis reflekterer TS vanlige tenkemåte. Man har fulle begre på begge sider av fronten og enhver sak blir en kamp.

 

For oss utenforstående er det ikke lett å vite noe om hvem som er urimelig.

 

Når det gjelder selve spørsmålet så har jeg ikke noe juridisk erfaring eller vinkling, men la oss si at dette var en annen ting enn en svømmedrakt. Hva hvis du likte å stå på ski med datteren din og hun trengte nye skisko? Kunne du kreve at moren skulle gå til innkjøp av dette? Og om man holder på videre med fotballsko, sykkel, ballettsko, osv.

 

Jeg synes det høres ut som et urimelig krav i denne sammenheng. Slik jeg ser det så om du ønsker å bade neste helg kjøper du en ny drakt selv, hvis ikke må du vente til moren finner ut at hun har behov for en ny drakt.

[nomore]

Det er sikkert korrekt det du sier Ekko. Glassene er nok fulle på begge sider og da kan hver minste lille ting bli til en evig kamp. Og det er vanskelig å finne ut hvem som startet det. I barnefordelingssaker så er det ALLTID følelser involvert, og det er lett for at disse tar overhånd. Ja, eg har erfaring med dette som deltidspappa.

 

Problemet er at følelsene gjør at man mister litt fotfeste i virkeligheten. Et skeivt ord fra den ene parten kan gjøre at man føler seg tråkket på og dermed skal "ta igjen" eller ikke gi etter på noe. Her snakker vi om en badedrakt. Typisk tilfelle hvor man ikke lenger klarer å se klart. Og for all del, trådstarter er ikke alene, men det betyr ikke at han ikke kan stoppe opp et lite øyeblikk, tenke over situasjonen og kjøpe en enkel badedrakt til dattera si.

 

Hva koster det?

 

Velg kampene med omhu sier eg.

[Running Fox]

Av de svarene jeg har mottatt her, kan jeg raskt se at de deler seg inn i to kategorier. Den ene kategorien hevder at "begeret er rent over for partene", at det er "smålig" å ta opp dette til diskusjon og at trådstarter bare burde glemme hele opplegget fordi det jo "er en slik liten og ubetydelig sak". Dette ser jeg på som useriøse svar på en klar definert juridisk problemstilling og finner det derfor meningsløst å kommentere dette alt for omfattende. Slike kommentarer trodde jeg ikke at jeg ville finne her inne, men ok.

 

I den andre kategorien finner jeg et svar hvor krikkert gir et fyldig og klart svar i forhold til den juridiske problemstilling som jeg søker en løsning på. Mange takk for svar.

 

Som en kommentar til dette vil jeg si følgende: Størrelsen på den sak man diskuterer er uten betydning. Det prinsipielle ved en sak blir ikke mindre selv om saksforholdet det er snakk om er lite komplekst og sammensatt.

 

Jeg har selvsagt ingen problemer med å kjøpe ny badedrakt til min datter selv om jeg mener at dette er en kostnad jeg som den bidragspliktige allerede har dekket ved innbetaling av barnebidraget jf "forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot" § 3. Imidlertid er det ikke jeg som har utformet dette regelverket. Det har staten gjort. Når den bidragspliktige feks. unnlater å unnlater å betale barnebidrag, da vil staten umiddelbart sanksjonere ovenfor den bidragspliktige ved å ilegge vedkommende et gebyr. Saken kan også gå til inkasso og man kan derfor oppleve å få store økonomiske problemer hvis man ikke betaler. På den annen side, kan bidragsmottakeren altså sanksjonere ved å unnlate å dekke utgifter hun etter loven plikter å dekke uten at dette får konsekvenser for henne ved at feks NAV griper inn. Ja, bidragsmottakeren kan endog trekke den bidragspliktige i hva han har rett til å få dekket av reisekostnader av henne uten at staten på noe vis griper inn ovenfor henne. Altså; hun kan fritt "stjele" penger fra han uten at staten ved NAV griper inn. Jeg kan ikke se at dette er en praksis som hverken er korrekt eller retterdig ovenfor den bidragspliktige.

 

Etter mitt skjønn skal rett være rett, uavhengig om det er stort eller smått det er snakk om. I denne saken, kan jeg ikke se at "rett går for rett", men bevares, selvsagt skal jeg legge ut for ny badedrakt for min datter. Imidlertid viser dette at de av dere som ikke gikk inn på en realvurdering av sakens juridiske problemstilling, ikke har forstått å drøfte dette sakskomplekset på et seriøst vis.

 

Som en anmerkning til Krikkert, kan jeg nevne at det står følgende i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 3:

 

"Barne- og likestillingsdepartementet har fastsatt forbruksutgiftene som sjablonbeløp. Forbruksutgiftene varierer etter alderen på barnet. Departementet har foretatt en inndeling ut fra fire aldersgrupper, 0-5 år, 6-10, 11-14 år og 15-18 år. For bidrag til barn over 18 år brukes aldersgruppen 15-18 år, men det er her ingen barnetygd som går til fradrag.

 

Forbruksutgiftene er tredelt. De består av individspesifikke utgifter, husholdsspesifikke utgifter og transportutgifter.

 

Individspesifikke utgifter og husholdsspesifikke utgifter

 

[Tilføyd 6/03]

 

Departementet har tatt utgangspunkt i et standardbudsjett som er utarbeidet av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Dette standardbudsjettet er delt i individspesifikke utgifter og husholdsspesifikke utgifter. Den første typen utgifter omfatter utgifter til mat og drikke, klær og sko, helse og hygiene, lek og fritid og spebarnsutstyr. Den andre typen utgifter omfatter utgifter til andre dagligvarer, husholdsartikler, møbler og telefon og mediebruk."

 

Mao. Ettersom en badedrakt er å definere som "klær", fremkommer det her helt utvetydig at dette er en utgift som barnebidraget er satt til å dekke. Ergo er det bidragsmottakeren sin plikt å dekke denne utgiften, men den bidragspliktige er ikke gitt en sanksjonsmulighet ovenfor bidragsmottakeren hvis hun av egen vilje unnlater å dekke denne utgiften. Det kaller ikke jeg rettferdighet!

[Hestekølle]

Er ikke noe pro på juss, men har litt peil på slike saker da jeg er del av dem store tider.

 

Fritidsutstyr og andre lignende ting som barna trenger er ikke en del av barnebidraget. Dette skal bidragsbetaler og evt mottaksbidrager dele på.

[Running Fox]

Er ikke noe pro på juss, men har litt peil på slike saker da jeg er del av dem store tider.

 

Fritidsutstyr og andre lignende ting som barna trenger er ikke en del av barnebidraget. Dette skal bidragsbetaler og evt mottaksbidrager dele på.

 

 

Det fremgår jo vitterlig av NAV sitt regelverk og av det jeg her har skrevet at det du sier simpelthen de facto er ganske enkelt objektivt sett helt usant. Jf. atter en gang forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 3:

 

"Departementet har tatt utgangspunkt i et standardbudsjett som er utarbeidet av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Dette standardbudsjettet er delt i individspesifikke utgifter og husholdsspesifikke utgifter. Den første typen utgifter omfatter utgifter til mat og drikke, klær og sko, helse og hygiene, lek og fritid og spebarnsutstyr. Den andre typen utgifter omfatter utgifter til andre dagligvarer, husholdsartikler, møbler og telefon og mediebruk."

 

Klær ved samvær er en utgift som bidragsmotaker skal dekke, men den bidragsplitige er ikke gitt sanksjonsmuligheter hvis bidragsmottakeren unnlater av fri vilje å dekke denne utgiften.

 

Konklusjon: Systemet er ikke rettferdig.

 

End of discussion.

Endret 7. desember 2010 av flkl500

[The Avatar]

Eg er mest enig i Ekko sin vurdering.

Badetøy er vel å rekne som "leik og fritid" kategorien og ikkje som eit nødvendig klesplagg som barnet må ha. Trådstarter kan vel velge ein anna aktivitet en å bade?

 

Som Ekko seier, kva om dette hadde vært eit anna plagg/bekledning? Det finnes mange andre fritidssyssler og aktiviteter som krever mykje dyrare utstyr en bading, kva om trådstarter og dattera hadde drevet med f.eks motorsport (om eit par år sidan mange opererer med ei 5 års grense), ville det då være rimelig at mor også skal stå for kjøyredress, hjelm, sko og hansker for slik aktivitet?

[-kga-]

 

 

"Når det gjelder badedrakten har jeg fått beskjed av min advokat at jeg skal trekke fra kostnad ved å kjøpe ny fra dine reisepenger siden det er du som ødela den.

 

 

Hvis den ble ødelagt mens du hadde ansvaret så er det vel slik at du må erstatte den? Hvis du ikke står økonomis ansvarlig så betyr jo det i teorien, og satt helt på spissen, at du kan ødelegge klærne til ungen din mens du har ansvaret, for så å forlange at mora erstatter det du har ødelagt.

Endret 7. desember 2010 av -kga-

[Running Fox]

 

 

"Når det gjelder badedrakten har jeg fått beskjed av min advokat at jeg skal trekke fra kostnad ved å kjøpe ny fra dine reisepenger siden det er du som ødela den.

 

 

Hvis den ble ødelagt mens du hadde ansvaret så er det vel slik at du må erstatte den? Hvis du ikke står økonomis ansvarlig så betyr jo det i teorien, og satt helt på spissen, at du kan ødelegge klærne til ungen din mens du har ansvaret, for så å forlange at mora erstatter det du har ødelagt.

 

 

Jeg er uenig i det du skriver. Dette fordi jeg i utgangspunktet allerede mener å ha betalt for badedrakten gjennom barnebidraget. Barnebidraget skal blant annet gå til å dekke klær. For meg er en badedrakt for et klesplagg å regne. Det er min tolkning. Følgelig er det bidragsmottakeren sin plikt å kjøpe ny badedrakt da disse utgiftene er dekket av meg gjennom barnebidraget. Dette er fremgår utvetydig av NAV sitt regelverk. Bidragsmottakere skal vel ikke betale dette dobbelt opp?

 

 

Enn videre vil jeg også refere til korrespondanse med NAV som uttaler følgende i sakens anliggende:

 

"Forskriftens § 3: Underholdskostnaden

Første ledd: Ved offentleg fastsetjing skal det nyttast fastsette underhaldskostnader. Kostnadene omfattar forbruksutgifter, buutgifter og utgifter til barnetilsyn.

 

Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt utfyllende kommentarer til lov og forskrift. Kommentarene anses som forvaltningspraksis og er en rettskilde for vurdering av lovteksten opp mot faktum i saken. Om slike utgifter sier Arbeids – og velferdsdirektoratet:

 

 

Individspesifikke utgifter og husholdsspesifikke utgifter [Tilføyd 6/03]

 

Departementet har tatt utgangspunkt i et standardbudsjett som er utarbeidet av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Dette standardbudsjettet er delt i individspesifikke utgifter og husholdsspesifikke utgifter. Den første typen utgifter omfatter utgifter til mat og drikke, klær og sko, helse og hygiene, lek og fritid og spebarnsutstyr. Den andre typen utgifter omfatter utgifter til andre dagligvarer, husholdsartikler, møbler og telefon og mediebruk.

 

 

Lovverket legger opp til at bidragsmottaker/ den som har daglig omsorg for barnet foretar en konkret vurdering av hva som barnet trenger. Det er korrekt at bidragsmottaker skal dekke de kostnadene barnet trenger av utgifter til f eks klær. Det er likevel ikke slik at NAV kan pålegge bidragsmottaker å kjøpe eksakte ting på den bidragspliktiges bestilling. Dersom den bidragspliktige/ samværsforeldre mener barnet trenger ting bidragsmottaker ikke synes er nødvendig, blir dette en sak mellom foreldrene. Den bidragspliktige kan velge å være uten disse produktene eller kjøpe disse selv. Den bidragspliktige kan ikke pålegge bidragsmottaker utgifter knyttet til aktiviteter bidragsmottaker ikke ønsker at barnet skal delta på. Men dersom partene er enig om aktiviteten, er det rimelig at utgiftene til "nødvendig utstyr" dekkes av bidragsmottaker.

 

Når det gjelder reiseutgifter er dette utenfor NAVs kompetanse og ansvarsområde. Jeg tror fylkesmannen kan gi veiledning her.

Regjeringen - Barne og likestillingsdepartementet uttaler dette i forbindelse med reiseutgifter: "Foreldrene har avtalefrihet og kan avtale den fordelingen de mener er best egnet for deres situasjon. Hvis ikke annet er avtalt, skal utgiftene deles forholdsmessig mellom dem etter inntekt."

 

Slik NAV ser det er det ingen grunn til å blande sammen bidrag, utgifter til barnet og reisekostnader. Dersom disse utgiftene blandes og motregnes vil dette i praksis stort sett medføre et økt konfliktnivå mellom partene." - sitat slutt NAV.

 

Mao. NAV sier klart og utvetydig at en badedrakt i utgangspunktet skal dekkes av barnbidraget, men at den bidragspliktige ikke kan kreve at disse kostnadene skal dekkes inn av bidrgasmottakeren. Den. bidragsplkitige er mao helt avhengig av bidrgasmottakerens "velvilje og evne til å samarbeide" i et slikt tilfelle. Dette gjelder ikke ved feks. en uenighet om bidraget. Da vil NAV kunne intervenere i saken og falle ned på en beslutning.

 

Til de av dere som derfor skulle fremholde at en badedrakt ikke er å regne som et klesplagg eller "nødvendig utstyr", har jeg bare en ting å si; Dere tar feil.

 

Konklusjon: Systemet er ikke rettferdig.

Endret 7. desember 2010 av flkl500

[nomore]

Leste vi virkelig samme sitat nå?

 

De skriver at bidragsmottaker skal bruke bidraget på nødvendig utstyr. Det er det vel forsåvidt ingen som er uenig i. NAV konkluderer ikke med at en badedrakt er nødvendig utstyr, men at foreldrene skal bli enige seg i mellom. Og så sier de også det at NAV ikke kan pålegge bidragsmottaker noe på bidragsyters bestilling. I tillegg føyer de til at bidragsyter ikke kan pålegge bidragsmottaker å stille med utstyr til aktiviteter som bidragsmottaker ikke ønsker at barnet skal være med på, men at om dere er enige om aktiviteten så skal utstyret dekkes av bidraget.

 

Slik eg tolker sitatet så vil bidragsmottaker måtte dekke utstyr til aktiviteter som er felles, typisk svømmetrening, fotballtrening, turn osv. Men at utstyr til aktiviteter som utelukkende foregår hos bidragsyter må bidragsyter selv dekke.

[Running Fox]

Leste vi virkelig samme sitat nå?

 

De skriver at bidragsmottaker skal bruke bidraget på nødvendig utstyr. Det er det vel forsåvidt ingen som er uenig i. NAV konkluderer ikke med at en badedrakt er nødvendig utstyr, men at foreldrene skal bli enige seg i mellom. Og så sier de også det at NAV ikke kan pålegge bidragsmottaker noe på bidragsyters bestilling. I tillegg føyer de til at bidragsyter ikke kan pålegge bidragsmottaker å stille med utstyr til aktiviteter som bidragsmottaker ikke ønsker at barnet skal være med på, men at om dere er enige om aktiviteten så skal utstyret dekkes av bidraget.

 

Slik eg tolker sitatet så vil bidragsmottaker måtte dekke utstyr til aktiviteter som er felles, typisk svømmetrening, fotballtrening, turn osv. Men at utstyr til aktiviteter som utelukkende foregår hos bidragsyter må bidragsyter selv dekke.

 

Til Nomore:

 

"Lovverket legger opp til at bidragsmottaker/ den som har daglig omsorg for barnet foretar en konkret vurdering av hva som barnet trenger. Det er korrekt at bidragsmottaker skal dekke de kostnadene barnet trenger av utgifter til f eks klær. Det er likevel ikke slik at NAV kan pålegge bidragsmottaker å kjøpe eksakte ting på den bidragspliktiges bestilling. Dersom den bidragspliktige/ samværsforeldre mener barnet trenger ting bidragsmottaker ikke synes er nødvendig, blir dette en sak mellom foreldrene. Den bidragspliktige kan velge å være uten disse produktene eller kjøpe disse selv. Den bidragspliktige kan ikke pålegge bidragsmottaker utgifter knyttet til aktiviteter bidragsmottaker ikke ønsker at barnet skal delta på. Men dersom partene er enig om aktiviteten, er det rimelig at utgiftene til "nødvendig utstyr" dekkes av bidragsmottaker."

 

For meg er og blir en badedrakt å definære som et klesplagg og derfor klær. - Er det noen andre her som da faktisk vil definere en badedrak som noe annet et klesplagg? - Følgelig er det min vurdering at dette skal dekkes av bidragsmottaker ved barnebidraget. Jeg anser det også som viktig at barn lærer å svømme da dette jo faktisk kan bidra til å redde liv.

 

Svømming er mao noe mer enn en fritidsaktivitet å regne. Det er en aktivitet som er viktig om man ønsker å lære sine barn å mestre en viktig del av tilværelsen. Følgelig skulle jeg mene at bidragsmottakeren derfor kunne foreta den vurdering at dette er en aktivitet hun vil støtte gjennom å bidra med midler til nye badedrakt.

 

Problemet for den bidragspliktige er imidlertid at han hele tiden må kunne stole på at bidrgasmottakeren er i stand til å foreta en slik vurdering. Når hun ikke er det, kan ikke den bidragspliktige sanksjonere ovenfor bidragsmottakeren på noe vis slik NAV sanksjonerer ovenfor den bidragspliktige om han unnlater å betale barnebidraget. Mao representerer dette prinsipielt sett en juridisk forskjellbehandling av ulike grupper i samfunnet som er nedfelt i lovverket.

 

- Hvorfor tror du ikke at reisekostnadene ved samvær ikke er implementert i utregning av barnebidraget? Dette er polistisk bestemt, for det er politikere som vedtar loven. Barneloven med tilhørende regelverk er i stor grad et resultat 70- tallets statsfeminisme og det generelle synet på menn og kvinner i dette landet som har blitt anført av dette landets i første rekke radikale politikere. Det forteller sitt at over 92 % av de som har samvær med egne barn er menn.

 

Min oppfording til deg nomore, er derfor: Våkn opp!

[nomore]

Våkn opp fra hva? Eg skal være enig med deg i at som fedre så har vi det korte strået i en barnefordelingssak. Men eg synes det er litt for mange foreldre som mister gangsyn i barnefordelingssaker også.

 

Eg er og enig med deg i at en badedrakt kan fint defineres som klær, men ikke nødvendigvis som nødvendig utstyr. Og det er her skillet går. Det går jo igjen som en rød tråd i sitatet.

 

Og du går et godt stykke utenfor temaet når du begynner å snakke om hvor viktig svømmeopplæring er. Det er ikke en del av temaet. Du må bli enig med bidragsmottaker om hvor viktig det er og at svømming skal være en regelmessig aktivitet. Først DA blir badedrakt nødvendig utstyr og da kan du kreve i henhold til lovverket å få bidragsmottaker til å dekke det.

[Running Fox]

Nomore:

 

Sludder og vås. Du motsier jo deg selv?

 

På den ene siden sier du deg enig med meg at en badedrakt er å definere som en klær jf. dine egne ord:

 

"Eg er og enig med deg i at en badedrakt kan fint defineres som klær" - sitat nomore.

 

videre skriver du:

 

"- men ikke nødvendigvis som nødvendig utstyr." - sitat nomore.

 

Barnebidraget er blant annet satt til å dekke nettopp klær, det fremgår jo helt utvetydig av NAV sitt regelverk og egne uttalelser i sakens anledning.

 

- Hva angår begrepet "nødvendig utstyr", må jeg i denne sammenheng tilføye at jeg flere ganger her har understreket svømming er en aktivitet min datter og jeg har hatt som en regelmessig aktivitet annenhver helg. Altså er ikke denne badedrakten bare "klær", men også "nødvendig utstyr".

 

 

Jeg skal ikke vekke deg om du ikke vil.

 

Ignorance is bliss.

[nomore]

Så du kan ikke se at det er mulig at noe kan være et klesplagg men ikke nødvendigvis nødvendig utstyr?

[dagmann]

Mener du, TS, at ALT som kan falle under definisjonen klær pr. def. skal dekkes av bidragsmottaker?

 

Slik jeg leser utdragene dine, mener NAV av bidragsmottakes skal dekke utgifter til klær barnet trenger, ikke alt som faller under definisjonen klær.

[JonH]

Barnebidraget er blant annet satt til å dekke nettopp klær, det fremgår jo helt utvetydig av NAV sitt regelverk og egne uttalelser i sakens anledning.

 

Det betyr vel ikke at bidragsmottaker skal dekke alt brukes under samværet? Har du i det hele tatt kjøpt noen klær til datteren din? Foreslår at du heller kontakter advokat om du er misfornøyd med svarene her inne, men tror det er billigere å kjøpe badedrakt...

 

Ingenting er umulig, selv i desember

[Running Fox]

Så du kan ikke se at det er mulig at noe kan være et klesplagg men ikke nødvendigvis nødvendig utstyr?

 

 

Hehehe. Ja nå måtte jeg bare le her. Himmel og hav. Himmel og hav. Hehehe.Både du og meg er vel enig i at en bukse er et klesplagg og derfor klær?- Det håper jeg da virkelig? Men både du og jeg vet at de fleste av oss ikke tar på barna våre bukser når en skal bade? Da kan vi jo skjønt være enig i at badedrakt ikke er å forakte? Evt. en badebukse da.

 

Likeledes håper da at vi også kan være enig i at en badedrakt er et klesplagg. Følger du meg Nomore?

 

For å si det klart: En badedrakt er både et klesplagg og derfor klær, men det kan også være nødvendig utstyr. Konklusjon: badedrakten skal betales bidragsmottaker da dette er utgifter som barnebidraget er satt til å dekke.

 

Endret 7. desember 2010 av flkl500