utrolig sceneskrekk

[Gjest Alida M]

Jeg har et problem..jeg lider veldig av sceneskrekk.. jeg takler det ikke å stå der.. det er bare foran klassen og selvom det er ny klasse og jeg kjenner ikke alle folka så godt vet jeg jo at ingen kommer til å le, men sånn var det på barne skolen gjorde man noe feil lo alle. Tror kanskje at det er litt av grunnen til denne store sceneskrekken/fremføringskrekken.. Jeg og ei annen i klassen skal liksom ha et foredrag sammen, men hun har jo bare skrivi alt uten meg og sagt jeg skal ha om det oig det og mye mer .. såå bare skriv noe annet såå blir det bra.. Men det tror altså ikke jeg!! har noe noen tips på hvordan å komme over skrekken?

[Lekr]

Tenk at det er bedre å drite seg ut ved å si noe feil eller dumt, enn å stå der og skjelve som et aspeløv.

[Gjest Alida M]

Sant det

[DMN]

Hadde samme problemet gjennom ungdomskolen og deler av vgs. Jeg løste dette ved å sette meg selv i slike situasjoner så ofte jeg kunne. Var det store gruppesamtaler så brøyt jeg som regel inn og sa min mening, bare for å få "trening" rundt det.

 

Det var uten tvil sinnsykt awkward i begynnelsen, jeg kunne stamme, rødme, glemme hva jeg skulle si, whatever. Men etter å ha gjort det mange nok ganger så har jeg i dag null problem med å fortelle historier til store grupper av mennesker jeg ikke kjenner eller presentere oppgaver foran hele forelesingssaler (som regel 100-500 mennesker i disse).

 

Et annet tips som forsåvidt går til alle presentasjoner og/eller idèpitchinger, er at det handler faktisk ikke om deg. Dette er feilen som veldig mange gjør, uansett alder. Den eneste grunnen til at du står der oppe og presenterer er for at publikum skal ha gleden av din presentasjon. Prøv å sette deg inn i hodene demmes og tenk hvordan budskapet når fram.

Endret 6. desember 2010 av DMN