Jeg vil ikke kaste henne, men sliter med å få hjertet på lag

[Gjest TS]

Sitter med et stort problem her. Jeg er 19, hun er 17.

 

Vi skal møtes to dager før jul, og vil tilbringe resten av jula sammen forhåpentligvis. Vi ble sammen på nytt for 3 måneder siden. Har vært sammen før nemlig (hun gjorde det slutt den 17. mai). Jeg gikk hele sommeren og var nedslått. Savnet henne og alt vi hadde, men livet gikk videre. Jeg flyttet til Trondheim for å studere i høst, og fikk meg etterhvert et godt liv her oppe. Jeg hadde kommet så godt som over henne.

 

Men etter noen måneder kontaktet hun meg igjen. Det kom fram at hun ville ha meg tilbake. Hadde jeg fått en sånn beskjed i sommer, hadde julaften kommet tidlig, for å si det sånn. Og i begynnelsen ble jeg jo både sjokkert og utrolig glad!

 

Problemet var at jeg etter å ha fått tenkt meg om, ble usikker på om jeg virkelig ville dette. Jeg tenkte at jeg måtte treffe henne før jeg eventuelt avslo. Jeg kunne ikke si nei der og da. Jeg kunne ikke levd med å la en ny sjanse med henne gått fra meg.

 

Så hun kom på besøk (hun bor i Kristiansand, hvor jeg kommer fra). Og det var så deilig å se henne igjen! Jeg hadde en fantastisk dag, og vi ble sammen igjen. I begynnelsen gikk det greit, men etterhvert kom usikkerheten igjen.

 

Problemet er at jeg hadde kommet over henne da hun tok kontakt igjen. Jeg hadde laget tanker som "hun vil ikke ha meg", "hun puler sikkert eksen sin", "hun var aldri glad i meg", "jeg skulle ønske jeg aldri møtte henne". Dette for å gjøre det lettere å komme over henne.

 

Sannheten er jo at hun er en fantastisk jente som jeg kan se for meg å leve resten av livet med. Men jeg klarer bare ikke bygge opp forholdet til henne igjen uten å se henne, og prate med henne ansikt til ansikt. Jeg er nok redd for å bli såret, redd for å elske henne forgjeves igjen. Jeg har vanskelig for å se henne for meg når vi sender meldinger, og noen ganger når vi tekster kan jeg finne meg selv i å tenke "oi, jeg prater jo med henne!"

 

Jeg begynte å tenke at "Jeg har bestemt meg for å gi oss en ny sjanse, og nekter å gi opp før vi har fått det". Jeg føler ikke at jeg får gitt forholdet den sjansen over sms! (Moren hennes har ikke nett, faktisk..)

 

Jeg nekter å gi opp når vi nå har ventet i måneder på at det skal bli jul! Jeg føler at synet mitt er forkludret, og at det er en ekkel kraft som vil pushe meg vekk fra henne. Jeg er redd det er hjertet mitt.. Men samtidig tenker jeg på hvor utrolig hun er, hvor godt vi passer sammen, og hvor godt det var å se henne igjen. Jeg er livredd for å gjøre samme feil som henne (slå opp), og risikere å leve i en anger verre enn helvete. Jeg er nødt til å gi forholdet en ny sjanse!

 

Men problemet er at jeg i det siste ikke har klart å være meg selv over sms. Jeg oppfører meg rart og hun lurer nok på hva i pokkern jeg holder på med. Det lurer jeg også på..

 

Kan legge til at jeg i det siste har slitt med tunge studier, samt vært bekymret for min egen helse. Har trukket meg litt unna resten av folket på skolen, og sitter mye hjemme og tenker..

 

Takk for svar

[Winston Wolf]

Det er kanskje tøft å si nei til henne nå, men det er mye lurere å gjøre det nå som du er over henne.

 

Det blir langt tøffere å senke guarden igjen for å så få nok en fulltreffer i hodet, enn å ikke gå inn i ringen igjen... Hvis du skjønner hva jeg mener.

[Gjest TS]

Det skjønner jeg, men jeg mener det er verdt en ny sjanse! Hun har liksom alt jeg kan tenke meg i en kjæreste. Det er bare den følelsen, som jeg ikke vet hvorfor jeg har en gang..

[Gjest TS]

Om det skulle gå galt er jeg sikker på at det kommer til å ordne seg. Jeg vet jeg overlever, det har jeg gjort før. Det er likevel som om hjertet mitt er bekymret.

[ZenMuch]

Jeg har veldig lite tro på det og bli sammen igjen etter et brudd. Så jeg ville ikke vært med henne (men det er bare meg da.)

 

Virker ikke som om du er komfortabel med at dere er sammen igjen og du kansje prøver å overtale deg selv om at det er bra.

 

Unasett hva du velger så må du huske på at om du går fra henne, så kommer du alltid over det. Det svir i begynnelsen men jeg tror en dag kommer du til og være glad for at det endte slik.

 

Lykke til uansett.