Når det går mot slutten

[Gjest Mann 23]

Hva gjør man når det sakte men sikkert går mot slutten? Når det faktum at hverdagen innhenter en er uomtvistelig? Når den en gang så koselige og hjertevarme nattatelefonen blir tvungen og klein? Når ingenting lenger er som det var? Når sexen blir en tvungen byrde ingen ønsker å bære? Når man prøver og prøver, men ikke lenger har noe å snakke om? Når ønsket om kjærlighet overgår kjærligheten selv?

[Nyskjerrigperen]

Begynne å forberede seg på fallet. Gjøre det slutt. Begynne å jobbe seg oppover og videre igjen.

[Jostein K.]

Da tror jeg det er på tide å forberede seg på å slå opp.

[Sitronsaft]

Ta en prat med din kjære, fortell ting som de er, gjør det slutt, kom deg videre i livet.

 

Kjærlighet er som en blomst, selv den vakreste typen dør.

- Till Lindemann, vokalist i Rammstein

[Gjest medlem-1432]

Pfft hva vet vel vokalisten i rammstein. Noen (mange) lever sammen i kjærlighet hele livet sitt.

Endret 5. desember 2010 av medlem-1432

[Sitronsaft]

"Hva vet vel *insert random name here* om *insert random subject here*" kan jo sies om alt, så det var ikke akkurat et knusende argument når du ikke en gang viser til noe spesielt som angår Till Lindemann og hvorfor nettopp han ikke skulle vite noe om kjærlighet. Når det gjelder din andre påstand, så vet vel strengt tatt ikke du en dritt om hvem som elsker hverandre og ikke.

 

Det er sikkert rett som du sier, noen(mange) opplever forhåpentligvis livslang kjærlighet for et annet menneske. Men for å være ærlig tror jeg (merk: tror) at slik kjærlighet ikke eksisterer, og mange av dem som lever sammen resten av av livet (dette trenger ikke bety at de elsker hverandre) gjør dette fordi det er mest praktisk slik. Kanskje er de gift, har unger, etc. Like greit å bo sammen, såfremt man ikke hater hverandre da.

[Gjest medlem-1432]

Jo det veit jeg. Kjenner og har kjent gamle folk som har opplevd det.

 

Du tror at mange lever sammen kun pga praktiske årsaker, ok kansje en del, men at noen lever hele livet sammen kun pga det har jeg sterke tvilom. Ok igjen, noen sikkert, men.. Et forhold blir ikke-fungerende hvis det er følelsesløst.

 

At du tror kjærlighet ikke eksisterer kan ha med din alder å gjøre, du er bare en ungdom som ikke har levd så lenge. Etter hvert som man vokser opp endrer man som oftest en del synspunkt eller utvikler nye, etter hvert som man opplever ting.

[Sitronsaft]

Jeg har ikke sagt at jeg ikke tror kjærlighet eksisterer, men at livslang kjærlighet ikke gjør det. Jeg var kanskje litt kjapp med den uttalelsen, det kan jo være at det fins. Men jeg tror det forekommer svært sjeldent.

 

Ellers har du rett i at jeg relativt sett ikke har så mye livserfaring om man kun ser på alderen min. Det betyr ikke at alt jeg sier er tullball, og du som tydeligvis har ekstremt mye livserfaring (slik jeg oppfatter at du selv ser på saken) burde vite bedre enn å ha en slik autoritær holdning. Du tar kanskje alt som eldre mennesker enn deg selv sier, for god fisk? Det skader ikke å være litt ydmyk i blant.

 

Det fins heller ingen korrekt oppfatning av hvorvidt kjærlighet kan vare ut livet eller ikke, så uavhengig av hvilken oppfatning jeg har, og om denne forandres i løpet av livet, vil du aldri kunne se ned på min oppfatning og fortelle meg at jeg tar feil og at du har rett.

 

Så, du velger å ikke komme med et dødsbra comeback til kritikken min mot Till Lindemann-hetsingen din?

Endret 5. desember 2010 av Sitronsaft

[Gjest medlem-1432]

Vel ok, men jeg er uenig i det. Og nei tar selvfølgelig ikke alt alle sier for god fisk, uansett alder, og jeg er faktisk en ganske ydmyk person. Har ikke energi til å diskutere eller komme med argumenter nå.

 

Og jeg ser ikke hvor jeg har hestset Till Lindemann? Du kunne liksågodt ha sitert deg selv, kongen eller en random person, som tydligvis bare sitter med den erfaringen selv og tror det er sånn det er for alle.

[Calvinator]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Jeg føler det helt likt. Og jeg har gjort det i snart et halvt år. Men til tross for at man føler at alt er på tur til å gå rett vest så føler min partner det motsatt og jeg holder med henne av den grunn.

 

Hva med å legge alt sammen på bordet? Det er verdt et forsøk og kan være det som trengs for å blåse nytt liv i forholdet. Sist jeg hadde en slik samtale med jenta mi så følte jeg at det var noe som kom på plass i forholdet. Det ble som å være nyforelsket igjen, men det varte ikke så lenge. Jeg ga rett og slett opp å mase på henne for å finne ut hva som plaget henne. Burde gått av seg selv etter nesten 2 år, men jeg har desverre ikke doktorgrad i kvinnetanker.

 

Og det finnes alltid noe å prate om. Man prøver antagelig bare for hardt eller ikke hardt nok.

[Sitronsaft]

Kan det ikke være slik at man rett og slett ikke passer sammen? Hvorfor ikke gjøre begge en tjeneste og gjøre det slutt, om det er så klinkende klart at noe ikke er som det burde være. Nå snakker jeg generelt.

 

Synes idéen om å legge alle kort på bordet er god. Så kan man ta det derfra.

[Krom-stag]

Min ex og jeg hadde et dårlig forhold, men jeg tenkte hele tiden at det kom til å gå seg til. Det gjorde det ikke.. Og det er jeg glad for. Jeg tror du bare må innse at ikke alltid forhold funker!

[Green_Monster]

Hva gjør man når det sakte men sikkert går mot slutten? Når det faktum at hverdagen innhenter en er uomtvistelig? Når den en gang så koselige og hjertevarme nattatelefonen blir tvungen og klein? Når ingenting lenger er som det var? Når sexen blir en tvungen byrde ingen ønsker å bære? Når man prøver og prøver, men ikke lenger har noe å snakke om? Når ønsket om kjærlighet overgår kjærligheten selv?

 

Du sender hu til meg, jeg trenger dame !